Møtelederen: Det er først næringsministeren som skal orientere, så da gir jeg ordet til statsråd Cecilie Myrseth.

Statsråd Cecilie Myrseth: Det er hyggelig å være tilbake her for alle dere som er her. Det blir en intim stund for oss som er her, men viktig er det uansett.

Sist jeg orienterte her var i fjor sommer, 6. juni. Siden da har det skjedd veldig mye på det nærings- og handelspolitiske området. Det jeg skal gjøre i dag, er å orientere om arbeidet med å styrke EUs konkurranseevne og om økonomisk sikkerhet. Begge deler er av stor betydning for Norge, og ikke minst av betydning for hvordan regjeringen jobber med det.

Jeg skal også si et par ord om det som kommer senere i dag, den handelspolitiske redegjørelsen og litt om handelsavtaler. Det er fint å legge til at i dag inngikk også EU handelsavtale med India. Det gjorde Norge i 2024, og den trådte i kraft 1. oktober.

Etter pandemi, energikrise og geopolitiske spenninger, har EU blitt mer sårbar. Omstilling, konkurranseevne og sikkerhet har blitt EUs viktigste prosjekter. Europa må både beskytte seg og kunne konkurrere globalt for å stå tryggere i en urolig verden.

EU har utviklet flere verktøy for økonomisk sikkerhet, inkludert Anti-Coersion Instrument og få en Subsidies Regulation. Og EU har også varslet at de ønsker å innføre europeiske preferansekriterier, som man i EU kaller det, «Buy European», for strategiske sektorer bl.a. innenfor det indre markedet. Det betyr at EU vil gi fordeler til europeiske leverandører, varer og tjenester. Dette er selvfølgelig en sak som flere norske aktører følger tett, bl.a. NHO. Foreløpig vet vi ikke hvordan den endelige utformingen av europeiske preferansekriterier vil se ut. Kriteriene ser ut til å kunne være forskjellig fra område til område, og vi har kun sett forslag til regelverk med slike kriterier som ikke er endelig vedtatt.

Det følger av EØS-avtalen at Norge er en del av det indre markedet. Det betyr at Norge skal omfattes av eventuelle preferansekriterier i EØS-relevant regelverk på lik linje med EUs medlemsstater. Regjeringen jobber aktivt for å sikre Norges rettigheter etter EØS-avtalen, slik at norske leverandører, varer og tjenester havner på innsiden av kommende europeiske preferansekriterier.

Regjeringen jobber målrettet for å sikre at norske aktører inkluderes i de preferansekriteriene på samarbeidsområder med EU som ligger utenfor det forpliktende EØS-samarbeidet.

Regjeringen har etablert flere industripartnerskap med EU og viktige europeiske land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia, og vi er nå også i gang med Italia.

Jeg vil nå starte med å fokusere litt mer på arbeidet EU gjør for styrke konkurranseevnen, og jeg vil også orientere dere om EUs handlingsplaner for kjemisk industri og kritiske råvarer og forslaget om et europeisk konkurranseevnefond. Da er det viktig å legge til at økt konkurransekraft også er et av de viktigste prosjektene i regjeringens plan for Norge.

For et år siden la EU-kommisjonen fram sin politiske plattform for å styrke europeisk konkurranseevne, det såkalte konkurranseevnekompasset. Et år senere har Kommisjonen lagt fram mye ny politikk, som har betydning også her hjemme i Norge. Listen over viktige saker for norsk næringsliv er lang. Vi følger opp så effektivt som mulig for å sikre at norske bedrifter har like gode vilkår i det indre markedet som sine europeiske konkurrenter.

EU har bl.a. to nye handlingsplaner for næringslivet som handler om strategisk viktige råvarer. Det gjelder metaller og mineraler og kjemiske basisvarer. Disse råvarene får mye oppmerksomhet på grunn av sin betydning for EUs forsyningssikkerhet, klimaomstilling og konkurranseevne, og de inngår i de fleste verdikjeder. Store deler av EUs industri er avhengig av disse råvarene.

Når det gjelder mineraler og metaller, så la også Kommisjonen fram handlingsplanen RESourseEU i desember i fjor. RESourceEU er en forsterkning av tiltakene i EUs forordning om kritiske råvarer og Critical Raw Materials Act, CRMA, som regjeringen har besluttet skal innlemmes i EØS-avtalen. Kommisjonen etablerer nå en plattform for kobling av kjøpere, investorer og lagringstjenester, Raw Materials Mechanism. Aktørene fra EØS-landene er invitert med. Målet med dette er å få fart på egenproduksjonen, øke gjenvinningsgraden og diversifisere importen av kritiske råvarer. Det er uunnværlige tiltak for å styrke strategisk selvforsyning og forsvarsevne.

Det skal etableres et nytt europeisk senter for kritiske råvarer i løpet av 2026.

Så til kjemiske råvarer og EUs handlingsplan for kjemisk industri: De siste årene har global overkapasitet i kjemisk industri ført til lav lønnsomhet i europeisk produksjon og nedleggelse av et tjuetalls fabrikker. Svaret fra EU er nå opprettelsen av en ny allianse for kritiske kjemikalier. Nærings- og fiskeridepartementet er sammen med Norsk Industri og flere ledende selskaper. Alliansen gir en nyttig arena for å fremme norske interesser og bidra til at norske aktører fortsatt får full tilgang til det indre markedet. På denne alliansens første generalforsamling 13. januar fikk vi også innsikt i EUs kommende industrirettsakt, også kalt The Industrial Accellerator Act. Den skal nå legges fram om en måneds tid og ventes å bli det mest sentrale tiltaket fra europeisk industri i tiden framover. Denne rettsakten vil nok være EØS-relevant, og vi ønsker å være tidlig på banen og raskt vurdere innholdet og også en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.

Så til en annen ordning, som jeg nevnte i stad, forslaget om et europeisk konkurranseevnefond. Det er en stor satsing og et av programmene i forslag til EUs langtidsbudsjett for 2028–2034. Forslaget om å etablere et konkurranseevnefond er begrunnet i behovet for å utvikle det indre markedet og styrke europeisk konkurranseevne. Det handler om behovet for økt motstandskraft og selvforsyning i en verden som er preget av rask teknologiutvikling og geopolitisk uro. I større grad enn tidligere skal programsamarbeidet bidra til økt konkurranseevne og styrket sikkerhet. Det skal også gjøres ved å redusere sårbarheten, avhengigheten samtidig som innovasjon, skalering og vekst skal styrkes. Deltakelse i dette programarbeidet er en viktig del av både norsk forsknings- og innovasjonspolitikk og Norges samlede samarbeid med EU.

Deltakelse i EU-programmene gir selvfølgelig viktige muligheter for bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører i form av både kompetansenettverk, infrastruktur og markeder. Vi vil selvfølgelig komme tilbake til Stortinget om norsk deltakelse, og vi må gi en foreløpig tilbakemelding til EU om deltakelse i februar i 2027. Vårt budskap i denne fasen er at EØS-landene må få deltakerrettigheter i neste programperiode, men innlemmelse av rettsaktene om programmene krever selvfølgelig Stortingets samtykke. Spørsmålet om deltakelse og ikke minst kostnader behandles selvfølgelig i den ordinære budsjettprosessen.

Norge og norsk økonomi er selvfølgelig tjent med at Europa lykkes med å styrke veksten og innovasjonsevnen, og vi er avhengig av at vårt viktigste eksportmarked har en god utvikling. Samarbeidet innenfor konkurranseevnefondets politikkområder understøtter selvfølgelig det. Det er veldig relevant i dagens geopolitiske situasjon, og vi vil derfor fortsette både å følge de prosessene og å jobbe med å sikre norske, gode innspill i den prosessen. Det arbeidet har vi allerede startet her hjemme.

Helt kort til saken om EUs beskyttelsestiltak mot import av ferrolegering i form av kvoter og minstepris: Det tiltaket skaper selvfølgelig usikkerhet og uforutsigbarhet for våre næringsaktører, for økonomisk integrasjon i EU og for felleseuropeiske verdikjeder som vi er en del av. Dette arbeidet vi intenst med, ikke minst sammen med næringslivet, at det ikke skulle omfatte Norge, noe vi ikke lyktes med.

Vi jobber nå med å få på plass en tettere dialog med EU både om handel og om økonomisk sikkerhet bl.a. for å unngå at vi omfattes av framtidige beskyttelsestiltak fra EU.

Til slutt litt om handelsavtaler. Vi møtes, som jeg sa i starten, i en veldig krevende tid, og i morges ble det inngått en viktig avtale som også har stor relevans for Norge. Skiftene kommer raskere, grensene mellom handel og geopolitikk viskes ut, og rammevilkår som tidligere var stabile, blir nå utfordret fra flere kanter samtidig. Respekten for internasjonale regler og normer er kraftig svekket. Skiftende signaler fra USA skaper betydelig uforutsigbarhet. Det vil utenriksministeren også si mer om i sitt innlegg etterpå.

Det arbeidet vi gjør for å diversifisere våre handelsforbindelser med å inngå flere handelsavtaler, er også veldig viktig. Norges bilaterale handelsavtaler, inkludert EØS, dekker nå nærmere 90 pst. av norsk eksport. Handelsavtalene samlet sett, inkludert EØS, gir norsk næringsliv tilgang til markeder med mer enn 3,6 milliarder mennesker.

Siden 2023 har Norge inngått seks nye handelsavtaler – med Moldova, Kosovo, India, Thailand, Malaysia og sist Mercosur-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. I tillegg har vi modernisert tre gamle handelsavtaler med Chile, Ukraina og Singapore.

Mercosur-avtalen gir norske eksportører tilgang til en tollunion med 250 millioner mennesker. Det er økonomier i vekst med stort behov for varer og tjenester, hvor norske selskaper er blant de aller fremste. Dette er gode nyheter, og det er slike nyheter vi også trenger i tiden vi nå er inne i. Avtalen med India trådte som nevnt i kraft i oktober 2025, og India er verdens femte største økonomi, og den vokser raskt. Med handelsavtalen har norske bedrifter fått mye bedre tilgang til dette markedet. Med Storbritannia inngikk vi også en i fjor.

Vi forhandler nå selvfølgelig fortsatt sammen i EFTA, det er viktig å understreke – dette skjer ikke i et norsk vakuum. Det skjer sammen med EFTA-partnerne våre. Vi fortsetter samtalene med Vietnam. Etter mange år med lite framgang, har vi nå et reelt håp om å komme i mål med en god handelsavtale. Det er selvfølgelig viktig å oppdatere de eksisterende avtalene som vi har flere av, slik at de i større grad reflekterer både dagens behov og standarder. Det er et arbeid som prioriteres i tiden framover.

Møtelederen: Takk for redegjørelsen.

Er det noen som har spørsmål til dette konkret, kan vi ta det nå. – Arild Hermstad har bedt om ordet, vær så god.

Arild Hermstad (MDG): Takk for redegjørelsen. Jeg har et spørsmål om tiltakene for kjemisk industri. Problemet er at det er overproduksjon, og så er jeg litt usikker på hva EU har tenkt å gjøre. Er det egentlig å få ned kostnadene for å bidra til fortsatt overproduksjon, eller er det andre tiltak for å øke etterspørselen etter disse industrivarene? Det var litt uklart slik jeg leste det, og slik det ble sagt. Problemet var tydelig, men jeg fikk ikke helt tak i hva EU foreslår eller jobber for som en løsning.

. Møtelederen: Da kan vi ta det svaret nå med en gang, og så tar vi resten av spørsmålene etter utenriksministeren.

Statsråd Cecilie Myrseth: Det er ikke alt som er 100 pst. klart ennå – det kom i oktober, for bare noen måneder siden. Dette vil selvfølgelig ta litt tid, men det som skal være alliansens oppgave, er å identifisere kritisk viktige kjemikalier og kritiske produksjonsanlegg for de europeiske verdikjedene, kartlegge kritiske kjemikalier som kan ha nytte av styrket overvåkning av handelsstrømmer til og fra EU og bedre å samordne investeringsprioriteringene.

Så kan jeg bare legge til at vi i Norge i fjor startet arbeidet med å kartlegge norske kritiske verdikjeder. Dette er et arbeid som det er viktig at vi er tett på, for å sikre Norge og norske interesser inn i dette. Som vi alle vet, er norske innsatsfaktorer en helt avgjørende del for den europeiske industrien. Det er et faktum at den globale overproduksjonen har påvirket Europa i stor grad. Det var også bakgrunnen for at man startet undersøkelser som førte til beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Det handlet ikke om et ønske om å straffe Norge eller Island. Selv om vi er uenige i beslutningen, er bakgrunnen denne overproduksjonen. Vi må rett og slett bare være tett på dette arbeidet framover, og sammen med industrien som også har veldig gode innganger til arbeid som skjer i EU.

Møtelederen: Da går vi videre til utenriksministeren.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk til næringsministeren for en veldig god orientering. Det er fint at vi tar dette i sammenheng, for alt henger sammen med alt – særlig nå. Jeg vil gjerne følge opp orienteringen og si litt om WTOs kommende ministerkonferanse i mars og om prioriteringene for Norges formannskap i EFTAs faste komité første halvår 2026. Jeg vil også si litt om status i arbeidet med regelverket knyttet til grenseverdier for forurensende stoffer i næringsmidler, som inkluderer saken om kadmiumverdier i løk og veldig mange andre næringsstoffer, og en annen sak vi arbeider med på matområdet, nemlig holdbarhetsmerking for egg.

Først vil jeg ta et litt mer overordnet blikk i forlengelsen av næringsministerens innledning. Som hun sa, har vi lagt bak oss et urolig år, og mye tyder på at det blir minst like urolig i år og framover. Det er rett og slett slik at en del av det man kan kalle den grunnleggende infrastrukturen i verdensøkonomien og verdenshandelen er utfordret av mange krefter, men også av USA. Det er spesielt viktig, for USA var på mange måter en av hovedarkitektene for det byggverket som de bygget opp, og som nå er i ferd med å bli, om ikke endelig revet ned, så i hvert fall kraftig utfordret. En refleksjon rundt det er at både det som i dag heter EU – forløperne EEC, det økonomiske fellesskapet, EF og nå EU – og EØS-avtalen har begge en slags felles grunnplanke i et globalt handelssystem. Man må forstå at alt er bygget oppe på troen på at man har MFN-prinsippet, altså Most-Favoured-Nation-prinsippet, og WTO-regler som gjelder for verden, og så bygger man dette oppå. Så man har aldri egentlig forsøkt å være verken EU eller EØS i en verden uten det grunnfjellet.

De som var til stede på NHO-konferansen tidligere i januar, hørte dr. Ngozi Okonjo-Iweala snakke veldig godt om dette. Dette er litt som rørene i huset, altså vannet og avløpet. Man tenker ikke så mye på det så lenge det virker, men når enten vannet stopper opp eller avløpet er tett, blir man ganske irritert og lurer på hvor rørleggeren er. Da blir man interessert i «the plumbing», og det er dette grunnfjellet. Det er ganske viktig å forstå at de strukturene vi er med i her i Europa, er bygget på en global infrastrukturell plattform i WTO og forløperen GATT. Når en del av dette utfordres, har det konsekvenser for resten. Det kommer jeg tilbake til i både utenrikspolitisk redegjørelse og europapolitisk redegjørelse senere. Om kort tid er det også en veldig god handelspolitisk redegjørelse som næringsministeren vil framføre i Stortinget.

Når det gjelder beslutningstiltak på ferrolegeringer, er det, som næringsministeren sier, et godt eksempel på det. Her ble vi på en måte et slags uintendert offer for at EU begynner å bruke sin handelspolitiske makt, som trekker på virkemiddelapparatet som ligger i den delen av det europeiske samarbeidet som vi har valgt å stå utenfor. Da det kom i strid med grunnprinsippene i EØS-avtalen om fri bevegelse, hadde vi en tøff debatt om det som endte opp med at de setter sine handelspolitiske interesser i sentrum. Vi jobber godt, strategisk og systematisk for å unngå at det sprer seg, men det er allikevel en vekker vi må ta med oss i vår egen diskusjon rundt EØS-avtalen og betydningen av den.

Så fikk året en pangstart – først med Venezuela, men ikke minst med striden om Grønland. Jeg var selv i Davos i forrige uke, og man opplevde dette på ganske nært hold. Vi var ekstremt nær en dyp transatlantisk krise. Fram til Trumps tale, og jeg vil si halvveis inn i den talen, var det mye som tydet på at vi ville ende opp med en veldig tøff konfrontasjon mellom Europa og Canada på den ene siden og USA på den andre – innad i NATO-alliansen, ikke som NATO, men mellom de landene som er medlemmer i NATO. Det var tillyst et ekstraordinært møte på toppledernivå i Brussel torsdag kveld som skulle se på handelspolitiske motreaksjoner mot USA hvis de gikk videre med Grønland, inkludert potensiell bruk av denne bazookaen. Vi gjorde et grundig arbeid i å forstå hva vi eventuelt kunne være med på, og hva vi ikke kunne være med på, på grunn av vår særlige tilknytningsform – i nært samarbeid bl.a. med Storbritannia, men også med Island som deler EØS-avtalen med oss. Kort fortalt var det ikke så veldig mye av det vi kunne være med på, men det ble heller ikke aktuelt denne gangen, for Trump trakk truslene om militærmakt. Senere på onsdag trakk han også truslene om særskilte tolltiltak.

Jeg tror det er tre faktorer som førte til det. De lærde vil strides om vekten, men jeg tror de fleste er enige om at alle de tre faktorene var viktige. Det ene var at Europa og Canada sto veldig samlet i budskapet om at det er uakseptabelt å true – bare det å snakke om å ta territoriet til et annet medlemsland i NATO, eller et annet land i det hele tatt, er uakseptabelt. Så det var en sterk samling om grunnleggende folkerettslige prinsipper. Det var også økende «push back» fra MAGA-landskapet i USA, at presidenten nå gikk et skritt for langt. Det var også til å ta og føle på nettopp i stemningen i Davos at amerikansk næringsliv begynte å bli bekymret for veldig negative konsekvenser for dem i Europa hvis Europa nå ville akselerere «Buy European» og en slags frakopling fra amerikanske sentrale leverandører, f.eks. innen tekindustrien som er nær president Trump. Summen av dette førte til at han trakk seg i denne omgang. Men det er nok en varig skade som vil følge av at presidenten faktisk truet, eller i hvert fall åpnet for at det kunne brukes militærmakt fra et NATO-land mot et annet NATO-land, og som fører til en kraftig forsterkning i Europas arbeid om strategisk autonomi.

Dette tror jeg vi skal ta på stort alvor framover, for mye av det ligger ikke nødvendigvis innen rammen av EØS-avtalen. Det er et signal om hvordan vi kan vente at makthandel og sikkerhet vil bli brukt i tiden framover. Som næringsministeren nettopp sa, har denne nære koplingen mellom sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk, geopolitikk, handelspolitikk, økonomi og næringspolitikk blitt veldig mye tydeligere, og egentlig er det slik det historisk har vært. Unntaket er på mange måter de 30 årene som fulgte etter den kalde krigens slutt, hvor det var mulig å frakople, og hvor man kunne ha en idé om at man kunne ha en global handelspolitikk, en slags flat verden i handelspolitisk forstand med suksessen med WTO fra 1995 og framover. Nå ser vi at dette går i revers, og det treffer små og mellomstore åpne økonomier ekstra hardt, herunder oss. Norge er nok et av de landene på kloden som har tjent mest på en globalisert virkelighet, sammen med land som Singapore. Derfor vil dette treffe oss med stor kraft hvis dette får lov til å fortsette.

Jeg har også lyst til å si at jeg synes Mark Carneys tale var veldig god. Jeg er enig i 98 pst. av den, men med et viktig unntak: Jeg er usikker på om dette bruddet har skjedd. Det er en trussel om et alvorlig brudd med Pax Americana og etterkrigstidens orden, men i hvilken grad det skjer et brudd, er litt opp til resten av oss. Det er altså ikke bare opp til noen stormakter å bestemme, men også hvordan det store flertallet av land reagerer på det. Det mener jeg også skal forme diskusjonene vi har rundt dette.

Vi er også i veldig nær kontakt med EU – selvfølgelig – våre EFTA-partnere, EUs medlemsland hver for seg og Storbritannia om situasjonen, og i økende grad også med Canada. Det er viktig at vi opptrer tydelig. Det er nok en sterk følelse etter forrige uke at det er viktig med en tydelig stemme og ikke være for ettergivende og for høflig mot noen som ikke er spesielt høflige mot oss – at man krever tydelighet, men at man samtidig ikke bidrar til å øke friksjonen mer enn nødvendig. Den balansegangen er ikke spesielt enkel. Et lite «cue»: Næringsministeren var innom den nye avtalen mellom EU og India. Vi har en avtale allerede, men siden vi er så nært koplet til europeisk økonomi, betyr det masse for oss hvordan det går med europeisk økonomi. Hvis man nå klarer å diversifisere seg bort fra USA ved å styrke samarbeidet med andre land, kan det også ha konsekvenser for oss. Canada handler mindre med USA, de har hatt et betydelig fall i handelen med USA det siste året, men Canadas handel med resten av verden har økt mer enn handelen med USA har gått ned. Det er med andre ord netto mer handel i Canada. Og med andre ord: Det var et uutnyttet potensial som de nå har sett, fordi de har sett andre veier enn til USA. Det er en veldig interessant lærdom som jeg tror mange land vil la seg inspirere av, og å gjøre seg mindre eksponert mot et svært volatilt USA.

De valgene vi må ta framover, vil være krevende, og de tar oss inn i et uvant landskap. Jeg tror det er veldig viktig at vi må være ærlige på det, at med vår tilknytningsform er vi mindre trygge nå enn vi var med nøyaktig den samme tilknytningsformen for ti år siden, for rammene rundt har endret seg. Dette kan jeg ikke gjenta ofte nok: Det er ikke slik at forholdet mellom EU og EØS-landene i seg selv har endret seg, det er bare det at den infrastrukturen som begge forutsetter, er utfordret.

Så går vi inn i en periode med en rekke valg, som kan gå mange ulike veier. Det skal være parlamentsvalg i Bulgaria, Latvia, Kypros og Slovenia. Det skal være valg i Ungarn, og det er stor spenning knyttet til om Orbán får en ny periode, eller om Ungarn vil gå en annen vei enn det vi har sett de siste årene. Det er også valg i våre naboland Sverige og Danmark, og det er lokale valg i Tyskland og Storbritannia. Det er stor spenning knyttet til hva som nå skjer med de ulike ytre høyrepartiene. Én teori – men det gjenstår å se – er at de nå blir litt utfordret av Trumps angrep på Europa. Mange av dem hadde jo assosiert seg ideologisk med Trumps syn på innvandring og «woke» osv., men så var det ikke så morsomt når faktisk Europa og deres land ble offeret. Det kan gå litt begge veier. Det er farlig å spå, særlig om noe som skjer snart, men det er i hvert fall noe vi bør følge ganske nøye med på.

Vi nærmer oss også en folkeavstemning på Island – om de skal gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. De har jo tidligere søkt og startet forhandlinger, og så er forhandlingene satt på vent. Folkeavstemningen er teknisk sett om å gjenoppta forhandlinger, som det vel var Selvstendighetspartiet som satte på vent. De har lovet å avholde det innen 2027. Siste inntrykk er at de vil framskynde den diskusjonen på grunn av det som skjer i Storbritannia, og vi må regne med at europadebatten hos den største av våre EØS/EFTA-partnere, nemlig Island, vil ta seg opp i løpet av året.

Det nærmer seg etter hvert også presidentvalg i Frankrike.

Jeg vil så gå litt nærmere inn på WTO. Det er en ministerkonferanse i Yaoundé i Kamerun 26.–29. mars. Der spiller Norge en sentral rolle fordi vår ambassadør Petter Ølberg har ledet diskusjonene om institusjonell reform. På ministerkonferansen kommer jeg til å følge opp det arbeidet. WTO står overfor store utfordringer i dagens uforutsigbare handelspolitiske landskap, og behovet for reform har aldri vært mer presserende.

De som har kritisert WTO, ikke minst USA, har et visst poeng. WTO er veldig bra for oss. MFN-prinsippet – Most-Favoured-Nation-prinsippet – er hellig, mener vi, men man har ikke vært tydelig nok på f.eks. kinesiske de facto statssubsidier og sammenblandingen av statlig og privat i Kina og lignende land. Manglende evne til å stå opp for det har gitt kritikerne argumenter.

Det er også behov for mer fleksibilitet. Det er behov for å ha større rom for det vi kaller plurilaterale avtaler innen rammen av WTO, med andre ord: der de fleste vil noe, men ikke alle – at WTO på en måte da kan akseptere og bli et slags imprimatur for at det store flertallet som vil gå lenger, får lov til det, med sine såkalt plurilaterale avtaler.

I tillegg er det den evige diskusjonen om tvisteløsningsmekanismen. Den får vi neppe løst nå, men den bør holdes varm. Også der er det slik at et stort antall land nå er enige om å forholde seg til hverandre som om den fungerer, slik at en god del av handelen likevel håndteres med et system for tvisteløsning, som om WTO-systemet fungerte.

Det er viktig å si at 72 pst. av verdenshandelen fortsatt skjer på WTO-vilkår. Tilbakegangen er bare fra 80 pst. før USA satte i gang med nye tollsatser og egentlig definerte seg bort fra MFN-prinsippet, ved nettopp å slenge ut toll i hytt og pine uten likebehandling. Det meste av verdenshandelen fortsetter altså på WTO-vilkår enn så lenge. Som dr. Ngozi Okonjo-Iweala sa på NHO-konferansen: USA står kun for 13 pst. av verdenshandelen. Det er en stor andel for ett land, men det er altså 87 pst. igjen som USA ikke er en del av. Siden små og mellomstore økonomier er særlig opptatt av regelbasert handel, tror jeg grunnsetningen er at hvis noen blir mindre ansvarlig, må andre bli mer ansvarlig for å ta vare på det man kan av det systemet vi har hatt. Jeg nevner det her i europautvalget fordi det er en så veldig viktig del av forholdet til Europa. Det er den grunnleggende infrastrukturen som vårt samarbeid er basert oppå – egentlig dypere og under EØS-avtalen.

Det er også behov for mer fleksibilitet i beslutningsprosesser.

For et år siden var jeg veldig pessimistisk på vegne av WTO. Jeg er litt mer optimistisk nå. Jeg vil egentlig bruke anledningen til å snakke opp vår dyktige sjefforhandler og ambassadør Petter Ølberg, som virkelig har klart å få mange land til å innse at man nå må ta dette på litt større alvor. En del land som har vært litt vanskelige i WTO-sammenheng fordi man har tenkt at noen andre tar seg av helheten, er nå i ferd med å våkne opp på at man ikke kan ta helheten for gitt, og at alle har et medansvar, og der har Ølberg og Norge spilt en veldig viktig rolle.

Akkurat som i FN er de fleste medlemslandene i WTO utviklingsland, og det er viktig å ha et godt grep om hvordan vi gir rom for utviklingsland til å utvikle seg også handelspolitisk, men at det er basert på konkrete, observerbare og tydelige kriterier og ikke bare et slags klasseunntak fra reglene som gjelder alle andre. Det er også verdt å merke seg at Kina nå tar et større ansvar og erkjenner at de nå er en ganske viktig bærer av det internasjonale systemet. Det gir en del positive konsekvenser som vi ikke pleide å se, men det er langt igjen, også der.

Det har vært noen framganger i det siste, bl.a. enighet om begrensning av ikke-bærekraftige fiskerisubsidier, som vi fikk til under ministerkonferansen i 2022. Klokken tikker for at dette kommer endelig på plass.

Norge har formannskapet i EFTAs faste komité i første halvår 2026. Det er en stor og viktig jobb, særlig nå. I komiteen møter Island, Liechtenstein og Norge for å drøfte saker av felles interesse før møtene med EU i EØS-komiteen. Også dette er preget av den krevende tiden vi er inne i nå. Det gjelder både den nye geopolitiske situasjonen, og det gjelder forholdet mellom EØS/EFTA-landene og EU i kjølvannet av innførte beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Vi kommer til å bruke formannskapsperioden til å understreke budskapet om at EØS-avtalen bygger på et verdifellesskap av 30 stater, og at vi må sørge for best mulige forhold oss imellom, holde mest mulig skikk på EØS-avtalen, men også det fellesskapet vi har utad med hensyn til vårt felles ansvar for den dypere globale infrastrukturen jeg nevnte innledningsvis.

Et sterkt og enhetlig indre marked gir oss den motstandskraften og økonomiske sikkerheten vi trenger for å sikre vår strategiske uavhengighet og våre interesser. Det krever at vi holder tritt med EUs raske utvikling gjennom EØS. Mye av dette ble nevnt av næringsministeren. Vi har offensive, klare egeninteresser i å være med på mye av det som EU nå gjør, enten det er EØS-relevant eller ikke.

Det handler for det første om å innlemme EØS-relevant regelverk og redusere etterslepet. Det jobber vi beinhardt med. Vi hadde en rekordstor enkeltpakke før jul og regner med å få en del unna nå. Det er for det andre den tette dialogen med EU om handel og økonomisk sikkerhet og for det tredje å fremme EØS/EFTA-landenes rettigheter og plikter under EØS-avtalen. Vi har en rekke rettigheter vi må stå opp for, men det er klart at vår troverdighet overfor rettighetene er direkte avhengig av vår evne til å levere på våre forpliktelser. Det er folkerettslige forpliktelser – ikke en meny man velger fritt fra, slik det av og til har vært framstilt i Norge, men folkerettslige forpliktelser, for å ha et mest mulig enhetlig europeisk marked. Dette kommer til å bli enda viktigere når det nå, som det ble nevnt i næringsministerens innledning, er stadig større fokus på «European preference» og «Buy European». Det kommer til å skje. Da må «Buy European» inkludere «Buy Norwegian» og «Buy Icelandic», hvis dette skal fungere bra for oss.

Jeg vil nå si litt mer om EU-regelverket om forurensende stoffer i mat, altså det som gjelder nøtter, barnemat, tilsetningsstoffer, stort sett landbruksprodukter i det hele tatt, men som i Norge har vært framstilt som et løkdirektiv. Det finnes selvfølgelig ikke noe løkdirektiv i EU, men direktiver om matsikkerhet. Dette er et regelverk som ble vedtatt i EU for mange år siden, og som handlet om mattrygghet og beskyttelse av folkehelse. Kadmium er et tungmetall som samler seg opp i kroppen over tid og skilles svært langsomt ut. Det kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt kreftrisiko, og man er blitt mer oppmerksom på de helsemessige konsekvensene av kadmium i det siste.

I forbindelse med arbeidet med regelverket på norsk side har det vært gjennomført flere møter med næringen, også med representanter på politisk nivå. Det er bl.a. blitt informert om at Norge har bedt om – og faktisk fått gjennomslag for – en tilpasning av hensyn til næringen. Dette regelverket ble vedtatt i EU i 2021. Tilpasningen har ført til at den justerte grenseverdien for tungmetallet kadmium i løk, som ble vedtatt i EU i 2021, ikke skulle tre i kraft i Norge før 1. juli 2026. Dette var en tilpasning EU-siden aksepterte. Landbruket skulle derfor få lengre tid til å tilpasse seg det nye regelverket, og det var planlagt at rettsaktene skulle behandles på EØS-komitémøtet 5. desember i fjor.

Norge trakk imidlertid saken fra dagsordenen til EØS-komitémøtet 5. desember, som følge av et anmodningsvedtak 4. desember der Stortinget ba regjeringen sørge for at denne fristen ble utsatt ett år til, etter at vi allerede hadde fått en del utsettelse. Som utvalget sikkert forstår, vakte det betydelig misnøye på EU-siden, da forslaget til beslutning ble trukket rett før møtet. På nyåret har det kommet sterke signaler fra EU-siden om at det forventes at saken implementeres på neste EØS-komitémøte. Jeg mener det er viktig at utvalget kjenner til at saken har skapt reaksjoner og vil kunne bli en irritasjonssak i forholdet mellom Norge og EU. Derfor nevner jeg den særlig. Ettersom saken er formelt klar til innlemmelse, står den på listen som oversendes Stortinget i dag, men det er selvfølgelig også en vedlagt forklaring om at den ikke vil fremmes for EØS-komiteen inntil videre.

Helt til slutt litt om egg. I 2022 endret EU reguleringen av holdbarhetsmerking for egg. For Norge og Islands del innebærer endringen at det vil bli en innsnevring i hvor mange dager en kan merke eggene som holdbare. For Norge innebærer endringen at dagens sedvane med å merke eggene med 35 dagers holdbarhet vil bli innsnevret til 28 dager. Regjeringen har sammen med Island bedt EU om en tilpasningstekst til dette regelverket. Bakgrunnen er innspill fra høringsinstanser, hensyn til unødvendig matsvinn og det gode arbeidet som er lagt ned i matproduksjonskjeden for å forebygge salmonella i norske egg. Det er jo mer salmonella i andre europeiske land enn vi for tiden har i Norge. Vi har bedt om en tilpasning som vil utvide holdbarhetsmerkingen utover EUs 28-dagersregel, og avventer tilbakemelding fra Kommisjonen. Dette er altså noe vi kommer til å høre mer om framover.

Takk for oppmerksomheten. Jeg ser fram til spørsmål, som vel vil være til oss begge.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål og kommentarer.

Jeg har et par spørsmål. Det går for så vidt mest til næringsministeren. EU har nå satt handelsavtalen med USA på pause. Er det mulig å si noe mer om hva EU ser for seg av eventuell framdrift der?

Det andre gjelder mulighetene, slik dere vurderer det, for at handelsavtalen med Mercosur går gjennom i parlamentet. Der har jo partier på begge ytterkanter stilt seg imot, men hva er muligheten for at man skal få det gjennom?

Det ser ikke ut til å være flere spørsmål, så da kan dere svare.

Statsråd Cecilie Myrseth: Spør du om EU-prosessene for det som ble satt på vent i forrige uke, og om Mercosur-avtalen, som vel for så vidt har gått gjennom?

Møtelederen: Ikke i parlamentet.

Statsråd Cecilie Myrseth: Nei, men første runde. Det kan godt hende at utenriksministeren har mer oversikt, som både var i Davos og møtte de fleste i forrige uke. Jeg sitter i hvert fall ikke på noe ny informasjon etter forrige uke. Kanskje utenriksministeren har noe mer, om Mercosur og om USA?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg satt sammen med Marta Kos, som er kommissær for utvidelse. Hvis noen ble bekymret over det, var det fordi vi snakket om Moldova og Ukraina, så det er klart.

Møtelederen: Jeg ble ikke bekymret!

(Munterhet i rommet)

Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er sikkert ulike syn på hvor bekymret man skal være.

Hun var jo veldig skuffet over det, så akkurat den dagen det skjedde, var man litt usikker på det. Det er grunn til å tro at den kommer til å gå gjennom, men det krever litt mer arbeid når det gjelder Mercosur. Vi har jo vår, men det er bra for oss at EU lykkes med disse avtalene, for vi er så dypt integrert i europeiske verdikjeder at mest mulig eksport fra Europa betyr også mest mulig kjøp av innsatsfaktorer fra vestlandske smelteverk osv. Slik sett er vi interessert i det.

Når det gjelder USA, vil jeg i og for seg tro at den går gjennom, men de har ikke så veldig mange dagers frist hvis de skal holde seg innenfor rammene. Det var en omstridt avtale. Jeg tenker det er greit å si at det var mye skepsis til den avtalen. EU fikk 15 pst. med «cap», som er bra, men man måtte love masse investeringer og gjøre en del tilpasninger. USA fikk også ganske mye. Avtalen ble inngått på et tidspunkt da man var mer opptatt av å komme Trump i møte. Nå er stemningen blitt veldig annerledes – nå må man stå opp for noe.

Uten at jeg vil spå, vil jeg kanskje si at det interessante er at den videre debatten om det, nå som den blir utsatt, vil være preget av et helt annet forhold til USA enn det som var tidlig i fjor høst. Samtidig er det klart at om man faktisk forkaster den avtalen, er det jo plutselig EU som inviterer til en tollkrig med USA, og det vil også være problematisk med tanke på hva man har sagt om betydningen av minst mulig toll osv., så dette blir nok et ganske stort dilemma. Jeg tror egentlig det er mer spennende sånn sett å følge med på hva de nå gjør med avtalen med USA enn med Mercosur, for der regner jeg med at det går gjennom etter hvert. Jeg tror det var en litt uventet utvikling når det gjelder Mercosur, som Kommisjonen og sentrale medlemsland ikke var forberedt på.

Statsråd Cecilie Myrseth: Som sikkert alle vet, er den norske avtalen med USA framforhandlet og ligger klar, men den ligger da hos Trump, så det er opp til ham. Som vi også har hørt – på den norske siden kan vi ikke inngå en avtale med dem for enhver pris. Det tror jeg ikke minst de siste månedene med debatt viser de fleste. Det er også holdningen til norsk næringsliv. Alt handler om hva man må gi.

Møtelederen: Jeg gir ordet til Ingrid Fiskaa.

Ingrid Fiskaa (SV): Det er mykje spennande som skjer for tida, men eg skal zooma inn på nokre heilt konkrete ting og har nokre spørsmål. Eg trur dei to fyrste går til næringsministeren. Det eine handlar om dette med aluminiumskrap, altså moglegheitene for at EU stramar inn på eksport av skrapmetall. Kor står den saka? Kva trur statsråden om framtida der? Det vil jo kunna få store konsekvensar for norsk industri òg.

Det andre går på dette med kjemisk industri. Er det riktig forstått at det òg er kopla til dette med pantesystemet på flasker? Kva skjer der – for så vidt uavhengig av om det heng saman? Det er jo ei sak om EU har eit anna system i staden for det gode pantesystemet på drikkeflasker me har i Noreg. Er det noko som skjer der?

Så til utanriksministeren og dette med grenseverdiar for forureinande stoff i næringsmiddel, som eg skal læra meg at det heiter, altså lauksaka: Er det sånn å forstå at EU på si side forventar at Noreg skal innlemma dette allereie no på komande møte, men at Noreg gjev beskjed om at det ikkje kjem til å skje? Berre så eg forstår kor partane står, og kva regjeringa gjer med den saka vidare.

Arild Hermstad (MDG): Jeg slipper ikke helt det med kjemisk industri. Når det gjelder de avtalene EU skal ha med Mercosur og India, er vel India i boks, mens den andre kan møte litt motstand – vi har bl.a. noen søsterpartier som er litt skeptisk pga. virkningene for landbruket i EU, som kan bli rammet av det. På den ene siden inngår man nye frihandelsavtaler, hvor jeg regner med at også kjemisk industri – f.eks. i India, hvis det er utbredt, jeg vet ikke omfanget av det – blir å konkurrere med europeisk.

Jeg leser at Norge er med i alliansen, at det er laget en allianse, men det oppfatter jeg som at folk som har felles interesse i EU-området, har en allianse for å finne løsninger. Hvis det kommer til at EU skal gjøre tiltak, risikerer vi jo det samme vi risikerte på ferrolegeringer, fordi det er EU-institusjonene som kommer til å bestemme hvordan dette ser ut, og da kan Norge havne på utsiden. Det er litt det som for så vidt gjelder for skrapmetall også, der er det en tilsvarende situasjon.

Gitt at den situasjonen med overproduksjon kan vedvare – EU kan til og med få ny innførsel av det fra andre land, fordi man har nye avtaler med andre land og ønsker for så vidt å utvide det med flere land – mottiltaket fra Norge for å være tidlig ute for å sørge for at ikke norsk kjemisk industri nok en gang blir rammet av tiltak fra EU?

Møtelederen: Jeg har tegnet meg selv også.

Til den saken utenriksministeren tar opp knyttet til forurensningsstoffer i mat: Jeg har forståelse for at dette er noe EU har sagt tydelig fra om at de har forventninger til, men jeg vil bare for referatets del – fordi jeg tror det er viktig for historikken også – understreke at da Europautvalget hadde dette på dagsordenen 27. november, var jo EØS-notatet det var lenket til, oppdatert i september 2023. Det EØS-notatet var tydelig på at det ikke var noen vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser verken for næring eller for myndigheter, og denne grenseverdien for kadmium i løk, som jo er det som har blitt diskusjonstemaet, ble heller ikke spesielt nevnt. Vurderingen i notatet var også unntatt offentlighet og ble ikke oversendt Stortinget. Dette EØS-notatet har senere blitt endret i to omganger, først 5. januar og så 19. januar i år.

Jeg tenker at det er viktig å ha med, for det vises gjerne fra regjeringas side til at dette er noe Stortinget ikke hadde innsigelser til i Europautvalget, men det er rett og slett fordi den informasjonen som forelå til Europautvalget, ikke var fyllestgjørende og tilstrekkelig. EØS-notatet har også blitt endret i flere omganger senere og inneholdt ikke den informasjonen som da ville fått Europautvalget til å reagere på det. Denne forordningen fra 2023, som var den det var knyttet til, sto selvfølgelig ikke oppført på Europautvalgets møte den 27. november i fjor. Jeg bare tenker at det er greit å ha med for referatets del, og så har jeg som sagt full forståelse for at dette er noe som haster i EU-kontekst også, og det vil være viktig for Stortinget å finne en løsning på det.

Da kan dere få svare.

Statsråd Cecilie Myrseth: Takk for det.

Når det gjelder denne alliansen, må man huske at vi hadde første møte 13. januar. Det er ikke så veldig lang tid siden. Det er også norske bedrifter som Equinor, Borregaard, Yara og flere som er med i det arbeidet som pågår. Det er viktig å ha med oss at det ikke er sånn at det foreligger noen nye undersøkelser på f.eks. nye beskyttelsestiltak for nye industrier nå. Det arbeidet vi gjør – særlig utenriksministeren, med sitt ansvar for å følge opp EØS, men også jeg, sammen med bedriftene og næringslivet – for å sikre Norges interesser ikke bare i dialogene med Kommisjonen og de arbeidene som pågår der, men også bilateralt med andre land, er utrolig viktig.

Når det gjelder f.eks. det som skjedde på ferro, var Frankrike et av de landene som ba om undersøkelse. Det handler om hvordan situasjonen står til med deres smelteverk i Frankrike, der man merker den overproduksjonen veldig mye, og det går direkte på deres arbeidsplasser, deres industri. Det er på en måte bakgrunnen. Derfor er det så viktig at vi må jobbe enda tettere ikke bare med EU, men også bilateralt med andre land. Derfor forsterker vi også de industrisamarbeidene som er. Jeg reiste ganske rett til Frankrike etter den saken, da vedtakene var fattet, og hadde dialoger med mine motparter der, men også tydelige beskjeder, på samme måte som utenriksministeren har gjort i de møtene som har vært med Kommisjonen og i EU. Vi er nødt til i fellesskap å jobbe enda tettere med Europa og ikke minst få fram betydningen av våre helhetlige verdikjeder og betydningen norske innsatsfaktorer har også for framtiden til europeisk industri. Det er ikke minst vår kanskje aller viktigste industrielle partner, Tyskland, veldig tydelig på og opptatt av.

Når det gjelder det som går på pant og emballasje, er vel det en sak under prosess, men det er ikke på mitt eller utenriksministerens bord, det er hos KLD, Klima- og miljødepartementet. Vi følger opp alle de prosessene som er i EU. Målet vårt er å være tidlig ute på prosesser som nå settes i gang i Europa, og det kommer til å være flere og flere prosesser som påvirker norsk industri. Det må vi gjøre i dialog med dem, fordi også partene i arbeidslivet – på både LO- og NHO-siden – har viktige bånd, dialoger og innganger i Europa, hvor de jobber felles om industri. Dette er et viktig samarbeid vi gjør på tvers i Norge. Den jobben man gjør fra Stortingets side i Europa, er også veldig viktig.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg er enig i det, og så vil jeg bare legge til at klima- og miljøministeren kommer til neste møte i Europautvalget, så da kan han sikkert svare på hvordan det går med emballasjeforordningen, som gjelder pant. Det er noe annet enn disse kjemiske. Der jobbes det også godt fra KLDs side, men det er der det hører hjemme.

Det er klart at saker bør være godt opplyst, og jeg noterer meg det leder sier om de notatene. Det skjønner jeg. Det skal sies at den berørte næringen var godt kjent med dette, fordi dialogen har pågått i flere år. Det var nettopp fordi næringen ba om en utsettelse for tid til tilpasning, at det ble en utsettelse. Det var ikke ukjent for de berørte aktørene i næringslivet, altså de bøndene på Stange, hva som nå kom, men jeg skjønner at den delen av det kunne vært tydelig opplyst. Jeg forstår det også sånn at mange kanskje først da denne saken plutselig oppsto, fikk øynene litt opp for at dette egentlig var næringsstoffer generelt, ikke spesielt om løk.

Jeg ser fram til at vi finner en løsning på det. Det er helt riktig at vi jo hører på Stortinget, så når den er oppført, er det fordi EU – som Fiskaa sier – forventer innlemmelse, men om det blir innlemmelse, bestemmer vi til slutt, så det er derfor det står på den måten det står der.

Da tror jeg egentlig alle spørsmålene er besvart.

Møtelederen: Takk for det.

Siden vi slo redegjørelsene litt sammen, tar vi dagsordenpunkt nr. 2 nå.