Kjellaug Nakkim (H) (ordfører for saken): Hovedinntrykket vedrørende Ot.prp. nr. 75 for 1997-98, om lov om revisjon og revisorer – revisorloven – er at Finansdepartementet har gjort et godt og grundig arbeid, og at det i proposisjonen er lagt fram forslag som i det alt vesentlige kan vedtas slik de foreligger.
Men på enkelte vesentlige punkter har Regjeringen lidd nederlag – jeg vil komme tilbake til det under de enkelte punkter. Jeg forutsetter også at de enkelte partier selv redegjør for sine mindretallsforslag.
Lovforslaget bygger på Revisorlovutvalgets utredning nedfelt i NOU 1997:9, og videre er det åttende selskapsdirektiv, som er en følge av EØS-avtalen, innlemmet. På enkelte punkter går Regjeringens forslag lenger enn de minstekrav som følger av det åttende selskapsdirektiv, bl.a. utvidede kvalifikasjonskrav for revisorer som skal revidere årsregnskap i såkalte store foretak. Komiteen er enig i at det fortsatt skal videreføres to revisorkategorier, henholdsvis registrert og statsautorisert revisor.
Komiteens flertall, som består av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, er derimot uenig i at lovskillet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer videreføres, og foreslår en opphevelse av dette skillet. I proposisjonen er eksisterende lovskille vedrørende hvilke oppdrag henholdsvis registrerte og statsautoriserte revisorer kan påta seg, foreslått utvidet. Departementet mener at plikten til å la årsregnskapene revideres av statsautorisert revisor bør gjelde for store foretak, slik disse er definert i forslaget til ny regnskapslov § 1-5, jf. lovforslagets § 2-2 første ledd.
Flertallet i komiteen er uenig i at det eksisterende lovskillet skal opprettholdes, og vil slett ikke at det utvides, slik departementet foreslår. Konkret er kravet at allmennaksjeselskap – ASA – børsnoterte foretak inkludert utstedere av grunnfondsbevis eller obligasjoner samt foretak som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning, skal ha plikt til å ha statsautorisert revisor. I lovutvalgets særmerknad nr. 18, som utvalgets leder er med på, vises det til at det foreligger flere sterke argumenter for at det kunstige skillet ikke videreføres.
Flere av høringsinstansene gir uttrykk for det samme. Oslo Børs støtter forslaget om krav til statsautorisert revisor i visse foretak. De mener det er viktig at både selskap og revisor har den høyeste kompetanse for å kunne håndtere kompliserte regnskapsmessige forhold i de aktuelle foretak. Komiteens flertall, alle utenom sentrumspartiene, er av den oppfatning at forskjeller mellom revisorer ikke nødvendigvis går langs aksen statsautorisert revisor – registrert revisor, men snarere mellom grupper av revisorer avhengig av praksis og opparbeidet kompetanse. Således vil en registrert revisor i et større selskap kunne inneha bedre kunnskaper om problemstillinger i større bedrifter enn en statsautorisert revisor i et mindre miljø. I praksis skiller ikke markedet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer, men mellom store og små revisjonsselskaper. Store selskaper med komplekse regnskapsmessige forhold vil naturlig velge et revisjonsselskap med et stort revisjonsfaglig miljø og høyt utviklet spisskompetanse.
Det er videre ikke andre innholdsmessige krav til revisjon for store enn for små selskaper. Begge revisorkategorier er underlagt samme strenge yrkesetiske regler, og revisjonsstandardene som legges til grunn, er like for begge kategorier. Kredittilsynet som kontrollmyndighet stiller også samme krav.
Komiteen forutsetter, i likhet med bransjen selv, at etterutdanningskravet fastsettes likt for begge kategorier, som innebærer at de høyeste kravene til kvalitetskontroll og etterutdanning blir lagt til grunn.
Komiteens flertall er videre av den oppfatning at det kan være forhold som taler for at det stilles særlige krav til revisjonskompetanse i forhold til børsnoterte selskaper. Men skal det stilles slike krav, bør dette tilligge Oslo Børs. Flertallet i komiteen er av den oppfatning at slike krav kan hjemles i børsforskriften og ikke i herværende lov.
Når lovskillet nå oppheves, bør kravet om statsautoriserte revisorer innenfor spesielle bransjer eller for spesielle organisasjonsformer, slik det fremgår av særlovgivningen, endres. Departementet anførte i brev av 4. november i år til komiteen at de fleste av lovene som inneholder krav til statsautorisert revisor, gjelder ulike områder og involverer flere departementer. Det bør derfor etter Finansdepartementets syn ikke vedtas endringer før dette er utredet nærmere. Det foretas derfor ingen endringer i særlovene nå, men det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake til saken når dette er utredet.
Regjeringen foreslår videre at når revisor utfører rådgivning, skal revisor kunne dokumentere oppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Dette innebærer noe vesentlig nytt i forhold til gjeldende regler. Det er ikke vanskelig å forstå myndighetenes behov for tilgang til dokumentasjon, bl.a. som ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Det komiteen derimot har problemer med å forstå, er at all korrespondanse i tilknytning til rådgivning skal inntas i nummererte brev. Forslaget, slik det foreligger fra Regjeringen, er etter komiteens oppfatning lite hensiktsmessig. Ofte er det slik – eksempelvis ved salg av virksomheter, omstruktureringer m.v. – at behov oppstår for fortrolige drøftelser mellom revisor og klient. Ofte benyttes den valgte revisor som rådgiver i slike saker, og i slike spørsmål bør det kunne festes forskjellige forhold til papiret uten at dette må legges fram i form av nummererte brev. Hele komiteen mener derfor at det i forbindelse med revisors rådgivning må være tilstrekkelig at det innføres dokumentasjonsplikt, og går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag. Komiteen foreslår at revisors oppbevaringsplikt vedrørende korrespondanse i forbindelse med rådgivning inntas i §5-5, og at «og revisors korrespondanse i tilknytning til rådgivning» i forslagets § 5-4 utgår.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, er enig i at aksjelovens hjemmel for å gjøre unntak for kravet til registrert eller statsautorisert revisor i regnskapspliktige foretak som eies av stat, fylke eller kommune, oppheves. Det avgjørende for om kommunal eller fylkeskommunal revisjon kan velges, må være at kravet til revisors kompetanse, objektivitet og uavhengighet kan oppfylles. Departementet kan ut fra disse kriterier godkjenne at revisorer som arbeider i fylkes- eller kommunerevisjon, kan påta seg slik revisjon.
Komiteen er videre enig i at praksiskravet utvides med ett år og settes til tre år. Men med den omstrukturering og kompetanseheving som skjer innen kommunal- og fylkeskommunal revisjon, bør Kredittilsynet etter søknad kunne godkjenne slik praksis med inntil to år etter gitte retningslinjer. Praksis fra skatterevisjon som er rettet mot privat næringsliv, bør også etter søknad kunne godkjennes med inntil to år av Kredittilsynet. Komiteens flertall har foreslått en slik endring.
Helt til slutt noen ord om de generelle krav til revisors uavhengighet og objektivitet. Uavhengighet er av avgjørende betydning for tilliten til revisor. Det er derfor svært viktig at reglene er klare og ikke egnet til å svekke kravene til uavhengighet. Lovforslaget innebærer en vesentlig utvidelse i forhold til gjeldende regler. Bestemmelsene i §§ 4-1 og 4-2 er vanskelig tilgjengelige som følge av den kompliserte utformingen av paragrafene. Samtidig er det anvendt begreper som «ledende ansatte» og «andre revisorer», uten at begrepene er klart definert. Komiteen legger derfor til grunn at «andre revisorer» må være å oppfatte som andre oppdragsansvarlige revisorer. Og med denne presisering slutter komiteen seg til Regjeringens forslag.
Dag Terje Andersen (A): I all hovedsak er det enighet om den innstillingen som foreligger, og jeg kan da for de aller fleste sakers og paragrafers del bare si at vi gir vår tilslutning til det som saksordfører nå har gått igjennom. Det er et par unntak fra det. Det ene gjelder kravet om praksis for registrerte og statsautoriserte revisorer, der vi er innstilt på i noe større grad å kunne godkjenne praksis fra internrevisjon og offentlig revisjon eller ettersynsvirksomhet som relevant praksis. Vi mener at det kan godkjennes to års praksis for det, og at det kan gis nærmere regler om at inntil tre års praksis fra kommunal og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes.
Videre er det en reell uenighet i forhold til revisjon av kommunale selskaper eller AS hvor kommunal eier har mer enn 50 pst. av stemmene. Der mener vi i Arbeiderpartiet – og det samme mener SV – at det ville være riktig at de selskapene fortsatt får anledning til, slik som i dag, å bruke den kommunale revisjon til å gjennomføre sine revisjonsoppgaver. Det mener vi ut fra de krav som også stilles til kommunerevisjonen rundt omkring, og vi mener at det for mange av denne type selskaper faktisk vil være slik at de, selv om de har valgt et AS som selskapsform, vil være en integrert del av kommunens virksomhet. Det vi foreslår, er altså at kommunen fremdeles skal ha den valgmuligheten som ligger i å kunne velge kommunens eller fylkeskommunens revisjon som revisor for den type selskaper.
Det er de to områdene der vi skiller oss ut i innstillingen, der det stort sett foreligger enstemmighet eller der vi i hvert fall er med i flertallet. Og med bakgrunn i det tar jeg opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Randi Karlstrøm (KrF): Det er 34 år siden den gamle loven om revisjon og revisorer ble laget og vedtatt. Siden den gang har det skjedd store endringer når det gjelder både revisors rolle og rammebetingelser og lovgivningen for dem som skal revideres. Rammebetingelsene for næringslivet er endret, næringslivet i seg sjøl er endret, nye næringskonstellasjoner trer fram, og aktørenes rolle endres. Det er behov for en oppjustering og videreutvikling av revisorloven og for å gjøre den mer funksjonell i forhold til den nye regnskapsloven og i forhold til den nye aksjeloven. Forslaget til ny revisorlov bygger også på Norges forpliktelser etter gjeldende EØS-direktiv for revisorer.
Revisorloven skal også bidra til å støtte opp om arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det vil være av særdeles stor viktighet at regnskapstall er i henhold til lov og rett og i størst mulig grad i harmoni med virkeligheten. Det er mange brukere av regnskap, alt fra oppkjøpere, kreditorer, aksjonærer via offentlige myndigheter til ledelse i selskapet og selskapets ansatte. For brukerne av kapitalmarkedet er regnskapene den viktigste kilden til informasjon, og det er viktig at verdiene i selskaper ikke overvurderes. De ansatte i en virksomhet har også stor interesse av regnskapene for å kunne vurdere sine arbeidsplasser, ja de har kanskje aksjer i selskapet sjøl.
Jeg har lyst til å kommentere noen av de konkrete forhold i den nye loven, og da først og fremst habilitet og objektivitet.
Kravet om habilitet og objektivitet er sterkt vektlagt i den nye loven. Det er bl.a. lagt vekt på å klargjøre og konkretisere ved strengere krav revisors adgang til å drive rådgivningsvirksomhet i tillegg til at revisor innehar rollen som kontrollør av regnskap.
Lovforslaget fra Regjeringen, som nå får komiteens støtte, presiserer at rådgivning ikke skal utøves på en slik måte at det kan reises tvil om revisors frie stilling og habilitet. Lovforslaget nevner også konkret hvordan dette skal utøves. Habilitets- og uavhengighetskravet krever at revisor skal påse at honoraret fra en klient, en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme klient ikke utgjør en så stor del at det er egnet til å reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisor skal ikke være ansatt hos eller stå i et samarbeids-, underordnings- eller avhengighetsforhold til den revisjonspliktige. Dette er nøye konkretisert i lovteksten, og det er en viktig konkretisering.
Det har vært mye fokusering på kommunerevisjons og fylkesrevisjons mulighet til å revidere kommunale og fylkeskommunale AS. Tidligere har det vært gitt et generelt unntak slik at de kunne revidere AS der fylkeskommunen eide mer enn 50 pst. Dette unntaket videreføres ikke, og kommunal og fylkeskommunal revisjon stilles overfor de samme habilitets- og kvalifikasjonskrav som andre revisjonsselskap.
Sentrumspartiene mener dette på sikt vil styrke den offentlige revisjonen i Norge. Vi vil også påpeke at vi mener det er en styrke at Norge har klart å holde en så omfattende og kompetent offentlig revisjon, og vi håper at endringene i revisorloven på sikt faktisk er med på å styrke den offentlige revisjon. For på sikt vil omorganisering av offentlig revisjon som gir økt habilitet på dette området, etter vårt syn gjøre offentlig revisjon mer attraktiv faglig. Det er viktig at utforming av forskrifter gjøres i samarbeid med de berørte parter – her vil jeg nevne Kommunenes Sentralforbund som én part – slik at forståelsen av lovtekstene er mest mulig lik.
Med det arbeid som er gjort med stor enighet i komiteen, tror jeg at vi har kommet fram til en oppdatering og oppjustering av revisorloven som bidrar til at vi får et bedre lovverk. Dette lovverket vil være knyttet opp mot det europeiske direktivet for revisorer på en tilfredsstillende måte. Samtidig har vi fått en lov som forsikrer brukere av regnskap på en slik måte at de får et bedre styringsverktøy, og vi har også tilrettelagt for bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Presidenten: Randi Karlstrøm har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Øystein Djupedal (SV): Nå hadde jeg egentlig tenkt å holde et langt og innsiktsfullt innlegg om revisorloven, men siden jeg ser at klokken har passert midnatt, skal jeg bare kort si at loven faktisk er ganske viktig, og at vi er enig i de aller fleste punkter i innstillingen.
Nå har både saksordfører og Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen redegjort for de dissenser som Arbeiderpartiet og SV har felles, så derfor føler jeg at det ikke er behov for å forlenge debatten på dette tidspunkt.
Presidenten: Det setter presidenten stor pris på.
Statsråd Gudmund Restad: På denne tiden av døgnet var jeg litt i tvil om jeg skulle be om ordet. Men siden jeg skjønner at det tar litt tid å få representantene inn til votering, sier jeg likevel noen ord.
Regjeringen fremmet den 5. juni i år forslag til ny revisorlov, Ot. prp. nr. 75 for 1997-98. Forslaget bygger på Revisorlovutvalgets innstilling. Den nye loven vil erstatte lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer.
Forslaget innebærer i stor grad at regelverket for revisjon og revisorer samles i én lov. Bestemmelser som i dag fremgår av forskrifter, og standarder som er utviklet gjennom god revisjonsskikk, er i større grad tatt inn i loven og bør bety en forenkling for alle parter. Forslaget gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, det såkalte åttende selskapsdirektiv.
Jeg er glad for at finanskomiteen i sin innstilling i stor grad har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag. Det er min oppfatning at den foreslåtte loven vil bidra til å sikre at ulike brukere av en bedrifts eller en persons regnskaper har sikkerhet for at regnskapet er fastsatt i samsvar med lov og forskrift.
Hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet har vært vesentlig ved utformingen av lovforslaget, bl.a. er det presisert at revisor gjennom revisjon skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Det foreslås også en adgang for revisor til å underrette politiet dersom det foreligger forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.
Regjeringen har videre lagt vekt på å styrke kravene til revisors uavhengighet, herunder å klargjøre grensen mot rådgivningsvirksomhet som vil være i strid med kravet til revisors uavhengighet og objektivitet.
Som redegjort for av saksordføreren, Kjellaug Nakkim, har et flertall i komiteen på et par punkter foreslått endringer i forhold til proposisjonen. Komiteen foreslår at revisors korrespondanse i tilknytning til rådgivning ikke skal tas inn i nummererte brev, men at slik korrespondanse skal oppbevares på en ordnet og betryggende måte i minst ti år. Forslaget i proposisjonen om at korrespondanse i tilknytning til rådgivning skulle tas inn i nummererte brev, bygde på et forslag fra et flertall i Revisorlovutvalget og var særlig motivert av et ønske om å øke notoriteten ved revisors arbeid i forbindelse med rådgivning og bidra til å styrke revisors tillit utad. Etter min mening ville forslaget i proposisjonen bidra til et ryddig system, men jeg har merket meg at komiteen har vektlagt at nummereringen skal begrenses til «brev med påpekninger». Jeg forstår det ellers slik at komiteen slutter seg til intensjonen om at revisjonen og en økonomisk rådgivningsrolle ikke sammenblandes, og at alle brev oppbevares i ti år.
Komiteens flertall foreslår at det ikke skal være plikt for visse foretak til å benytte statsautorisert revisor. Jeg tar dette til etterretning.
Jeg har videre merket meg at Arbeiderpartiet, som Dag Terje Andersen redegjorde for, har et forslag om å opprettholde en dispensasjon for kommunal revisjon. Jeg mener at det foreslåtte opplegget, der kommuner kan organiseres i en distriktsrevisjon, ivaretar både de små kommuners behov og kravet til faglig kompetanse og uavhengighet.
Komiteens flertall foreslår at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om at inntil to års praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes som en del av praksiskravet på tre år. Som det fremgår av proposisjonen, og som jeg tidligere har uttalt i brev til komiteen, mener jeg at å godkjenne mer enn ett år av de nevnte former for praksis som en del av praksiskravet på tre år, ikke vil være i tråd med Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
Komiteen foreslår at krav til etterutdanning innføres som et tilleggskrav til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige, istedenfor som et vilkår for opprettholdelse av godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor. Jeg tar dette til etterretning.
Endelig har jeg merket meg at komiteen uttaler at det anses naturlig at reglene om revisors uavhengighet evalueres etter en tids virke, og at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med saken i egnet form.
Jeg er glad for at Odelstinget i dag fatter vedtak til en ny revisorlov. Den vil sammen med den nye regnskapsloven gi en sterkere samordning av regnskaps- og revisjonsbestemmelsene, som samlet sett betyr forenkling og bedre oversikt for næringsdrivende, samtidig som det også for myndighetene gir mer konsekvente og tidsmessige regler.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 149)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram
to forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Dag Terje Andersen, på vegne
av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om revisjon og revisorer (revisorloven).
Kapittel 1Virkeområde
1-1 Virkeområde
Denne lov gjelder revisjonsplikt, godkjenning
av revisorer, revisors oppgaver og krav til utførelsen
av revisors oppgaver.
Revisjon av revisjonspliktiges årsregnskap
skal foretas i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Tilsvarende
gjelder revisjon av årsregnskap for noen som ikke er revisjonspliktig,
dersom revisor i revisjonsberetning eller på annen
måte gir uttrykk for at regnskapet er revidert.
Revisor som utfører rådgivning
eller andre tjenester for revisjonspliktige, skal utøve
sin virksomhet i samsvar med § 4-4, § 5-2 annet
ledd, § 5-3, § 5-5 og § 6-1.
For en revisor som bekrefter opplysninger overfor offentlige myndigheter,
gjelder i tillegg § 3-7, §§ 4-1
til 4-6 og § 5-4.
Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse
på Svalbard, og kan fastsette særlige regler under
hensyn til de stedlige forhold.
Kapittel 2 Revisjonsplikt mv.
2-1 Revisjonsplikt
Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2
første ledd skal påse at årsregnskapet
revideres av en registrert revisor eller statsautorisert
revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når
ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Revisjonsplikt etter første ledd gjelder
ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet
er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet
driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten
for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene
i to påfølgende regnskapsår synker under
beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning
fra og med det tredje regnskapsåret. Unntaket i første
til tredje punktum gjelder ikke:
1. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,
2. regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første
ledd nr. 4 der antallet deltakere overstiger fem,
3. kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk
person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene,
udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske
personens samlede forpliktelser, eller
4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske
personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene,
udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske
personens samlede forpliktelser.
Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når
revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift
gitt med hjemmel i lov.
Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak
som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
2-2 Krav
om registrert eller statsautorisert revisor
Årsregnskapet til revisjonspliktige etter § 2-1
skal revideres av minst én registrert eller statsautorisert
revisor.
Revisjon som nevnt i første ledd kan
utføres av revisjonsselskap som er godkjent av
Kredittilsynet. Revisjonsselskapet skal utpeke en ansvarlig
revisor for hvert oppdrag. Ansvarlig revisor skal være
registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med kravene i
første ledd.
Presidenten: Her foreligger det to forslag.
Det er forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, til § 2-2 første ledd annet
punktum, og det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, til § 2-2 tredje ledd.
Presidenten vil først la votere over
komiteens innstilling til § 2-2 første
ledd første punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov
om revisjon og revisorer skal følgende paragrafer
lyde:
§ 2-2 første ledd
annet punktum skal lyde:
For foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-5,
skal årsregnskapet revideres av minst én statsautorisert
revisor.»
Voteringstavlene viste at det
var avgitt 40 stemmer mot og 27 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 00.40.36)Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (frå salen): President! Eg stemte feil.
Bent Hegna (A) (fra salen): Jeg også.
Presidenten: Ettersom det er flere hender i været,
tar vi voteringen en gang til.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
ble med 49 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.41.27)Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lov
om revisjon og revisorer skal følgende paragrafer
lyde:
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller i det enkelte
tilfelle gjøre unntak fra plikten etter første
ledd til å ha registrert eller statsautorisert revisor
og kan på samme måte bestemme at i et selskap
der én eller flere kommuner har mer enn femti prosent av
stemmene, kan kommune- eller fylkesrevisjonen velges som revisor.
Bestemmelsen i kapittel 6 om revisors taushetsplikt og opplysningsplikt
gjelder i så fall tilsvarende.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
ble med 38 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.41.55)Videre var innstillet:
Kapittel 3 Godkjenning av revisorer
3-1 Godkjenning
fra Kredittilsynet
Registrerte og statsautoriserte revisorer må være
godkjente av Kredittilsynet. Godkjenning gis personer
som oppfyller kravene i §§ 3-2 til 3-3 og § 3-4.
Revisjonsselskap som reviderer årsregnskap
for revisjonspliktige må være godkjent av Kredittilsynet.
Godkjenning gis selskap som oppfyller kravene i § 3- 5.
Titlene «registrert revisor» og «statsautorisert
revisor» kan bare benyttes av den som er godkjent
etter reglene i dette kapittel.
3-2 Utdanning
Registrert revisor skal ha bestått
treårig revisorutdanning etter fastsatt rammeplan.
Statsautorisert revisor skal ha bestått
treårig revisorutdanning, siviløkonomutdanning,
juridisk eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning eller
annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet. Vedkommende skal
i tillegg ha bestått høyere revisorutdanning med
normert varighet på minst ett og et halvt år.
Utdanning ved universiteter og høyskoler
i utlandet kan godkjennes på linje med norsk utdanning
dersom den tilsvarer utdanning som nevnt i første og annet
ledd.
Departementet kan gi nærmere regler
om revisorutdanning, høyere revisorutdanning
og utenlandsk utdanning, herunder krav til eksamen og
karakternivå.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
3-3 Praksis
Registrerte og statsautoriserte revisorer skal
ha minst tre års variert praksis i revisjon av årsregnskap
eller tilsvarende økonomiske oppgjør.
Minst to år av praksistiden skal gjennomføres
etter bestått revisorutdanning, siviløkonomutdanning,
juridisk eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning eller
annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet etter § 3-2 annet
ledd første punktum.
Minst to år av praksistiden skal finne
sted under ledelse av en person som er registrert eller statsautorisert
revisor.
Kredittilsynet kan godkjenne inntil ett års
praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet
eller annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om at inntil to års
praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon
kan godkjennes som praksis etter første ledd.
Revisor skal ha gjennomgått en praktisk
prøve etter avsluttet teoretisk og praktisk opplæring
som dokumenterer at vedkommende er egnet til å påta
seg revisjonsoppdrag.
Den praktiske opplæringen skal finne
sted i Norge eller i annet EØS-land. Den praktiske prøven
som nevnt i femte ledd skal gjennomføres i Norge.
Departementet kan gi nærmere regler
om hva som skal regnes som variert praksis etter første
ledd og hvilke krav som skal stilles til praktisk prøve
etter femte ledd.
Presidenten: Her foreligger det igjen to forslag.
Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
og det er forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, begge til fjerde ledd.
Det voteres over komiteens innstilling til § 3-3
første, andre og tredje ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Når det gjelder
fjerde ledd, vil presidenten først la votere over forslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:
Ǥ 3-3
fjerde ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan godkjenne inntil to års
praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller
annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd.
De kan gi nærmere regler om at inntil tre års praksis
fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon
kan godkjennes som praksis etter første ledd.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
ble med 49 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.43.00)Presidenten: Det voteres så alternativt
mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, som lyder:
§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:
«Kredittilsynet
kan godkjenne inntil ett års praksis fra internrevisjon,
offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annen relevant
virksomhet som praksis etter første ledd.»
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
har varslet at de støtter innstillingen subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes
innstillingen med 38 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.43.33)Videre var innstillet:
3-4 Krav
til vandel mv.
Den som skal godkjennes som registrert eller
statsautorisert revisor må:
1. ha ført en hederlig vandel,
2. være i stand til å oppfylle sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller, og
3. være myndig.
3-5 Godkjenning
av revisjonsselskaper
Et revisjonsselskap skal være organisert
som ansvarlige selskap, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og
oppfylle følgende vilkår:
1. selskapet skal ha et styre der flertallet
av både medlemmene og varamedlemmene er revisorer som er
godkjent etter denne lov eller av myndighetene i annet EØS-land
eller et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning
av revisorer med,
2. revisorer eller revisjonsselskap som oppfyller kravene i
nr. 1, skal inneha mer enn halvparten av aksje- eller innskuddskapitalen
og stemmene i selskapet,
3. i henhold til selskapsavtale eller vedtekter skal gyldig vedtak
i selskapsmøte eller generalforsamling ikke kunne treffes
med mindre minst halvparten av både de stemmeberettigede
og den samlede selskapskapital har stemt for,
4. selskapet skal være i stand til å oppfylle
sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og
5. selskapet skal ha fast kontorsted i Norge.
Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for
godkjenning av revisjonsselskaper. Kredittilsynet kan i enkeltvedtak
gjøre tidsbegrenset unntak fra kravet i første
ledd nr. 1 om at et flertall av styremedlemmene skal være
revisorer og kravet i første ledd nr. 2.
3-6 Godkjenning
av revisorer fra andre land
Bestemmelsene i §§ 3-2 til
3-4 er ikke til hinder for at revisorer som er godkjent i et annet
EØS-land eller et land Norge har inngått avtale om gjensidig
godkjenning av revisorer med, kan godkjennes som registrert eller statsautorisert
revisor dersom:
1. revisor har bestått en
egnethetsprøve i samsvar med regler fastsatt av departementet,
og
2. vilkårene i § 3-4 er oppfylt.
Departementet kan gi nærmere regler
om vilkår for godkjennelse av utenlandske revisorer.
3-7 Tilleggskrav
til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig
Revisor som reviderer årsregnskap
for revisjonspliktig skal i tillegg:
1. gjennomgå etterutdanning
i samsvar med regler fastsatt av departementet,
2. ha fast kontorsted i Norge,
3. være bosatt i EØS-stat, og
4. ha nødvendig sikkerhet for mulig ansvar etter
kapittel 8 i samsvar med regler fastsatt av departementet.
Kredittilsynet kan gjøre unntak fra
kravet om at revisor skal være bosatt i EØS-stat.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet
Kapittel 4 Revisors uavhengighet og objektivitet
4-1 Generelle
krav til uavhengighet og objektivitet
Har en revisor eller en revisors nærstående
(jf. fjerde ledd) en slik tilknytning til den revisjonspliktige
eller dennes ansatte eller tillitsvalgte at dette kan svekke revisors
uavhengighet eller objektivitet, kan vedkommende ikke revidere den
revisjonspliktiges årsregnskap. Det samme gjelder dersom
det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke
tilliten til revisor.
Årsregnskapet for revisjonspliktige kan ikke
revideres av:
1. den som er ansatt hos den revisjonspliktige
eller for øvrig står i et samarbeids-, underordnings-
eller avhengighetsforhold til denne eller til noen som er nevnt
i nr. 2 til 5,
2. den som har eierandeler i, er innehaver av eller deltaker
i det revisjonspliktige foretaket,
3. den som har fordring eller gjeld hos den revisjonspliktige
med unntak av utestående honorar for de to siste regnskapsår
(det samme gjelder for sikkerhetsstillelser),
4. den som er medlem eller varamedlem av den revisjonspliktiges
styrende organer eller kontrollkomité, eller
er daglig leder hos den revisjonspliktige,
5. den som har ansvaret for eller deltar i utførelsen
av den revisjonspliktiges regnskapsføring eller utarbeidelsen av årsberetningen,
eller gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i årsregnskapet
eller i oppgaver til offentlige myndigheter.
Årsregnskapet for revisjonspliktige kan ikke
revideres av den som har nærstående
som nevnt i fjerde ledd som har et forhold til den revisjonspliktige
som nevnt i annet ledd nr. 2 til 5. Denne bestemmelsen er ikke til
hinder for at revisor kan ha nærstående som nevnt
i fjerde ledd nr. 3 til 5 med eierandel eller mellomværende
mv. som nevnt i annet ledd nr. 2 og 3, med mindre disse er vesentlige.
Som revisors nærstående regnes:
1. ektefelle og en person som vedkommende
bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt
mindreårige barn til person som nevnt i nr. 1 og som vedkommende
bor sammen med,
3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje
og søsken,
4. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje
og søsken til en person som nevnt under nr. 1, og
5. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapslignende
forhold med, noen som er nevnt under nr. 3.
Den som etter reglene i dette kapittel ikke
kan revidere årsregnskap avlagt av morselskapet,
kan heller ikke revidere årsregnskap avlagt av datterselskap.
4-2 Revisjonsselskap
Ingen kan være ansvarlig revisor når
andre revisorer eller ledende ansatte i revisjonsselskapet
eller medlemmer eller varamedlemmer i revisjonsselskapets styrende organer
har et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1
første eller annet ledd.
Første ledd gjelder også når
aksjeeier eller deltaker som innehar mer enn 10 prosent av aksje-
eller innskuddskapitalen og stemmene i revisjonsselskapet, har et forhold
som nevnt til den revisjonspliktige. Eierandel eller mellomværende
mv. som nevnt i § 4-1 annet ledd nr. 2 og 3 har ikke betydning
for revisors uavhengighet med mindre disse er vesentlige.
Ingen kan være ansvarlig revisor når
personer som nevnt i første og annet ledd har nærstående
som nevnt i § 4-1 fjerde ledd nr. 1 til 3 som står
i et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1
annet ledd nr. 2 til 5. Eierandel eller mellomværende mv.
som nevnt i § 4-1 annet ledd nr. 2 og 3 har ikke betydning
for revisors uavhengighet med mindre disse er vesentlige.
Et revisjonsselskap kan ikke revidere årsregnskap
for en revisjonspliktig dersom selskapet eller dets morselskap står
i et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1
første, annet eller femte ledd. Departementet kan i forskrift
fastsette at denne bestemmelsen skal gjelde tilsvarende for andre
selskaper i konsern.
4-3 Bruk
av medarbeidere
Det kan bare benyttes revisjonsmedarbeidere
som oppfyller kravene i § 4-1.
4-4 Deltakelse
i annen virksomhet
Revisor eller revisjonsselskap kan ikke delta
i eller ha funksjoner i annen virksomhet når dette kan
føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med
interessene til oppdragsgiverne eller på annen måte
er egnet til å svekke tilliten til revisoren eller revisjonsselskapet.
4-5 Rådgivningstjenester
mv.
Revisor som reviderer årsregnskap
for en revisjonspliktig kan ikke utføre rådgivnings-
eller andre tjenester for den revisjonspliktige, dersom dette er
egnet til å påvirke eller reise tvil
om revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisor kan ikke yte tjenester som hører
inn under den revisjonspliktiges egne ledelses- og kontrolloppgaver.
Revisor kan ikke opptre som fullmektig for
den revisjonspliktige. Unntak fra dette gjelder ved bistand i skattesaker
etter domstolloven § 218.
I revisjonsselskap gjelder denne bestemmelse
tilsvarende for revisor som ikke er ansvarlig revisor.
4-6 Andre
forhold
Revisor skal påse at honoraret fra
en klient, en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme
kilde ikke utgjør en så stor del av revisors samlede
honorarer at det er egnet til å påvirke
eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet.
4-7 Samarbeidsavtaler,
eierandeler mv.
For samarbeidende revisorer som fremstår
utad som et fellesskap, gjelder bestemmelsene i dette kapittel
som om de var et revisjonsselskap.
Dersom en revisor eller et revisjonsselskap
har eierandeler i et foretak som utfører rådgivnings-
eller andre tjenester, skal disse ses under ett i forhold til bestemmelsene
i dette kapittel.
Årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke
revideres av den som har samarbeidsavtale med noen som
utfører rådgivnings- eller andre tjenester dersom
dette er egnet til å påvirke eller reise tvil
om revisors uavhengighet og objektivitet. Departementet kan i forskrift
bestemme at reglene i dette kapittel skal gjelde når det
foreligger en slik samarbeidsavtale.
4-8 Unntak
Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre
unntak fra § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-2 og § 4-3,
når særlige grunner tilsier det.
Kapittel 5 Revisors oppgaver ved revisjon av årsregnskap
mv.
5-1 Revisjonens
innhold
Revisor skal vurdere om årsregnskapet
er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter,
og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for
ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon
av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor
skal vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet,
forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd
eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene
er konsistent med årsregnskapet.
Revisor skal se etter at den revisjonspliktige
har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte
og med forsvarlig kontroll.
Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og
avdekke misligheter og feil.
5-2 Revisors
plikter
Revisor skal utføre revisjonen etter
beste skjønn, herunder vurdere risikoen for at det kan
foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som
følge av misligheter og feil. Revisor skal påse
at vedkommende har tilstrekkelig grunnlag til å vurdere
om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig
betydning for årsregnskapet.
Revisor skal utføre sin virksomhet
i samsvar med god revisjonsskikk.
Den revisjonspliktige skal gi revisor adgang
til å foreta de undersøkelser revisor finner nødvendig,
og gi revisor adgang til de opplysninger denne krever for utførelsen
av sitt oppdrag.
Revisor skal skriftlig påpeke følgende
forhold overfor den revisjonspliktiges ledelse:
1. mangler ved plikten til å sørge
for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,
2. feil og mangler ved organiseringen av og kontrollen med
formuesforvaltningen,
3. misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon
i årsregnskapet,
4. forhold som kan føre til ansvar for medlem
av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller
daglig leder,
5. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser
overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift,
og
6. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter § 7-1.
5-3 Dokumentasjon
av oppdrag
Revisor skal kunne dokumentere hvordan revisjonen er
gjennomført samt resultatet av revisjonen på en
måte som er tilstrekkelig til å kunne underbygge
og etterprøve revisors konklusjoner. Forhold
som tilsier at det kan foreligge misligheter eller feil, skal kunne
dokumenteres særskilt med angivelse hva revisor
har foretatt seg i den anledning.
Dersom revisor sier fra seg oppdraget og i
denne forbindelse fraråder en annen revisor å påta
seg oppdraget i henhold til § 7-2, skal dette kunne dokumenteres
og begrunnes. Også en ny revisors begrunnelse for å påta
seg et oppdrag i strid med den tidligere revisors råd skal
dokumenteres.
Ved utføring av rådgivning
og andre tjenester for revisjonspliktig skal revisor kunne dokumentere
oppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Slike
tjenester skal faktureres særskilt med en angivelse
av oppdragets art.
5-4 Nummererte
brev
Brev med påpekninger som nevnt i § 5-2
fjerde ledd skal nummereres fortløpende.
5-5 Oppbevaring
Revisor skal oppbevare dokumentasjon og nummererte
brev etter dette kapittel på en ordnet og betryggende
måte i minst 10 år. Det samme gjelder korrespondanse
i tilknytning til rådgivning. Departementet kan
gi nærmere regler om oppbevaringsmåten.
§ 5-6 Revisjonsberetning
Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig
opphold etter at årsregnskapet er fastsatt og senest syv
måneder etter regnskapsårets slutt. For aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskaper gjelder likevel aksjeloven § 7-4
annet punktum og allmennaksjeloven § 7-4 annet
punktum. Revisjonsberetning skal avgis også der årsregnskap
ikke foreligger eller er ufullstendig.
I revisjonsberetningen skal revisor bekrefte
at revisjonen er utført i samsvar med lov, forskrift
og god revisjonsskikk.
I revisjonsberetningen skal revisor uttale
seg om følgende forhold:
1. om årsregnskapet er utarbeidet
og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter,
2. om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge
for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon
av regnskapsopplysninger,
3. om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen
om fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning
av tap, er i samvar med lov og forskrifter, samt om opplysningene
er konsistent med årsregnskapet.
Dersom regnskapet ikke gir de opplysninger
om foretakets resultat og stilling som burde vært gitt,
skal revisor presisere dette eller ta forbehold og eventuelt gi
nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.
Finner revisor at regnskapet ikke bør
fastsettes slik det foreligger, skal dette angis særskilt.
Dersom revisor ved sine undersøkelser
har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar
for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet
eller daglig leder, skal det gjøres merknad om dette i
revisjonsberetningen. Revisor skal også ellers gi opplysning om
forhold som vedkommende mener bør gjøres kjent for
den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere.
Revisor som reviderer årsregnskap
for et morselskap skal avgi en særskilt revisjonsberetning
for konsernet. Bestemmelsene i første til sjette ledd gjelder
tilsvarende.
Kapittel 6 Revisors taushetsplikt og opplysningsplikt
6-1 Revisors
taushetsplikt
Revisor og revisors medarbeidere har taushetsplikt om
alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre
annet følger av lov, eller den opplysningene
gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Revisor
og revisors medarbeidere kan ikke utnytte slike opplysninger i egen
virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
En revisor som foretar kontroll av en annen
revisors revisjonsoppdrag, kan i forbindelse med denne
kontrollen gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den
andre revisorens taushetsplikt etter første ledd.
Taushetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende
for den revisoren som foretar kontrollen.
Bestemmelsen i første ledd er ikke
til hinder for at en revisor som reviderer årsregnskap
for et datterselskap, et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert
virksomhet gir nødvendige opplysninger til den revisor
som reviderer årsregnskap for morselskapet, et selskap
med betydelig innflytelse eller deltakere som kontrollerer virksomheten.
Uten hinder av bestemmelsen i første
ledd eller avtalt taushetsplikt kan revisor avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon
vedrørende revisjonsoppdrag eller andre tjenester
til politiet når det er åpnet etterforskning
i straffesak. Revisor kan videre underrette politiet dersom
det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester fremkommer
forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar
handling.
Taushetsplikten gjelder også etter
at oppdraget er avsluttet.
6-2 Revisors
opplysningsplikt
Revisor skal innenfor rammen av oppdraget gi
opplysninger om forhold vedrørende den revisjonspliktige som
revisor har fått kjennskap til under revisjonen
når dette kreves av en aksjeeier på generalforsamlingen,
deltaker i selskapsmøte, medlem av bedriftsforsamling, kontrollkomité eller
styre, daglig leder, eller en gransker. Plikten til å gi
opplysninger gjelder ikke dersom de opplysninger som kreves ikke
kan gis uten uforholdsmessig skade for den revisjonspliktige.
Får revisor utenfor møte
anmodning om å gi informasjon til et medlem av
bedriftsforsamlingen, kontrollkomiteen eller styret, kan
revisor kreve å få gi svar i møte i vedkommende
organ.
Når det kreves av en revisor som reviderer årsregnskap
for et morselskap, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere
i felleskontrollert virksomhet, plikter den revisor som
reviderer årsregnskap i et datterselskap, tilknyttet et
selskap eller en felleskontrollert virksomhet å gi
nødvendige opplysninger.
Dersom den revisjonspliktige ikke oppfyller
en plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte
dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor etter
forespørsel fra vedkommende myndighet utlevere kopi av
dokumenter som revisor har i sin besittelse.
Kapittel 7 Revisors fratreden
7-1 Revisors
rett og plikt til å si fra seg et revisoroppdrag
Revisor har plikt til uten ugrunnet opphold å si
fra seg oppdraget som revisor for en revisjonspliktig når
revisoren under sitt arbeid har avdekket og påpekt vesentlige brudd
på lov og forskrifter som den revisjonspliktige
er underlagt, og den revisjonspliktige ikke iverksetter nødvendige
tiltak for å rette på forholdene.
Dersom det ikke foreligger forhold som nevnt
i første ledd har revisor bare rett til ensidig å si
fra seg oppdraget dersom revisor ikke gis mulighet til å oppfylle
sine plikter etter denne lov eller det foreligger andre særlige
grunner.
Revisor skal gi den revisjonspliktige rimelig
forhåndsvarsel før vedkommende sier
fra seg oppdraget som revisor. Revisor skal uten ugrunnet opphold
gi melding til Foretaksregisteret om at oppdraget er avsluttet.
7-2 Ny revisor
Før en revisor påtar seg å revidere årsregnskap
for en revisjonspliktig skal revisoren be om en uttalelse fra den revisjonspliktiges
forrige revisor om hvorvidt det foreligger forhold som tilsier at
en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Den
forrige revisoren skal uten ugrunnet opphold opplyse skriftlig om
begrunnelsen for sin fratreden.
Den revisjonspliktiges forrige revisor skal
uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger og dokumentasjon
om sitt revisoroppdrag når den nye revisoren
ber om det og dette kan ha betydning for den fremtidige
revisjonen.
Dersom en revisor påtar seg oppdraget
i strid med den forrige revisors råd, skal begrunnelse
for dette dokumenteres, jf. § 5-3 annet ledd.
Kapittel 8 Erstatning
8-1 Erstatningsansvar
Revisor plikter å erstatte skade som
denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen
av sitt oppdrag.
Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig
med en revisor som har utført oppdraget på dets
vegne.
8-2 Lemping
Erstatningsansvar etter § 8-1 kan
lempes etter lov om skadeerstatning § 5-2.
Kapittel 9 Tilbakekalling av godkjenning, sanksjoner mv.
9-1 Tilbakekalling
av godkjenning
Kredittilsynet skal kalle tilbake godkjenning
som registrert eller statsautorisert revisor dersom en revisor ikke
lenger fyller kravene i § 3-4 nr. 2 eller 3.
Kredittilsynet skal kalle tilbake godkjenning
som revisjonsselskap dersom selskapet ikke lenger fyller kravene
i § 3-5.
Kredittilsynet kan kalle tilbake godkjenning
som registrert eller statsautorisert revisor eller som revisjonsselskap
dersom revisor eller selskapet anses uskikket fordi vedkommende
1. har gjort seg skyldig i straffbar
handling og dette må antas å svekke den tillit
som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller
2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt
revisors plikter etter lov eller forskrifter.
Vedtak etter denne paragraf kan gjelde en tidsbegrenset
periode.
9-2 Suspensjon
av godkjenning
Dersom en revisor eller et revisjonsselskap
er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling
av godkjenning, kan godkjenningen suspenderes inntil straffesaken
er avsluttet.
9-3 Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne
lovs § 2-1, § 3-1 tredje ledd, §§ 4-1
til 4-7, § 5-1 første og annet ledd, § 5-2
første, tredje og fjerde ledd, §§ 5-
3 til 5-6, § 6-1, § 6-2, § 7-1 eller § 7-2
med tilhørende forskrifter, straffes med bøter
eller fengsel inntil ett år.
Grove eller gjentatte brudd på god
revisjonsskikk, jf. § 5-2 annet ledd, straffes på samme
måte.
Medvirkning straffes på samme måte.
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov er forseelse.
Foreldelsesfristen for adgang til å reise
straffesak er fem år.
Kapittel 10 Revisorregister
10-1 Revisorregisteret
Kredittilsynet skal føre et register
over registrerte og statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper
som er godkjent etter denne lov.
Registeret skal inneholde følgende
opplysninger om registrerte og statsautoriserte revisorer:
1. navn og eventuelt firma,
2. bostedsadresse og eventuell kontoradresse,
3. fødselsnummer, D-nummer og eventuelt organisasjonsnummer,
4. dato for godkjenning og angivelse av godkjent tittel,
5. medlemskap i revisororganisasjon,
6. om det er stilt sikkerhet etter § 3-7 første
ledd nr. 4, og
7. om revisors godkjenning er tilbakekalt eller suspendert etter
kapittel 9.
Registeret skal inneholde følgende
opplysninger om revisjonsselskap:
1. selskapets firma, kontoradresse
og postadresse,
2. organisasjonsnummer,
3. dato for godkjenning,
4. navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap,
5. om selskapets godkjenning er tilbakekalt eller suspendert
etter kapittel 9.
Registeret skal inneholde følgende
opplysninger om revisjonsselskaps styremedlemmer, varamedlemmer, daglig
leder og aksjeeiere eller deltakere som innehar eierandel som nevnt
i § 3-5 første ledd nr. 2:
10-2 Meldeplikt
Ved søknad om godkjenning og endringer
i registrerte opplysninger skal revisor og revisjonsselskap
gi opplysninger som nevnt i § 10-1 til Kredittilsynet etter
nærmere regler fastsatt av departementet. Opplysninger
om et revisjonsselskap skal gis av selskapets daglige
leder eller en signaturberettiget.
10-3 Opplysninger
fra revisorregisteret
Enhver har rett til å få opplysninger
fra revisorregisteret. For andre enn offentlige myndigheter
gjelder dette likevel ikke opplysninger om revisors personnummer
eller fødselsnummer for personer som nevnt i § 10-1
fjerde ledd.
Retten til å få utlevert
opplysninger gjelder ikke opplysninger om revisor som er død.
Kredittilsynet kan gjøre unntak fra dette.
10-4 Sletting
av opplysninger
Opplysninger i registeret skal slettes ti år
etter at:
10-5 Forskrifter
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om føring og vedlikehold av revisorregisteret og om registerets
innhold.
Kapittel 11 Overgangsregler, ikrafttredelse og endringer
i andre lover
11-1 Overgangsregler
Den som er godkjent som registrert eller statsautorisert
revisor og innført i revisorregisteret ved lovens ikraftredelse,
anses godkjent etter kapittel 3.
Den som er tatt opp som student på revisorstudium
eller høyere revisorstudium før loven trer i kraft
og som fullfører eller tidligere har fullført
eksamen i samsvar med de regler som gjaldt tidligere, kan godkjennes
som revisor dersom kravene i § 3-4 er oppfylt.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om overgangsordninger.
11-2 Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen
bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft
til ulik tid.
11-3 Endring
i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
§ 9 åttende ledd
skal lyde:
Bedriftsforsamlingen skal avgi uttalelse om årsberetning,
regnskap og revisjonsberetning.
§ 10 annet ledd tredje
og fjerde punktum oppheves.
§ 10 annet ledd femte
punktum blir § 10 annet ledd tredje punktum og skal lyde:
Bestemmelsene i revisorloven
kapittel 4 til 7 og aksjeloven § 6-35 første
ledd annet punktum, jf allmennaksjeloven § 6-39
om granskning får anvendelse så langt de passer.
§ 1 første ledd
nr. 9 skal lyde:
§ 1 nytt fjerde ledd skal
lyde:
Regler om institusjonene
i denne lov får tilsvarende anvendelse overfor fysiske personer
som nevnt i første ledd.
I § 3a skal innledningen
til første ledd lyde:
Revisor som reviderer
årsregnskapet i institusjoner som nevnt i § 1
første ledd plikter straks å rapportere
til Kredittilsynet ethvert forhold vedrørende virksomheten som
denne får kjennskap til under utøvelsen av sin
revisjonsvirksomhet som kan
§ 9 første ledd
fjerde punktum skal lyde:
Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes
på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revisjonsselskap.
For gransker gjelder
bestemmelsen om erstatningsansvar i første ledd
tilsvarende.
§ 68 annet ledd skal lyde:
I borettslag tilknyttet et boligbyggelag skal
den være revisor som reviderer boligbyggelagets
årsregnskap.
§ 87 a annet ledd skal
lyde:
For gransker gjelder bestemmelsen om erstatningsansvar
i første ledd tilsvarende.
§ 13 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Den skal gå gjennom styrets protokoll, nummererte brev, jfr. revisorloven 5-4, og
revisjonsberetning, prøve sikkerheten for de forskjellige
utlån, samt se etter at forvaltningen av sparebankens midler
er overensstemmende med § 24, jfr. §§ 25
og 26.
§ 34 første ledd
skal lyde:
En sparebank skal ha registrert
eller statsautorisert revisor.
§ 36 første ledd
oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første
ledd.
§ 37 nytt annet ledd skal
lyde:
Forhold som revisor har
påpekt overfor sparebankens styre eller administrerende direktør,
jfr. revisorloven 5-2 fjerde ledd, skal innføres i en protokoll.
Sparebanken skal oppbevare protokollen på betryggende måte.
§ 38 oppheves.
Representantskapet skal velge revisor
til å utføre revisjonsarbeidet i banken
og til i tilfelle å kontrollere utførelsen av
den daglige revisjon.
§ 11 første ledd
skal lyde:
Enhver stiftelse har revisjonsplikt etter revisorloven.
§ 11 tredje ledd skal
lyde:
Revisor skal i revisjonsberetningen
bekrefte at stiftelsens årsoppgjør er i samsvar med stiftelsens
formål.
§ 11 femte ledd oppheves.
§ 11 sjette ledd første
punktum oppheves.
§ 11 sjette ledd annet
punktum blir § 11 femte ledd.
Nåværende syvende til og
med ellevte ledd blir nye sjette til og med tiende ledd.
§ 28 annet ledd første
punktum skal lyde:
For revisjon av stiftelsens regnskaper gjelder
reglene i aksjeloven kapittel 7 og
revisorloven 2-2, kapitlene 4 til 8 og 9-3, med tilhørende forskrifter, så langt
de passer.
§ 3-13 nr. 2 bokstav b
skal lyde:
til offentlig myndighet for bruk i forbindelse
med håndheving av lovgivningen om regnskapsplikt, revisjon og revisorer, valutaregulering
eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
§ 6-14 nr. 3 skal lyde:
I selskap, forening, institusjon eller innretning
som ikke er skattepliktig, påligger oppgaveplikten også revisor.
Revisor skal avgi
revisjonsberetning til representantskapet.
Kredittilsynet trer i skifterettens sted ved
utøvelse av myndighet etter aksjelovens
og allmennaksjelovens 5-25 til 5-27 og 7-3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og 5-25 til 5-77
og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
§ 44 annet ledd siste
setning skal lyde:
Den som på vegne av foretaksmøtet
foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler
som gjelder for revisorer, jfr. revisorloven 6-1.
§ 45 første ledd
første punktum skal lyde:
I statsforetak og heleide datterselskaper til
slike foretak har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den
finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra foretaket selv
som fra den revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 2-1 annet ledd nr. 3
lyde:
Valg av bankens revisor.
§ 9-2 første
ledd skal lyde:
Årsmøtet skal velge revisor til å utføre
revisjonsarbeidet i banken og i tilfellet å kontrollere
utførelsen av den daglige revisjon.
§ 9-2 fjerde ledd skal
lyde:
Revisorloven 5-4,
5-6 og 6-2 gjelder tilsvarende.
§ 11-1 første
ledd annet punktum oppheves.
§ 3-11 første
ledd første punktum skal lyde:
Årsmøtet velger revisor, som skal
være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene
i revisorloven.
§ 3-11 første
ledd annet punktum oppheves.
§ 33 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Den som på vegne av foretaksmøtet
foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler
som gjelder for revisorer, jfr. revisorloven 6-1.
§ 34 første punktum
skal lyde:
Riksrevisjonen har rett til å kreve
de opplysningene den finner påkrevd for sin kontroll,
så vel fra fondet selv som fra den
revisor som reviderer årsregnskapet.
Om revisors kvalifikasjoner og habilitet gjelder revisorloven 2-1, 2-2 og 4-1 til 4-7.
§ 34 annet ledd første
punktum skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles administrerende
direktør, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet for
så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær
kan anses ønskelig.
§ 39 tredje ledd skal
lyde:
Om revisjonen og selskapets revisor gjelder
for øvrig bestemmelsene i revisorloven.
§ 40 annet ledd siste
punktum skal lyde:
Den som på vegne av generalforsamlingen
foretar granskingen, har taushetsplikt etter samme regler som gjelder
for revisorer, jf. revisorloven 6-1.
§ 66 første ledd
første punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet
har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den
finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets
administrerende direktør som fra styret og den
revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 34 annet ledd første
punktum skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles administrerende
direktør, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet for
så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær
kan anses ønskelig.
§ 39 tredje ledd skal
lyde:
Om revisjonen og selskapets revisor gjelder
for øvrig bestemmelsene i revisorloven.
§ 40 annet ledd siste
punktum skal lyde:
Den som på vegne av generalforsamlingen
foretar granskningen, har taushetsplikt etter samme regler som gjelder
for revisorer, jf. revisorloven 6-1.
§ 66 første ledd
første punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet
har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den
finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets
administrerende direktør som fra styret og den
revisor som reviderer årsregnskapet.
Har sameiet statsautorisert eller registrert
revisor, gjelder bestemmelsene i revisorloven så langt
de passer.
§ 2-6 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Reglene om revisors undersøkelsesrett
mv. i revisorloven 5-2 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 5-26 tredje ledd annet
punktum skal lyde:
Det som er bestemt om revisor i revisorloven 4-1 til 4-7 og 5-2 tredje ledd
gjelder tilsvarende for granskerne.
§ 7-2 oppheves.
§ 7-3 annet og fjerde
ledd oppheves.
Nåværende første
og tredje ledd blir nye første og annet ledd i § 7-2.
Paragrafoverskriften til ny § 7-2 skal lyde:
Opphør av revisors oppdrag.
Nåværende § 7-4
blir ny § 7-3.
§§ 7-5 til 7-7
oppheves.
§ 7-8 annet til fjerde
ledd oppheves.
Nåværende § 7-8
første ledd blir ny § 7-4.
§ 7-9 oppheves.
Nåværende § 7-10
blir ny § 7-5.
§ 7-11 oppheves.
§ 17-1 første
ledd skal lyde:
Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av
bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere,
eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har
voldt det under utførelsen av sin oppgave.
§ 17-1 annet ledd oppheves.
§ 20-5 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Til møtet innkalles daglig leder og
medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, og dessuten den revisor som reviderer selskapets årsregnskap dersom
de saker som skal behandles er av en slik art at hans
eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 20-6 første
ledd første punktum skal lyde:
I selskaper der staten eier alle aksjer, og
i heleide datterselskaper til slike selskaper, har Riksrevisjonen
rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd
for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som
fra styret og den revisor som reviderer selskapets
årsregnskap.
21. I lov av 13. juni 1997 nr.
45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-6 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Reglene om revisors undersøkelsesrett
mv. i revisorloven 5-2 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 5-26 tredje ledd annet
punktum skal lyde:
Det som er bestemt om revisor i revisorloven 4-1 til 4-7 og 5-2 tredje
ledd gjelder tilsvarende for granskerne.
§ 7-2 oppheves.
§ 7-3 annet og fjerde
ledd oppheves.
Nåværende første
og tredje ledd blir nye første og annet ledd i § 7-2.
Paragrafoverskriften til ny § 7-2 skal lyde:
Opphør av revisors oppdrag.
Nåværende § 7-4
blir ny § 7-3.
§§ 7-5 til 7-7
oppheves.
§ 7-8 annet til fjerde
ledd oppheves.
Nåværende § 7-8
blir ny § 7-4.
§ 7-9 oppheves.
Nåværende § 7-10
blir ny §7-5.
Nåværende § 7-11
oppheves.
§ 17-1 første
ledd skal lyde:
Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av
bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere,
uavhengig sakkyndig eller granskere erstatter tap som de forsettlig
eller uaktsomt har voldt det under utførelsen
av sin oppgave.
§ 17-1 annet ledd oppheves.
§ 20-5 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Til møtet innkalles daglig leder og
medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, og dessuten den revisor som reviderer årsregnskapet dersom
de saker som skal behandles er av en slik art at hans
eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 20-6 første
ledd første punktum skal lyde:
I selskaper der staten eier alle aksjer, og
i heleide datterselskaper til slike selskaper, har Riksrevisjonen
rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd
for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som
fra styret og den revisor som reviderer selskapets
årsregnskap.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.