Møtelederen: Da er det utenriksministeren som skal holde sin orientering. Næringskomiteen har egentlig muligheten til å forlate åstedet hvis de ønsker, men hvis de vil bli sittende, får de lov til det.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk til næringsministeren for hennes gode orientering.

I min orientering vil jeg dele med utvalget noen refleksjoner etter EØS-rådsmøtet i Brussel 21. mai. Videre vil jeg gjerne orientere om den siste utviklingen i handelspolitikken og hvilke implikasjoner dette har for Norge og Europa i forlengelse av det næringsministeren nettopp sa. I forlengelsen av dette vil jeg trekke opp noen linjer rundt temaet forskningssamarbeid og akademisk frihet og initiativet Choose Europe for Science, som ble lansert i mai. Så vil jeg kort komme inn på vårt arbeid med forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act. Dette er en oppfølging av debatten vi hadde på forrige møte i utvalget. Så vil jeg si litt om status for EØS-midlene og forhandlinger med mottakerland om prioriteringer, som nå pågår, og der flere avtaler har begynt å falle på plass.

Jeg vil begynne med det halvårige møtet i EØS-rådet som ble holdt i Brussel 21. mai. Det var et veldig godt og konstruktivt møte, ganske dyptpløyende, og det ga oss en mulighet til å diskutere hvor vi står med tanke på de felles utfordringene vi står overfor. Jeg vil si at jeg opplevde det som et særlig godt møte, og at det reflekterer en slags felles bekymring om at verden er i ulage. Det er krevende det som skjer i USA, med risiko for nye handelskriger. Det har faktisk styrket vår posisjon, altså de tre EØS/EFTA-landenes. Når det gjelder argumentet om integritet i det indre markedet, som vi har framført med entusiasme, og som EU også har vært enig i, opplever jeg at entusiasmen har gått opp også på EU-siden – at man forstår betydningen av det. Det har å gjøre med at man nå også tar inn tematikk som beredskap og sikkerhet, herunder økonomisk sikkerhet.

Det er nå ett år siden partnerskapsavtalen mellom Norge og EU om sikkerhets- og forsvarssamarbeid ble undertegnet. Daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram og jeg undertegnet en omfattende avtale om et strategisk partnerskap om forsvar og sikkerhet med EU. Det er vi veldig glad for at vi gjorde, for det var veldig smart å gjøre tidlig. Vi var da det første landet som laget en avtale av den karakteren, og det førte igjen til, som jeg refererte til i et tidligere møte i utvalget, at vi i EUs Defence readiness 2030 er spesielt nevnt som et land som er helt inne i det samarbeidet.

Storbritannia jobber i disse dager og i forlengelsen av møtene de har hatt de siste ukene, med å få på plass et tilsvarende samarbeid med EU. Keir Starmer-regjeringen har jobbet intensivt siden de tiltrådte, for å styrke forholdet til EU igjen etter brexit, som jo de som styrer nå, ikke hadde spesielt sans for. Selv om ikke brexit ble omgjort, er samarbeidet mellom Storbritannia og EU i ferd med å bli tettere. Det er bra for oss fordi Storbritannia står nær oss. At også de søker et tettere samarbeid på felt utenfor det rent økonomiske med EU, er bra for oss.

I den forstand vil jeg også trekke fram at EU og de tre EØS/EFTA-landene undertegnet en egen felles uttalelse om samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk på møtet i EØS-rådet. Jeg opplever at Liechtensteins regjering og den nå et halvt år gamle regjeringen i Island har en enda større interesse for et tett samarbeid med EU også på de feltene, både fordi de består av stort sett ganske EU- og EØS-vennlige partier, og fordi de opplever at der de ligger, midt ute i Atlanterhavet, er ikke det transatlantiske forholdet helt hva det var. De ønsker en tettere tilkopling til EU også på bredere felt – igjen noe jeg mener er bra for oss, for det at vi står sammen om det på EØS-siden, er positivt.

Så er vi kommet i gang med forhandlingene om styrket helseberedskapssamarbeid – eller samarbeidet med EUs helseunion, som vi nå kan si – og EUs romsamarbeid. Dette er noe vi har framhevet under EØS-rådsmøtet. Forhandlingene kom godt i gang. Som vi har snakket om før, er mandatet Kommisjonen i utgangspunktet har fått, begrenset, men helseministeren opplevde at det var en god start på de forhandlingene. Vi jobber både for framdrift og også for etter hvert å bre ut hva vi kan samarbeide med EUs helseunion om, da det er viktig for oss at det også går utover ren pandemiberedskap og får et bredere nedslagsfelt, igjen knyttet til den økte forståelsen for beredskap i sin brede sammenheng. Dette er «to be continued», og vi kommer tilbake til det etter hvert. Det er noe komitélederen med god grunn har spurt om mange ganger, og jeg lover å holde komiteen orientert om det. De geopolitiske spenningene gjør egentlig at dette samarbeidet er i ganske god skikk.

Det ble også holdt en uformell politisk dialog med EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Kaja Kallas, som dekket både Ukraina, Arktis, transatlantiske forhold og ikke minst Midtøsten. Dette møtet ble holdt dagen etter et utenriksministermøte i EU der et stort flertall av medlemslandene hadde bedt om at det ble igangsatt en gjennomgang av EUs partnerskapsavtale eller frihandelsavtale med Israel. Man har nå bedt høyrepresentanten om å komme tilbake med en vurdering av om Israel er i brudd med artikkel 2 i den avtalen. Dette er av stor interesse for oss, og vi følger nøye den diskusjonen som pågår. Vi hadde også en god utveksling mellom Kaja Kallas på vegne av EU og de tre EØS-landene, som jo gjerne vil både holde seg informert og bidra til den diskusjonen som skjer der. Det ble understreket fra alle parter hvor viktig det er at vi står tett sammen i arbeidet opp mot Ukraina, med både militær og sivil støtte, men også støtte til at fredsforhandlinger – eller forhandlinger om våpenhvile og deretter fred – respekterer Ukrainas tydelige og kloke røde linjer.

Hele møtet ble en bekreftelse på at EØS-avtalen er viktigere enn den noen gang har vært, i en verden hvor barrierer og toll er tilbake og det regelbaserte samarbeidet er under stadig større press. Jeg var svært tydelig sammen med mine EØS/EFTA-kolleger på at vi for all del må unngå en fragmentering av det indre markedet. Det betyr selvfølgelig igjen at vi må levere på våre forpliktelser. Etterslepet må reduseres, og EØS-kompetansen i forvaltningen må styrkes. Regjeringen arbeider intensivt med begge deler.

Litt i forlengelsen av det næringsministeren nettopp sa, tar det vi nå gjør – med statsministerens veldig varme støtte og ledet av meg, men med full forståelse i regjeringen – utgangspunkt i at alt etterslep som ikke trengs, skal bort, og det etterslepet som da er igjen, må kunne begrunnes grundig. I den ganske store bunken av eldre etterslep har man både ting som er et produkt av manglende framdrift uten særlig grunn, og selvfølgelig også en del saker som kan begrunnes, som trenger ytterligere utredning, men det må da tydeliggjøres. Det er et personlig ansvar for hver enkelt statsråd å være bevisst på hvilket etterslep man har – hvorfor man har det, om man kan gjøre noe med det med en gang, og hvis ikke, hvordan man forklarer at man ikke gjør noe med det. Man har på en måte snudd bevisbyrden i retning av at som utgangspunkt skal etterslep bort, hvis man ikke har en særlig god grunn til å bruke litt mer tid på det.

Prinsippet i EØS-avtalen er jo at man skal ha like regler i det indre marked. Det er det avtalen er til for. Her har det nok gjennom mange regjeringer kanskje vært en holdning om at man på en måte skal velge hvilke som passer for en selv. Slik er det altså ikke, og det er bare greit å være tydelig på det, som også Eldring-utvalget var krystallklar og veldig god på. Jeg understreker at det er vår klare tilnærming.

EU-siden ved Maros Sefcovic var veldig tydelig på at det ikke er noen tvil om – la oss være veldig tydelig og ærlig på det – at etterslepet fortsatt er altfor stort. Noen av tallene gjelder helt ferskt etterslep. EØS-avtalen er skrudd sammen slik at det per definisjon vil være noe etterslep i EØS, fordi idet EU har vedtatt noe, er det etterslep inntil EØS-komiteen har fått behandlet det. Det er det eldre etterslepet som er et problem. Samtidig sa han at de absolutt ser at vi nå jobber med dette, og ønsker det velkommen. Man er positiv til den metodikken vi nå legger til grunn for å få etterslepet kraftig ned. Og igjen: Dette skal jeg orientere utvalget om framover, ettersom arbeidet skrider fram.

EU har også notert seg at vi har fått bevegelse på flere av de eldste rettsaktene, og at det jobbes godt fra hele EØS/EFTA-siden med det. Etter at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen, vil vi omtrent ha halvert etterslepet på det viktige energiområdet. Det er bra for hele forholdet til EØS. EØS-rådsmøtet ga også en god anledning til å trekke fram at vi nå er i gang med å inngå avtaler om en ny periode med EØS-midler. Det kommer jeg tilbake til om et lite øyeblikk.

Så vil jeg si litt mer om handelspolitikken. Det er et tilbakevendende tema på utvalgets møter denne våren, i lys av den amerikanske administrasjonens utspill. Det er ikke å ta for hardt i å si at det er svært utfordrende dager for den internasjonale handelspolitikken. USAs lite forutsigbare grep i handelspolitikken og den sterke uroen det utløser, skaper store utfordringer for global regelbasert handel og internasjonal økonomi. Vi overraskes til stadighet av nye utspill, og det er vanskelig å si hvor alvorlig dette kan bli. Tolløkninger kan føre til endrede varestrømmer globalt og på varig vis. Varer tiltenkt USA kan ende opp i Europa og forstyrre markedet.

La meg derfor benytte anledningen til å understreke noe som er åpenbart, men som likevel ofte kan komme litt i bakgrunnen i alt kaoset. Det finnes et globalt regelverk forhandlet fram i verdens handelsorganisasjon, WTO, som angir grensene for hvert lands tollsatser. USAs tolløkninger er ikke i tråd med disse begrensningene. De amerikanske tolløkningene, med ulike tollsatser for ulike land, bryter dessuten med WTO-regelen om likebehandling eller «most-favoured- nation principle». Slik likebehandling må etter regelverket opprettholdes, med mindre man har en frihandelsavtale som dekker det meste av handelen mellom avtalepartnerne.

Jeg minner om dette fordi vi ikke må miste av syne at det vi ser, er en undergraving av den internasjonale rettsordenen også på handelsområdet. Man kan sjokkeres av de høye tollsatsene og av synspunkter på ulike og til tider spektakulære utspill som formidles, men på et helt grunnleggende nivå bør vi bekymre oss sterkt for at den historiske hovedarkitekten bak den multilaterale regelbaserte verdensordenen vi bygde sammen gjennom etterkrigstiden, nå opptrer som om denne har blitt irrelevant. Det er viktig at vi i denne situasjonen ikke mister våre langsiktige interesser av syne. Vi må verne om internasjonal rett og multilateralt samarbeid, hvor det er en glede å kunne si at de aller, aller fleste land som på noen måte ligner på oss, er enige om det.

Det er altså slik at over 80 pst. av verdenshandelen ikke inkluderer USA. Regelverket er derfor i høyeste grad relevant, og det er viktig at resten av verden opprettholder det så langt mulig, på tross av det som skjer i USA. Dette står ikke i motsetning til å søke en konstruktiv dialog med USA, men det betyr selvfølgelig at man må passe på at man i den dialogen ikke ender opp med å gjøre noe som undergraver grunnprinsippene.

Da statsministeren og finansministeren møtte president Trump i Washington i april, ble det uttalt at man ikke hadde noen problemer i handelsforholdet med Norge. Det minner vi om i våre oppfølgende samtaler med alle kontakter i den amerikanske administrasjonen, gjennom våre ordinære kontaktflater. Selv om den såkalte gjensidighetstollen – som for øvrig har svært lite å gjøre med gjensidighet – nå er satt ned til en global terskelverdi på 10 pst. for perioden, er vår holdning overfor USA naturligvis at det ikke er grunnlag for å pålegge Norge en slik toll.

Det kommer mange nyheter om at ulike land er i forhandlinger med USA om toll og handel. Bak denne rapporteringen ser det ut til å ligge ganske mange ulike former for samtaler og kontakt på ulike stadier, og det er ikke nødvendigvis slik at begge sider er enige om at det skal beskrives som forhandlinger, selv om det framstår slik fra den ene partens side. Det er imidlertid lite som tyder på at noen av disse samtalene per nå oppfyller kravene for å kunne kalles frihandelsavtaler og derfor er innenfor WTO-regelverket. Vi har sett at Storbritannia har kommet til en midlertidig enighet med USA på enkelte avgrensede områder. Denne overenskomsten har blitt kritisert fra flere hold for ikke å oppfylle kravene for unntak etter f.eks. WTO-regelverket.

Denne uken hadde finansminister Stoltenberg og statssekretær Kravik i Utenriksdepartementet svært gode møter med the United States Trade Representative, altså USAs handelsrepresentant Greere, i forbindelse med OECDs ministermøte i Paris. Den samtalen følger vi naturligvis opp. Vi står opp for norske interesser, men vi må ha realistiske forventninger til hva som kan oppnås, og være forberedt på at det kan komme mer toll fra USA. Bare denne uken har toll på stål og aluminium blitt doblet. Det mener vi naturligvis er et uheldig skritt i feil retning.

Også i denne sammenheng er det viktig å understreke at vår klart viktigste handelspartner er EU, så den mest alvorlige konsekvensen av høye amerikanske tollsatser kan, slik vi lenge har understreket, være en situasjon hvor EU, i tråd med WTO-regelverket, iverksetter global beskyttelsestoll mot nye varestrømmer som oversvømmer det europeiske markedet siden de ikke lenger slipper inn i USA. Her har vi en veldig god dialog, som også ble videreført på EØS-rådsmøtet. Vi møter stor forståelse for og stor erkjennelse av at man ønsker å ivareta integriteten i det indre markedet, som består av 30 og ikke 27 land. Vi er likevel fortsatt på vakt mot de konkrete tiltak som måtte komme, men som jo, som kjent, ikke har kommet ennå.

Mens vi er inne på temaet ulike initiativ som kommer i kjølvannet av USAs utspill, vil jeg gjerne nevne forskningssamarbeid. Utviklingen under den nye administrasjonen i USA får konsekvenser også for internasjonalt forskningssamarbeid og gjør EU til en enda viktigere partner for Norge innenfor forskning, både på forskernivå og på policynivå. Forskningssikkerhet er en sentral del av EUs arbeid med økonomisk sikkerhet, og Norge samarbeider nært med EU om dette. Gjennom dette og ved å bygge opp gjenkjennelige systemer for å håndtere risiko viser vi at norske aktører er trygge samarbeidspartnere. Dette er viktig for at vi fortsatt skal ha god tilgang til EUs forsknings- og innovasjonsarbeid.

EU og Norge er også samstemt om at vi må balansere hensynet til forskningssikkerhet og vern av grunnleggende verdier som akademisk frihet. Norge har deltatt aktivt i europeisk arbeid med å fremme akademisk frihet i mange år. Dette samarbeidet har i løpet av de siste månedene dessverre fått økt aktualitet og betydning. Utviklingen i USA etter at den nye administrasjonen tiltrådte, viser hvordan akademisk frihet raskt kan komme under sterkt politisk press også i en ledende forskningsnasjon, og legge sterke begrensninger på hva man kan forske på, og hva som kan formidles.

I denne situasjonen er det svært viktig å vise at et samlet Europa er en beskytter av akademisk frihet, sikkerhet og åpenhet, og at Europa er et attraktivt sted for forskere og unge talenter. Det er derfor gledelig at vi var blant de inviterte da Frankrikes president Macron og europakommisjonspresident von der Leyen på kort varsel samlet europeiske forskningsministere og akademia i Paris til en konferanse i mai. Hovedtemaet var hvordan vi kan styrke Europas globale lederskap innenfor forskning, og samtidig ivareta sentrale verdier som akademisk frihet. Forsknings- og høyere utdanningsministeren deltok på konferansen og i et uformelt ministermøte. Budskapet fra Paris var klart: Akademisk frihet er en av Europas styrker. Forskning i Europa skal forbli åpen og fri.

Europakommisjonen lanserte samtidig EUs nye initiativ Choose Europe for Science. Dette initiativet omfatter bl.a. en lovfesting av akademisk frihet i Europa og at 500 mill. euro settes av i 2025–2027 for å tiltrekke forskere til Europa gjennom ordninger som også Norge deltar i. Norge og Europa står overfor de samme utfordringene rundt akademisk frihet og usikre rammer for samarbeid med amerikanske partnere, og det er viktig at Norge er med på europeiske koordineringstiltak i tillegg til nasjonale tiltak, som f.eks. Forskningsrådets nye ordning for å rekruttere erfarne forskere fra hele verden.

Jeg vil også legge til at det nå er et arbeid for å sikre en del data, f.eks. viktige vitenskapelige data om klimaendringer, mot den eventuelle risikoen at de faktisk blir destruert i USA og da blir borte for menneskeheten. Da kan det være veldig viktig at de også legges på lagre i sikre land i Europa. Det er ganske spesielt å si det, men det er altså en verden hvor dette er en reell problemstilling, og mange, bl.a. klimaforskere, er opptatt av å få speilet mange av disse dataene over til Europa.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg ville komme tilbake til forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act, DSA, som var oppe på møtet 6. mai. Både digitaliserings- og forvaltningsministeren og jeg har tidligere orientert om arbeidet med innlemming av DSA i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, og jeg vil gi en kort oppdatering om status.

Formålet til denne forordningen er å sikre et tryggere internett for brukerne og beskytte grunnleggende rettigheter. Det skal forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på nett og spredning av desinformasjon. DSA er et nytt og innovativt regelverk og en milepæl i reguleringen av internett. Det stilles bl.a. økte krav til globale selskap som Meta, TikTok, X og Temu når det gjelder beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold og avhengighetsskapende tjenester på nett. Dette er et prioritert område for regjeringen, og det er derfor viktig for oss å få forordningen om digitale tjenester på plass i norsk rett så raskt som mulig.

DSA regulerer viktige deler av EUs indre marked, er EØS-relevant og er aktuelt for innlemming i EØS-avtalen. Vi ønsker å sikre norske brukere og næringslivet den samme beskyttelsen og de samme rettighetene på digitale plattformer som brukere og næringsliv i EU. Regjeringen tar sikte på å sende utkast til lov om digitale tjenester som gjennomfører forordningen i norsk rett, på høring før sommeren 2025, altså veldig snart. En lovproposisjon vil trolig fremmes for Stortinget våren 2026. Parallelt med arbeidet med nasjonal gjennomføring arbeider vi sammen med våre EØS/EFTA-partnere om å forberede innlemming av forordningen i EØS-avtalen. DSA skal håndheves delvis på nasjonalt nivå og delvis på europeisk nivå. Europakommisjonen har eneansvar for å peke ut store plattformer og søkemotorer som er underlagt regelverket, og for å håndheve regelverket overfor dette.

Hvordan dette skal håndteres innenfor EØS/EFTA-landene, er et spørsmål som må avklares før forordningen kan tas inn i EØS-avtalen. Det foreligger et utkast til EØS-komitébeslutning som skal løse disse topilarutfordringene. Denne løsningen skal nå forhandles med EU-siden, med sikte på å ta forordningen inn i EØS-avtalen. Et første møte med Kommisjonen vil finne sted i juni. Vi håper å kunne innlemme DSA i EØS-avtalen så fort som mulig, men jeg er, som dere forstår, avhengig av de andre partnerne.

Jeg vil nå orientere om status for EØS-midlene og de pågående forhandlingene med mottakerlandene. Forhandlingene går framover. I slutten av mai ble det undertegnet avtale med Estland, og i går med Slovakia. Samtidig har vi oppnevnt et konsortium av uavhengige organisasjoner som skal forvalte det slovakiske fondet for sivilt samfunn. Vi vurderer risiko før vi inngår intensjonsavtale med mottakerlandene, og vi vurderer risikoavbøtende tiltak. Det er viktig med tett oppfølging av programmene og involvering av norske fagetater og internasjonale organisasjoner under både planleggingen og gjennomføringen av programmene, men den politiske situasjonen i flere av mottakerlandene er som kjent bekymringsfull. Det gjelder særlig situasjonen for sivilt samfunn.

Opprettelsen av de uavhengige sivilsamfunnsfondene skjer parallelt med rammeavtaleforhandlingene, men lanseringen av disse er ikke avhengig av undertegning av rammeavtalene og kan og vil lanseres tidligere i de fleste av mottakerlandene. Fondet for sivilt samfunn skal kunne operere fritt og uavhengig og uten innblanding. Brudd på disse forutsetningene kan få følger for både forhandlingene om rammeavtaler og gjennomføringen av programmer i mottakerlandene.

Her vil jeg særlig peke på Ungarn. Den ungarske regjeringen ønsker å stanse pridemarsjen i Budapest den 28. juni. Trusler om bøter skal skremme folk fra å demonstrere. Fra norsk og svært mange andre europeiske lands side anses dette som et brudd på retten til fredelig forsamlingsfrihet og begrensninger av ytringsfriheten. Også andre trekk ved utviklingen i Ungarn over tid har skapt bekymring på norsk side. Et nylig lovforslag rammer organisasjoner og media som mottar støtte fra utlandet, og som myndighetene mener truer ungarsk suverenitet. Dette forslaget kan være til hinder for at det ungarske sivilsamfunnsfondet skal kunne virke, og vi har derfor bedt om en avklaring fra ungarsk side om dette.

I avtalen med EU er det fastlagt at EØS-midlene er tuftet på respekt for grunnleggende rettigheter. Disse nye tiltakene er klart illiberale og innskrenkende av grunnleggende rettigheter. Jeg vil holde Stortinget løpende orientert om denne utviklingen, da den er sensitiv og viktig på mange måter.

Avslutningsvis: Den 13. mai etterspurte komitélederen oppfølging av Eldring-utvalgets tilråding om å få på plass nye, generelle retningslinjer for tilpasning ved innlemmelse av nye rettsakter – et viktig og bra spørsmål om en viktig sak. Jeg kan informere om at EØS/EFTA-statene i disse dager har vedtatt retningslinjer for hvordan tilpasninger skal utformes og settes i verk. Siktemålet er at tilpasningene skal være klarere og mer tilgjengelige for brukere av EØS-avtalen, og at standardtilpasninger skal bidra til å lette arbeidet med å innlemme nye rettsakter.

Med det takker jeg for oppmerksomheten og er klar for spørsmål.

Møtelederen: Takk for det. Da er det først Alfred Bjørlo til spørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for ei som vanleg grundig og god utgreiing. Eg har eit par oppfølgjande spørsmål. Utanriksministeren var inne på dette med etterslep, at ein no har snudd heilt om og auka farten for å få ned etterslepet og spesielt få ein ende på etterslepet. Det blei for eitt eller to møter sidan orientert om at det eldste gjenståande direktivet er GMO-direktivet, heilt tilbake frå 2001–2002. Så vidt eg oppfatta, er det no sparka i gang prosessar for å få det implementert. Kan utanriksministeren seie litt meir om status på det?

Når det gjeld digitalpakken, DSA og DMA, får eg ikkje heilt tak på det. Det har jo teke ganske lang tid. Det er ikkje av dei nyaste direktiva. Det har jo lege på vent ei stund. Kan utanriksministeren no forsikre om at desse prosessane går, at det blir prioritert å få dei inn i norsk rett så fort som på nokon måte mogeleg? Det er eit område eg meiner det er ganske kritisk at vi raskast mogeleg får felles regelverk på plass med EU. Dette handlar om ekstremt kritiske ting i vår tid med regulering av dei store globale tek-plattforma, så det meiner eg er ekstremt viktig å få på plass.

Eit siste spørsmål eg vil be utanriksministeren reflektere litt om, gjeld forholdet til USA og det som no kjem fram om korleis den akademiske fridomen er under press. Det er ekstremt alvorleg det som no skjer. Samtidig orienterer handelsministeren om at det no er prosessar på gang for å styrkje det økonomiske samarbeidet med USA. Den heilskaplege politikken opp mot USA: Kan ministeren seie litt meir om korleis vi møter den situasjonen, spesielt når våre grunnleggjande liberale verdiar i samfunnet er under press på den måten som dei er på grunn av utviklinga i USA? Litt meir refleksjon rundt det kunne eg tenkt meg å høyre.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Takk for orienteringen. Det var snakk om en avtale som EU har med Israel. De vurderer om det er brudd på et eller annet, slik at man ikke kan handle med Israel på bakgrunn av Israels krig på Gaza. Spørsmålet er: Hvilken holdning har vi, og hva gir regjeringen uttrykk for i disse forhandlingene? Man sier at man bare diskuterer, men vi har jo alle et utgangspunkt – alle land vil jo ha et utgangspunkt. Hvilket utgangspunkt har Norge?

Dersom konklusjonen blir at det ikke er brudd på den avtalen: Vil da Norge også rette seg etter det når det gjelder vår kontakt mot Israel, og ikke minst ble investeringene via Statens pensjonsfond i Israel diskutert. Med andre ord: Hvis de går imot det som åpenbart har vært regjeringens holdning, vil man da føye seg etter hva EU bestemmer, slik man gjør i veldig mange andre saker, eller vil man stå opp for egen politikk? Og er det eventuelt brudd på den avtalen vi har med EU?

Kari Elisabeth Kaski (SV): Det er for så vidt samme tema. Til tidsperspektivet knyttet til den gjennomgangen: Er det mulig å si noe om det?

Møtelederen: Da har jeg tegnet meg sjøl til slutt. Det ser ikke ut til å være noen flere.

Jeg vil tilbake til EØS-midlene. Det bildet som utenriksministeren tegner, er helt riktig, av utfordringene i mange land og kanskje i særdeleshet Ungarn. Mitt spørsmål er: Hvordan vurderer man nå mulighetene for å komme til enighet med Ungarn i det hele og store? Jeg forstår godt hvis det unntas referatet, men det er av en viss betydning, for det var sånn det endte siste. Fordi man ikke kunne bli enig om forvaltning av sivilsamfunnsdelen av EØS-midlene, ble det ingen midler til Ungarn i det hele tatt. Den tilstrammingen som har vært bare i det siste, er jo et eksempel på at det neppe er noen stor intensjon fra Ungarns side å etterleve de fellesreglene som gjelder for alle. I forrige runde var det også et viktig poeng at Ungarn ikke kunne være i en situasjon hvor de nærmest takket nei til sivilsamfunnsmidler på vegne av sivilsamfunn, men tok resten. Vi snudde det på hodet og sa at hvis man ikke ble enig om sivilsamfunnsmidlene, ble man heller ikke enig om den store potten. Hvis utenriksministeren kunne si litt om hvor han mener det står nå, ville det være interessant.

Da har ikke flere tegnet seg, så utenriksministeren skal få ordet.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk for gode spørsmål. Konkret når det gjelder Bjørlos spørsmål om GMO: Det står ikke lenger på oss. Vi er absolutt klar. Vi venter på Island, og vi har også minnet dem om at vi gjerne vil ha dette unna, siden det er vårt aller eldste etterslep. Det skal vi nok få på plass, men jeg er litt forsiktig med å snakke på deres vegne om akkurat hvor fort det går, men vi er klar på GMO.

Det samme på DSA. Jeg må bare understreke veldig sterkt det Bjørlo også sa om hvor viktig dette er. Dette er jo ikke en sektor for seg selv. Det griper jo inn i alle tema. Det er ikke én sektor som ikke nå blir stadig mer digitalisert, og ikke er stadig mer del av dette. Det er i virkeligheten et valg mellom tre modeller for styring av digitale tjenester. Man har den kinesiske modellen, man har den amerikanske modellen, hvor de store selskapene i stor grad definerer politikken, nemlig at det ikke skal være noen politikk, og så er det den europeiske modellen. Og jeg tror det er ganske bred enighet i Stortinget om at av de tre valgene, er nok Europas den klart mest foretrukne løsningen. Det kan ikke være noen tvil om at vi vil få til det, så – for å si det sånn – det skal ikke være noe ugrunnet opphold for å få dette på plass, som jeg også sa i innledningen.

Det er utrolig viktig å si at dette griper inn i alt, og jeg tror det vi ser i disse dager fra den andre siden av Atlanterhavet, viser hvor tunge disse interessene er. Og det er vanskelig å se for seg at noen andre enn EU vil kunne prøve å temme dette på en måte som vil virke. Det å prøve å gjøre det på egenhånd, i et land på 5,5 millioner mennesker, uavhengig av en bredere koalisjon, tror jeg vil bli ganske slitsomt. Så dette må vi få på plass – og jeg takker for bred støtte til det.

Så er det et godt spørsmål om helhetlig håndtering av USA. Her gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig, og de bør helst henge sammen, men samtidig være flere. USA er fortsatt en svært viktig alliert. Det ønsker vi å videreføre. Vi ønsker at NATO skal, ikke bare bestå, men forbli relevant, og at sikkerhetsgarantien opprettholdes. Vi ønsker jo å handle med USA. Vi ønsker å løse, så langt som mulig, de utfordringene vi har i handelen med USA, men vi ønsker også å stå opp for noen grunnprinsipper som vi har pleid å være enig med USA om, og som langt på vei er funnet opp i USA, for når det gjelder veldig mye av etterkrigsordenen har vi ekstremt mye å takke USA for – ikke minst presidentene Roosevelt og Truman som la grunnlag for svært mange av institusjonene vi nå har gjort viktig. Vi er fortsatt der, selv om de ikke akkurat nå er like populære i USA. Da gjelder det å samarbeide med flest mulig land om å ta vare på dem, videreutvikle dem og reformere dem. Det inkluderer på noen punkter å si at USA har et poeng. For eksempel har USA med rette påpekt at Kina har vært entusiastisk med i WTO uten å respektere alle regler på IPR, altså patentrettigheter og internasjonale ikke-materielle rettigheter. Da bør man bare forsvare og reformere for å imøtekomme det som har vært svakheter, og som trenger oppgradering.

Jeg kom nettopp hjem fra møter i Japan – et svært likesinnet land på svært mange områder, også på dette. Betydningen det har for et svært eksportrettet og maritimt land som Japan, ligner veldig på våre behov, og de aller fleste land ønsker å ta vare på mest mulig av dette. Vi skal forene det med å ha et best mulig forhold til USA og samtidig stå opp for det vi tror på når det gjelder akademisk frihet.

Det er altså bare 3 pst. av vår eksport samlet sett som går til USA – 8 pst. av fastlandseksporten. Det er mer enn ingenting, men det er hele tiden sånn at vi må hver eneste dag huske på at EU er den klart dominerende størrelsen, og deretter kommer Storbritannia. De til sammen tar det aller, aller meste av norsk eksport. Så det viktigste av alt er å ta vare på den relasjonen når det gjelder handelspolitikken, og for øvrig ha et godt forhold til USA alle steder vi kan. Vi har en rekke møtepunkter med USA på høyt nivå i ukene og månedene som kommer.

Så til Tybring-Gjedde: Vi har jo ikke samme handelspolitikk som EU – vi har vår egen, og EFTA har en handelspolitikk. Og vi har en EFTA-frihandelsavtale med Israel, men der står det eksplisitt fastslått at den gjelder det Israel som eksiterte før 1967, og at okkuperte områder ikke er dekket av den. Det er egentlig forskjellig fra en del andre avtaler.

Det er interessant for oss hva våre nærstående partnere gjør i arbeidet med Israel, og jeg merker en betydelig tøffere tone bare de siste to–tre ukene fra sentrale europeiske land, inkludert Tyskland, på det som skjer både i forhold til krigen i Gaza, og i forhold til okkupasjonen og uttalelser om annektering. Det er interessant at et klart flertall av medlemslandene ba om en slik gjennomgang.

Jeg tror ikke det er noen særlig tvil om at man kommer til at det foreligger brudd siden FN-domstolen egentlig har slått fast det, ikke minst når det gjelder okkupasjonen. Så det er vel mer interessant hvor raskt man kommer med eventuelle tiltak. Det mener jeg det er meningsfylt å følge med på, men uten at det binder oss. Vår generelle tilnærming til økonomiske tiltak eller sanksjoner er at det bør være mange sammen. Derfor er det en viktig dialog å følge med på. Igjen: Det er «to be continued».

Jeg tror det som skal sies fra nå av, unntas offentlighet. Det tror jeg er et godt forslag siden dette er forhandlinger.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da blir det en kort oppfølging fra Christian Tybring-Gjedde, men da setter vi strek.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Jeg forstår at EFTA har en egen avtale med Israel om grensen fra før 1967. Det er for så vidt greit nok. Men det er ikke det man diskuterer nå. Det man diskuterer nå, er krigføringen på Gaza, om det skal få konsekvenser for handelen med Israel. Utenriksministeren sier sånn generelt at vi vil gjerne følge EU, være enig med EU eller noe i den dur, når det gjelder handelspolitikk – ikke bare der, men også overfor Ungarn og andre. Hvis da EU kommer til den konklusjon at dette ikke er et brudd på folkeretten eller noe annet som vi kritiserer dem for, og at handelen fortsetter som før: Vil man da gjøre som utenriksministeren sa nå og stort sett følge EUs handelspolitikk også når det går i en retning som utenriksministeren kanskje er personlig uenig i?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg oppfattet det spørsmålet, og jeg mener jeg svarte på det. Vi er ikke bundet av dette. Vi har helt formelt vår egen handelspolitikk. Den er ofte sammenfallende, men er ikke den samme. Vårt rammeverk for handelen er da EFTA og ikke EU, men siden vi mener at økonomiske tiltak/sanksjoner er best når det er flere sammen, er det naturlig å følge med på hva EU gjør.

Jeg holder det for svært usannsynlig at man vil slå fast at det ikke er brudd, og spesielt knyttet til okkupasjonen, og da snakker vi om Vestbredden. Det er, selv om mye av det offentlige ordskiftet går på Gaza, fastslått i verdens høyeste domstol, ICJ, at det foregår eksplisitte brudd på folkeretten. Det er ikke lenger et spørsmål. Det er fastslått i fjor av Den internasjonale domstolen i Haag at okkupasjonen er ulovlig og må bringes til ende innen september i år, noe som ikke ser ut til å være i planene til den sittende regjeringen. Det er først og fremst det som vil bli vurdert i EUs indre arbeid. Derfor gjentar jeg at jeg tror det er mer interessant hva slags tiltak de kommer til å bli enige om, enn sannsynligheten for at man sier at det ikke foreligger noe brudd, for jeg tror det blir vanskelig å få enighet om at det ikke foreligger brudd på artikkel 2, som har noen generelle prinsipper om rettigheter, menneskerettigheter og slikt som grunnlag for den avtalen EU har. De kommer nok til å konstatere brudd, men jeg vet ikke når. Kaski spurte for øvrig også, og jeg glemte å svare på det. Jeg vet ikke, men jeg håper det er snart. Det er ikke opp til meg, men hvis det var opp til meg, ville jeg gjort det snart. Hva man da gjør? Det er ikke nødvendigvis å suspendere hele avtalen.

Jeg vil legge til en viktig ting for dem som har interesse for det. Det er at hvis man skulle fatte et vedtak av utenrikspolitisk karakter, vil det kreve enstemmighet. Det er veldig usannsynlig at man får til, for det er minst to land som ikke vil være med på det. Men hvis det er et tiltak av handelspolitisk karakter, er det nok med kvalifisert flertall. Derfor er sporet man nå følger, initiert av Nederland, faktisk, og fulgt opp av et stort flertall av medlemslandene, å se på det som et handelspolitisk tiltak, og da er det et kvalifisert flertallskrav, ikke et enstemmighetskrav, mener jeg, til hva man da finner ut. Dette er det nødvendig og klokt å følge med på.