Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Innst. O. nr. 82 fra kommunalkomiteen omhandler lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m., jf. Ot.prp. nr. 43 for 1999-2000. Lovendringsforslagene er i hovedsak knyttet til reglene om økonomisk planlegging og forvaltning.

Departementet har i det foreliggende lovforslaget nøye vurdert mulighetene for å forenkle gjeldende regelverk. Det gjelder bl.a. statlig kontroll og regler om årsbudsjett og økonomiplan. Departementet har i tillegg vært opptatt av å tilpasse regler om økonomiforvaltning til utviklingstrekk i samfunnet, slik at reglene framstår som konsistente og hensiktsmessige for kommunesektoren.

Departementet bygde sitt utredningsarbeid på en rapport nedsatt av Kommunenes Sentralforbund, KS, og Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteoppkreving – tidligere NKK.

Utkastet til endringer ble sendt på høring, og det kom inn 140 uttalelser til departementet.

Departementet foreslår videreført bestemmelsene om krav til balanse mellom inntekter og utgifter i kommuneloven.

Departementet foreslår også ut fra en total vurdering at dagens finansielle system beholdes som en grunnstamme i det framtidige kommunale budsjett og regnskapssystem. Konklusjonen er ikke opplagt, da det er både fordeler og ulemper knyttet til et slikt system. Alternativet ville være å innføre et resultatorientert budsjett- og regnskapssystem. Departementet mener en i stedet bør søke å foreta justeringer i dagens finansielle system.

Fravær av avskrivninger har vært den mest tungtveiende innvendingen mot dette system.

Komiteen har gitt sin tilslutning til departementets vurderinger. Dette gjelder også innføring av et «institutt» for «god kommunal regnskapsskikk» som kan gi nødvendige anbefalinger og standarder.

Et mindretall i komiteen ber Regjeringen arbeide videre med en omlegging av regnskapsprinsippet for kommunene i retning av resultatorientert regnskaps- og budsjettføring, og fremmer også forslag om dette.

Når det gjelder saksbehandlingsregler, har komiteen merket seg at det ikke stilles krav til alminnelig flertall for å legge fram forslag til årsbudsjett. Komiteen understreker imidlertid viktigheten av at budsjett og økonomiplan sikres nødvendig legitimitet gjennom en avsluttende votering i fylkesting og kommunestyre.

Komiteen gir videre sin tilslutning til en egen bestemmelse om nærmere krav til finansforvaltning i kommuneloven.

Komiteen er enig i at det gis en egen forskrift om disposisjon som innebærer risiko, herunder valutarisiko. Komiteen understreker imidlertid at slike regler må utformes slik at det åpnes for en noe mer fleksibel praksis ved lån og plasseringer i utlandet enn i dag, forutsatt at kommuner og fylkeskommuner har betryggende rutiner for å håndtere den finansielle risiko.

Komiteen ber også Regjeringen endre regelverket som innebærer at en kan kreve at øremerkede tilskudd skal holdes utenfor konsernkontoordningen.

Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et tillegg til § 50. Aksjekjøp som har et annet formål enn å være en del av kommunenes overskuddslikviditet, bør fortsatt kunne lånefinansieres. Forslag nr. 2 fremmes imidlertid ikke. Forslagsstillerne vil heller komme tilbake til problemstillingen i et eget Dokument nr. 8-forslag.

Til slutt: En samlet komite slutter seg til forslaget om innføring av betinget statlig kontroll av årsbudsjett og godkjenning av låneopptak og andre økonomiske disposisjoner som kan påføre kommunene utgifter.

Jeg tillater meg å anbefale komiteens tilråding.

Odd Eriksen (A): Sakens ordfører har redegjort for komiteens innstilling om de foreslåtte endringene i kommuneloven. Regjeringen får tilslutning til alle forslag til endringer. Endringene som foreslås, angår reglene om økonomisk planlegging og forvaltning. Proposisjonen legger opp til en forenkling av eldre regelverk og derigjennom redusert statlig kontroll. Reglene som endres, angir prinsippene og rammene for arbeid med årsbudsjett, økonomiplan og bestemte typer økonomiske disposisjoner. Regjeringen har lagt vekt på at bestemmelsene bør utformes for at mål- og resultatstyring kan anvendes i kommunene. Dette er komiteen enig i.

Informasjonssystemet KOSTRA foreslås innført, i den forstand at KOSTRAs krav til informasjonsinnhenting forankres i kommuneloven. KOSTRA kobler data om kommunenes økonomi sammen med data om kommunale tjenester og brukere, og vil kunne rette oppmerksomheten mot sammenheng mellom bruk av penger og de tjenester som kommer ut. Målet er at kunnskap skal gi grunnlag for forbedring i kommunene, med sikte på mer velferd for hver krone.

På to områder legger komiteen føringer i innstillingen som går noe lenger enn hva Regjeringen har lagt opp til. Arbeiderpartiet og Regjeringen er imidlertid enig i dette. For det første mener komiteen at departementet fortsatt skal gi en egen forskrift om disposisjoner som innebærer risiko, også valutarisiko. Arbeiderpartiet mener, i likhet med de øvrige partier, at reglene må være fleksible og i større grad skille mellom store og små kommuner, eventuelt fylkeskommuner, og hvem som har betryggende rutiner for å vurdere og håndtere den finansielle risiko.

En annen merknad som komiteen står samlet om, er at det i utgangspunktet ikke bør stilles krav om at statstilskudd skal plasseres på egne konti. Dette er et forhold som ikke direkte reguleres av det lovverket vi i dag behandler, men som komiteen har funnet hensiktsmessig å kommentere. Komiteen er klar over at det er det enkelte fagdepartement som ved tilsagn om tilskudd – øremerkede tilskudd – til kommunene setter krav til plassering. Kravet innebærer at tilskuddet ikke kan «lånes bort» til et annet kommunalt formål enn det tiltenkte, for kortere eller lengre tid – f.eks. at et næringsfond kan lånes bort til eldreomsorg for ett, to eller tre år. Vi er oppmerksom på at det bl.a. er statens økonomireglement som setter denne type krav. Vi mener likevel at Regjeringen, i tråd med den jobben som pågår med forenkling, og i tillit til kommunalt selvstyre bør se på disse systemene og søke å endre den type regelverk som gir de bindingene som jeg her viser til.

Arbeiderpartiet vil for øvrig anbefale innstillingen.

Lodve Solholm (Frp): Denne lovendringa er, som det er sagt av både saksordføraren og talsmannen frå Arbeidarpartiet, Odd Eriksen, eit oppreinskingsføretak, ei opprydding når det gjeld eit regelverk som har vore til dels tungvint og til dels umoderne. Eg stør mange av dei synspunkta som saksordføraren og representanten frå Arbeidarpartiet har, og innstillinga viser også at det stort sett er ein samla komite som står saman om dei vesentlege punkta. Dette er også tilpassa ei lov vi behandla i fjor vår om kommunale føretak og interkommunale selskap.

Eg vil elles seie nokre få ord om dette med rekneskapssystemet, som eg synest det er viktig at vi ser litt på. Kommunane, og fylkeskommunane også så lenge dei måtte eksistere, eg håpar det ikkje blir for lenge, vil meir og meir bli ei moderne verksemd. Dei blir meir og meir tilpassa til å bli ei verksemd som skal fungere i marknaden, og som skal gi tenestetilbod. Då er det også viktig at den verksemda, til liks med private verksemder og andre verksemder som fungerer i ein marknad, har eit rekneskapssystem som kan samanliknast. Og dette er også viktig om ein skal få innført endå meir konkurranseutsetting i offentleg sektor, slik at ein på den måten kan samanlikne private og offentlege tilbydarar i konkurransen, for eg ser det ikkje særleg ønskeleg at vi får private monopol. Det er faktisk verre enn offentlege monopol. Derfor ønskjer eg, og ser for meg, konkurranse mellom offentlege og private verksemder i ein marknad, og då er det viktig at både offentleg og privat sektor har eit rekneskapssystem som kan samanliknast for at ein på den måten kan sjå kva dei reelle kostnadene er. Eg overlèt til Høgre sin talsmann å fremme det forslaget som er teke inn i innstillinga, og som Framstegspartiet er med på.

Så nokre ord om det forslaget som eg synest fleire enn SV og Framstegspartiet burde vere med på, og det gjeld den udemokratiske retten der ein i eit kommunestyre blir tvinga til å stemme for ei sak som ein er imot, og stemme for ting som ein ikkje har hatt den minste innverknad på. Vi har eit system her i huset som gjer at ein representant aldri blir tvinga til å stemme for noko ein er imot, og ein burde faktisk også kunne ha det systemet i kommunestyresalen at ein ikkje skal kunne bli påtvinga alternativ votering når enkelte vil motsette seg det fordi ein ønskjer å stemme mot begge alternativa. Dette har med demokrati å gjere, og Noreg er kjent for å ha eit godt demokrati på mange område, der også mindretala får lov til å vere mindretal og får lov til å kunne stemme for det ein er for, og mot det ein er mot, utan at ein skal tvingast til noko. Derfor burde det kunne la seg gjere også i kommunesektoren å få til eit system, vel vitande om at det i verste fall kanskje vil føre til at ein ikkje får eit vedtak. Men vi har jo prøvt det systemet her i huset nokre gonger etter at vi fekk det nye budsjettsystemet, og det har ført til at det har tvinga seg fram forhandlingar der også såkalla subsidiære haldningar får kome til uttrykk, og som gjer at ein faktisk kan stemme for, slik det er sagt, kanskje med fingrane for nasen i enkelte høve, men då blir det i alle fall gjort eit vedtak. Eg overlèt i dette tilfellet til representanten frå SV å fremme det forslaget.

Sverre J. Hoddevik (H): Det er, som vi ser, stort sett en samlet komite som innstiller i tråd med forslaget fra departementet om endringer i kommuneloven med tanke på økonomisk styring i offentlig forvaltning. Det mest omdiskuterte temaet er hvorvidt det er riktig å videreføre et finansielt budsjett- og regnskapssystem. Komiteens flertall slår seg til ro med at beregning av årlige avskrivninger blir obligatorisk, men at systemet for øvrig blir videreført. Ikke minst er dette avskrivningsprinsippet begrunnet i vansker med hensyn til å sammenlikne anbud fra private i en konkurransesituasjon innenfor dagens system, slik representanten fra Fremskrittspartiet var inne på i sitt innlegg.

Høyre og Fremskrittspartiet vil i tillegg be Regjeringen arbeide videre med en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Vi mener også at det i det videre arbeidet bør gjennomføres forsøk i enkelte kommuner med omlegging av dette regnskapsprinsippet. Vi erkjenner selvfølgelig at det i den kommunale verden fins aktivitet som ikke har et inntektsskapende motiv og således ikke uten videre kan sammenliknes med forretningslivet, men vi mener likevel at en tilnærming i regnskapsreglene i forhold til regnskapsloven kan være nyttig. Det er unektelig slik at også lesbarheten av kommunalregnskapet framstår som en barriere for mange folkevalgte med en helt annen hverdag.

Så er det dette med kommunale garantier eller bortfall av begrepet «særlig kommunal interesse», som for så vidt kan ha definisjonsvansker knyttet til seg.

Likevel er det slik at hvis dagens lovendring i realiteten skulle føre til en liberalisering i forhold til innvilgede garantier, så vil spørsmålet om avsetning for tap ha økende aktualitet. Framtidig lovanvendelse og godkjenningsrutiner vil måtte kunne avklare dette.

Når det så gjelder finansforvaltningen, er jeg glad for at komiteen har åpnet for en fleksibilitet for kommunene i forhold til lån og plassering i utlandet. Spesielt for større bykommuner kan dette ikke bare være gunstig, men attpåtil nødvendig i forhold til heimemarkedet.

Til slutt en kommentar til mindretallsforslaget fra sentrum og SV om lånefinansiert kjøp av aksjer for varig eie. I den tilhørende merknaden blir lokale kraftselskap brukt som mål og motiv for denne foreslåtte lovmessige åpningen. Til det er det å si at det lokalpolitiske engasjementet på dette markedet over tid burde blitt betydelig mindre enn tidligere, nettopp fordi den nye energiloven tilsier at helt andre markedsaktører enn kommunene skal være inne på produksjons- og salgssiden i alle fall. Riktignok er det slik at Kommune-Norge har et ansvar for infrastruktur også på linjenettet fremdeles – der er norske kommuner allerede inne på eiersiden. Når vi nå etter hvert får en utvikling der de vertikaltintegrerte kraftselskapene blir splittet, og det offentlige i hovedsak prioriterer linjeselskapene, vil aksjepostene som er av kommunal interesse, få en meget beskjeden størrelse i forhold til det historiske kommunale engasjementet i kraftsektoren. Dette er en del av vår begrunnelse for ikke å ha det samme engasjementet som SV i denne saken.

Da gjenstår det å ta opp vårt fellesforslag med Fremskrittspartiet som det er referert til.

Presidenten: Sverre J. Hoddevik har tatt opp det forslag han refererte til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet sitt utgangspunkt er å styrkja lokalt sjølvstyre. Vi gjev i all hovudsak vår støtte til dei forslaga til endringar som i dag er til behandling. Vi ynskjer større fridom for kommunane til utforming av økonomiplanar og årsbudsjett. Vi er einige i den endringa og den nedtoninga av statleg kontroll som ligg her. Vi ser òg på dette lovarbeidet som eit av mange element i same retning som opplegget «Et enklere Norge». Sentrumspartia er svært fornøgde med at Regjeringa no vidarefører dei over 100 prosjekta som det opplegget inneber.

Vi imøteser òg statsråd Brustad sitt vidare arbeid i forhold til ei forenkling av regelverk og ein reduksjon av forskrifter i kommunesektoren. Når det gjeld ytterlegare detaljar, viser eg til saksordførar Ivar Østberg sitt innlegg og sluttar meg til hans vurderingar.

Så vil eg seia nokre ord i forhold til gjennomføringstidspunktet. Det var på førehand slått alarm frå NKK. I leiaren i Kommunal Økonomi nr. 4/2000 var det brukt veldig sterke uttrykk om det som dei forventa av denne saka. Det var varsla at dette kom til å bli det travlaste året for kommunane og fylkeskommunane på mange år. Det var snakk om både ein rå og ein tøff prosess, sommarferien skulle gå i vasken, og det var varsla ei styring mot kaos. Dette vart teke opp ved høyringa i komiteen. Vi legg vekt på at både KS og NKK ynskjer innføringstidspunkt frå 1. januar 2001, og vi forventar at det blir slik. Med forslaget, slik det no ligg føre, forstår vi at det er forventingar her til dei endringane som skal skje, og det er vilje i Kommune-Noreg til å medverka til at forarbeidet blir gjort.

Karin Andersen (SV): SV er i all hovedsak enig i proposisjonen, men har avvikende synspunkter på to områder, og jeg skal forsøke å gjøre rede for det. Det ene området har representanten fra Fremskrittspartiet redegjort noe for. Det dreier seg om avstemningsreglene og at man fra Stortingets side har mindre tillit til at lokalvalgte politikere under en prosess greier å komme fram til enighet og derved til å få et endelig vedtak, enn man har til seg sjøl i Stortinget, der man har regler som ikke pr. definisjon sikrer vedtak i budsjett. Reglene er slik at man ikke skal tvinges til å stemme for noe man er imot, og det setter også et press på de ulike konstellasjonene til å gå i forhandlinger, og der alle får en mulighet til å påvirke de ulike forslagene som blir lagt fram til avstemning. Spesielt når det gjelder budsjett, kan dette være viktig.

Fra SVs side har vi den samme tilliten til at lokale folkevalgte greier og vil være interessert i å få til en prosess lokalt, slik at de kommer fram til omforente løsninger. Vi syns det er udemokratisk å tvinge noen i så fall til å måtte velge mellom alternative forslag som de ikke har hatt noen mulighet til å ha innflytelse over. I praksis vil de ved en stemmegivning uansett være på vippen og avgjøre hvilket vedtak som skal gå videre, og det vil være uriktig å sette noen i en slik situasjon. I de fleste situasjoner tror jeg dette i praksis går greit, men det har vært vist til situasjoner, f.eks. i Bergen bystyre, som gjorde at jeg og representanten Ågot Valle fremmet et lignende Dokument nr. 8-forslag for to år siden. Så det er altså ikke helt utenkelig at en slik situasjon vil oppstå. Derfor vil jeg ta opp forslag nr. 3.

Det andre punktet som SV, i likhet med sentrumspartiene, har et annet syn på, dreier seg om kommunenes muligheter til å ta opp lån, f.eks. til å kjøpe aksjer for varig eie. Grunnen til at vi ble oppmerksom på dette var at vi så for oss en situasjon der f.eks. fem kommuner eier et kraftselskap sammen, og én kommune ønsker å selge seg ut. Det vi da kan risikere, er f.eks. at den kommunen som ønsker å selge seg ut, ikke får solgt, fordi de andre fire kommunene ikke ønsker private eiere inn, og at det da stenger for en løsning som en kommune ønsker. Den andre settingen kan være at de andre kommunene ønsker å overta disse aksjene, men er i en likviditetssituasjon som gjør at de ikke vil kunne ta opp lån fordi retningslinjene i lovbestemmelsen hindrer det. Det skal nå være «varige driftsmidler», som det står i bestemmelsene, som man kan ta opp lån til.

Under behandlingen i kommunalkomiteen kom kanskje dette temaet litt sent på banen, i hvert fall ble det oppmerksomhet omkring det litt sent. Og det ble en positiv stemning, slik at man ikke ønsket at det forslaget som sentrum og SV har i innstillingen, skulle komme opp til avstemning, slik at det faktisk ble nedstemt. Derfor ønsker jeg ikke å fremme forslaget i dag, og det er vel heller ikke særlig meningsfullt å få oversendt en lovtekst til Regjeringa. Men vi varsler at vi vil komme med et Dokument nr. 8-forslag som tar opp denne problemstillingen, fordi den har vært litt lite framme også i odelstingsproposisjonen, og har derfor heller ikke blitt drøftet grundig og gjennomarbeidet. Stortinget og Regjeringa vil selvfølgelig også under behandlingen av et slikt forslag kunne få mulighet til å se på denne problemstillingen og kanskje også – litt uærbødig sagt – greie å komme opp med en litt bedre lovtekst enn den vi fikk da vi bad om en mulig lovtekst som skulle ivareta det behovet vi er opptatt av, nemlig at kommuner må kunne få lånefinansiert kjøp av aksjer f.eks. i kraftselskaper. Dette er store lokale verdier som det kan være fullt politisk legitimt å ønske et offentlig eierskap av.

Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Sylvia Brustad: Det å sikre kommuner og fylkeskommuner rammevilkår som gjør det mulig for dem å utnytte sine ressurser best mulig, er en viktig oppgave. At fellesskapets midler blir utnyttet effektivt, til gode for dem som har behov for offentlige tjenester, er nettopp formålet med det program for fornyelse av offentlig sektor som Regjeringa har satt i gang. Regjeringa har som kjent allerede foreslått å fjerne en rekke øremerkede ordninger, noe som vil gi våre lokalpolitikere økt frihet og dermed også mulighet til å utnytte midlene mer effektivt.

Men om kommunene har mulighet til å utnytte egne midler mer effektivt, avhenger også av det regelverk de er underlagt. Mange kommuner og fylkeskommuner har i mange sammenhenger påpekt at dagens øremerking og lov- og forskriftsverk samlet sett innebærer at det blir lite igjen til å bestemme for kommuner og fylkesting. Det synes jeg de har mye rett i. Det er derfor viktig at vi hele tida er kritisk og vurderer hvilke regler for kommuneforvaltninga som er nødvendig av nasjonale hensyn. Dette er også utgangspunktet for den gjennomgang av regelverket for kommuneforvaltninga som departementene nå er i gang med.

Proposisjonen om endringer i kommuneloven som nå er til behandling, har det samme utgangspunktet. Reglene gjelder rammevilkårene for den økonomiske planlegging og forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Da er det ikke loven alene, men loven og forskriftene samlet som avgjør hvilke frihetsgrader kommuner og fylker har i sin planlegging og styring. I det arbeidet med forskrifter som er i gang i departementet, gjelder det samme, nemlig en kritisk vurdering av hvilke bindinger for lokalforvaltninga som er nødvendig.

Som for staten er årsbudsjettet en kjerneoppgave for kommunestyrer og fylkesting. Gjennom årsbudsjettet skal de folkevalgte klargjøre overfor velgere og egen administrasjon hvilke oppgaver som skal gjennomføres det påfølgende år. Gjeldende krav til årsbudsjettets innhold legger relativt store bindinger på hvordan dette budskapet skal presenteres. Når vi nå forenkler disse kravene, innebærer det økt frihet for det enkelte kommunestyre og fylkesting til selv å avgjøre hvor detaljert politikerne ønsker å styre egen administrasjon. Lovendringen innebærer at det er de prioriteringer som kommunestyret og fylkestinget selv skal gjøre, som skal legges ut til offentlig ettersyn. Som plan for kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet det påfølgende år er det vesentlig, som også flere talere har understreket, at årsbudsjettet har stor legitimitet. Derfor har vi foreslått at et flertall av representantene fortsatt må stille seg bak ett av de framsatte forslag til budsjett.

Kommuner og fylker følger andre regnskapsregler enn private bedrifter. Resultatet i et kommunalt regnskap har mindre betydning enn i et regnskap for en bedrift. Det vesentlige poeng er å sikre at driftsresultatet er positivt, slik at kommunen eller fylkeskommunen ikke lever på forskudd i forhold til framtidige skattebetalere. Samtidig er det viktig å sikre informasjon som kan bidra til å utnytte ressursene effektivt. Dette må også inkludere de kommunale bygninger og anlegg. Gjennom KOSTRA-systemet oppnår en nødvendig kunnskap om hvilke kostnader som er forbundet med bygninger og anlegg i den kommunale tjenesteproduksjon. Dermed får vi et godt grunnlag for å sammenligne kommunal og privat oppgaveutføring, samtidig som vi tar vare på det hensyn at det økonomiske formålet er svært forskjellig for en kommune og en privat bedrift.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker å liberalisere reglene om disposisjoner som innebærer valutarisiko for kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil i arbeidet med forskriftene om finansforvaltning gi åpning for kommuner og fylkeskommuner til å bruke utenlandsk valuta når kommunen eller fylkeskommunen har rutine for å vurdere og håndtere den finansielle risikoen ved dette.

Jeg er også tilfreds med at komiteen slutter seg til at den statlige kontrollen med den kommunale økonomiforvaltninga i hovedsak skal gjøres betinget. Så lenge en kommune eller fylkeskommune evner å ha en sunn økonomi, må det være unødvendig for staten å føre kontroll med alle årsbudsjett og det enkelte låneopptak. Med de endringer som nå foretas i loven, er min oppfatning at en oppnår en fornuftig balanse mellom den kommunale frihet og statens behov for overordnet styring. Og det er et ytterligere bidrag for å øke det lokale selvstyret og fornye og forenkle offentlig sektor. Og her kommer det til å komme mer!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.