Lagtinget - Møte torsdag den 9. juni 2000 kl. 14

Dato: 09.06.2000

Dokumenter: (Besl. O. nr. 87 (1999-2000), jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000)og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000))

Sak nr. 10

Odelstingets vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. (tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier m.v.)

Talere

Terje Johansen (V): Jeg vil innledningsvis understreke at det er viktige vedtak som Odelstinget har truffet i forbindelse med denne proposisjonen, med hensyn til økt beskyttelse av vitner og rettspersonale for øvrig i forhold til trusler. Det er viktig å markere at rettssamfunnet er avhengig av at de som fungerer i rettsapparatet, blir beskyttet mest mulig.

Men jeg vil gjerne fremheve det punkt der jeg er uenig i Odelstingets beslutning – noe som innebærer at jeg også er uenig med mitt partis stemmegivning der. Det gjelder spørsmålet om adgang til å avgi anonyme vitneprov.

Jeg vil gjerne understreke at dette er en vanskelig sak. Det er hva jeg vil kalle et typisk liberalt dilemma. Jeg har full respekt for flertallets syn. Jeg ser alle de gode grunner som foreligger av ytre forhold som gjør at man inntar den holdning som flertallet her har gjort. Men det er et viktig prinsipp dette dreier seg om. Det er kanskje det mest grunnleggende krav til domstolsbehandling som her anfektes, nemlig at man skal ha mulighet til å høre motpartens faktiske påstander og argumenter og ha anledning til å imøtegå disse. Det gjelder ikke minst tiltalte i en straffesak.

Etter min oppfatning er dette et av de mest grunnleggende krav til en forsvarlig rettergang. Ved å åpne for anonyme vitneprov er det min oppfatning at faren for gale domfellelser, altså justismord, øker. Det er tragisk for den som dømmes, og det er et stort problem for rettsstaten. Vi har nylig hatt en sak hvor en person som har sonet nærmere fire år, ble frifunnet fordi et vitneprov var uriktig. Og vi husker også alle Liland-saken i en slik sammenheng.

Jeg mener at det er et tvilsomt prinsipp å relativisere rettssikkerhet. Det som normalt er uakseptabelt, blir i unntakstilfellene akseptabelt, og det blir akseptabelt i de sakene som kan gi lengst straff.

Det jeg gjerne vil framheve her, er at det som i rettslæren kalles det kontradiktoriske prinsipp, nemlig det at begge parter skal høre hverandres argumenter, etter min mening bør være overordnet.

Jeg fremmer de forslag som er framsatt av representanten Terje Johansen, og jeg ber om tillatelse til å la være å lese opp alle de endringsforslag jeg har framlagt. Jeg håper det er akseptabelt.

Presidenten: Terje Johansen har på vegne av seg selv fremsatt det forslag han refererte til.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg viser til Odelstingets debatt i denne saken, og vil på vegne av SV sette fram følgende forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

Ny § 130 a første ledd innledningen, antas å burde lyde:

«I saker om overtredelse av straffeloven §§ 132 a, 151 a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ, 231, 233, 266, 268 jf § 267, § 317 jf § 162 annet eller tredje ledd eller § 317 jf § 268 jf § 267 eller ved overtredelse som nevnt i alkoholloven § 10-1 tredje ledd; eller forsøk på slik forbrytelse kan retten etter begjæring fra Riksadvokaten ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel for polititjenestemenn når det om vitnets identitet blir kjent, kan være fare.»»

Presidenten: Lisbet Rugtvedt har på vegne av Sosialistisk Venstreparti fremsatt det forslag hun har referert.

Flere har ikke bedt om ordet.

Presidenten vil først la votere over forslaget fra Terje Johansen og deretter over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er allerede referert. Forslaget fra Terje Johansen lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

II.

§ 125 første ledd ny bokstav e antas å burde utgå.

§ 126 nytt første ledd antas å burde utgå.

IV.

Ny § 21 a antas å burde utgå.

§ 26 første ledd nytt annet punktum antas å burde utgå.

§ 28 nytt femte ledd antas å burde utgå.

§ 40 nytt sjette ledd antas å burde utgå.

§ 52 nytt tredje ledd antas å burde utgå.

§ 97 nytt annet ledd antas å burde utgå.

Ny § 130 a antas å burde utgå.

Ny § 234 a antas å burde utgå.

§ 242 nytt annet ledd antas å burde utgå.

§ 245 første ledd nytt annet punktum antas å burde utgå.

§ 245 annet ledd nytt annet punktum antas å burde utgå.

§ 264 første ledd nye annet til fjerde punktum antas å burde utgå.

§ 264 nytt fjerde ledd antas å burde utgå

§ 272 første ledd bokstav d antas å burde utgå, de øvrige bokstaver endres tilsvarende.

§ 284 første ledd nytt annet punktum antas å burde utgå.

§ 292 annet ledd nye tredje og fjerde punktum antas å burde utgå.

§ 314 annet ledd nytt annet punktum antas å burde utgå.»

Votering:
  • 1. Forslaget fra Terje Johansen ble med 25 mot 1 stemme ikke bifalt.

  • 2. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 25 mot 1 stemme ikke bifalt.

Presidenten: Lovbeslutningen blir bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.