Finn Kristian Marthinsen (KrF): På vegne av saksordfører Åse Wisløff Nilssen vil jeg i mitt innlegg ta en gjennomgang av hovedpunktene i Ot.prp. nr. 31 om endringer i utlendingsloven.

Denne loven og forskriftene bør være under kontinuerlig evaluering for å nå målet om at regelverket skal være så oppdatert og hensiktsmessig som mulig.

At Bondevik-regjeringen besluttet å overføre ansvaret for utlendingsforvaltningen til Kommunal- og regionaldepartementet, tar komiteen til etterretning. Det er etter komiteens mening mer hensiktsmessig å samle utlendingssaker i ett departement, og vi tar til etterretning at etableringen av Utlendingsnemnda blir forsinket, men at den kommer i gang fra 1. januar 2001.

Noen av endringene i utlendingsloven skyldes oppdatering for å få riktig departementstilhørighet.

Justisdepartementet har i proposisjonen gitt tilbakemelding om arbeidet med å redusere dobbelt statsborgerskap. Saken ble drøftet i forbindelse med Innst. S. nr. 109 for 1998-99 og behandlet i Stortinget 13. april 1999. Det dreier seg om at de som får innvilget norsk statsborgerskap, ikke vil bli løst fra sitt tidligere statsborgerskap hvis de ikke selv ønsker det. Komiteen og departementet ønsket å endre på dette, men det har vist seg at reglene som ble utarbeidet, ikke har fungert i praksis. Departementet har satt i gang arbeid for å vurdere alternative løsninger, og det foregår et samarbeid med de øvrige nordiske land som har den samme problemstillingen.

I § 17 støtter komiteens flertall forslaget om at asylsøkere i arbeidsfør alder spørres om de ønsker midlertidig arbeidstillatelse. Det er viktig å gi mulighet til å komme i arbeid. Videre vil det lette prosessen at Utlendingsdirektoratet i forbindelse med intervjuet både klarlegger om vilkårene er oppfylt og gir den midlertidige tillatelsen. Dette er det eneste punktet der komiteen er delt, og Fremskrittspartiet og Høyre vil eventuelt selv framføre sine synspunkter.

Komiteen er imidlertid samlet i sin enighet om å videreføre bestemmelsen om at asylsøkere med et endelig avslag som ikke iverksettes, kan få midlertidig tillatelse etter anmodning. Komiteen vil presisere at tillatelsen kun skal gjelde inntil avslaget iverksettes. For begge gruppene skal det kunne fastsettes nærmere regler ved forskrift.

Vedtaksmyndighet skal fortsatt være Utlendingsdirektoratet, men det foreslås en ny bestemmelse om at direktoratet kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse.

Endringene i § 21 er i henhold til passloven, da alle barn nå må ha eget pass, og det gjelder også for reisebevis og utlendingspass. Innvilgelsesmyndigheten legges til politiet ved slik søknad for barn under 16 år.

Paragraf 39 gjelder iverksetting av vedtak i andre saker enn asylsaker og saker om vern mot forfølgelse. Endringene går på at nordiske borgere eksplisitt nevnes i bestemmelsen for at de ikke skal stille dårligere enn andre utlendinger, og bestemmelsen anvendes i praksis også for dem når de har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder. Det handler med andre ord om litt opprydding.

I § 48 er det endringer for å omfatte alle grupper som skal behandles på samme måte. Det gjelder utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller – og så kommer en tilføyelse: «eller samboere».

Kongen bestemmer hvilke av lovens regler som gjelder, og kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder ansatte i mellomstatlige organisasjoner og personlig ansatte hos utenlandske representanter. Og her kommer tilføyelsen: «oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer».

Norge har ratifisert flere folkerettslig bindende avtaler som innebærer at det må gjøres unntak fra de generelle reglene i utlendingsverket for personer som omfattes av avtalen. Det kan i framtiden bli aktuelt å inngå flere slike avtaler, derfor er det mest hensiktsmessig å få inn en bestemmelse nå. Det blir altså et nytt tredje ledd som vil lyde:

«For utlendinger som skal ha opphold i riket i forbindelse med gjennomføring av en avtale om mellomstatlig samarbeid som Norge er bundet av, gjelder bestemmelsene om innreisekontroll, pass, visum, oppholdstillatelse og arbeidstillatelse med de unntak som følger av avtalen.»

Jeg ser det naturlig at denne salens medlemmer vil stemme for komiteens innstilling.

Jan Simonsen (Frp): Bare en kort forklaring på hvorfor Fremskrittspartiets medlemmer anbefales å stemme mot § 17 siste ledd.

Etter at man fra denne paragrafen har tatt ut ordene «etter anmodning», vil det innebære at det blir en større automatikk enn tidligere i å tilby asylsøkere arbeid straks de kommer til landet. Vi vet at det bare er en svært liten del av asylsøkerne som er reelle flyktninger, og jeg er betenkt over å ha en ordning hvor en person, eksempelvis fra Romania, kan komme til Norge, utgi seg uriktig for å være flyktning og dermed bli belønnet med arbeidstillatelse i en viss periode, mens en hederlig person fra nøyaktig samme land som søker om visum og tillatelse til å komme til Norge for å arbeide på helt ordinær måte, vil få avslag på sin søknad. På denne måten belønner man jo personer som lyver, på bekostning av – og diskriminerer – personer som er hederlige. Dette blir på en måte å stimulere til juks. Vi innfører et system hvor den enkleste måten å få midlertidig arbeidstillatelse på i noen måneder i Norge, er å komme hit og si at man er asylsøker. På den annen side er det klart at asylsøkerne ikke kan gå uvirksomme over lang tid og bli betalt av norske skattebetalere. Så i de tilfellene hvor det tar uforholdsmessig lang tid å få ferdig saken og få den ut av verden og ta stilling til asylsøknaden, må det likevel kunne være mulig å gi arbeidstillatelse til en asylsøker.

Karin Andersen (SV): SV slutter seg til innstillingen fra komiteen, men jeg har behov for en kommentar til noe av det som også representanten fra Fremskrittspartiet var oppe her og tok opp.

I innstillingen refereres det til at noen høringsinstanser mener at det i lovteksten som går på innvilging av arbeidstillatelse, burde stått «skal» og ikke «kan». SV er enig i den intensjonen, men oppfatter det slik at sånn som lovteksten er nå, betyr det i prinsippet at man skal få arbeidstillatelse, altså at man skal etterspørres, og at det i så fall må være grunner til at man ikke får det. Jeg ber om justisministerens avklaring på hvordan denne bestemmelsen faktisk skal forstås.

Det har vært viktig i debatten som kommunalkomiteen har ført, hvordan vi skal sikre at flere av asylsøkerne kommer raskt i aktivitet og ikke blir gående uvirksomme og får ødelagt den kompetansen de har, men tvert imot kan bygge seg opp og få økt kompetanse enten de nå skal bli i landet eller de skal reise ut. Derfor er det viktig at denne bestemmelsen blir en aktiv bestemmelse som blir brukt, og at det i prinsippet blir slik at folk faktisk skal få arbeidstillatelse. Det tror vi er det beste både for den det gjelder, og ikke minst for samfunnet, fordi man da også får nyte godt av denne arbeidskraften.

Til de betenkelighetene som representanten fra Fremskrittspartiet var oppe her og gav uttrykk for i stad, om at her skulle noen få en fordel framfor andre, vil jeg si: Hvis man synes det er et problem at vi er for restriktive når det gjelder økt arbeidsinnvandring fra andre land der man ønsker arbeid og kanskje også mulig bosetting i Norge, har det vært fremmet flere forslag om det både fra SV og fra SV og Høyre sammen, som hadde tatt tak i det forholdet som representanten fra Fremskrittspartiet peker på, og det hadde vært en mer aktiv og positiv innfallsvinkel enn å problematisere at folk som sitter på asylmottak i uker, måneder og år, faktisk nå får mulighet til og blir i stand til både å forsørge seg selv og å bidra til verdiskapingen i samfunnet. Det tror jeg alle egentlig mener er det beste. Det blir litt vanskelig å forstå den innvendingen ut fra den begrunnelsen, for jeg oppfatter det slik at også Fremskrittspartiet ser det positive i at man ikke sitter uvirksom i månedsvis, men tvert imot får muligheten til arbeid. Så hvis det hadde vært mulig for justisministeren å klargjøre at denne bestemmelsen faktisk er en aktiv bestemmelse som i prinsippet er ment å gi alle som ønsker det, arbeidstillatelse, hadde jeg vært veldig glad for det.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg bad om ordet for å orientere om noe annet enn de konkrete endringene som er foreslått, og som nå har fått tilslutning, men det ble reist et spørsmål direkte til meg om arbeidstillatelse for asylsøkere. Meningen med bestemmelsen er jo å legge til rette for at de skal kunne få arbeidstillatelse.

Da vil jeg gjerne få gå tilbake til det jeg bad om ordet til, for jeg ønsket å benytte anledningen til å gi enkelte opplysninger i tilknytning til informasjon som er gitt i odelstingsproposisjonen om tidspunktet for etablering av klagenemnd i utlendingssaker. I proposisjonen orienteres det om at tidspunktet for etableringen av Utlendingsnemnda blir 1. januar 2001 i stedet for 1. november 2000, som tidligere var meddelt Stortinget. Begrunnelsen for utsettelsen var at Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen skulle overføres til Kommunal- og regionaldepartementet 1. januar 2001. Den sittende regjering er imidlertid kommet til at det overordnede faglige ansvaret for asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken bør samles i Kommunal- og regionaldepartementet så snart som mulig. Dette er planlagt å skulle skje ved at det fremmes en kgl. resolusjon om at kommunal- og regionalministeren overtar bestyrelsen av saker etter utlendings- og statsborgerskapslovgivningen fra en fastsatt dato i nær fremtid. Utlendingsavdelingen i Justisdepartementet vil bestå administrativt som egen avdeling i Justisdepartementet også etter denne datoen og frem til 1. januar 2001, da budsjettansvaret for området overføres fra Justisdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.