Alf-Eivind Ljøstad (KrF) (ordfører for saken): Ot. prp. nr. 59 for 1997-98 inneholder 14 forslag til endringer i lov om folketrygd og i enkelte andre lover. De fleste av forslagene gjelder mindre administrative forenklinger, lovtekniske justeringer og tilpasninger hovedsakelig av teknisk karakter. Når det gjelder de konkrete forslagene til lovendringer og merknader til disse, vil jeg vise til komiteens innstilling.

I samråd med departementet innstiller komiteen på at forslagene som omhandler utvidelse av arbeidsgiverperioden i forbindelse med arbeidstakers sykdom, ikke behandles på det nåværende tidspunkt. I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999 er det som kjent lagt inn et forslag om å utvide arbeidsgiverperioden med én uke. I Ot.prp. nr. 4 for 1998-99 fremmes det forslag til lovendringer som tar hensyn til den siste utvidelse av arbeidsgiverperioden. Komiteens flertall støtter Regjeringens forslag til lovendringer i de øvrige 13 forslag. I tillegg er det kommet et endringsforslag fra Høyre til folketrygdlovens § 21-9 tredje ledd. Dette forslaget er en presisering av intensjonen i forslaget i proposisjonen, og komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter dette. For øvrig ønsker jeg her spesielt å kommentere tre av forslagene der komiteen ikke enstemmig støtter forslagene i proposisjonen.

Regjeringen foreslår endringer i bestemmelsene om grunnpensjonens størrelse, slik at samboende pensjonister som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, får samme grunnpensjon som ektefeller også når en eller begge samboende mottar pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Denne lovendringen vil også bli gjort gjeldende for grunnpensjon til familiepleier. Komiteens flertall mener det er nødvendig å foreta denne lovendringen for å likestille reglene for reduksjon av grunnbeløpet for disse samboende med reglene om reduksjon av grunnbeløpet som gjelder ellers for ektepar og samboere. Samtidig vil jeg peke på den sterke fordelen som etterlatte som blir samboere, har ved at de får beholde sin etterlattepensjon, mens den som gifter seg på nytt, mister retten til etterlattepensjon.

Det andre punktet der det er dissens i komiteen, gjelder forslaget om endringer i folketrygdlovens bestemmelse om taushetsplikten. Regjeringen foreslår at enslige forsørgere som er brukerkontakter, dvs. oppfølgingsleder for enslige forsørgere, skal få oppgitt navn og adresse til enslige forsørgere i sitt distrikt. Siden 1992 har trygdeetaten drevet oppfølgingsprosjekter for enslige forsørgere. Brukerkontaktene er selv enslige forsørgere. De fungerer som bindeledd mellom den enkelte enslige forsørger og de offentlige kontorene, og er sentrale aktører i arbeidet med å aktivisere, motivere og skape et sosialt nettverk for enslige forsørgere. Flertallet i komiteen støtter forslaget til endringer i reglene om taushetsplikt slik at disse brukerkontaktene kan få utlevert navnelister på enslige forsørgere i sitt distrikt. På den måten kan det tas direkte kontakt. Men det samme flertall legger vekt på brukerkontaktenes taushetsplikt, og frivillighet fra den enslige forsørgers side.

Flertallet er uenig i Fremskrittspartiets merknad om at ingen enslig forsørger skal oppsøkes for å få hjelp fra det offentlige. Flertallet ser det tvert om som meget viktig at enslige forsørgere som har en passiv tilværelse, motiveres til arbeid og utdannelse.

Det tredje forslag til lovendring der det er dissens i komiteen, gjelder endring av bestemmelsen om barnetillegg til pensjonister som er bidragspliktige, slik at dette kan utbetales til Trygdeetatens Innkrevingssentral dersom sentralen ber om det. Flertallet i komiteen vil peke på at barnetillegget ikke skal være en generell økning av trygdeytelser til eget bruk eller en godtgjørelse for samvær med barnet. Barnetillegget skal gå til den som daglig forsørger barnet. Det kan for øvrig bemerkes at inntil 1994 gikk barnetillegget direkte til omsorgshaver.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Annelise Høegh (H): Når jeg nå tar ordet til en innstilling som stort sett er enstemmig, er det for å ta opp det forslaget som er omdelt. Jeg beklager i og for seg at forslaget ikke har kommet med i innstillingen, men det er ikke alltid man blir klar over alle ting så tidlig som man burde bli klar over det.

Det det gjelder, er folketrygdlovens § 21-9 tredje ledd, hvor det skal komme en tilføyelse om at enslige forsørgere som mottar stønad fra folketrygden, skal hjelpes via brukerkontakter og oppfølgingsledere, slik saksordføreren var inne på, for å komme ut av en passiv trygdetilværelse og over i arbeid eller utdanning. Bakgrunnen for dette var at da Stortinget i forrige periode behandlet velferdsmeldingen, uttalte en enstemmig komite at man ønsket å hjelpe enslige forsørgere som har sin hovedinntektskilde fra folketrygden, å komme ut av, som sagt, den passive og isolerende trygdetilværelsen. Vi hadde sett prosjekter i flere fylker som viste at dette var en positiv ordning, som selvsagt bygger på frivillighet både fra de enslige forsørgerne som er slike kontakter, og de enslige forsørgerne som skal hjelpes til å komme ut av en passiv trygdetilværelse. Det har gitt svært gode resultater, og det er altså derfor man ønsker å gå videre med det og gjøre det til en landsomfattende ordning. Men det er viktig å understreke at dette jo er en tradisjonell måte, at det offentlige engasjerer frivillige til å ta kontakt med stønadsmottakere, og jeg synes det er viktig at ordningen blir evaluert fortløpende slik at vi sikrer oss at taushetsplikten ikke blir uthulet og også at det er frivillighet fra de enslige forsørgerne som blir berørt.

Det forslaget jeg herved tar opp, innebærer altså ikke noen realitetsendring i forhold til det som er Regjeringens forslag, men en presisering: De enslige forsørgere som her skal oppsøkes, er de som mottar overgangsstønad. Det er for dem det kan være problematisk å komme ut av en passiv trygdetilværelse, og det er dem vi ønsker å treffe med dette vedtaket. Derfor er det altså en presisering – det er ikke en hvilken som helst enslig forsørger dette gjelder, men enslige forsørgere som mottar overgangsstønad.

Jeg tar dermed opp forslaget og håper det kan bli vedtatt.

Presidenten: Representanten Annelise Høegh har teke opp det forslaget ho refererte til.

Olav Gunnar Ballo (SV): Innstillingen fra sosialkomiteen er i det alt vesentlige enstemmig, men på ett punkt har SV en komitemerknad som jeg ønsker å utdype. Ut fra lovforslaget vil det finne sted en justering mellom samboende og ektepar når det gjelder § 3-2 femte ledd, og SV er uenig i den justeringen som skjer. I realiteten blir det en nedjustering av pensjonene til samboende til det nivå som ektepar vil ha ved samordning av pensjonene, mens SV ønsker å gå den motsatte vei, altså at man oppjusterer til det nivå samboere har hatt, med det mål for øye at man skal ha sine pensjonsrettigheter uten at man får en samordning mellom ektefellene. Vi vil derfor stemme mot § 3-2 femte ledd.

Så til den presisering som Annelise Høegh kom inn på her med hensyn til § 21-9 tredje ledd, hvor man har tatt med i teksten «som mottar overgangsstønad» i tillegg til det som opprinnelig stod der. Det er en helt grei presisering for SV, og vi er enig i at den finner sted.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Forslaget som er oppe til behandling i dag, gjeld i hovudsak tekniske justeringar i folketrygdlova. Målet er at innhaldet i reglane skal gå klarare fram av lova og gjera ordningane lettare å administrera. Kontinuerleg arbeid med oppdatering og forenkling av regelverket er ein viktig del av arbeidet med å gjera folketrygda meir tilgjengeleg for folk flest.

Proposisjonen har likevel nokre forslag som er meir prinsipielle, og som verkar inn på rettane til den enkelte. Dei viktigaste endringane er allereie omtalte. For det fyrste blir det ei klar føresegn i lova om korleis ein skal rekna dagar med eigenmelding for arbeidstakarar med arbeidsøkter som går over eit døgnskilje. Eit fråvær som går over eit døgnskilje, skal reknast som ein eigenmeldingsdag.

Det er ei viktig betring for personar som har skiftarbeid. Det omfattar òg fråvær som skuldast barn eller barnepass ved sjukdom.

Så er det ei klår føresegn i lova om at sivile tenestepliktige på oppdrag i utlandet skal vera med i folketrygda. Det er ei oppfylging av St.meld. nr. 22 for 1995-96, der det vart opna for å ta sivilteneste i utlandet.

Pensjonistar med pensjon som attlevande ektefelle skal få redusert grunnpensjonen dersom dei går inn i eit stabilt sambuarskap, dvs. at dei får same pensjon som om dei hadde gifta seg.

Alle forslaga i proposisjonen har fått støtte frå eit fleirtal i sosialkomiteen. Eg tolkar det som eit signal om at det er ynskjeleg å halda fram med arbeidet med å gjera lovverket enklare og betre. Vi kan ikkje slå oss til ro med at jobben var gjord i og med lova om folketrygd frå 1. mai 1997. Eg ynskjer ytterlegare regelforenkling, og eg vil gjerne lyfta fram Rikstrygdeverket sin tilbakemeldingskanal for sine tilsette. Eg har bedt leiinga i Rikstrygdeverket om å sortera desse tilbakemeldingane og i fyrste omgang gjera framlegg om fem punkt til forbetringar og forenklingar for rask oppfylging frå Regjeringa si side.

Men eg vil òg gjerne understreka at alt i dag er det godt utbygde klageordningar i trygdeetaten gjennom fylkestrygdekontora og den administrative «domstolen» for trygdesaker, trygderetten. Etter ei massiv satsing på effektivisering og gjennomgang av saksbehandlinga har trygderetten i år kome ned i ei svært kort gjennomsnittleg saksbehandlingstid. Dette gjer at denne instansen har blitt eit mykje meir reelt klageorgan for brukarane. Framtida for folketrygda kan berre sikrast gjennom nærare kontakt med brukarane og forståeleg og rettferdig regelverk og regelbruk.

Det er mi oppfatning, etter no å ha fylgt trygdeetaten noko meir på innsida det siste året, at det er god evne til å fanga signal frå brukarane i ei tid der den enkelte av oss blir meir kravstor i møtet med dei som leverer oss tenester. Etaten ligg fremst i staten i utviklinga av såkalla kundegarantiar, serviceerklæringane. Nord-Trøndelag fylkestrygdekontor har mottatt fleire prisar for si satsing. Resten av trygdeetaten er i ferd med å fylgja etter. I går vart Hedmark og Aust-Agder erklærte som servicefylke, og i løpet av år 2000 skal alle fylke ha slike erklæringar.

Lat meg til slutt når det gjeld Høgre sitt forslag, visa til at ein brukarkontakt berre skal kunna få opplysningar om einslege forsytarar innanfor eit avgrensa geografisk område. Det er ein føresetnad at dei av dei einslege forsytarane som dette gjeld, får overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn frå folketrygda. Det er berre i desse tilfella trygdekontora har opplysningar. Brukarkontakten har teieplikt.

Eg oppfattar Høgre sitt forslag som ei presisering i forhold til den intensjonen som lovendringa er meint å vareta, og eg har ingen innvendingar mot at forslaget blir vedtatt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.