Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter det enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Det forslag som nå legges fram for Odelstinget til lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten, har ikke vært noen stor og arbeidskrevende sak for komiteen. Men det er grunn til å tro at saken er viktig for den gruppen det gjelder. Denne dagen representerer således, tror jeg, en viktig milepel for en yrkesgruppe som på landets vegne tilbringer en stor del av sitt liv utenfor Norge.

Utenriksdepartementet har i flere år arbeidet for å bedre forholdene for ledsagerne til utenrikstjenestemenn under utetjeneste. Det har vært viktig å legge forholdene best mulig til rette for at ektefelle/samboer og barn kan følge med dem som må utføre tjeneste utenfor landets grenser. På denne bakgrunn satte Regjeringen allerede i 1993 ned en arbeidsgruppe som skulle legge fram en rapport om hvordan en pensjonsopptjening for ektefeller til utenrikstjenestemenn kunne utformes.

Det forslag som ligger i Innst. O. nr. 6 for 1998-99 er i det alt vesentlige i samsvar med den rapporten gruppen utarbeidet og fremla i 1995.

Den avgrensede målgruppen som skal omfattes av ordningen, er ifølge proposisjonen nærmere bestemt

«ledsagere som følger regulativlønte tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller NORAD for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet».

De aller fleste ektefeller og ledsagere, også til ansatte i utenrikstjenesten, er i dag yrkesaktive. Flytting til utlandet vil resultere i at de i de fleste tilfelle må avbryte sin yrkeskarriere og få redusert sine inntektsmuligheter og mulighetene til opptjening av pensjonspoeng.

Dersom innføringen av en slik pensjonsordning kan bidra til at ektefeller og ledsagere i større grad vil påta seg å reise sammen med sine til tjeneste ute, vil det ikke bare være et viktig bidrag til å sikre rekrutteringen til utenrikstjenesten, men også en hjelp til at familiene kan holdes samlet, dersom de ønsker det.

Jeg skal ikke gå inn i detaljer omkring denne ordningen, men bare si at dette er ikke en pensjonsordning som noen blir rik av. Det er snakk om en relativt lav ytelse som på årsbasis utgjør i overkant av 30 000 kr. Full opptjeningstid er 30 år. For kortere opptjeningstid vil pensjonen bli avkortet forholdsmessig. Selv om pensjonsytelsen som gis, er forholdsvis lav, vil den – tror jeg – være av stor betydning for den yrkesgruppen dette gjelder.

Det er positivt at et bredt flertall, bestående av samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet, har gått inn for den foreslåtte ordning. Fremskrittspartiet har i sine merknader gjort rede for sitt syn på hvorfor de går imot ordningen. De har pekt på at det finnes andre grupper arbeidstakere i samfunnet som også er i en arbeidssituasjon som medfører betydelig ulempe for ektefelle og familie for øvrig. Her nevnes som eksempel offiserer i det militære, som også er under et beordringssystem, og i noen grad kan tjenestegjøre i utlandet. Fremskrittspartiet mener at disse bør likestilles med tjenestemenn og -kvinner i utenrikstjenesten når det gjelder ytelser til ektefeller som bistår disse i deres arbeidssituasjon.

Til dette er å si at situasjonen ofte er slik at vi ikke klarer å løse problemene for alle på en gang. Og dersom vi må vente med å gjøre noe til vi kan etterkomme alle ønsker, så er problemet at vi ikke får gjort noe for noen.

Fremskrittspartiet kritiserer videre i sine merknader at de foreslåtte pensjonsytelser skal være samordningsfrie, og påstår at dette medfører en forskjellsbehandling i forhold til andre offentlige pensjonsytelser. Her lurer jeg på om Fremskrittspartiets representanter har lest proposisjonen godt nok. Det er riktig at det dreier seg om en nettopensjonsordning, og at pensjonen derved ikke skal samordnes med folketrygden eller med andre pensjonsordninger. Men selve utgangspunktet er – og det sies uttrykkelig i proposisjonen – at samordningen er foretatt på forhånd ved beregningen av ytelsen, og ligger med andre ord i bunnen for selve ordningen.

Til slutt: Det er gledelig at vi nå kan fullføre prosessen med å vedta det fremlagte forslag til lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten. Jeg vil gratulere Utenriksdepartementet og familiene dette angår, med at saken er brakt i havn.

Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet har forståelse for de problemer som kan påføres utenrikstjenestemenns og -kvinners familier gjennom tjenestens spesielle karakter og tjenesteform og gjennom fravær fra hjemlandet. Dette fører til at det mønster som etter hvert er blitt vanlig i de fleste familier, at begge ektefeller har karrierer og arbeidsinntekt med opptjening av pensjonspoeng, ikke lar seg gjennomføre.

Fremskrittspartiet vil allikevel vise til at det gis en viss kompensasjon for ulemper, bl.a. ved at de har samme lønn under tjeneste ved utenriksstasjon som under departementstjeneste. Skattemessig er de å betrakte som bosatt i utlandet, dvs. at de ikke betaler kommuneskatt. Dette har selvfølgelig sin årsak i at de mottar kommunale tjenester i en svært liten grad. Under tjenesten i utlandet mottar de såkalt utetillegg, som skal dekke merutgifter som følger av tjenesten i utlandet: det som representasjonen forplikter til, tilpasning til ulike klima, kulturelle og sikkerhetsmessige forhold, gjentatte forflytninger og langvarige utenlandsopphold. Det kan gis barnetillegg under bestemte vilkår, hardship-tillegg, atskillelsestillegg, dekning av utgifter til barns skolegang fra og med 6 til og med 19 år – i enkelte tilfeller utover 19 år – hybelutgifter til barn, språkundervisning, hjemreise under vilkår, risikotillegg m.m. Alt dette er justert i henhold til kostnadsnivået i det landet de jobber i.

Fremskrittspartiet vil også påpeke at det finnes andre grupper arbeidstakere i samfunnet med en arbeidssituasjon som medfører betydelige ulemper for eventuell ektefelle og familie for øvrig, f.eks. offiserer i de militære styrker, som er underlagt beordringssystem, og som også til dels tjenestegjør utenfor landets grenser. Etter Fremskrittspartiets mening bør disse likestilles med tjenestemenn og -kvinner i utenrikstjeneste når det gjelder ytelser til ektefeller som bistår tjenestemann/ kvinne i arbeidssituasjonen.

Fremskrittspartiet er enig i at det i enkelte stillinger i utenrikstjenesten kan være påkrevd at tjenestemenns og -kvinners ektefelle utfører spesielle arbeidsoppgaver som en del av denne tjenesten. Det vil derfor etter Fremskrittspartiets mening være naturlig at det blir utbetalt lønn der slik medvirkning er påkrevd. Da vil ektefellen også tjene opp pensjonspoeng på vanlig måte. I de posisjoner der Utenriksdepartementet finner det påkrevd av hensyn til tjenesten, bør det velges en slik fremgangsmåte.

I proposisjonen legges det opp til at de foreslåtte pensjonsytelser skal være samordningsfrie. Fremskrittspartiet kan ikke støtte en slik forskjellsbehandling i forhold til alle andre offentlige pensjonsytelser. Fremskrittspartiet ønsker at pensjon under 2G skal være samordningsfri, uten å ha fått gjennomslag for dette. Regelverket i dag er dessverre slik at den skal samordnes, derfor kan vi ikke la denne gruppen være samordningsfri. Får Fremskrittspartiet gjennomslag for dette senere, skal selvfølgelig også dette gjelde den gruppen vi diskuterer i dag.

Fremskrittspartiet mener at Utenriksdepartementet bør finne løsninger i tråd med ovenstående retningslinjer der de finner det nødvendig av hensyn til tjenesten, og vil gå imot forslaget til lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.