Jan Tore Sanner (H) (ordfører for saken): Proposisjonen om regler for bruk av vannscootere og liknende er i utgangspunktet en ganske smal sak. Den reiser imidlertid mange spørsmål, og den går rett inn i det som kan være en konflikt mellom natur- og miljøinteresser og ønsket om rekreasjon, nytte og bruk av vann og sjø.

Det er ingen uenighet om at støy og stor fart kan komme i konflikt med andre interesser. Spørsmålet er imidlertid hvor langt staten skal gå i bruk av regler og forbud for å dempe eller unngå konflikt. Det er på dette punkt uenigheten går i innstillingen. Arbeiderpartiet, sentrum og SV støtter proposisjonens forslag om at det skal innføres et generelt forbud mot bruk av vannscooter, men med mulighet for dispensasjon. Høyre går imot forbud, men inn for større adgang for lokale reguleringer, mens Fremskrittspartiet ikke ønsker noen endring av dagens praksis eller regler. Jeg regner med at de andre partiene etter behov vil redegjøre for sine standpunkter.

Når Høyre går imot et generelt forbud mot vannscooter, er det av følgende grunner:

For det første kan støy ved bruk av hurtiggående småbåter være et like stort problem som støy ved bruk av vannscooter. Det er derfor problematisk å ta ut ett fremkomstmiddel og forby dette.

For det andre er det store forskjeller fra kommune til kommune langs kysten og også mellom innsjøer. Det som kan være et problem ett sted, kan være helt uproblematisk andre steder. Det tas det ikke høyde for ved innføring av et generelt forbud. Høyre er også i denne saken tilhenger av det lokale selvstyret, og har tillit til at lokale politikere etter behov innfører nødvendige reguleringer.

For det tredje medfører et generelt forbud også vanskelige avgrensninger. Det som åpenbart anses som en vannscooter i dag, trenger ikke like åpenbart være en vannscooter i morgen. Vi vet hvor raskt teknologien går på dette området og også hvor kjapt selskapene vil omstille disse til ikke lenger å se ut som vannscootere, men som noe annet, selv om de kanskje allikevel er det.

For det fjerde er vi av den oppfatning at motorsport også kan være en god fritidsaktivitet. Vi er opptatt av å legge forholdene til rette både for reiseliv og turisme, og det mener vi ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom et generelt forbud.

Dagens lovgivning gjennom friluftsloven, plan- og bygningsloven og havneloven åpner for restriksjoner for bruk av vannscooter. Det er allerede i dag i flere kommuner gjennomført restriksjoner eller forbud mot bruk av slike. Høyre mener allikevel det er ønskelig med én generell bestemmelse som gjennom forskrift gir kommunene mulighet til å forby bruk av vannscooter i hele eller deler av kommunen når det truer natur- og miljøkvaliteter. Det er årsaken til at Høyre fremsetter et eget forslag, som jeg tillater meg å ta opp.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har teke opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Kvassheim (V): Ved å gå inn for et generelt forbud mot vannscootere og andre liknende farkoster ønsker Venstre og flertallet i komiteen å vise en føre var-holdning.

Selv om bruken av vannscootere foreløpig ikke er så omfattende i vårt land, er antallet økende, og stadig flere mennesker plages av støy fra disse. Vannscootere brukes av private til lystkjøring og sport, men bruken er lite miljøvennlig og til stor sjenanse for omgivelsene. Siden disse farkostene kan brukes i grunne farvann, vil bruken lett kunne påvirke både dyre- og planteliv. Stor fart kan innebære at bruk av vannscooter kan bli en ulykkesrisiko for badende og for andre sjøfarende. Dette viser erfaringene fra USA, der disse farkostene er mer vanlige. Det er stor risiko for alvorlige ulykker i forbindelse med denne sporten.

Det viser seg òg at Miljøverndepartementet har fått mange henvendelser om de nye farkostene de senere årene. Det er spesielt støy knyttet til fritidsaktiviteter og naturbruk som er et økende problem. At det vedtas nye regler for å få strengere regulering av bruk av vannscooter, er viktig før problemet får utvikle seg og blir for omfattende.

Det er òg verdt å merke seg at et stort flertall av høringsinstansene har gitt generell støtte til departementets forslag. Dette tilsier at både kommuner og andre offentlige instanser er oppmerksomme på problemene som fri ferdsel med disse farkostene medfører.

At kommunene ved forskrift kan gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet på avgrensede områder, mener Venstre ivaretar turist- og reiselivsnæringens interesser på en tilfredsstillende måte, og vannsporten som fritidsaktivitet kan bli ivaretatt.

Torny Pedersen (A): Dette forslaget om endring i lov om fritids- og småbåter for bruk av vannscooter og liknende initierte faktisk Thorbjørn Berntsen sin tid som miljøvernminister. Tiden har gått, og utviklingen med denne farkosten har fram til i dag gjort det enda mer aktuelt å få dette inn i et lovverk.

Med det presset som brukerinteressene øver mot kommunene, mener et flertall i komiteen det er viktig å få stadfestet et generelt forbud, men at kommunene allikevel kan gi dispensasjoner for nærmere avgrensede områder der bruken ikke medfører ulemper for allmennheten. Flertallet i komiteen tar her i bruk føre var-prinsippet for om mulig å motvirke et økende miljøproblem i enkelte deler av landet.

Bruk av vannscooter skaper store støyproblemer og er til stor sjenanse for badende, hytteeiere og fastboende, men også for fugle- og plantelivet i strandsonen. Nå skal det samtidig sies at med det økende antall hurtiggående småbåter burde man kanskje se på om det er nødvendig med støyrestriksjoner også for disse. Vannscooterkjøring har liten nytteverdi og anses som forlystelseskjøring av de aller fleste.

Bruken er økende, og dette er en sport for de unge. De går sammen og leier en vannscooter for 1 000–1 500 kr pr. dag og kjører hele dagen. Dette skjer særlig på varme, fine sommerdager når andre bare vil slappe av og nyte godvær og norsk natur i mest mulig stillhet.

Vannscooterutleie er faktisk i dag blitt en næring enkelte steder. Det jeg kan forsvare, er at denne sporten fanger opp en del ungdommer som søker etter fart og spenning, og da er det viktig at det kan gis dispensasjoner som ivaretar vannsport som fritidsaktivitet, og som ivaretar turist- og reiselivsnæringen.

Høyre vil speilvende lovforslaget og åpne helt for vannscooterkjøring mot at kommunene ved forskrift kan forby bruk av vannscooter. Dette er nesten likt den ordningen som fungerer i dag.

Det vil etter min mening bety at man hele tiden er på etterskudd, og at behovet for lokale forskrifter først vil melde seg når problemene med bruken oppstår eller har oppstått. Det vil da være vanskelig å stramme inn på et tidspunkt hvor mange har anskaffet seg en vannscooter i god tro om å få bruke den nesten ubegrenset, og så blir kommunen nødt til å innføre forbud av ulike grunner.

Jeg synes det er viktig å minne om at høringsrunden i denne saken gav en meget solid oppslutning om Miljøverndepartementets forslag, ikke minst fra kommunene.

Viktig er det også å se hva Sverige og Danmark har erfart, og hvilke lover våre naboland utøver i dag. Faktisk er det i begge disse landene et generelt forbud, og i Sverige må man til länsstyrelsen for å få utpekt områder for bruk av vannscooter, som igjen kommunene må gi sitt samtykke til – altså en enda strengere form enn det danskene har og nordmenn nå får.

Flere, herunder noen fylkesmenn, påpeker at den kommunale unntaksadgangen bør kobles nærmere til plan- og bygningsloven, slik at det kreves reguleringsplan før unntaksforskriftene kan gis. Kanskje er det den beste måten for å sette dette inn i et ordentlig system.

Mange har etterlyst et lovverk for bruk av vannscooter. Nå kommer det. Og forhåpentligvis vil allerede denne sommeren gi oss et svar på om lovforbudet tjener sin hensikt – nemlig å begrense bruken av vannscooter.

Øyvind Vaksdal (Frp): Det lovendringsforslaget vi i dag behandler, er etter Fremskrittspartiets syn altfor stivbeint, omfattende og byråkratisk. Vi er imidlertid enig i at bruk av vannscooter kan skape støyforurensning og være til sjenanse for badende i enkelte områder. Vi kan imidlertid ikke være med på et generelt forbud mot denne bruken.

Innenfor dagens lovverk har den enkelte kommune anledning til å begrense eller forby bruk innenfor områder der dette er ønskelig, og det er etter vår mening tilstrekkelig. Det er den enkelte kommune som vet hvor skoen trykker, og har den lokalkunnskapen som er nødvendig.

Det er med forbauselse en registrerer at de partier som i valgkamp-appeller og festtaler snakker varmt for lokaldemokratiet, nok en gang viser i praksis at det bare er tomt prat.

Etter flertallets syn skal en altså ha et generelt forbud. Likevel skal kommunene ved forskrift kunne gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for nærmere avgrensede områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet, som det heter i lovteksten. Her ønsker en altså et generelt forbud med anledning til å dispensere under helt spesielle forutsetninger.

Som et liberalistisk parti har Fremskrittspartiet det stikk motsatte utgangspunkt. Vi er generelt imot unødvendige lover, regler og byråkrati. Vi vil derfor ha en generell anledning til bruk, men mulighet for begrensning der dette er ønskelig. Dette kan ivaretas på en utmerket måte med dagens lovverk.

Vi vil på bakgrunn av dette stemme mot de foreslåtte lovendringer.

Steinar Bastesen (TF): Vi behandler i dag på nytt en lov som etter min oppfatning griper inn i hverdagen til folk. Begrunnelsen for å foreslå et generelt forbud står å lese i første avsnitt i innstillingen:

«Det vises til at vannscootere, jetski og liknende mindre fartøy i Norge brukes til ren lystkjøring, foruten til sport og konkurranser. Det drives næringsvirksomhet ved utleie av vannscootere, uten at selve bruken av vannscootere dermed kan sies å ha noen spesiell nyttefunksjon.»

Og det forsterkes ved at:

«Allmennhetens bruk av vannscootere og liknende er begrenset til lystkjøring og sport, og har ingen nyttefunksjon utover dette.»

Er det ikke nyttig å få lov til å ha det lite grann artig og drive litt sport? Det er helt utrolig at Stortinget skal vedta at vi ikke skal kunne ha det litt artig og kjøre litt rundt om for skøy. Jeg innrømmer gjerne at det kan være et problem i Oslofjorden og i de tett befolkede strøkene som vi gjør vårt beste for å samle folk i. Det er om å gjøre å gjøre det så vanskelig å bo ute i distriktene at folk er nødt til å flytte hit. Jeg forstår at det kan være et problem her. Men jeg må ærlig talt si at nordover på Helgelandskysten og ute på øyene, der det snart ikke bor folk, der er det uendelig god plass, og det er neimen ikke noe støyproblem. Jeg tror heller ikke det er noe støyproblem innover i Saltfjorden og innover i Vefsnfjorden så vel som Ranafjorden og alle de store fjordene. Det må jo i anstendighetens navn være litt fornuft når man skal vedta et generelt forbud, hvis det var et problem – men det er jo ikke noe problem, i hvert fall ikke der jeg bor. Jeg begriper ikke at vi skal ha et generelt forbud i vårt område. Det måtte heller gå an å lage en differensiert ordning, som i Høyres forslag, at det er kommunene som skal bestemme om det skal være noe forbud eller ikke.

Vi har lovgivning som straffer folk som kjører uvettig på sjøen. Vi har lover som straffer folk hvis de kjører i fylla. Vi har lover som straffer folk på alle mulige slags måter ved uvettig kjøring både på land og sjø. Vi trenger ikke en ny lov som setter begrensning ved å få et generelt forbud i Norge. Vi må tilbake til både debatten om alkohol og promillegrensen på sjøen. Jeg vet ikke om poenget kommer godt nok fram, men det sammenlignes med å kjøre bil. Bil kjører man da på veien, men båt kjører man jo i grøfta, man kjører konstant i grøfta med en båt – hvis en skal sammenligne med en bil. Det er det som er forskjellen. Det som blir gjort her i denne salen, å sammenligne båtkjøring og bilkjøring, er jo helt hinsides. Det virker som folk ikke kommer fra Norge når de bruker slike argument. I hvert fall har de ikke vært i nærheten av hav og sjø. Atter en gang er vi i ferd med å vedta en lov som skal gjøre det vanskeligere og verre for folk. Gjorde det noe om en ungdom fikk kjøpe seg en vannscooter og fikk bruke den f.eks. i Lofoten, på Finnmarken eller hvor det måtte være – kanskje det er en fem-seks naboer? Nå skal det altså søkes kommunen om å få lov til å kjøre den!

Jeg har et annet eksempel på en vanvittig lov som er vedtatt – unnskyld mitt uparlamentariske språkbruk. Jeg har to guttunger – de var i alle fall guttunger en gang i tiden. Vi har det slik på kysten at når de ikke vil ro, må de kjøre med påhengsmotor. Regelen var at så fort de greide å starte motoren med handmakt, fikk de lov til å kjøre med båt. Man behøver ikke å være mer enn sju-åtte år før man greier å starte en påhengsmotor, så de har kjørt med påhengsmotor siden de var i sju-åtteårsalderen.

Nå har Stortinget vedtatt at det er ulovlig for disse guttene å kjøre båt – en er tolv og en er fjorten. De er lovbrytere! Jeg er lovbryter fordi jeg lar guttungene mine kjøre med en båt de har kjørt med i fire-fem år!

Det er slike lover man vedtar her i Stortinget. Det er helt utrolig! Det er helt uvirkelig for meg som en representant som kommer fra distriktene, å være med på denne galskapen.

Presidenten: Presidenten har lyst til å slutte seg til representanten Bastesen sin tvil med hensyn til om det er rett å kalle lover som er vedtekne i Stortinget, for vanvittige. Kanskje kan ein finne andre, parlamentariske uttrykk.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.