Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er forslag nr 1, fra Grethe G. Fossum på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og forslagene nr. 2 og 3, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti lyder:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en bred gjennomgang av dagens adopsjonslov og dens praksis. Hovedmålet må være å styrke barns mulighet til en trygg og god oppvekst. Samlivsform og seksuell identitet skal ikke i seg selv være til hinder for å søke og bli vurdert som adoptivforeldre.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov:

om endringer i lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon m.m.

I.

I lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at lovens offentligrettslige bestemmelser skal gis anvendelse på Svalbard og fastsette særskilte regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 12 annet ledd skal lyde:

Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet hvem de opprinnelige foreldre er.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet:

Nytt kapittel 3 A med §§ 16 a – 16 f skal lyde:

Kapittel 3 A. Adopsjonsformidling og godkjenning av adoptivhjem

16 a. Med adopsjonsformidling forstås i denne loven enhver virksomhet som har til formål å skape kontakt mellom barn som kan adopteres og personer som ønsker å adoptere, herunder enhver registrering eller utredning av adoptivsøkere, registrering av barn som kan adopteres eller utvelging av foreldre til det enkelte barn.

16 b. Det er forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for plassering av barn med adopsjon for øye. For organisasjoner er det forbudt å drive slik formidlingsvirksomhet uten tillatelse fra departementet, jf. 16 d.

Den som forsettlig overtrer forbudet i første ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

16 c. Departementet oppnevner et utvalg for adopsjonsformidling av barn bosatt her i riket.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om formidlingsvirksomheten.

16 d. Organisasjoner kan få tillatelse fra departementet til å formidle barn fra fremmed stat med sikte på adopsjon. Tillatelse skal bare gis til organisasjon som har slik formidling som hovedformål. Organisasjonen skal drives ut fra det som antas å være til gagn for barnet og ikke ha økonomisk vinning for øye.

Tillatelsen skal være tidsbegrenset og angi hvilken fremmed stat eller hvilke fremmede stater den gjelder for.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere hvilke krav som kan stilles til organisasjonen, dens virksomhet og avvikling.

Departementet fører tilsyn med virksomheten og kan gi organisasjonen pålegg om å rette på forhold som er i strid med lov, forskrift eller vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan trekkes tilbake om lov, forskrift eller vilkår for tillatelsen ikke er oppfylt.

16 e. Den som er bosatt i Norge må ikke adoptere barn fra fremmed stat uten forhåndssamtykke fra departementet.

Kommunen skal utrede søkerne og gi tilråding til departementet før samtykke etter første ledd gis.

Kommunen skal også bistå i å opplyse en søknad om adopsjon etter barnets ankomst til Norge, slik at adopsjonen kan gjennomføres.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingsmåten og vilkårene for å gi forhåndssamtykke.

16 f. Adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skal skje gjennom organisasjon som i medhold av 16 d første ledd er gitt tillatelse av departementet til slik virksomhet.

Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skjer utenom godkjent organisasjon.

Presidenten: Til § 16 bokstavene b og f foreligger to avvikende forslag, nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

Ǥ 16 b skal lyde:

«Private og organisasjoner kan, etter bevilling gitt av departementet, drive adopsjonsformidlingsvirksomhet. Slik virksomhet skal drives uten overskudd. Kontroll med at denne virksomheten drives etter gjeldende retningslinjer, foretas av Statens ungdoms- og adopsjonskontor.»

Forslag nr. 3 lyder:

Ǥ 16 f skal lyde:

Adopsjon av barn som er bosatt i fremmed stat skal skje gjennom formidler som i medhold av § 16 b er gitt tillatelse av departementet til slik virksomhet. Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skjer utenom slik godkjent formidler.»

Det voteres alternativt mellom innstillingens b og f og forslagene fra Fremskrittspartiet.

Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 61 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.40.44)

Presidenten: De øvrige bokstaver under § 16 tas opp til votering.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet:

§ 22 skal lyde:

Når samtykke er gitt i medhold av 16 e, gjelder den utenlandske adopsjonen her i riket. Departementet kan bestemme at den skal ha samme rettsvirkning som en norsk adopsjon.

II.

I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester skal § 4-23 lyde:

Det er forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for plassering av barn uten adopsjon for øye. Organisasjoner kan heller ikke drive slik virksomhet uten bevilling fra departementet, som i tilfelle fører tilsyn med virksomheten.

Den som forsettlig overtrer forbudet i første ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

For formidlingsvirksomhet for plassering av barn med adopsjon for øye gjelder adopsjonsloven kapittel 3 A.

III.

I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett skal § 1 a første ledd bokstav b lyde:

b) barnet vert adoptert ved utanlandsk adopsjon og departementet har samtykka til adopsjon på førehand, jf. lov av 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon § 16 bokstav e.

IV.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.