Presidenten: Da sakens ordfører er medlem av Lagtinget, er første taler Finn Kristian Marthinsen.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Endringene i statsborgerrettsloven og adopsjonsloven går på at:

• utenlandske barn under 12 år som adopteres av norsk borger, automatisk får norsk statsborgerskap

• adoptivbarn mellom 12 og 18 år kan få norsk statsborgerskap ved melding Det samme gjelder barn født utenfor ekteskap med norsk far.

• Det er en enstemmig justiskomite som støtter Regjeringens forslag om at det gis automatisk statsborgerskap til barn under 12 år

• når minst en av foreldrene er norsk statsborger

• når det på forhånd er innhentet samtykke til adopsjonen fra norske myndigheter

De aller fleste barn som adopteres til Norge, er under 12 år.

Komiteen støtter prinsippet om at adoptivbarn og egenfødte barn skal likestilles, og at adoptivbarn mellom 12 og 18 år bør få norsk statsborgerskap uten krav til botid i riket. For denne aldersgruppen må det gis skriftlig melding «til den tenestemakta som Kongen fastset», som det står i loven, og barnet skal ha samtykket i at slik melding gis. Komiteen understreker at prinsippet om at barn i denne aldersgruppen skal ha rett til å uttrykke sin mening og bli hørt, dermed blir ivaretatt. Disse vilkårene gir også adoptivforeldrene en plikt til nøye å vurdere hva som er til barnets beste – sammen med barnet.

Komiteen har merket seg departementets vurdering om at dobbelt statsborgerskap kan oppstå når utenlandske barn som adopteres, automatisk får norsk statsborgerskap. Norsk lov bygger på prinsippet om at man i størst mulig grad skal unngå dobbelt statsborgerskap. Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke hvis dobbelt statsborgerskap inntrer automatisk, som ved f.eks. fødsel, ekteskap e.l. Det vises videre til at der forslaget fører til dobbelt statsborgerskap ved adopsjon, vil man få samme situasjon som man i dag har om barnet er født av norsk mor og utenlandsk far. Dette skaper ikke problemer sett fra norsk side.

Noen staters lovgivning kan medføre automatisk bortfall av adoptivbarnets statsborgerskap hvis han/hun automatisk får norsk statsborgerskap.

Komiteen er tilfreds med at revisjonen medfører en forenkling av loven, og støtter prinsippet bak lovforslaget om å likestille barn født i og utenfor ekteskap så langt som mulig.

Komiteens flertall støtter at et barn bør få norsk statsborgerskap når

• faren har vedtatt farskapet eller

• farskapet er fastslått ved dom og

• faren var norsk statsborger da barnet ble født.

Dersom faren dør før barnet er født, kan barnet bli norsk statsborger når

• faren hadde tatt på seg farskapet eller

• farskapet senere blir fastslått ved dom og

• faren var norsk statsborger da han døde

Flertallet støtter disse vilkårene og anser dem for å være både saklige og viktige.

Flertallet er enig i at den eller de som har foreldreansvaret, kan inngi melding om at barnet skal bli norsk statsborger, og at dersom flere har del i foreldreansvaret, må alle være enige i at melding gis. Prinsippet om at det skal innhentes samtykke fra barnet er 12 år, lovfestes.

Avgjørelse vedrørende statsborgerskap anses som et enkeltvedtak med klageadgang. Justiskomiteens flertall er enig i at tvils- og avslagssaker sendes til Utlendingsdirektoratet for førsteinstansbehandling med Justisdepartementet som klageinstans.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding til vedtak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.