Jan Petter Rasmussen (A) (ordfører for saken): Vi har nå hatt en del saker i forhold til det som går på rettssikkerhet og forsikringstakere, og flere brikker begynner nå å falle på plass. De drøftingene vi har hatt i tidligere saker, viser problematikken rundt dette med at trikk ikke hadde et objektivt forsikringsansvar overfor skader som påføres tredjeperson. I kjølvannet av det kom det også en del eksempler fra media, f.eks. fra Oslo, som viste urimeligheten i at ulykker som er blitt påført av trikk, ikke skulle medføre ansvar, men hvis en ulykke skjedde med bil i det samme krysset, ville bilen ha et ansvar. Det er en klar urimelighet.

Vi fikk også Dokument nr. 8:90 for 1997-98 til behandling, som gikk ut på at en for trikk ville ha et lovfestet forsikringsansvar inn i bilansvarsloven. Justisdepartementet ville se dette i en større sammenheng. Det dukket nemlig opp en del avgrensningsproblemer i forhold til forskjellige typer skinnegående kjøretøy – forstadsbane, sporvei og tunnelbane – og også om ansvaret skulle legges til jernbaneansvarsloven istedenfor til bilansvarsloven. Komiteen var enig i Justisdepartementets vurderinger under forutsetning av at en la til grunn at forslagsstillernes intensjon var utgangspunktet.

Jeg skal gjøre dette kort. Komiteen var også veldig godt fornøyd med den oppfølgingen som har kommet om at det nå er tillagt et objektivt forsikringsansvar for personskader som kjøringen volder andre enn de reisende, også når det gjelder skinnegående kjøretøy.

Det er mange detaljer her som jeg ikke skal gå inn på. Jeg vil bare igjen understreke tilfredsheten med at vi nå har tettet et viktig hull i lovgivningen.

Sverre Myrli (A): Jeg slutter meg heilt og fullt til det som saksordfører har sagt i saka. Jeg vil allikevel peke på et par ting.

Jeg er enig i det departementet skriver til Stortinget i saka, at det er vanskelig å skille mellom ulike typer jernbanevirksomhet, sjøl om Stortinget i si tid fattet vedtak om erstatningsansvar forårsaket av sporvogn, som var saka det da dreide seg om.

Vi har flere ulike typer jernbanevirksomhet i henhold til loven, det som vi på mer folkelig språk kaller tog, T-bane og trikk. Mange steder sklir dette inn i hverandre. Enkelte steder kan vi etter hvert også få såkalte bybaner, så det er vanskelig å skille mellom ulike typer jernbane.

Jeg er også enig med komiteen i at det er viktig å skille mellom de områdene som er åpne for allmenn ferdsel for befolkninga, og de områdene som det er ulovlig for folk å oppholde seg på. Jeg er, som sagt, enig med komiteen i dette, og at jernbanen ikke skal være erstatningspliktig hvis folk kommer inn på et område som det er forbudt å være til stede på. Jeg er også enig i grensa på 15 år som er satt.

Så over til begrepet «jernbanen», som så langt har blitt brukt. Det er nok vanskeligere enn som så. Menes det med det den som driver jernbanen, altså jernbaneselskapene, eller menes det de som eier skinnegangen? Jeg registrerer i høringsprosessen at Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket mente at det var operatøren, altså den som driver jernbanevirksomhet, som skulle være ansvarlig, mens NSB BA mente at det var infrastruktureieren, altså den som eier skinnegangen, som skulle være ansvarlig. Justisdepartementet og komiteen konkluderer med at det er den som driver, som skal være ansvarlig, altså jernbaneoperatøren. Det er jeg enig i, men – og det er her et av mine poeng kommer – det må ikke bli slik at NSB BA, Oslo Sporveier eller etter hvert også andre jernbaneaktører, hvis vi får det på sporet, nå skal kunne oppleve at folk krever erstatning, og at beløpet går ut av jernbaneoperatørenes kasser. Det må være jernbaneselskapenes forsikringsselskap – på lik linje med en bileier og bileierens forsikringsselskap – som eventuelt skal dekke slike utbetalinger.

Jeg understreker derfor det som er sagt i innstillinga om forsikringsplikten for jernbaneselskapene. Jeg går ut fra at dagens lover og dagens forskrifter regulerer dette, og at Jernbanetilsynet eller Samferdselsdepartementet kan kontrollere dette i henhold til eksisterende forskrifter, hvor det jo heter at jernbaneoperatører skal være tilstrekkelig forsikret eller ha garanti for erstatningsansvar. Justisdepartementet skriver at en tolker det dit hen at dagens regler er tilstrekkelige. Det håper jeg er riktig. Men hvis det skulle vise seg at det ikke er nok, vil jeg understreke det også justiskomiteen sier, at da må Justisdepartementet eventuelt komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette. Som sagt, det må være jernbaneselskapenes forsikringsselskaper som eventuelt skal dekke disse kostnadene og ikke jernbaneselskapene sjøl. Jeg går ut fra at dette er i trygge hender når vi veit hvilket departementet nåværende justisminister kommer fra.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.