Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): I kveld tek me nokre viktige steg for å betra barn sine oppvekstvilkår og for å auka likestillinga i dette landet. Dei lovendringane me gjer vedtak om, gjer det i større grad mogleg for far å vera heime med barna sine etter ein fødsel eller ein adopsjon. Det trur me i Arbeidarpartiet vil medverka til å gjera oppveksten endå betre for endå fleire barn. Endringa gjev òg far rett til på sjølvstendig grunnlag å tena seg opp rettar til fødsels- og adopsjonspengar. Likestillinga går denne gongen i far sin favør. Konsekvensen av denne likestillinga kan i tillegg vera at mor si likestilling i arbeidslivet vert auka, og slik kjem reforma heile familien til gode. Endringa for familiar der mor er sjuk, er kanskje endå viktigare. Det vil betra situasjonen for familiar som er ramma av sjukdom, monaleg. Spesielt den delen av reforma er overmogen etter mi vurdering.

Saka har diverre måtta handsamast i raskaste laget her i huset. Det har me klart – trass i ein motstand det går an å skjøna. Men for det fyrste er det nok ikkje siste gongen me har spørsmål knytte til fødsels- og adopsjonspengar til handsaming, og me kan difor koma tilbake til saka seinare dersom det skulle syna seg at me ikkje har klart å skaffa oss heile oversikten over konsekvensane på få dagar. Og for det andre kan me no sjå ivrige nybakte fedrar i augo det komande halvåret vel vitande om at me fekk gjennom lovendringa slik me hadde lova det i budsjettet.

Etter handsaming av denne saka i odelsting og lagting vil far få fødselspengar basert på eiga opptening og stilling, på visse vilkår. Desse vilkåra er at mor etter fødselen

• går ut i arbeid

• tek offentleg godkjend utdanning på heiltid

• tek offentleg godkjend utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gjev heiltid

• på grunn av sjukdom eller skade er heilt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet

• er innlagt i helseinstitusjon og ikkje kan ta seg av barnet

Dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vert fødselspengane til far reduserte tilsvarande reduksjonen i hennar arbeidstid. Dette gjeld berre dersom arbeid og/eller utdanning tilsvarer mindre enn 75 pst. stilling.

Arbeidarpartiet er av den meining at denne lovendringa betrar situasjonen for mange barn og foreldre, som eg sa innleiingsvis. Me meiner òg at det er rimeleg å stilla krav om omsorgsbehov i nokon grad, slik det er gjort i proposisjonen. Eit alternativ i framtida kan vera at mor og far tener opp kvar sin del av fødsels- og adopsjonspengane, og at dei då kan ha denne retten uavhengig av kvarandre.

Fedrekvoten held fram etter den gamle måten, altså ut frå mor sin oppteningsrett. Her vert det på den andre sida ikkje stilt same strenge krav til faktisk omsorgsbehov. Eg vil spå at dette er spørsmål me vil koma tilbake til i Stortinget. Å endra dette no kostar meir pengar enn det som ligg i proposisjonen. Det er heller ikkje ein del av budsjettforliket mellom oss og sentrumspartia, etter vår vurdering.

Til slutt vil eg nemna at det ikkje i denne omgangen er gjort framlegg om å avkorta eingongsstønaden, men at det ikkje vert opna for at fedrar med låg inntekt skal kunna velja å motta eingongsstønad i staden for løpande fødselspengar. Det vert opna for at avtening av verneplikt skal gje opptening til fødsels- og adopsjonspengar på line med yrkesaktivitet. Så her har ein tenkt på alle grupper.

Det er med glede eg rår Odelstinget til å støtta den framlagde proposisjonen og innstillinga. Alle parti, unntatt Framstegspartiet, støttar hovudgrepa i saka. Dei andre partia vil sjølve gjera greie for framlegg dei har i tillegg.

Per Sandberg (Frp): Fremskrittspartiet stiller litt på sidelinjen i forhold til innstillingen og de forslag som er fremmet fra andre partier, rett og slett fordi – som det fremgår av våre merknader og vårt forslag – vi har et eget system for dette. Vi ønsker primært å samle alle overføringene til barnefamiliene uavhengig av hva det er – fødselspenger, penger til barnehage eller kontantstøtte, hva som helst – at de skal overføres direkte gjennom barnetrygden, slik at vi oppnår likhet og rettferdighet i alle overføringene til barnefamiliene, uavhengig av om en har store eller små inntekter.

Men om den proposisjonen vi behandler nå, vil jeg kort si at den i hvert fall er et skritt i riktig retning når det gjelder på en måte å oppnå mer rettferdighet i forhold til fordeling av ressursene som skal overføres. Særlig er jeg glad for at det også nå fra 1. juli åpnes muligheter for dem med funksjonshemming og skader, og som er så heldige å ha fått barn, og som kanskje er avhengig av en dobbel omsorg over tid. Jeg kunne tenkt meg å spørre – det vil kanskje statsråden svare meg på –hvorvidt det finnes mulighet allerede i dag for at det kan søkes om dispensasjon i så måte. Ellers kunne jeg tenkt meg at akkurat på det området kunne det ha fått tilbakevirkende kraft på ett år eller liknende. Det gjelder ikke så mange tilfeller.

Fortsatt, må jeg få lov til å si, har vi bevaring av et system som øker forskjellene mellom dem med én inntekt og dem med to inntekter. Fortsatt blir det en prioritering av familier som har to inntekter og dermed også automatisk høyere inntekter. Fortsatt er det et system som er veldig komplisert, og som består av veldig mye byråkrati for å få tilbakeført noe midler til barnefamiliene. Vårt system i denne sammenhengen er basert på et system som eksisterer, og som fungerer, og som det er lite byråkrati med: overføring gjennom barnetrygden, som igjen ville medført at barnefamiliene hadde fått større valgfrihet i forhold til når de ønsket å ta ut permisjon, når begge ønsket å ta ut permisjon – de ville ha en stor fleksibilitet i forhold til det.

Mange har stilt spørsmålstegn ved vårt system, hvorvidt det ville medføre store innskrenkninger i forhold til dem som har høye inntekter og går ut i en slik permisjon. Vi skal være helt ærlige og si at selvfølgelig vil det medføre nedgang i utbetalinger for dem som har høyest inntekter i dag, og økte inntekter for dem som har lavere inntekter i dag. Men det er en fordelingspolitikk som jeg faktisk erindrer å ha hørt at mange av de andre partiene har vært inne på når det gjelder andre områder. Særlig synes jeg Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har vært flinke til å bruke det argumentet når det gjelder den riktige fordeling og fordelingspolitikk. Men her gjør de altså det motsatte.

Når vi nå signaliserer at vi går inn for innstillingen, vil jeg presisere veldig sterkt at det er en subsidiær holdning fra Fremskrittspartiet. Vi har fremmet et forslag som skal oversendes Stortinget. Jeg formoder at det ikke får flertall. Derfor vil jeg igjen virkelig få lov til å presisere at dette blir en subsidiær holdning fra Fremskrittspartiet, og da ut fra det jeg sa innledningsvis, at det er noen skritt i riktig retning. Særlig synes jeg at det er litt viktig at det vektlegges at far skal ta mer del i omsorgen av barna – det synes jeg også er et viktig prinsipp i forhold til proposisjonen. Slik sett har jeg signalisert en subsidiær støtte.

Jeg kunne også ha tenkt meg å ha gått til det skritt å støtte forslaget fra de gamle sentrumspartiene, for jeg ser at de går enda et skritt lenger i forhold til å prioritere far i omsorgsbildet. Beklageligvis er det slik at vi for noen proposisjoner får veldig liten betenkningstid. Det er klart at det er litt uansvarlig i forhold til at vi ikke vet konsekvensene, verken økonomisk eller lovmessig, av å gjøre slike endringer over bordet som det vi gjør nå. Og det er beklagelig særlig for sentrumspartiene, for jeg ser at de forslagene de har fremmet, ville ha fått flertall, med en subsidiær støtte både fra Fremskrittspartiet og fra Høyre, i tilfelle. Det er klart at i retning av det Arbeiderpartiet tidligere har presisert, og det er merkelig at Arbeiderpartiet ikke støtter sentrum i de forslagene som ligger der.

Til slutt vil jeg fremme forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Per Sandberg har tatt opp det forslag han refererte til.

May Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar i komiteen): Det er ei gledeleg sak vi handsamar i dag. Fedrar skal få sjølvstendig oppteningsrett til fødsels- og adopsjonspengar, der mor etter fødselen eller omsorgsovertaking ved adopsjon går ut i arbeid, tek utdanning på heiltid eller tek utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gjev heiltid.

Kristeleg Folkeparti ønskjer at fedrar skal få høve til å få meir tid saman med barna. Då er det viktig å praktisk legge til rette for det. Sentrumsregjeringa fremma i budsjettframlegget for inneverande år forslag om å gje fedrar rett til fødsels- og adopsjonspengar, basert på eiga opptening og stillingsbrøk når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning. Det inneber at det må ligge føre eit omsorgsbehov for at faren sin rett til fødselspengar skal bli løyst ut. Det vart foreslått at fedrar skulle få sjølvstendig rett til fødsels- og adopsjonspengar frå og med 1. juli 2000, og at ein ville fremma ein odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringar. I mellomtida har vi hatt eit regjeringsskifte, og først i dag handsamar vi denne odelstingsproposisjonen. Sjølv om saka kom seint til Stortinget, var det viktig å få den handsama før sommaren slik at lova kan tre i kraft frå 1. juli, som det var lova.

Gjeldande regelverk har slått uheldig ut i situasjonar der ei mor som ikkje har opptent rett til fødselspengar etter fødselen, ønskjer å gå ut i arbeid eller byrje eller ta opp att utdanning på heiltid. I desse situasjonane ligg det føre eit omsorgsbehov, men ein yrkesaktiv far har ikkje krav på fødselspengar. Regelverket har også slått uheldig ut dersom ei mor som har opptent rett til fødselspengar i deltidsstilling ønskjer å gå ut i full jobb etter fødselen. I denne situasjonen ligg det også føre eit fullt omsorgsbehov, men ein fulltidsarbeidande far vil berre motta reduserte fødselspengar dersom han vel å vere heime med barnet.

Forslaget som blir vedtatt i dag om at far skal få fødselspengar baserte på eiga opptening når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning, vil omfatte ein del av dei fedrane som i dag fell utanfor regelverket, samtidig som det inneber at far sin rett vil knytast opp mot eit reelt omsorgsbehov. Far sin rett vil likevel framleis vere avhengig av mor sine tilpassingar etter fødselen. Dersom mor ikkje ønskjer eller ikkje har høve til å gå ut i arbeid eller utdanning, vil ikkje far ha uttaksrett til fødselspengar, og dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vil far i prinsippet få reduserte fødselspengar dersom stillinga tilsvarar mindre enn 75 pst. av full arbeidstid. Når mor arbeider minst 75 pst. stilling, får far fødselspengar baserte på eigen stillingsbrøk.

Det er positivt at dette blir vedteke i dag. Spesielt for dei som er studentar, har dette vore eit etterlengta tiltak.

Under budsjetthandsaminga i Stortinget gav Arbeidarpartiet sterk kritikk av vilkåra som var sette til fedrerettane knytte opp mot mor sin arbeidssituasjon. Men vi har merka oss at Arbeidarpartiet i regjering ikkje har dei same kritiske innvendingane.

Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV foreslår i innstillinga at fedrar som har plikt til å avvikle ein fedrekvote på fire veker, i denne perioden kan få fødselspengar baserte på eigen stillingsbrøk. Dei ville dermed kunne få si fulle lønn, uavhengig av mor sin stillingsbrøk før og etter fødselen. Dette ville kunne betre høvet til ein del fedrar til å gjere bruk av fedrekvoten, og det vil forenkle regelverket ved at ein ikkje treng å ta omsyn til mor si arbeidstid når det gjeld avvikling av fedrekvoten. Dette er eit forslag sentrumsregjeringa ville ha fremma i lovproposisjonen, noko den ikkje fekk gjort før regjeringsskiftet. Forslaget har ikkje fått fleirtal i innstillinga, og det er skuffande. Vi hadde håpa at Arbeidarpartiet hadde vore med på forslaget, spesielt når ein ser tilbake på den opposisjonspolitikken partiet førte på dette området.

Sentrumspartia og SV sitt forslag ville ha kunna gjeve alle fedrar ein sjølvstendig oppteningsrett til fødsels- og adopsjonspengar, uavhengig av mora sin yrkesaktivitet, når dei avviklar fedrekvoten på fire veker.

Det er ei god investering å la fedrar få så god kontakt som mogleg med barna tidleg i oppveksten. Det vil både mor, far og barn ha glede av.

Presidenten: Ønsker Molvær Grimstad å ta opp et forslag?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil hermed ta opp forslag nr. 1 i innstillinga.

Presidenten: Representanten Molvær Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trond Helleland (H): Høyre er glad for at forslaget om selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre nå blir en realitet. Dette er en sak Høyre har arbeidet lenge for, og vi er svært glad for at det i budsjettet for inneværende år ble et flertall for egen opptjeningsrett for fedre.

Når jeg allikevel ikke kan slippe jubelen helt løs i dag, skyldes det den ekstremt korte behandlingstiden Stortinget har fått i denne saken. Forutsetningen var innføring fra 1. juli 2000. Av hensyn til dem som har planlagt ut fra det, er det viktig at vi iverksetter ordningen nå. Vi har imidlertid merket oss at Rikstrygdeverket har påpekt at det blir vanskelig å få utbetalingssystemet på plass til 1. juli. Det er også alvorlig at det av tidsmessige årsaker ikke har vært mulig å gjennomføre høringer i komiteen i denne saken. Høyre har i en merknad påpekt at saken ble avgitt under meget sterkt tidspress og uten mulighet for høring i komiteen – saken ble referert i Stortinget 30. mai – og vi finner denne form for saksbehandling lite tilfredsstillende.

Høyre vil på denne bakgrunn signalisere at vi har merket oss forslaget fra de tidligere regjeringspartiene og SV. Vi vil ikke ta stilling til forslaget nå, men vil komme tilbake til det ved budsjettbehandlingen for 2001 eller ved andre anledninger.

Jeg må nok modifisere Per Sandbergs forhåndsvarsel om subsidiær støtte til forslaget fra sentrum og SV noe. Vi har som sagt ikke tatt stilling til forslaget. Det er veldig greit for de tidligere regjeringspartiene å legge fram et ferdigsnekret forslag for Stortinget, et forslag som de har med seg fra regjeringskontorene. Vi har i Høyre ikke tradisjon for å hive oss på forslag i den ene eller den andre retning på så kort varsel. Det er for så vidt en kritikk også av Regjeringen, som naturligvis har jobbet under hardt tidspress, men som kunne forsøkt å få denne saken fram litt før, slik at det hadde vært mulig å ta stilling på et reelt grunnlag.

Som sagt: Vi vil komme tilbake til det. Derfor støtter vi proposisjonen i dag. Men vi har altså ikke avskrevet at vi vil gå inn på det forslaget som er fremmet. Det ser ut til at det kan være et forslag som det er interessant også for Høyre å gå inn på. Men vi må se nærmere på kostnadene forbundet med å utvide opptjeningsretten og på prinsippene knyttet til hvor stor stillingsbrøk mor må ha for at far skal få rett til egen opptjening.

La meg likevel slå fast: Dette forslaget er et gledelig skritt i riktig retning når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Forslaget vil gjøre det enklere for fedre å bidra til barns oppvekst og oppdragelse, samtidig som det vil gjøre den økonomiske situasjonen for mange barnefamilier bedre.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet er svært nøgd med at fedrar etter vedtaket i dag skal ha moglegheit til fødsels- eller adopsjonspengar baserte på eiga opptening. Vi ynskjer å stimulera til ordningar der fedrar tar ut permisjon og dermed i praksis deler det viktige ansvaret det er å gje ein ny familiemedlem ein så god start som råd.

Visst har fedrane òg i dag etter regelverket rett til fødselspengar. Retten er likevel såkalla «avleda». Det inneber at både mor og far må ha opptent rett til fødselspengar gjennom yrkesaktivitet. Ein yrkesaktiv far vil dermed ikkje ha rett til fødselspengar i situasjonar der mor før fødselen har vore student eller heimearbeidande. Gjeldande regelverk slår dermed uheldig ut i situasjonar der ei mor som før fødselen var heimearbeidande, ynskjer å gå ut i yrkeslivet eller ta utdanning etter fødselen. Regelverket slår også uheldig ut dersom ei mor som har opptent rett til fødselspengar i deltidsstilling, ynskjer å gå ut i full jobb etter fødselen. I den situasjonen vil ein far berre ha rett til reduserte fødselspengar dersom han vel å vera heime med barnet.

Vi vil gje vår støtte til forslaget om at fedrar skal få fødsels- og adopsjonspengar baserte på eiga opptening i situasjonar der mor etter fødselen eller adopsjonen går ut i arbeid, tar utdanning eller kombinerer arbeid og utdanning. Det er i samsvar med det initiativet som sentrumsregjeringa tok, og som etter vår plan skulle gjennomførast frå 1. juli.

Vi er likevel overraska over den manglande forståinga som er vist frå Arbeidarpartiet si side når dei her stiller krav om 75 pst. av full stilling for mor og elles reduserer far sine fødselspengar når mor går ut i deltidsstilling. Det seier seg sjølv at det ikkje vil gjera det lettare for fedrar å nytta fedrekvoten i dei tilfella mor har arbeid i mindre stillingsbrøk enn 75 pst. Det er jo det mange kvinner har for ein periode.

Vi ser det som viktig at det ikkje ligg økonomiske hindringar i vegen for ynsket om å motivera fleire fedrar til å nytta seg av moglegheita til pappapermisjon. Vi ynskjer at fedrar skal få fødselspengar baserte på eigen stillingsbrøk når dei tar ut fedrekvoten. Det vil for det fyrste betra ein del fedrar si moglegheit til å nytta seg av fedrekvoten, samtidig som det vil forenkla regelverket ved at ein ikkje treng ta omsyn til mor si arbeidstid når det gjeld uttak av fedrekvoten.

Vi ser med spenning fram til neste runde, sidan vi forstår at det her er nokre parti som er i tenkjeboksen.

Ågot Valle (SV): Når både SV, kvinnebevegelsen, flere partier og flere og flere menn har vært opptatt av at fedre skal ha sjølstendig opptjeningrett til fødsels- og adopsjonspenger, har det først og fremst vært fordi fedres rett og plikt til å delta i omsorgen for et nytt, lite barn, få tid til å få kontakt med et nytt familiemedlem, har vært sett på som en egen verdi. Og det har ikke minst vært et likestillingspolitisk virkemiddel.

I en debatt om mannsrollen på kvinnekonferansen i New York nylig sa likestillingsministeren at innføring av fedrekvoten har vært et av de viktigste likestillingspolitiske virkemidlene de siste åra, og det er jeg helt enig i. Bøygen har vært at ikke alle fedre har hatt rett til pappapermisjon med egne opptjente fødselspenger, men de har vært avhengig av mors stillingsbrøk.

Vi har vært flere som de siste åra har framholdt at fedre må få selvstendig opptjeningsrett, og vi så det forslaget som daværende statsråd Valgerd Svarstad Haugland kom med før jul, som et skritt i riktig retning. Det forslaget som arbeiderpartiregjeringa kommer med nå, er vi noe skuffet over – eller som Trond Helleland sa, vi kan ikke slippe jubelen helt løs, fordi fars sjølstendige rettigheter blir gjort avhengig av mors stillingsbrøk før fødselen. Med andre ord: Veien til sjølstendig opptjeningsrett for fedre, slik at mor og far blir likestilt, er det et stykke igjen på.

Jeg skal likevel gi statsråden honnør for at studenters situasjon og situasjonen for alvorlig sjuke mødre og deres barn nå blir ivaretatt med det forslaget som foreligger her.

SV står sammen med sentrumspartiene om et forslag om at fars rett til fødselspenger i den tida far tar ut fedrekvoten, skal være uavhengig av mors situasjon før fødselen. Men vi ønsker å sidestille mor og far, og at en yrkesaktiv fars rett skal være uavhengig av mors disposisjoner både før og etter fødselen. I praksis vil det for de fleste gjelde fedrekvotetida. SV mener det er en svakhet at fedrerettighetene er knyttet til mors stillingsbrøk etter fødselen, fordi mulighetene til å være heime med et nytt familiemedlem må være begrunnet ut fra fars behov og rett til å være en fullstendig omsorgsperson, ikke bare en reserve, som jeg syns at dette forslaget gir signaler om – og selvfølgelig ut fra barns rett til å ha pappa heime en stund. Denne retten må gjøres økonomisk mulig for alle yrkesaktive fedre.

Jeg viser til Likestillingsrådets høringsuttalelse til NOU-en som kom i 1995, som het «Pappa kom hjem», der de bl.a. sier om husarbeid og omsorg:

«Et av de viktigste likestillingspolitiske virkemidlene har derfor vært å trekke menn inn i dette arbeidet.»

Og videre:

«Det vil også gi en svært dårlig likestillingspolitisk signaleffekt om menns rett til fødselspenger fremdeles skal være avhengig av kvinnens yrkesdeltagelse. Mange menn vil nok føle at en slik ordning opprettholder farsrollen som en reserve eller hjelper og ikke som en fullverdig omsorgsperson.»

Dette er SV helt enig med Likestillingsrådet i, og vi mener at Regjeringas krav om at mor skal jobbe 75 pst. både før og etter fødselen, dersom hun da ikke studerer, er urimelig og ekskluderer flere fedre, fordi det er mange kvinner som jobber deltid, også i stillingsbrøker under 75 pst. Jeg snakker altså her om fars muligheter til sjølstendig opptjeningsrett basert på egen stillingsbrøk.

På vegne av SV vil jeg ta opp forslag nr. 3, som er tatt inn i innstillinga, og vil samtidig signalisere at SV vil stemme mot § 14-9 sjuende ledd første og annet punktum og § 14-18 femte ledd første og annet punktum.

Presidenten: Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg er veldig glad for at Stortinget nå skal vedta endringer i folketrygdloven som vil gjøre det mulig for fedre å få fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening. Et flertall i denne sal har gjennom mange år vært enige om at fedres rettigheter burde styrkes, men det har tatt tid å bevilge de nødvendige pengene. Jeg må også beklage at Stortinget har fått saken sent til behandling, men dette er så raskt som Regjeringen har klart å legge fram denne saken etter regjeringsskiftet.

Jeg vil også si at jeg deler representanten Sandbergs syn, at det er svært positivt at far nå tar mer del i omsorgen for sine barn.

Det forslaget som nå er under behandling, innebærer en begrenset selvstendig opptjeningsrett for fedre. Fars rett vil være avhengig av mors tilpasninger etter fødselen. Regjeringen har foreslått at det må foreligge et reelt omsorgsbehov dersom far skal kunne ta ut sine rettigheter.

Endringsforslaget innebærer at fars rett utløses dersom mor etter fødselen går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar en kombinasjon av utdanning og arbeid som i sum gir heltid, på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet selv.

De foreslåtte endringene innebærer at flere grupper som i dag faller utenfor, heretter vil omfattes av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Jeg tenker da særlig på familier der far er yrkesaktiv og mor er under utdanning. Departementet har gjennom flere år mottatt henvendelser fra nettopp denne gruppen. I tillegg synes jeg det er viktig at far, uavhengig av om mor har opptjent rett, får egne rettigheter til fødselspenger når det foreligger et omsorgsbehov fordi mor er syk etter fødselen.

Jeg synes også det er gledelig at avtjening av verneplikt heretter skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Hittil har denne gruppen falt utenfor ordningen, fordi de ikke har vært å regne som yrkesaktive. Jeg synes det er rimelig at avtjening av en lovpålagt samfunnsplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger, særlig fordi unge menn og kvinner på grunn av tjenesten i mange tilfeller hindres i å skaffe ordinært inntektsgivende arbeid som ville ha gitt opptjeningsrett.

Fars rett vil selvsagt også utløses når mor går ut i arbeid etter fødselen. Dersom mor arbeider deltid, skal imidlertid fars fødselspenger reduseres tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid. Bakgrunnen for dette er at det ikke foreligger et fullt omsorgsbehov når mor arbeider deltid. Det er imidlertid åpnet for en viss grad av dobbeltomsorg: Dersom mors stillingsdel utgjør minst 75 pst. av full arbeidstid, skal far få fødselspenger basert på egen stillingsdel. Dette er i tråd med forslaget fra Fedreutvalget i NOU 1995:27 Pappa kom hjem.

Kristelig Folkeparti har bemerket at fedre generelt ikke vil ha rett til fødselspenger basert på egen stillingsstørrelse ved uttak av fedrekvoten i fødselspengeordningen, og at dette innebærer at den foreslåtte lovendring ikke vil gjøre det enklere for far å benytte fedrekvoten i de tilfeller mor har arbeidet mindre enn 75 pst. stillingsstørrelse. Jeg er helt enig i at det ville bety en forbedring av ordningen dersom far, som har plikt til å ta ut fire uker av stønadsperioden, i disse fire ukene hadde fått fødsels- eller adposjonspenger basert på egen stillingsdel, uavhengig av mors stillingsdel. Regjeringen har imidlertid ikke funnet rom for en slik endring i denne omgang, noe heller ikke Bondevik-regjeringen gjorde. Men som kjent har tidene endret seg, og vi har fulgt opp det som Arbeiderpartiet ble enig med sentrumspartiene om. Etter det jeg er kjent med, la man inn dette forslaget på tampen av komiteens behandling av innstillingen. Det er man selvfølgelig i sin fulle rett til, men vi kunne ikke gi vår tilslutning til det i denne omgang.

Forslaget bygger i hovedsak på gjeldende bestemmelser om fedrekvoten, og det vil fortsatt være krav om at mor arbeider minst halv stilling før fødselen, slik at far ikke taper for mye økonomisk på å ta ut fedrekvoten. I tilfeller der mor har arbeidet deltid, vil far få mulighet til å komprimere fedrekvoten slik at han kan ta ut fulle fødselspenger over en kortere periode. Dersom mor har arbeidet minst 75 pst. stilling før fødselen, vil far imidlertid kunne få fulle fødselspenger. Dette innebærer en forbedring i forhold til gjeldende bestemmelser. Det er altså bare i situasjoner der mor før fødselen har arbeidet mellom 50 og 75 pst. stilling at far vil få reduserte fødselspenger når han tar ut fedrekvoten. Ettersom hele åtte av ti fedre som kommer inn under ordningen i dag, benytter seg av fedrekvoten, tyder det på at gjeldende bestemmelser fungerer bra.

Jeg vil gjerne avslutte med å si at selv om forslaget ikke innebærer full likestilling av mor og far i forhold til retten til fødselspenger, tar vi etter min mening et stort og viktig skritt i riktig retning.

Og på representanten Per Sandbergs spørsmål vil jeg svare at jeg tror nok ikke at vi gjennom dette lovvedtaket vil gå inn på en ordning der vi får en tilbakevirkende kraft på ett–to år. Men jeg er opptatt av at vi fortløpende skal vurdere nødvendige forbedringer av lovverket også på dette feltet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Lyngstad (KrF): På mange måter er dette en gledens dag for småbarnsfamiliene, og fedrene spesielt. Far får nå rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening i situasjoner der mor etter fødsel eller omsorgsovertakelse ved adopsjon går ut i arbeid, tar utdanning på heltid eller kombinerer utdanning og arbeid. Det er bra, og det er på tide.

Men det er et skår i gleden. Når jeg tar ordet i debatten, er det for å uttrykke stor skuffelse over at det ikke blir noen forbedringer når det gjelder den tid fedre er pliktige til å ta ut fødselspermisjon, nemlig fedrekvoten. I disse inntil fire ukene skal faren fortsatt være avhengig av morens opparbeidede rettigheter. Dette er dårlig familiepolitikk, og det er dårlig likestillingspolitikk.

Noe av det viktigste i familie- og likestillingspolitikken er å øke fedrenes engasjement i omsorgen for barna – her synes jeg representanten Valle hadde mange gode poeng i sitt innlegg. Det er viktig at dette skjer fra starten av. Derfor er fedrekvote et helt riktig virkemiddel. Da oppleves det svært urettferdig for fedre å bli pålagt fire uker, og ikke ha egne rettigheter. Dette vil ikke gjøre det enklere for fedre å benytte fedrekvoten, og det øker ikke motivasjonen.

Jeg må si at jeg etter denne debatten ikke skjønner hva som er Arbeiderpartiets linje. Særlig familievennlig er det iallfall ikke.

Kristelig Folkeparti vil fortsette med å fremme forslag om å gi fedre som tar ut fedrekvoten, rett til fødselspenger i forhold til egen stillingsbrøk. Det er viktig av hensyn til barna og av hensyn til fedrenes delaktighet i omsorgen for barna. En gang i framtida kan kanskje fedrekvoten bygges ut for å øke fedrenes engasjement i barneomsorgen ytterligere, og da kan ikke far være avhengig av mors rettigheter.

Det er et svært framtidsrettet forslag Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV i dag fremmer. Jeg skjønner ikke at Arbeiderpartiet går imot. Det er årsaken til at det er et skår i gleden i kveld. Jeg klarer ikke å glede meg over at Arbeiderpartiet igjen er på defensiven i familie- og likestillingspolitikken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.