Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 538)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 22. november 1996 nr. 65
om statens postselskap og lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap
m.v.
I
I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap gjøres
følgende endringer:
Ny § 3a skal lyde:
3a. Krav
til egenkapitalen
Selskapet skal til enhver
tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget
av virksomheten i selskapet.
Ny § 3b skal lyde:
3b. Handleplikt
ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen
er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om
at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi
generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling
og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er
blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen
skal i så fall innkalles innen seks måneder.
Hvis styret ikke finner
grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike
tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
3) selskapets virksomhet,
§ 7 skal lyde:
§ 7. Konsern
Morselskap utgjør sammen
med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
Selskapet er et morselskap
hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler
har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal
alltid anses for å ha bestemmende innflytelse hvis det:
1) eier
så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer
flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller
2) har rett til å
velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets
styre.
Et selskap som står i
et forhold som nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter
og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som
selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det
samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget
navn, men for selskapets eller et datterselskaps regning.
§ 11 første
ledd første punktum skal lyde:
Et styremedlem har rett
til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Daglig
leder
Selskapet skal ha en daglig
leder som tilsettes av styret.
§ 13 første punktum
skal lyde:
Daglig leder og
minst halvdelen av styrets medlemmer skal være
bosatt her i riket.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Mangler ved valg
av styremedlem eller tilsetting av daglig leder
Etter at valg av styremedlem eller tilsetting
av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret,
kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes
overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør
at tredjepersonen kjente til mangelen.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Godtgjørelse til daglig
leder fastsettes av styret.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Forvaltningen
av selskapet
Forvaltningen av selskapet hører under
styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering
av virksomheten.
Styret skal fastsette
planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også
fastsette retningslinjer for virksomheten.
Styret skal holde seg
orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at
dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for
betryggende kontroll.
Styret iverksetter de
undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver.
Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av
ett eller flere av styremedlemmene.
Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha
bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger
av § 29 tredje ledd første punktum. Styrets vedtak
i slike saker kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige
hensyn tilsier det.
Ny § 17a skal lyde:
17a. Styrets
tilsynsansvar
Styret skal føre tilsyn
med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks
for den daglige ledelse.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Avtaler mellom selskapet
og staten
Styret skal sørge for
at avtaler med staten nedtegnes skriftlig.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Daglig
ledelse
Daglig leder står
for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og
skal følge de retningslinjer og pålegg styret
har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som
etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
Slike saker kan daglig leder bare avgjøre
om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det,
eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig
ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall
snarest mulig underrettes om saken.
Daglig leder skal
sørge for at selskapets regnskap er
i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet
på betryggende måte.
Ny § 20a skal lyde:
20a. Daglig
leders plikter overfor styret
Daglig leder skal minst
hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets
virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret kan til enhver
tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om
bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte
styremedlem.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Godtgjørelse
fra andre enn selskapet
Et styremedlem, daglig leder eller noen tilsatt
i selskapet må ikke i anledning
av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse
fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse
som en medkontrahent eller hans eller hennes
representant har betinget seg hos
selskapet.
Godtgjørelse som styremedlem
eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres
nærstående.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt
i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet.
Det samme gjelder avkastning av og eiendeler
som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
Paragrafen her er ikke
til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse,
kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse
dersom
1) styremedlemmet
ikke også representerer selskapet, og
2) forretningen inngår
i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Inhabilitet
Styremedlem, observatør eller daglig leder må ikke delta i
behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som
har slik særlig betydning for egen
del eller noen nærstående
at vedkommende må anses for å ha
en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse
i saken. Styremedlem, observatør eller daglig
leder må heller ikke delta i en
sak om lån eller annen kreditt
til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Styrets
saksbehandling
Styret skal behandle saker
i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges
skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap
og årsberetning skal behandles i møte.
Styrets leder skal sørge
for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling
av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan
kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes
av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller nestlederen, velger
styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett
og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale
seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Ny § 23a skal lyde:
23a. Krav
om styrebehandling m.v.
Styrelederen skal sørge
for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styremedlemmene og daglig
leder kan kreve at styret behandler bestemte saker.
Ny § 23b skal lyde:
23b. Forberedelsen
av saker
Daglig leder forbereder
saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder.
En sak skal forberedes
og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Ny § 23c skal lyde:
23c. Varsel om styrebehandling
Styrebehandling varsles
på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.
Ny § 23d skal lyde:
§ 23d.
Styreinstruks
Styret skal fastsette
en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.
Instruksen skal blant
annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og
daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen
skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.
Kongen kan gi forskrift
om styreinstruks.
Ny § 23e skal lyde:
23e. Styreprotokoll
Det skal føres protokoll
over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne,
behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen
oppfyller kravene i 24.
Er styrets beslutning
ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem
og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin
oppfatning innført i protokollen.
Protokollen skal underskrives
av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret
minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge
to til å underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer
med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Vedtaksførhet
og flertallskrav
Styret kan treffe beslutning når
mer enn halvdelen av medlemmene er til
stede eller deltar i styrebehandlingen, om
ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.
Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene og observatører så vidt
mulig er gitt anledning til å delta i
behandlingen av saken.
Har et styremedlem eller en observatør
forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.
En beslutning av styret
krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen
av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder
det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel
alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige
styremedlemmer.
Ved valg og tilsettinger er
den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan
på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får
flertall av de avgitte stemmer. Står
stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres
valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Selskapets representasjon
utad m.v.
Styret representerer selskapet utad og tegner
dets firma.
Styret kan gi styremedlem, daglig
leder eller navngitte tilsatte rett til å tegne selskapets
firma.
Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter
annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som
der nevnt.
Rett til å tegne selskapets firma
kan når som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet
fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning
ikke kan avventes uten skade for selskapet.
Det som gjelder for daglig
leder etter §§ 13 og 22, gjelder tilsvarende
for firmategner som ikke er styremedlem eller daglig
leder.
Daglig leder kan
alltid representere selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter § 20.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Overskridelse av myndighet
Har noen som representerer selskapet
utad etter 25 ved
disposisjon på selskapets vegne gått
ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for
selskapet når selskapet godtgjør
at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet,
og det ville stride mot redelighet å gjøre
disposisjonen gjeldende.
§ 28 annet ledd første
og annet punktum og tredje ledd skal lyde:
Medlemmer av og observatører i styret
og daglig leder kan ikke være
medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen.
Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal
minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være
bosatt i riket.
Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.
Overskriften og første
ledd første punktum i § 29 skal lyde:
§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn
med styrets og daglig leders forvaltning
av selskapet.
Overskriften og første
ledd i § 30 skal lyde:
§ 30. Saksbehandlingsregler
m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til
møte så ofte som nødvendig, og dessuten
når minst en seksdel av medlemmene eller styret
krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet
bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør
og daglig leder rett til å være
til stede og til å uttale seg på møter
i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig
leder har plikt til å være til stede med
mindre dette er åpenbart unødvendig eller
det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes
en stedfortreder. Om møteledelse og
protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder 23 tredje ledd og
23e tilsvarende. Om vedtaksførhet
og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende. Bestemmelsene
i § 22 om inhabilitet gjelder også for medlemmene
av og observatørene i bedriftsforsamlingen.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Styrelederen, daglig leder
og lederen for bedriftsforsamlingen skal være til stede på generalforsamlingen. Ved
gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer
og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til stede på
generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene
av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
På den ordinære generalforsamling
skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
1) godkjennelse
av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte,
2) andre saker som
etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.
§ 34 annet ledd første
punktum skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen
samt den revisor som reviderer årsregnskapet for så vidt
de saker som skal behandles er av en slik art at hans
eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 35 annet punktum skal
lyde:
Forslag om å endre vedtektene
skal gjengis i innkallingen.
§ 37 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Er daglig leder,
et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i
den beslutningen som fattes, skal vedkommende kreve
sin dissens innført i protokollen.
§ 39 første ledd
første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha revisor som
velges av generalforsamlingen.
§ 40 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Den som forestår granskingen, kan
av styret, daglig leder og enhver annen
tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning
om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig.
Kapitteloverskriften i kapittel
6 skal lyde:
Kapittel 6. Utdeling av
utbytte og annen anvendelse av selskapets midler
§ 41 skal lyde:
§ 41. Hva
kan utdeles som utbytte
Som utbytte kan bare deles
ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste
regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for
1) udekket
underskudd;
2) balanseført forskning
og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel;
3) den samlede pålydende
verdi av kreditt og sikkerhetsstillelse etter 47 som etter disse
bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital;
4) den del av årsoverskuddet
som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller
ikke kan utdeles som utbytte.
Selskapet kan ikke utdele
utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent
av balansesummen, uten å følge fremgangsmåten fastsatt i 56 og
57.
Egenkapital som kan utdeles
som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten
i 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.
Det kan ikke i noe tilfelle
besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk,
under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen,
eller som må forventes å ville inntreffe.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Konsernbidrag
Selskapet kan utdele konsernbidrag
til annet konsernselskap, jf. lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1.
Bestemmelsene i kapittelet
her gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av
utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen
etter 41.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Utdeling til staten
Utdeling fra selskapetkan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling
etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver
overføring av verdier som direkte
eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på
dagen for overføringen.
§ 44 oppheves.
§ 45 første ledd
skal lyde:
Beslutning om utdeling av utbytte fattes av
generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag
om utdeling eller annen anvendelse av
overskuddet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Lån m.m.
Selskapet kan bare gi
kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten som eier
innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling
av utbytte.
Forbudet i første ledd
gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.
De begrensninger som gjelder
i selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet
til fordel for staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem,
daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller
i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.
Første ledd er ikke til
hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet
til fordel for en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående
når
1) den
tilsatte er valgt som de tilsattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen
etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og
2) skyldneren er
tilsatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme
konsern, og
3) kreditten ytes
i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til tilsatte.
Har selskapet gitt kreditt
eller for øvrig handlet i strid med reglene over, er disposisjonen
ugyldig. Midler som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende
verdien av midlene, skal straks føres tilbake til selskapet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Kreditt
til erverv av aksjer m.v.
Selskapet kan ikke stille
midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i
forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i
et annet selskap i samme konsern. Likestilt med
aksjer og andeler er rett til å erverve
aksjer eller andeler.
Ny § 49a skal lyde:
49a. Overkursfond
Selskapet skal ha et overkursfond.
Til overkursfondet avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital
etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.
Overkursfondet kan bare
anvendes til:
1) dekning av utgifter
ved kapitalforhøyelse;
2) dekning av underskudd som ikke kan
dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven 6-2 C
II nr. 2;
3) forhøyelse av innskuddskapitalen
uten nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd;
4) andre formål, når selskapet går
frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.
§ 52 første punktum
skal lyde:
Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret
beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra overkursfond og fra fri egenkapital til innskuddskapital.
§ 53 første ledd
første punktum skal lyde:
Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen
skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder
etter at beslutning er truffet.
§ 56 første ledd
første punktum skal lyde:
Generalforsamlingens beslutning om å nedsette
innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest to måneder etter generalforsamlingens
beslutning.
§ 57 første ledd
første punktum skal lyde:
Skal nedsettingsbeløpet brukes til
tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr.
2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens
beslutning (§ 54 første ledd nr. 3),
skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56
er registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle
selskapets kreditorer om at de må melde fra til
selskapet innen to måneder fra
siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser
mot at nedsettingen settes i kraft.
§ 66 første ledd
første punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet
har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den
finner påkrevet for sin kontroll, så vel
fra selskapets daglige leder som fra
styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.
§ 67 skal lyde:
§ 67. Erstatningsansvar
Selskapet kan kreve at
styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder
eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har
voldt det under utførelsen av sin oppgave.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Lemping av erstatningsansvar
Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes etter lov om skadeserstatning 5-2.
§ 69 skal lyde:
§ 69. Selskapets beslutning
Generalforsamlingen avgjør
om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i
67, skal fremmes. Selv om generalforsamlingen tidligere har
besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål,
kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning
av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt
uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen
da beslutningen ble truffet. Er det åpnet gjeldsforhandling
eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.
Første ledd gjelder tilsvarende
for inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er
nevnt i 67 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.
§ 70 skal lyde:
§ 70. Overtredelse
av loven med forskrifter
Medlem av styret eller
bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som
forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold
av loven her, straffes med bøter
eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett
år. Medvirkning straffes på samme måte.
Ledende tilsatt som er
tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor
avgrensede saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under utøvelsen
av sin myndighet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
med fengsel i inntil ett år.
Ny § 70a skal lyde:
70a. Grov
uforstand
Medlem av styret, daglig
leder og revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt
verv for selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
fengsel i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som er
tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor
avgrensede saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen
av sin myndighet. Medvirkning straffes på samme måte.
Ny § 70b skal lyde:
70b. Prosessuelle
bestemmelser
Overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen
for adgang til å reise straffesak er fem år.
II
I lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap
gjøres følgende endringer:
Ny § 3a skal lyde:
3a. Krav
til egenkapitalen
Selskapet skal til enhver
tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget
av virksomheten i selskapet.
Ny § 3b skal lyde:
3b. Handleplikt
ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen
er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om
at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi
generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling
og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er
blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen
skal i så fall innkalles innen seks måneder.
Hvis styret ikke finner
grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike
tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
3) selskapets virksomhet,
§ 7 skal lyde:
§ 7. Konsern
Morselskap utgjør sammen
med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
Selskapet er et morselskap
hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler
har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal
alltid anses for å ha bestemmende innflytelse hvis det:
1) eier så mange
aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet
av stemmene i det andre selskapet, eller
2) har rett til å velge eller avsette
et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
Et selskap som står i
et forhold som nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.
Ved beregningen av stemmerettigheter
og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som
selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det
samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget
navn, men for selskapets eller et datterselskaps regning.
§ 11 første
ledd første punktum skal lyde:
Et styremedlem har rett
til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Daglig
leder
Selskapet skal ha en daglig
leder som tilsettes av styret.
§ 13 første punktum
skal lyde:
Daglig leder og
minst halvdelen av styrets medlemmer skal være
bosatt her i riket.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Mangler ved valg
av styremedlem eller
tilsetting av daglig leder
Etter at valg av styremedlem eller tilsetting
av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret,
kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes
overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør
at tredjepersonen kjente til mangelen.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Godtgjørelse til daglig
leder fastsettes av styret.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Forvaltningen
av selskapet
Forvaltningen av selskapet hører under
styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering
av virksomheten.
Styret skal fastsette
planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også
fastsette retningslinjer for virksomheten.
Styret skal holde seg
orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at
dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for
betryggende kontroll.
Styret iverksetter de
undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver.
Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av
ett eller flere av styremedlemmene.
Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha
bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger
av § 29 tredje ledd første punktum. Styrets vedtak
i slike saker kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige
hensyn tilsier det.
Ny § 17a skal lyde:
17a. Styrets
tilsynsansvar
Styret skal føre tilsyn
med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
Styret kan fastsette instruks
for den daglige ledelse.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Avtaler mellom selskapet
og staten
Styret skal sørge for
at avtaler med staten nedtegnes skriftlig.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Daglig
ledelse
Daglig leder står
for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og
skal følge de retningslinjer og pålegg styret
har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som
etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
Slike saker kan daglig leder bare avgjøre
om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det,
eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig
ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall
snarest mulig underrettes om saken.
Daglig leder skal
sørge for at selskapets regnskap er
i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet
på betryggende måte.
Ny § 20a skal lyde:
20a. Daglig
leders plikter overfor styret
Daglig leder skal minst
hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets
virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Styret kan til enhver
tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om
bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte
styremedlem.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Godtgjørelse
fra andre enn selskapet
Et styremedlem, daglig leder eller noen tilsatt
i selskapet må ikke i anledningav sitt arbeid for selskapet
ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse
som en medkontrahent eller hans eller hennes
representant har betinget seg hos
selskapet.
Godtgjørelse som styremedlem
eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres
nærstående.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt
i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet.
Det samme gjelder avkastning av og eiendeler
som er kommet i stedet for godtgjørelsen.
Paragrafen her er ikke
til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse,
kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse
dersom
1) styremedlemmet
ikke også representerer selskapet, og
2) forretningen inngår i mellommannsvirksomhet
som styremedlemmet driver som næring.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Inhabilitet
Styremedlem, observatør eller daglig leder må ikke delta i
behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som
har slik særlig betydning for egen
del eller noen nærstående
at vedkommende må anses for å ha
en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse
i saken. Styremedlem, observatør eller daglig
leder må heller ikke delta i en
sak om lån eller annen kreditt
til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.
§ 23 skal lyde:
§ 23. Styrets
saksbehandling
Styret skal behandle saker
i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges
skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap
og årsberetning skal behandles i møte.
Styrets leder skal sørge
for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling
av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan
kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes
av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller nestlederen, velger
styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett
og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale
seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Ny § 23a skal lyde:
23a. Krav
om styrebehandling m.v.
Styrelederen skal sørge
for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styremedlemmene og daglig
leder kan kreve at styret behandler bestemte saker.
Ny § 23b skal lyde:
23b. Forberedelsen
av saker
Daglig leder forbereder
saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder.
En sak skal forberedes
og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Ny § 23c skal lyde:
23c. Varsel
om styrebehandling
Styrebehandling varsles
på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.
Ny § 23d skal lyde:
23d. Styreinstruks
Styret skal fastsette
en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.
Instruksen skal blant
annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og
daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen
skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.
Kongen kan gi forskrift
om styreinstruks.
Ny § 23e skal lyde:
23e. Styreprotokoll
Det skal føres protokoll
over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne,
behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen
oppfyller kravene i 24.
Er styrets beslutning
ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem
og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin
oppfatning innført i protokollen.
Protokollen skal underskrives
av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret
minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge
to til å underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer
med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.
§ 24 skal lyde:
§ 24. Vedtaksførhet
og flertallskrav
Styret kan treffe beslutning når
mer enn halvdelen av medlemmene er til
stede eller deltar i styrebehandlingen, om
ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.
Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene og observatører så vidt
mulig er gitt anledning til å delta i
behandlingen av saken.
Har et styremedlem eller en observatør
forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.
En beslutning av styret
krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen
av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder
det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel
alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige
styremedlemmer.
Ved valg og tilsettinger er
den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan
på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får
flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt
ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.
I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder
det som møtelederen har stemt
for.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Selskapets representasjon
utad m.v.
Styret representerer selskapet utad og tegner
dets firma.
Styret kan gi styremedlem, daglig
lederellernavngitte
tilsatte rett til å tegne selskapets firma.
Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter
annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som
der nevnt.
Rett til å tegne selskapets firma
kan når som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet
fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning
ikke kan avventes uten skade for selskapet.
Det som gjelder for daglig
leder etter §§ 13 og 22, gjelder tilsvarende
for firmategner som ikke er styremedlem eller daglig leder.
Daglig leder kan
alltid representere selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter § 20.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Overskridelse av myndighet
Har noen som representerer selskapet
utad etter 25 ved
disposisjon på selskapets vegne gått
ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for
selskapet når selskapet godtgjør
at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet,
og det ville stride mot redelighet å gjøre
disposisjonen gjeldende.
§ 28 annet ledd første
og annet punktum og tredje ledd skal lyde:
Medlemmer av og observatører i styret
og daglig leder kan ikke være
medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen.
Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal
minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være
bosatt i riket.
Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.
Overskriften og første
ledd første punktum i § 29 skal lyde:
§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn
med styrets og daglig leders forvaltning
av selskapet.
Overskriften og første
ledd i § 30 skal lyde:
§ 30. Saksbehandlingsregler
m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til
møte så ofte som nødvendig, og dessuten
når minst en seksdel av medlemmene eller styret
krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet
bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør
og daglig leder rett til å være
til stede og til å uttale seg på møter
i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig
leder har plikt til å være til stede med
mindre dette er åpenbart unødvendig eller
det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes
en stedfortreder. Om møteledelse og
protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder 23 tredje ledd og
23e tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24
tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet
gjelder også for medlemmene av og observatørene i
bedriftsforsamlingen.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Styrelederen, daglig leder
og lederen for bedriftsforsamlingen skal være til stede på generalforsamlingen. Ved
gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer
og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til stede på
generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene
av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.
§ 32 annet ledd skal lyde:
På den ordinære generalforsamling
skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
1) godkjennelse
av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte,
2) andre saker som etter lov eller
vedtekter hører under generalforsamlingen.
§ 34 annet ledd første
punktum skal lyde:
Til generalforsamlingen innkalles daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen
samt den revisor som reviderer årsregnskapet for så vidt
de saker som skal behandles er av en slik art at hans
eller hennes nærvær kan anses ønskelig.
§ 35 annet punktum skal
lyde:
Forslag om å endre vedtektene
skal gjengis i innkallingen.
§ 37 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Er daglig leder,
et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i
den beslutningen som fattes, skal vedkommende kreve
sin dissens innført i protokollen.
§ 39 første ledd
første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha revisor som
velges av generalforsamlingen.
§ 40 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Den som forestår granskingen, kan
av styret, daglig leder og enhver annen
tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning
om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig.
Kapitteloverskriften i kapittel
6 skal lyde:
Kapittel 6. Utdeling av
utbytte og annen anvendelse av selskapets midler
§ 41 skal lyde:
§ 41. Hva
kan utdeles som utbytte
Som utbytte kan bare deles
ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste
regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for
1) udekket underskudd;
2) balanseført forskning og utvikling,
goodwill og netto utsatt skattefordel;
3) den samlede pålydende verdi av kreditt
og sikkerhetsstillelse etter 47 som etter disse bestemmelsene skal
ligge innenfor rammen av fri egenkapital;
4) den del av årsoverskuddet som etter
lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke
kan utdeles som utbytte.
Selskapet kan ikke utdele
utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent
av balansesummen, uten å følge fremgangsmåten fastsatt i 56 og
57.
Egenkapital som kan utdeles
som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten
i 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.
Det kan ikke i noe tilfelle
besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk,
under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen,
eller som må forventes å ville inntreffe.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Konsernbidrag
Selskapet kan utdele konsernbidrag
til annet konsernselskap, jf. lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1.
Bestemmelsene i kapittelet
her gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av
utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen
etter 41.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Utdeling til staten
Utdeling fra selskapet
kan bare skje etter reglene om utbytte,
kapitalnedsetting og tilbakebetaling etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte
kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien
skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.
§ 44 oppheves.
§ 45 første ledd
skal lyde:
Beslutning om utdeling av utbytte fattes av
generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag
om utdeling eller annen anvendelse av
overskuddet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Lån m.m.
Selskapet kan bare gi
kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten som eier
innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling
av utbytte.
Forbudet i første ledd
gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.
De begrensninger som gjelder
i selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet
til fordel for staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem,
daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller
i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.
Første ledd er ikke til
hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet
til fordel for en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående
når
1) den tilsatte
er valgt som de tilsattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen
etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og
2) skyldneren er tilsatt i hovedstilling
i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og
3) kreditten ytes i samsvar med det
som er vanlig ved finansiell bistand til tilsatte.
Har selskapet gitt kreditt
eller for øvrig handlet i strid med reglene over, er disposisjonen
ugyldig. Midler som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende
verdien av midlene, skal straks føres tilbake til selskapet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Kreditt
til erverv av aksjer m.v.
Selskapet kan ikke stille
midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i
forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i et
annet selskap i samme konsern. Likestilt med aksjer og andeler er rett til å erverve
aksjer eller andeler.
Ny § 49a skal lyde:
49a. Overkursfond
Selskapet skal ha et overkursfond.
Til overkursfondet avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital
etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.
Overkursfondet kan bare
anvendes til:
1) dekning av utgifter
ved kapitalforhøyelse;
2) dekning av underskudd som ikke kan
dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven 6-2 C
II nr. 2;
3) forhøyelse av innskuddskapitalen
uten nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd;
4) andre formål, når selskapet går
frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.
§ 52 første punktum
skal lyde:
Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret
beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra overkursfond og fra fri egenkapital til innskuddskapital.
§ 53 første ledd
første punktum skal lyde:
Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen
skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder
etter at beslutning er truffet.
§ 56 første ledd
første punktum skal lyde:
Generalforsamlingens beslutning om å nedsette
innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest to måneder etter generalforsamlingens
beslutning.
§ 57 første ledd
første punktum skal lyde:
Skal nedsettingsbeløpet brukes til
tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr.
2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens
beslutning (§ 54 første ledd nr. 3),
skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56
er registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle
selskapets kreditorer om at de må melde fra til
selskapet innen to måneder fra
siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser
mot at nedsettingen settes i kraft.
§ 66 første ledd
første punktum skal lyde:
I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet
har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den
finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den revisor
som reviderer årsregnskapet.
§ 67 skal lyde:
§ 67. Erstatningsansvar
Selskapet kan kreve at
styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder
eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har
voldt det under utførelsen av sin oppgave.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Lemping av erstatningsansvar
Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes etter lov om skadeserstatning 5-2.
§ 69 skal lyde:
§ 69. Selskapets beslutning
Generalforsamlingen avgjør
om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i
67, skal fremmes. Selv om generalforsamlingen tidligere har
besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål,
kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning
av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt
uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen
da beslutningen ble truffet. Er det åpnet gjeldsforhandling
eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.
Første ledd gjelder tilsvarende
for inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er
nevnt i 67 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.
§ 70 skal lyde:
§ 70. Overtredelse
av loven med forskrifter
Medlem av styret eller
bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som
forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold
av loven her, straffes med bøter
eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett
år. Medvirkning straffes på samme måte.
Ledende tilsatt som er
tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor
avgrensede saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under utøvelsen
av sin myndighet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
med fengsel i inntil ett år.
Ny § 70a skal lyde:
70a. Grov
uforstand
Medlem av styret, daglig
leder og revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt
verv for selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold
fengsel i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som er
tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor
avgrensede saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen
av sin myndighet. Medvirkning straffes på samme måte.
Ny § 70b skal lyde:
70b. Prosessuelle
bestemmelser
Overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen
for adgang til å reise straffesak er fem år.
III
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 1-2 første
ledd nr. 12 og nytt nr. 13 skal lyde:
12. utenlandsk foretak som utøver
eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk
kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter
norsk intern lovgivning,
13. andre som etter særskilt bestemmelse
i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven.
IV
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra 1. juli 2000.
2. I inngående balanse 1. januar 2000, skal det
overføres til overkursfondet et beløp
lik summen av overkursavsetninger, jf. § 41 annet ledd
bokstav c. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det blir votert over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.