Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presidenten føreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt og representanten Steinar Bastesen 5 minutt.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Dette er vedteke.
Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Det foreligger en innstilling om diverse endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover, til sammen over 20 endringer. Innstillingen fra komiteen er enstemmig på de fleste områder, og bare i forbindelse med tre av de over 20 forslagene er det gitt uttrykk for avvikende synspunkter.
I stor utstrekning innebærer de fremlagte forslagene en presisering av gjeldende rett slik at lovtekst og praksis blir overensstemmende, og det dreier seg om presiseringer i lovteksten der lovteksten i større eller mindre grad kan ha innbudt til misforståelser. De nevnte endringene er således ment å forebygge slike misforståelser.
Som nevnt er det bare tre lovendringsforslag som har avstedkommet noe uenighet i komiteen. Det ene er spørsmålet om gavepensjon fra arbeidsgiver skal regnes som inntekt ved inntektsprøving av forsørgertillegg. Flertallet deler her departementets oppfatning om at gavepensjoner også etter gjeldende rett står i samme stilling som andre pensjoner. Men siden problemstillingen er reist, og for at det ikke skal kunne være noen tvil om denne forståelsen, mener flertallet at det bør klargjøres i lovteksten, slik det er foreslått fra Regjeringens side.
Det andre punktet det foreligger uenighet om i komiteen, er forslaget om at også samboere som mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon, skal gi trygdekontoret melding om samboerskap. Hensikten med en slik presisering er å skape ens regler i folketrygden for alle samboere. Nå er det slik at regler knyttet til samboerskap generelt er til dels uoversiktlige, noe som bl.a. kommer til uttrykk i Samboerutvalgets innstilling, som nå er på høring. Flertallet legger til grunn at en i forbindelse med behandlingen av denne innstillingen også vil få nødvendige avklaringer og grenseoppganger i ulike sammenhenger. Flertallet mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig å utsette oppklaringer som er åpenbare allerede nå, og støtter derfor Regjeringens forslag.
Det siste punktet av uenighet er knyttet til spørsmålet om inntektsprøving av alderspensjon ved inntekt i utlandet. Etter folketrygdloven § 19-6 andre ledd skal alderspensjon mellom 67 og 70 år reduseres på grunnlag av inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden. Det har vært reist spørsmål og tvil om bestemmelsen gir hjemmel for å ta arbeidsinntekt i utlandet med i inntektsgrunnlaget for denne inntektsprøvingen. Når Regjeringen foreslår at dette skal presiseres i lovteksten, slutter flertallet seg til dette og viser til at det både er gjeldende praksis og i overensstemmelse med lovens intensjon for øvrig.
Som sagt er det en omfattende proposisjon, mange endringer, men de er av en slik karakter at komiteens flertall har gitt sin tilslutning til alle de foreslåtte endringene.
Harald T. Nesvik (Frp): Fremskrittspartiet støtter i det vesentligste de lovjusteringer og lovendringer som er gjort i foreliggende innstilling, men Fremskrittspartiet vil stemme mot enkelte forslag i innstillingen av prinsipielle grunner.
Når det gjelder folketrygdloven § 3-26, gavepensjon fra arbeidsgiver, som nå foreslås tatt med i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgertillegg, kan Fremskrittspartiet ikke støtte dette punktet. Jeg vil i denne sammenhengen vise til at Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:16 for 1991-92 fremmet forslag om at pensjonsforsikringer eksempelvis skulle holdes utenfor ved beregning av inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgertillegget. Det er fortsatt Fremskrittspartiets oppfatning at gavepensjon fra arbeidsgiver tilsvarer pensjonsforsikring, slik det er omtalt i Dokument nr. 8:16. På denne bakgrunn vil ikke Fremskrittspartiet støtte forslaget om at gavepensjon skal tas med i inntektsgrunnlaget ved inntektsprøving av forsørgertillegget.
Når det gjelder § 25-4, opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, kan Fremskrittspartiet heller ikke støtte forslaget i proposisjonen. Fremskrittspartiet er av den mening at det ikke er riktig å pålegge samboere i denne forstand opplysningsplikt til trygdeetaten. Samboere, etter det begrep som er omtalt i proposisjonen, kan inneholde mange typer forhold som ikke er regulert i trygdelovene. To enkeltstående mennesker som av ulike grunner har valgt å dele husvære, kan ikke uten videre betraktes som samboere i lovens forstand, og hvordan enkeltmennesker velger å bo, er, slik Fremskrittspartiet ser det, samfunnet uvedkommende. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere den definisjon av samboere som er benyttet i lov om folketrygd, hvor det står:
«To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset.»
En slik samboerdefinisjon vil etter Fremskrittspartiets mening også kunne omfatte søskenpar, venner som deler et husvære av økonomiske grunner, studenter som velger å bo sammen under studietiden, og en rekke andre forhold som ikke er regulert av lov om folketrygd, og som således er trygdeverket uvedkommende.
Fremskrittspartiet har imidlertid, sammen med Sosialistisk Venstreparti, et forslag i innstillingen med følgende ordlyd:
«Stortinget ber Regjeringa fremme et helhetlig forslag til vurdering av samboere og samboerdefinisjoner, slik at man slipper ulike samboerdefinisjoner på ulike områder innen norsk lovverk, og at disse får utilsiktede konsekvenser.»
Når det gjelder inntektsprøving av alderspensjon ved inntekt i utlandet, § 19-6, kan Fremskrittspartiet ikke støtte innstillingen og vil stemme imot. Fremskrittspartiet har merket seg at lovendringen gjøres for å slå fast nåværende praksis og for å unngå misforståelser i framtiden.
I nåværende folketrygdlov § 19-6 andre ledd anføres det at alderspensjon mellom 67 og 70 år skal reduseres på grunnlag av inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden. Fremskrittspartiet mener at det er disse prinsippene som må fastholdes, og at inntekt opptjent i utlandet, som ikke er pensjonsgivende, heller ikke skal medregnes i inntektsgrunnlaget.
Presidenten: Presidenten vil spørje om representanten Nesvik vil ta opp forslaget.
Harald T. Nesvik (Frp): Ja, jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Då har representanten Harald T. Nesvik teke opp det forslaget som han refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti synes det er positivt at Regjeringen legger frem forslag til endringer i folketrygden og i enkelte andre lover, slik at lovene blir forenklet og mer klargjørende.
En forsøksordning med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester er en god mulighet for å forenkle trygdeetatens saksbehandling. For personer som vet at de vil nå opp til egenandelstaket som utløser frikort, vil ordningen ha praktiske konsekvenser. De slipper å passe på at egenandelen for f.eks. legehjelp, laboratorieprøver, røntgen, viktige legemidler eller spesielt medisinsk utstyr blir påført i kvitteringskortet. I tillegg slipper de å ta vare på løse kvitteringer eller å gå på trygdekontoret for å få frikort når egenandelstaket er nådd. Forsøksordningen vil bli prøvd ut i tre-fire kommuner inkludert en bykommune. Kristelig Folkeparti er enig i at medlemmer av den aktuelle kommune selv må velge om de vil være med i prøveordningen frivillig eller fortsette dagens praksis.
Mange pårørende sliter med tungt omsorgsarbeid for pleietrengende familiemedlemmer. Fra 1. januar 1992 er det gitt tre pensjonspoeng pr. år til disse. Dette har ført til at flere omsorgspersoner vil få bedre pensjonsrettigheter i fremtiden. Vilkåret om at omsorgsarbeidet må ha pågått i minst halve kalenderåret, virker urimelig dersom langvarig omsorgsarbeid blir avbrutt på grunn av flytting til institusjon eller dødsfall. Eldre som har pleiet ektefelle eller foreldre, vil ha kort tid igjen av sine yrkesaktive år, og det kan være vanskelig å få seg et arbeid like etter at pleieforholdet blir avsluttet. Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag om unntak fra kravet om seks måneders omsorgsarbeid pr. kalenderår ved avslutning av langvarig omsorgsarbeid.
Punkt 4 omhandler selvstendig næringsdrivende som har fått redusert inntekt på grunn av sykdom i en tid før uføretidspunktet, og som i dag vil få lagt til grunn en lavere gjenværende inntektsevne enn om vedkommende ikke hadde vært syk før uføretidspunktet.
Det er positivt at departementet foreslår at dersom sykdommen har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, blir det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen oppstod. En tilsvarende regel gjelder alt for arbeidstakere. Tidspunktet da sykdommen oppstod blir vektlagt mer enn uføretidspunktet ved fastsettelse av inntektsnivået.
I proposisjonen presiseres det at gavepensjon fra arbeidsgiver skal regnes som inntekt og være med i grunnlaget for inntektsprøving av forsørgertillegget. Kristelig Folkeparti mener at gavepensjon står i samme stilling som andre pensjoner, og er uenig med Fremskrittspartiet som sidestiller gavepensjon fra arbeidsgiver med pensjonsforsikringen, som bør holdes utenfor ved beregning av inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgertillegget.
Komiteens behandling av punkt 13 i proposisjonen om opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, viser at det er behov for en begrepsavklaring om definisjonen av samboere.
Jeg skal ikke gjenta alle forslagene til endring, da saksordføreren har gått gjennom disse på en grei måte og vist til stor enighet i komiteen.
Det har vært reist tvil om hvorvidt også arbeidsinntekt i utlandet skal tas med i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av alderspensjon mellom 67 og 70 år. Etter folketrygdloven § 19-6 andre ledd skal alderspensjon mellom 67 og 70 år reduseres på grunnlag av inntekter som er pensjonsgivende i folketrygden. Det er positivt at eldre bruker sin erfaring og kompetanse på noe arbeid ved siden av alderspensjonen. Men det blir feil dersom eldre får redusert pensjonen med 40 pst. av den delen av slik inntekt som overstiger 1 G dersom arbeidet er utført i Norge. Utfører pensjonisten det samme arbeidet f.eks. i Sverige, blir det ingen reduksjon i alderspensjonen. Kristelig Folkeparti støtter presiseringen i folketrygden som likestiller disse eksemplene, og som har vært gjeldende praksis over lang tid.
Olav Gunnar Ballo (SV): Med få unntak står komiteen stort sett samlet om alle lovforslagene. Ett unntak er for SVs del § 25-4 første ledd nytt andre punktum, som vi ønsker å stemme imot. Punktet lyder:
«Også samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har plikt til å gi trygdekontoret melding om samboerskapet når de mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19.»
Grunnen til at SV ønsker å gå imot det, er at inntekts- og levekårsundersøkelser har vist at mange enslige forsørgere har lave inntekter i tillegg til at de er alene om omsorgen, og at de har anstrengt økonomi. Det gjelder særlig enslige forsørgere som har overgangsstønad, men ikke arbeidsinntekt.
SV vil påpeke at en ordning med opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, vil kunne ramme enslige forsørgere midt i et utdanningsløp som de ikke vil ha mulighet til å fullføre uten stønad.
Utdanningsstønaden er ment som en hjelp til selvhjelp, og skal bidra til å bedre enslige forsørgeres utdanning, og med det også deres økonomiske situasjon. SV mener at den endringen som her er foreslått, vil få utilsiktede konsekvenser som rammer økonomisk svake og svekker dem ytterligere. Før det er gjort et arbeid av regjering og storting for å se helhetlig på samboerdefinisjoner og regelverk, som konsekvens av Samboerutvalgets innstilling som ble levert i 1999, ønsker ikke SV å støtte endringen av folketrygdloven § 25-4. Vi ønsker også i likhet med Fremskrittspartiet å få en definisjon av begrepet samboer, slik det fremgår av forslaget.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Som det går fram av namnet på proposisjonen, inneheld proposisjonen lovforslag som tek sikte på å forenkla og klargjera lovverket. Endringane har ikkje særlege økonomiske konsekvensar, men mange tvilsspørsmål blir avklarte gjennom desse lovforslaga, og eg vil berre kommentera nokre få punkt.
Forsøk med betaling på førehand av eigendelar for helsetenester er eit positivt tiltak som kan forenkla sakshandsaminga i trygdeetaten. Ordninga er frivillig, og folk i dei aktuelle kommunane kan sjølv velja om dei vil gå inn på prøveordninga eller ikkje. Slike forsøk vil gi ei nyttig erfaring og klarleggja behov og verknader både for trygdekontor, brukarar og behandlarar. Og eg er tilfreds med at komiteen gir si tilslutning til forsøket.
Når det gjeld pensjonspoeng for ulønt omsorgsarbeid, blir det no ei betre og meir rettferdig ordning ved at ein gjer unntak frå kravet om seks månader omsorgsarbeid pr. kalenderår ved avslutning av langvarig omsorgsarbeid. Forslaget er ei oppfølging av ei side ved regelverket som stortingsrepresentant Annelise Høegh tidlegare har teke opp. Eg er glad for at familiepleiarar no skal få med seg pensjonspoeng òg for den siste tida dei pleier sine næraste. Det kan vera vanskeleg å omstilla seg når eit langvarig omsorgsarbeid blir avbrote ved opphald i institusjon eller ved dødsfall. Regjeringa fylgjer i utjamningsmeldinga opp med ytterlegare forslag for å betra situasjonen for enkeltpersonar innafor denne gruppa.
Sjølvstendig næringsdrivande som har hatt reduserte inntekter på grunn av sjukdom før uføretidspunktet, skal få lagt til grunn innteksevna vedkomande hadde før uføretidspunktet. Dette er rimeleg. Dersom sjukdomen har redusert inntektsevna gradvis over fleire år, blir det etter forslaget tatt utgangspunkt i gjennomsnittleg inntekt for dei tre siste kalenderåra før sjukdomen tok til.
Regjeringa vil seinare følgja opp innstillinga i NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet, som no er på høyring. Når det gjeld trygderettar, er det viktig at ein får klare, enkle reglar utan store kontrollproblem. Vi vil koma tilbake til Stortinget med nærmare definisjonar i folketrygda av omgrepet sambuarar, slik fleirtalet ber om.
Endringane i trygderettslova som er foreslåtte, er m.a. oppheving av ordninga med at Trygderetten ikkje kan prøva det faktiske grunnlaget for trygdeetaten sine avgjerder. Eg ynskjer òg å innføra kjønnsnøytrale omgrep, og registerer med glede at komiteen er tilfreds med at Trygderetten sin formann heretter er «Trygderettens leder». Forslaga inneber elles ei forenkling og oppdatering som eg synest det er greitt å få gjennomført.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren var i avslutningen av innlegget sitt, slik jeg forstod henne, inne på at man vil komme tilbake til det som har med samboerdefinisjonen å gjøre. Da kunne det være spennende å høre om Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene vil gå inn for det forslaget som Fremskrittspartiet og SV har fremmet i innstillingen. For det er et problem at vi har vedtatt en rekke forskjellige lover, bl.a. nå i vår, som gir samboere en rekke rettigheter, og så har vi innenfor lovverket flere forskjellige definisjoner på samboere. Jeg regner med at den definisjonen som ligger til grunn i denne saken, ikke vil gjelde bl.a. innenfor helsevesenet, når det gjelder det som har med behandling å gjøre, hvilke rettigheter samboere har i forhold til gifte og den biten. Så jeg vil bare be sosialministeren bekrefte at man vil sørge for at det kommer en slik sak, og spørre om sosialministeren også vil sørge for at dette forslaget fra Fremskrittspartiet og SV nå får flertall. For slik jeg forstod sosialministeren, var det det hun sa i avslutningen av innlegget sitt.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Over tid har uttrykket sambuarskap endra seg. Det er det som gjer at det i dag er ulik tolking og ulik oppfølging i forhold til ulike ordningar. Det er òg det som gjer at det har vore eit eige offentleg utval i arbeid, som både har sett på definisjonar og dei ordningane og det regelverket som er i dag, og som har foreslått endringar. Dersom det i det forslaget som her er fremja, ikkje ligg noko meir enn at det som no er viktig, er å få til heilskaplege definisjonar og beskrivingar i dei ulike lovverk som inneber at det er den same definisjonen, og også at det ikkje vil få utilsikta verknader, så er det brei semje mellom dei som står bak mindretalsforslaget, dei som står bak fleirtalsforslaget, og det Regjeringa på førehand har annonsert. Eg vil koma tilbake med konkrete forslag på mitt område, likesom andre statsrådar vil levera sine innspel til ei samla handtering frå Regjeringa si side av desse spørsmåla og av oppfølginga av Sambuarutvalet si innstilling. Men la meg seia at den tolkinga som Framstegspartiet i dag har av det som er foreslått frå Regjeringa, er eg ueinig i. Det er unødvendig å tolka Regjeringa sitt forslag i dag slik Framstegspartiet gjer i sin merknad.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om replikk
Fleire har heller ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 54)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
på vegner av Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti sett
fram eit forslag. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringa fremme et helhetlig forslag til vurdering av samboere
og samboerdefinisjoner, slik at man slipper ulike samboerdefinisjoner på ulike
områder innen norsk lovverk, og at disse får utilsiktede
konsekvenser.»
Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slikt vedtak til
lov
om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-16 første
ledd bokstav b nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Dersom omsorgsarbeidet
tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall,
skal det godskrives pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet avsluttes
før halve året er gått. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng
for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 3-26 tredje ledd bokstav
c skal lyde:
c) ytelser fra norsk individuell pensjonsforsikring,
livrente, gavepensjon o.l.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla
at dei vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 57 mot 12 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.38.16)Vidare var tilrådd:
§ 8-17 andre ledd skal
lyde:
Det ytes ikke sykepenger fra trygden under lovbestemt ferie etter lov 29. april 1988 nr.
21 om ferie 5 og permisjon, se også § 8-3
tredje ledd.
§ 8-28 fjerde ledd skal
lyde:
For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres
den aktuelle ukeinntekten til et sykepengegrunnlag pr. dag i arbeidsgiverperioden
ved at inntekten fordeles på det gjennomsnittlige antall
arbeidsdager pr. uke i beregningsperioden.
§ 8-45 skal lyde:
En fisker som er tatt opp på blad
B i fiskermanntallet i medhold av lov 28.
juni 1957 nr. 12 om pensjontrygd for fiskere 4, har rett
til sykepenger uten hensyn til bestemmelsene i § 8-2 om opptjeningstid.
§ 8-48 nytt tredje ledd
skal lyde:
Den som samtidig fyller
vilkårene for sykepenger og for rehabiliteringspenger, har rett
til den høyeste av ytelsene, se 10-14 første ledd.
§ 10-4 nytt andre ledd
skal lyde:
For rett til rehabiliteringspenger
i en periode før et attføringstiltak blir satt i verk ( 10-8 fjerde
ledd), er det et vilkår at medlemmet er fylt 19 år.
Nåværende andre ledd blir
nytt tredje ledd.
§ 10-14 nytt første
ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller
vilkårene for rehabiliteringspenger og for sykepenger, har rett
til den høyeste av ytelsene.
Nåværende første
ledd blir nytt andre ledd.
§ 10-16 andre ledd skal
lyde:
Det skal fastsettes
en særskilt uføregrad for den
del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold
enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den
totale uførheten.
§ 11-17 andre ledd skal
lyde:
Det skal fastsettes
en særskilt uføregrad for den
del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold
enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den
totale uførheten.
§ 12-7 tredje ledd nytt
andre punktum skal lyde:
Dersom sykdommen, skaden
eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan
det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de
tre siste kalenderår før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
Nåværende andre punktum blir
nytt tredje punktum.
§ 12-18 andre ledd skal
lyde:
Det skal fastsettes
en særskilt uføregrad for den
del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold
enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den
totale uførheten.
§ 13-7 første
ledd bokstav a skal lyde:
§ 15-6 åttende
ledd skal lyde:
For tidsrom som brukerkontakt (§ 15-12
fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år
ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år.
§ 15-8 første
ledd skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år,
er det et vilkår for rett til overgangsstønad
etter § 15-6 andre, femte og åttende ledd
at den enslige moren eller faren enten
a) er under utdanning som utgjør
minst halvparten av utdanning på full tid,
b) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full
tid,
c) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker,
se §§ 4-5 og 4-8,
d) etablerer egen virksomhet, se
4-6 tredje ledd, eller
e) er brukerkontakt.
§ 15-8 fjerde ledd nytt
andre punktum skal lyde:
Et vedtak om tidsbegrenset
bortfall etter andre ledd kan ikke gjøres gjeldende når den enslige
moren eller faren fyller vilkårene for rett til overgangsstønad
på annet grunnlag, har mottatt overgangsstønad i mer enn ett år på
annet grunnlag, eller det har gått mer enn ett år siden vedkommende
sist mottok overgangsstønad.
§ 15-11 første
ledd bokstav b skal lyde:
b) er tilmeldt arbeidsformidlingen
som reell arbeidssøker, se §§ 4-5
og 4-8, eller etablerer egen virksomhet, se
4-6 tredje ledd.
§ 15-12 femte ledd skal
lyde:
Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan
det gis utdanningsstønad til en enslig mor eller far som
deltar som brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som
tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige
forsørgere til arbeid og utdanning.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 16 fjerde
strekpunkt skal lyde:
Innholdsfortegnelsen til kapittel 17 femte
strekpunkt skal lyde:
§ 17-12 tredje ledd skal
lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av
den uførepensjon eller alderspensjon som den avdøde ville
ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-18 og 19-11.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 19-6 andre ledd første
punktum skal lyde:
Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en
person mellom 67 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt
av samme art i utlandet som vedkommende har.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei
går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 60 mot 12 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.38.54)Vidare var tilrådd:
§ 21-4 nytt femte ledd
skal lyde:
Bestemmelsene i denne
paragrafen gjelder også for arbeidsmarkedsetaten når etaten behandler
saker etter folketrygdloven 15-8.
§ 21-12 fjerde skal lyde:
Ved klage etter første til tredje
ledd gjelder bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr.
9 om anke til Trygderetten § 10,
11, 13 første ledd første og andre punktum og § 14.
§ 21-12 sjuende ledd oppheves.
Nåværende åttende
til tiende ledd blir nye sjuende til niende ledd.
§ 22-13 femte ledd skal
lyde:
En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20,
8- 21, 9-7 og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram.
§ 22-14 femte ledd nytt
andre punktum skal lyde:
Dersom slikt trekk opphører,
varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket
opphørte.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 25-4 første
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Også samboere
som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har plikt
til å gi trygdekontoret melding om samboerskapet når
de mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden,
eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19.
Presidenten: Framstegspartiet og Sosialistisk
Venstreparti har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 57 mot 15 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.39.32)Vidare var tilrådd:
§ 25-13 første
og andre ledd skal lyde:
Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i
denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.
Forsøksvirksomheten må
være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:
a. forsøk med
oppfølging av sykmeldte
b. forsøk med lavere uføregrad enn
50 prosent for uførepensjonister
c. forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler
for helsetjenester
Nåværende andre og tredje
ledd blir tredje og fjerde ledd.
II
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
gjøres følgende endringer:
I § 1 nr. 4 første ledd endres «§ 11» til «§ 12
nr. 2».
I § 1 nr. 4 andre ledd skal ordene «formann» og «Han» endres
til henholdsvis «leder» og «Lederen».
I § 3 første ledd skal ordene «formann», «varaformann», «Formannen», «varaformannen»,
endres til henholdsvis «leder», «nestleder», «Lederen», «nestlederen».
I § 3 tredje ledd andre punktum skal
ordet «rettsformann» endres til «administrator».
§ 3 femte ledd skal lyde:
Kongen oppnevner for fire år om gangen
et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten
av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold
Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes
skal være pliktige til å gjøre tjeneste
som medlemmer av Trygderetten. Domstolloven §§ 65,
67 og 100 får tilsvarende anvendelse.
I § 5 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «leder».
I § 6 skal ordene «formann» «formannens», «varaformenn» og «legmenn» endres
til henholdsvis «leder», «lederens», «nestlederen» og «legmedlemmer».
I § 7 første ledd andre punktum
skal ordet «formann» endres til «administrator».
§ 7 tredje ledd tredje
punktum skal lyde:
Inntil to medlemmer kan være
legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene.
§ 7 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
De øvrige medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget.
I § 7 femte ledd skal ordene «rettsformann» og «formann» endres
til henholdsvis «administrator» og «leder».
§ 7 sjette ledd skal
lyde:
Medlemmer fra legmedlemsutvalget
tas ut ved oppnevning når det skal pekes ut legmedlemmer med særlig kyndighet
i saksforholdene. For øvrig tas legmedlemmer ut ved loddtrekning. Trygderettens leder eller den som foretar oppnevningen eller loddtrekningen i lederens sted, kan
bestemme at de samme legmedlemmer skal
gjøre tjeneste i flere saker.
I § 8 andre ledd første punktum
skal ordet «formann» endres til «administrator».
§ 8 andre ledd tredje
og fjerde punktum skal lyde:
Er retten ikke samlet kan ugildhetsspørsmålet
avgjøres av rettens administrator,
men av Trygderettens leder dersom
det er spørsmål om ugildhet for rettens administrator. Trygderettens leder avgjør selv om han eller hun er ugild.
I § 8 andre ledd femte punktum skal
ordet «formann» endres til «leder».
I § 9 skal ordene «formann», «en
legmann» og «hans» endres til henholdsvis «leder», «et
legmedlem» og «vedkommendes».
§ 11 skal lyde:
Anke til Trygderetten skal fremsettes skriftlig
eller muntlig til vedkommende trygdekontor når det gjelder vedtak
etter lovgivning som hører under Rikstrygdeverket, til
arbeidskontoret når det gjelder vedtak etter lovgivning
som hører under Arbeidsdirektoratet, og for øvrig
til den institusjon som saken hører under.
Erklæringen om anke må
være underskrevet og nevne:
a) at den er en
anke til Trygderetten,
b) navn, fødselsdag og år samt adresse
til den ankende part,
c) det vedtak som påankes,
d) den endring i vedtaket som kreves,
og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte
for anken,
e) erklæringer og andre bevis som påberopes,
f) bilag som følger anken.
Trygdekontor, arbeidskontor eller vedkommende
annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette
den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende
part.
Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller
uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle
mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning
i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere
anken.
§ 12 skal lyde:
1. Dersom et vedtak
kan påklages til overordnet organ etter folketrygdloven 21-12,
barnetrygdloven 15, sysselsettingsloven 32 eller etter bestemmelser
i andre særlover, kan saken bringes inn for Trygderetten først etter
at klageadgangen er nyttet.
2. Det organ som har truffet det påankede
vedtaket, skal være ankemotpart ved behandlingen av anken i Trygderetten.
Rikstrygdeverket skal likevel være ankemotpart for vedtak truffet
av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.
§ 13 skal lyde:
Ankemotparten skal ta
det påankede vedtaket opp til ny prøving. Dersom vedtaket er truffet av et annet organ enn
ankemotparten, skal også dette organet foreta en ny prøving før
saken eventuelt sendes ankemotparten. Hvis anken ikke faller
bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og fremstille
den i et oversendelsesbrev til Trygderetten.
Før saken sendes til Trygderetten
skal gjenpart av oversendelsesbrevet sendes den ankende part med
melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten innen
en frist som ikke må være kortere enn 14 dager, regnet
fra og med den dag meldingen er mottatt. Foreleggelse
for den ankende part kan unnlates dersom alle vesentlige fakta og
vurderinger i oversendelsesbrevet må antas å være kjent for den
ankende part.
Hvis innkomne merknader ikke fører
til at ankemotparten tar saken opp til ny behandling eller
fristen for merknader er utløpt uten at merknader er innkommet, skal
saken med erklæring om anke, mulige tilleggsmerknader fra
den ankende part og øvrige saksdokumenter snarest fremlegges
for Trygderetten.
Har den ankende part gitt merknader og ankemotparten helt
eller delvis imøtegår disse i oversendelsesbrevet
til Trygderetten eller i tilleggsbrev, skal gjenpart av
brevet sendes den ankende part, som innen samme frist som foran nevnt
kan gi tilsvar direkte til Trygderetten. Det
samme gjelder når oversendelsesbrevet i medhold av andre ledd ikke
har vært forelagt den ankende part.
Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende
for meldinger til den ankende part etter andre og fjerde ledd.
I § 14 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «leder».
I § 15 nr. 3 første ledd
skal ordet «han» endres til «vedkommende».
I § 15 nr. 7 skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 16 nr. 1 første ledd
skal ordet «han» endres til «vedkommende».
I § 16 nr. 1 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 17 nr. 3 skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
§ 17 nr. 4 første
punktum skal lyde:
Selv om parten i medhold av bestemmelsene i
denne paragraf har rett til å gjøre seg kjent
med et dokument, faller denne rett bort i den utstrekning
dokumentet inneholder noe som det av hensyn til partens helse eller partens forhold
til personer som står ham eller henne nær,
må anses utilrådelig at parten får
kjennskap til.
I § 17 nr. 5 skal ordene «han» og «ham» endres
til «parten».
I § 17 nr. 6 første punktum
skal ordet «han» endres til «parten».
I § 17 nr. 6 andre punktum skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
I § 17 nr. 7 skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 19 andre ledd skal ordet «formann» endres
til «administrator».
I § 20 første ledd skal ordene «ham», «formann» og «han» endres
til henholdsvis «vedkommende», «administrator» og «den
ankende part».
I § 21 andre ledd endres «§ 13
sjette ledd» til «§ 13 første
ledd tredje punktum».
§ 22 første ledd
nytt andre punktum skal lyde:
I meddelelsen skal partene
gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter 23 fjerde ledd.
I § 22 andre ledd første
punktum skal ordet «formann» endres til «administrator».
§ 22 andre ledd andre
og tredje punktum skal lyde:
Rettens administrator
skal uten opphold underrette partene om rettelsen gjennom
rekommandert brev. En part som er misnøyd
med rettelsen, kan kreve saken forelagt
for retten.
I § 22 andre ledd femte punktum skal
ordet «Formannen» endres til «Rettens
administrator».
§ 23 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Fristen for søksmål er
seks måneder fra det tidspunkt melding om Trygderettens kjennelse
er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppreisning mot
oversitting av søksmålsfristen på de vilkår som er fastsatt i domstolloven
153 og 154 første ledd.
I § 27 tredje ledd første
punktum skal ordet «hans» endres til «partens».
I § 27 tredje ledd tredje punktum
skal ordet «hans» endres til «vedkommendes».
I § 28 og § 30 første
ledd skal ordet «legmenn» endres til «legmedlemmer».
I § 31 første ledd skal ordet «han» endres
til «vedkommende».
III
I lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) skal § 16 tolvte ledd lyde:
Reglene om ektefeller gis tilsvarende anvendelse
for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene
er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til
folketrygdloven § 25-4 første ledd
første punktum.
IV
I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme
sysselsetting gjøres følgende endringer:
§ 32 tredje ledd andre punktum oppheves.
Nåværende tredje ledd tredje
punktum blir nytt andre punktum.
V
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser skal § 1 nr. 1 første
ledd bokstav a og d lyde:
a) Tjenestepensjonsordning som er fastsatt
ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og
fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn
og arbeidere. Det samme gjelder offentlig tjenestepensjonsordning
som yter avtalefestet pensjon som beregnes som en tjenestepensjon.
d) Privat eller offentlig pensjonsordning
som yter avtalefestet pensjon som det kan godskrives pensjonspoeng for,
se folketrygdloven 3-19.
VI
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere skal § 6 første ledd lyde:
Aldersgrensen er 70 år for overordnede
sykepleiere, sykepleiere i administrative
stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for
underordnede sykepleiere. Regler for
hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative,
overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet.
Nåværende tredje punktum
blir nytt andre ledd.
VII
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd
for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Trygdepliktig etter denne lov er, med de unntak
som følger av bestemmelser i § 2, enhver som er ført på blad B i det registeret/manntallet som er satt opp etter 4 i loven her.
Ny § 4 skal lyde:
Departementet kan opprette
et register over alle som er bosatt i riket og som har saltvannsfiske
eller dyrefangst i havet som næring. Registeret skal blant annet brukes
til å avgrense hvem som omfattes av sosiale ordninger for fiskere.
Departementet kan gi forskrifter om føring av registeret.
Vedtak om opptak i registeret
kan ikke ankes inn for Trygderetten.
Kommunal og annen offentlig
myndighet er pliktig til, uten særskilt godtgjøring og uten hinder
av taushetsplikt, å gi registerfører de opplysninger som trengs
for registreringen.
I kommuner uten fiskerirettledertjeneste,
kan departementet fastsette at kommunale organer skal føre registeret.
Det skal betales godtgjøring for slik bistand.
VIII
I lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av
deltagelsen i fisket gjøres følgende
endring:
§ 10 a oppheves.
IX
I lov 22. mai 1902 nr. 10 om almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) skal § 12 nr. 3 bokstav a lyde:
a) hører blant de som omhandles
i denne lovs kap. 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25,
26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 169,
192-195, 199, 206-209, 222-225, 227-235, 238, 239, 242-245, 291,
292, 294 nr 2, 317, 326-328, 330 siste ledd, 338, 367-370, 380,
381 eller 423, eller omhandles av lov 15. desember
1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, og i hvert fall når
den
X
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 3-16,
3-26, 8- 28, 8-45, 8-48, 10-4, 10-14, 10-16, 11-17, 12-7, 12- 18,
13-7, 15-6, 15-8, 15-11, 15-12, 17-12, 19-6, 21-4, 21-12, 22-13, 22-14,
25-4 og innholdsfortegnelsene i kap. 16 og 17 trer i kraft straks.
Endringen i § 3-16 gis virkning fra og med inntektsåret 1998.
Endringen i § 8-49 gis virkning også for
løpende tilfeller.
Endringen i § 12-7 gis virkning for nye saker og
for saker som ikke er ferdigbehandlet ved ikrafttredelsen.
Endringen i § 21-12 sjuende ledd gis virkning for
alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten når endringsloven
trer i kraft.
Endringen i § 22-14 gis virkning også for
tilfeller der det er foretatt trekk før endringsloven trer
i kraft, med mindre kravet ved ikrafttredelsen allerede var foreldet.
2. Endringene i trygderettsloven §§ 1,
3, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 19, 20, 21, 22, 23,
27, 28, 30 og 31 trer i kraft straks.
Endringene i § 13 andre ledd andre punktum og fjerde ledd
andre punktum gis virkning for alle saker der oversendelsesbrevet
ved ikrafttredelsen ikke er sendt den ankende part for merknader
etter tidligere § 13 sjette ledd.
Endringene i §§ 22 og 23 gis virkning
for kjennelser som avsies etter endringslovens ikrafttredelse.
3. Endringene i skatteloven § 16, samordningsloven
§ 1, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 6,
sysselsettingsloven § 32, lov om pensjonstrygd
for fiskere §§ 1 og 4, lov om regulering av deltagelsen
i fisket og straffeloven § 12 trer i kraft straks. Endringen
i sysselsettingsloven § 32 gis virkning for alle saker
som ikke er avgjort av Trygderetten når endringsloven
trer i kraft.
4. Endringene i folketrygdloven §§ 8-17
og 25-13 trer i kraft 1. januar 2000. Endringen i folketrygdloven § 8-17 gis
virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten
inntrer etter dette tidspunkt.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.