Olaf Gjedrem (KrF) (ordførar for saka): Eg vil berre visa til innstillinga frå komiteen, der det er eit mindretal som støttar Dokument nr. 8-forslaget.

Det er to feil som må rettast opp. På side 1 skal den fyrste paragrafen det er vist til, ikkje vere 69, men 60. Det same gjeld på side 2. Den fyrste paragrafen det er vist til i den andre kolonnen, skal òg vera 60, ikkje 69, slik det står.

Fleirtalet meiner at den nye kommuneloven la til rette for ein forvaltingsrevisjon som krev stort kjennskap til lokal forvalting, og slo fast at kommunerevisjonen skulle vera sekretær for Kontrollutvalet. Me har òg fått redusert revisjonsdistrikta frå 208 i 1991 til 85 i 1998. Dette er så pass monalege endringar at fleirtalet i komiteen meiner dette bør få verka over litt tid før ein eventuelt går inn og vurderer justeringar – justeringar som det nok kan vera rett å gjera.

Eg vil òg visa til, slik det står i innstillinga, at NIBR og Kommunerevisorforbundet har jamlege vurderingar av ordninga, slik at me eventuelt seinare kan koma med ei ny vurdering av kommunerevisjonsordninga.

Presidenten: Representanten Olaf Gjedrem har orientert om rettingane på sidene 1 og 2 i innstillinga.

Lars Arne Ryssdal (H): Høyre har i denne saken fremmet et forslag om større frihet for kommunene til å velge revisjon, også privat. Forslaget er en naturlig oppfølging av Høyres ønske om å gi kommunene større selvstyre. Dagens kommunelov § 60 nr. 3 angir at revisjon skal skje ved egen kommunal eller fylkeskommunal revisjon. Høyre åpner sammen med Fremskrittspartiet i innstillingen for at det også skal gis mulighet for å kjøpe private revisjonstjenester.

Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene selv har kompetanse og bør gis mulighet til å velge revisjonsløsninger, så lenge regelverket for kommunal revisjon og kravene om revisjonsfaglig kompetanse følges.

Høyre har registrert at departementet i brev til komiteen argumenterer mot forslaget, dels fordi det hevdes å være en komplisert reform, dels fordi det pågår en evaluering av systemet for kommunal egenkontroll – vel og merke utenfor departementet. Høyre kan for sin del ikke se at dette er tung nok argumentasjon til å rettferdiggjøre et lovforbud mot at kommunene har selvstyre i tilstrekkelig grad til å vurdere disse forholdene. Høyre vil vise til at ordningene ikke er utprøvd i sammenlignbare land, men at valgfrihet faktisk praktiseres både i Sverige og Danmark.

Høyre konstaterer at for flertallet i Odelstinget, Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, er velviljen overfor kommunalt selvstyre stor i uforpliktende sammenhenger, men oppfølgingen er svak, slik denne innstillingen er et eksempel på. Jeg viser til at Høyre under fjorårets stortingsbehandling av kommunalministerens redegjørelse om lokalt selvstyre fikk flertall for følgende formulering:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et konkret program for revisjon av alt sektorregelverk som stiller detaljkrav til kommunene.»

Regjeringen redegjorde i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 på side 129 for oppfølgingen av dette forslaget. Proposisjonen viste for det første til Voksenåserklæringen, der det heter følgende under punktet «Lokalt sjølstyre»:

«Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres, bl.a. gjennom en forenkling av lover og regler. Et reelt kommunalt sjølstyre innebærer at kommunene kan velge ulike løsninger ut fra lokale behov. På viktige områder vil det imidlertid være nødvendig med nasjonale standardkrav.»

I Voksenåserklæringen konkretiseres dette til å gjelde bl.a. helse- og sosialsektoren, miljø, utdanning og likestilling.

Dernest vises det i den samme proposisjonen til at Regjeringen den 5. mars 1998 fastsatte retningslinjer for arbeid med statlig regelverk. Og i de retningslinjene heter det i punkt d:

«Bindende regler om hvordan kommunal eller fylkeskommunal tjenesteproduksjon eller forvaltning skal utøves skal bare finnes på områder der hensyn til rettssikkerhet, likhet eller andre nasjonale hensyn tilsier det. Departementer og direktorater bør i størst mulig utstrekning benytte veiledning og formidling av gode eksempler som metode.»

Høyre kan ikke se at Regjeringens retningslinjer er fulgt opp i departementets anbefaling til kommunalkomiteen i denne saken, ei heller i regjeringspartienes standpunkter i innstillingen. Vår skuffelse retter seg spesielt mot Kristelig Folkeparti, som ved behandlingen av Innst. O. nr. 95 for 1991-92 om ny kommunelov stod sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om et forslag likelydende det som Odelstinget behandler i denne saken.

Odelstingets innstilling er skuffende, ikke desto mindre fordi Høyre registrerer at flertallet i sine merknader ikke har prinsipielle innvendinger mot å la det kommunale selvstyret også omfatte frihet til å velge revisjon.

Jeg tar herved på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet opp det forslaget som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Arne Ryssdal har teke opp det forslaget han refererte til.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.