Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Det fremlagte forslaget har sin bakgrunn i ulik tilnærming av rentebetaling i forbindelse med feilberegning av trygdeytelser. Etter loven i dag kan det kreves rentebetaling av mottatte ytelser som er større enn det en har krav på, men en har ikke krav på renter ved etterbetaling ved for lite utbetalt trygd.

Dette spørsmålet er tatt opp ved flere anledninger, og i forbindelse med Trygdelovutvalgets innstilling i 1990 mente utvalget at det burde vurderes å gi renter ved etterbetaling av trygdeytelser også hos oss, slik det gjøres i enkelte andre land.

Dette gikk også en samlet komite inn for i forbindelse med behandlingen av ny folketrygdlov i 1997. Komiteen bad da Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med egen sak om dette. Senere har Stortingets ombudsmann for forvaltningen reist spørsmål om folketrygden, til tross for ordlyden i dagens bestemmelser, likevel kan tenkes å ha en viss renteplikt. Dette er nå til utredning i Justisdepartementet.

Det skal også påpekes at Regjeringen, med utgangspunkt i sosialkomiteens synspunkter, har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere disse spørsmålene, og vil, når dette arbeidet er ferdig, komme tilbake til Stortinget med eventuelt nytt lovforslag.

På denne bakgrunn foreslår en enstemmig komite at forslaget fra Harald T. Nesvik og John I. Alvheim legges ved protokollen.

Harald T. Nesvik (Frp): Grunnen til at dette Dokument nr. 8-forslaget ble fremmet, er at det jevnlig dukker opp saker der Rikstrygdeverket har utbetalt feilberegnede trygder eller ikke har utbetalt noe i det hele tatt.

Det er noe som er galt når man fra det offentliges side kan kreve renter med 0,5 pst. pr. måned ved tilbakekreving av ytelser som er mottatt i strid med redelighet og god tro, jf. § 22-15 første ledd første punktum i folketrygdloven, mens trygden, ifølge § 22-17 i samme lov, ikke gir renter ved etterbetaling av ytelser.

Det er noe som er helt galt her, når bl.a. en enke, som vi hørte om for en tid tilbake, i 11 år ikke fikk sin rettmessige etterlattepensjon på ca. 1 000 kr pr. måned.

Da hun til slutt fikk utbetalt det beløpet hun hadde krav på, var dette blitt akkumulert til 143 000 kr. Av dette trakk det offentlige 60 000 kr i skatt, men hun fikk ingen renter på det samme beløpet.

Det er en forskjellsbehandling, og det må det bli slutt på. Det bør innføres renter ved etterbetaling av ytelser fra det offentlige, og dermed må § 22-17 i folketrygdloven endres.

Når Fremskrittspartiet likevel ikke fremmer konkrete forslag i denne saken, er det fordi det ifølge brev fra statsråd Meltveit Kleppa av 12. mai i år vises til at Stortingets ombudsmann for forvaltningen har reist spørsmål om at folketrygden til tross for ordlyden i § 22-17, likevel kan tenkes å ha en viss renteplikt, og at dette spørsmålet nå er til avklaring i Justisdepartementet.

Jeg håper at denne avklaringen snart foreligger, og at det vil bli sørget for at denne forskjellsbehandlingen nå blir opphevet, og at det blir gjort på en slik måte at renter vil bli gitt ved etterbetaling av ytelser fra folketrygden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.