Randi Karlstrøm (KrF): Stortinget behandler i dag finanskomiteens innstilling om ny lov om betalingssystemer m.v. Loven omfatter systemer for avregning, oppgjør og overføringer av penger mellom banker – internbanksystemer. Forslaget bygger på Banklovkommisjonens utredning nr. 3 «Betalingssystemer m.v.», som er trykt som NOU 1996:24.

Det finnes i dag ingen særskilt lovregulering av betalingssystemene i Norge. Betalingssystemene reguleres hovedsakelig av avtaler mellom deltakerne i betalingssystemene. De to bankforeningene – Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge – har hatt en sentral stilling både ved utviklingen av dagens betalingssystemer og ved etableringen av avtaleverket for systemene.

Dagens avtalebaserte systemer har i all hovedsak fungert tilfredsstillende, og avtalene mellom deltakerne i systemene vil fortsatt være helt nødvendige og sentrale i oppbyggingen og driften av betalingssystemene. Forslaget til lovgivning på området innebærer således ikke at lovgivningen er ment å erstatte dagens selvregulering. Den nye lovgivningen skal være et supplement til dagens avtalebaserte systemer.

Betalingssystemer utgjør et komplisert og sammensatt område hvor utviklingen skjer raskt. Det er i de senere år blitt en økende oppmerksomhet på risikoene ved betalingssystemet, særlig med hensyn til avregning og oppgjør i internbanksystemene. Internbanksystemene utgjør en viktig del av det finansielle systemet, og det er derfor av samfunnsmessig betydning at systemene fungerer tilfredsstillende. Det er særlig viktig at likviditets- eller soliditetsproblemer i enkeltinstitusjoner i systemet ikke forplanter seg videre til andre aktører eller til finansmarkedet generelt. For systemer for betalingstjenester er det sentralt at systemene innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester sikres.

Komiteens innstilling er med unntak av to spørsmål enstemmig. Det gjelder Norges Banks mulighet til å skille ut deler av sin virksomhet i egne selskaper, spesielt produksjonen av sedler og mynter. Forslaget innebærer også at produksjon av sedler og mynter kan foregå utenfor Norges Bank.

Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for forslaget under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å legge denne produksjonen utenfor Norges Bank og går derfor mot forslaget.

Det andre spørsmålet dreier seg om hvorvidt Norges Bank kan ta gebyr på kontant betaling. Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, ber om at Stortinget på en egnet måte får seg forelagt spørsmålet om prising av håndteringen av kontanter. Det forutsettes derfor at gebyr ikke innføres uten at Stortinget er konsultert. Det er bekymringsfullt dersom forslaget fører til at bankene må ta gebyr for uttak fra egne konti. På den annen side kan det virke urimelig dersom kontantuttak er den eneste tjenesten som ikke gebyrlegges. Dette er spørsmål som politikerne må vurdere nærmere.

Komiteens mindretall, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener Norges Banks formidling av kontanter er et offentlig ansvar og en offentlig tjeneste som Norges Bank plikter å tilby uten gebyr. Dette medlemmet ber derfor Regjeringen fremme forslag om en lovendring som innebærer at Norges Bank ikke kan ta seg betalt for de tjenester banken yter i forbindelse med behandlingen og omfordelingen av sedler og mynter i samfunnet.

Det tredje temaet jeg vil ta opp, er hensynet til bankkundenes frihet til å velge banktjenester, kundenes eierskap til sine egne data og kontroll over sine finanstransaksjoner på tvers av banker og finansinstitusjoner. Det bør i denne sammenheng vurderes å innføre en felles standard for bankenes elektroniske betalingstjenester rettet mot bankkundene.

Komiteen ber departementet ta hensyn til disse problemstillingene i arbeidet med oppfølging av Banklovkommisjonens utredninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ranveig Frøiland (A): Det som det er dissens om i denne innstillinga, er jo om ein skal endra sentralbanklova.

Regjeringa går i lag med Høgre og Framstegspartiet inn for at lova skal endrast slik at ein kan få konkurranseutsetjing, moglegheiter til å laga eit selskap utanom Noregs Bank som skal trykkja setlar og prega myntar. Fleirtalet sluttar seg til dette forslaget under føresetnad av at Noregs Bank tek sikte på å tilføra seteltrykkjeriet og Den Kongelege Mynt eksterne oppdrag. Då er spørsmålet mitt: Er det nokon oppgåver som Noregs Bank i dag har på dette området, som dei ikkje har tillagt seteltrykkjeriet og Den Kongelege Mynt? Og kva moglegheit har Noregs Bank til å tilføra desse eksterne oppdrag? Eg synest at dei tilsette i seteltrykkjeriet og på Kongsberg no må få vita kva fleirtalet meiner dei skal få av oppgåver. For før dei har noko konkret på det, har dei skapt ein usikker situasjon her som ein utmerkt godt kunne ha unngått. Det er ikkje nødvendig å endra denne lova.

Spørsmålet mitt er altså: Kva oppgåver gjeld det, og kva har Noregs Bank moglegheit til å gjera?

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg vil bare gjenta og presisere det som står i innstillingen:

«Flertallet slutter seg til forslaget under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og den Kongelige Mynt eksterne oppdrag.»

Poenget her er jo at man gjennom dette grepet faktisk sikrer arbeidsplassene i Norges Bank – i motsetning til det jeg har forstått har vært gjort i Sverige, der man ikke har foretatt et slikt grep. Da hadde man faktisk måttet redusere antallet i Norges Bank.

Øystein Djupedal (SV): Jeg er oppmerksom på at sakens ordfører, Terje Johansen, er fraværende, og at representanten Karlstrøm har steppet inn i hans sted, og derfor kan det kanskje være vanskelig å stille helt presise spørsmål og forvente å få helt presise svar. La meg likevel tillate meg å si følgende: Det som nå skjer med seddeltrykkeriet, og det som skjer med Den Kongelige Mynt, er i realiteten at man skal privatisere dem. Man skal altså skille dem ut som egne enheter og la dem slåss i et marked av ulver, helt uten hensyntagen til hvilken produksjon som rent faktisk foregår ved disse to virksomhetene.

Det de produserer, er i all hovedsak pass og penger. Den Kongelige Mynt produserer det vi har av skillemynt i lommen, og selvfølgelig minnemedaljer og hva det ellers måtte være. I et vanlig sivilisert samfunn er det en del av det offentliges ansvarsområde at man selvfølgelig passer på at den typen produksjon er underlagt de strengeste sikkerhetsbestemmelser, men også at dette ikke egentlig er et vanlig kommersielt oppdrag. Det er altså en del av livsnerven i et sivilisert samfunn at man sørger for å ha den typen produksjon under nasjonal kontroll. Så langt har det altså ligget under Norges Bank. Det har vært en hensiktsmessig og fornuftig måte å organisere dette på, og det har selvfølgelig også sikret kvalitetssedler og kvalitetsmynt til det norske folk.

Når jeg nå legger merke til at sentrumspartiene i denne innstillingen velger å gå sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, som jo av ideologiske grunner til enhver tid ønsker å konkurranseutsette eller privatisere statlig virksomhet, må jeg tillate meg å spørre representanten Karlstrøm om hun ikke har noen ideologiske betraktninger rundt dette, om det ikke er sånn at et lite seddeltrykkeri i kjelleren i Norges Bank faktisk har en oppgave i et sivilisert samfunn, og om ikke Den Kongelige Mynt på Kongsberg, som produserer skillemyntene i fru Karlstrøms og mine lommer, også er en del av det som bør være det offentliges ansvarsområde, istedenfor bare å si at Norges Bank skal ut og shoppe 500-kronesedler her og tusenlapper der og shoppe en femtiøring der man til enhver tid måtte få det billigst. Har ikke sentrumspartiene en eneste ideologisk føring knyttet til et så viktig nasjonalt spørsmål?

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg ser ingen ideologiske overtoner i dette. I så fall mener jeg at man ser spøkelser ved høylys dag.

Det som er poenget med dette, er at man gir Norges Bank en mulighet. Og som jeg svarte i forrige replikk, er det å kunne ta eksterne oppdrag å gi Norges Bank en mulighet.

Norges Bank kan eventuelt bestemme om andre enn banken skal produsere sedler. Men det er ganske komplisert. Det er en demokratisk prosedyre som gjør at det ikke er så enkelt for banken å gjøre det. Det er i så fall en beslutning som skal tas av hovedstyret. Men hovedpoenget med dette er å få inn eksterne oppdrag og faktisk styrke Norges Bank.

Ranveig Frøiland (A): Om det er for å få eksterne oppdrag, treng ein ikkje endra sentralbanklova. Så her må det vera ei feiltolking. Ein kan utmerkt godt få eksterne oppdrag.

Men spørsmålet her i dag er om ein skal frigjera seg frå dei oppdraga ein har i dag, altså med å trykkja setlar og prega myntar. Det vart sagt her at det er for å sikra arbeidsplassane, men det er faktisk ikkje nokon i desse miljøa som opplever at det å endra denne lova tryggjar arbeidsplassane. Ein opplever det slik at ein nettopp set i fare desse arbeidsplassane, som sjølvsagt ikkje er trygge i forhold til tal, men dei har iallfall vore trygge i forhold til at dei har ei statleg oppgåve, det å trykkja setlar og prega myntar. I dag skaper ein uvisse rundt det. Eg må seia at ut frå ei ideologisk forestilling om kva eit land skal gjera i forhold til produksjon av pengar, synest eg det landet er fattig som ikkje klarer å produsera sine eigne pengar. Det er ikkje Noreg. Eg skulle håpa at Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre kunne ha alliert seg med Arbeidarpartiet og SV i denne saka. Då hadde vi ikkje trunge å skapa den uvissa.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg må bare vise til det som jeg har sagt tidligere. Dette er en åpning for en tilleggsoppgave for Norges Bank, for å styrke banken og ikke for å ta bort oppgaver fra den. Jeg har den tillit til styret i Norges Bank at de fortsatt vil ha ansvaret for å trykke norsk mynt. Såpass patriotisme er det vel igjen i Norges Banks styre.

Øystein Djupedal (SV): Det er åpenbart at representanten Karlstrøm ikke trives spesielt godt med den situasjonen hun har havnet i. Det forstår jeg for så vidt godt, for det er heller ikke hun som har hatt myndighet til å sette seg grundig nok inn i saken. Det gir meg en anledning til å si at det er mulig for sentrumspartiene her i salen å velge å gå imot den paragrafendringen, for det må åpenbart foreligge et par misforståelser.

Den første misforståelsen er denne: Norges Banks seddeltrykkeri og Den Kongelige Mynt har når som helst anledning til å gå ut og hente eksterne oppdrag, selvfølgelig i konkurranse med andre hvis det måtte være hensiktsmessig. Og det har de, forstår jeg, til tider klart. Det er ikke poenget, og det er heller ikke kjerneoppgaven til Norges Bank eller Den Kongelige Mynt. Kjerneoppgaven er å produsere sedler og mynter for det norske samfunnet og for den vanlige forbrukers behov. Det man her gjør, er at man skal sette dette ut på anbud. Man sier også at Norges Bank skal få et slags overordnet ansvar for at det skal skje, men den myndigheten har de allerede i dag, bortsett fra at man tillater en helt spesiell myndighet, nemlig at det kun er de som har anledning til å produsere den mynt det norske samfunn skal ha.

Så finner jeg det veldig merkelig at sentrumspartiene ikke klarer å se at dette har en ideologisk overtone, for det er dette som er ideologi. Dette dreier seg faktisk om hvilke oppgaver et sivilisert samfunn skal ivareta. Jeg må si meg hjertens enig med representanten Frøiland, som sier at vi er et fattig land hvis vi ikke er i stand til å produsere våre egne mynter eller våre egne sedler. Seddeltrykkeriet har allerede mistet produksjonen av frimerker. Den er satt ut på anbud, og den typen produksjon foregår ikke lenger i Norge. Jeg mener at det saklig sett burde vært en offentlig oppgave å ha hovedansvaret for dette.

Mitt inntrykk er at sentrumspartiene har latt seg mislede av Finansdepartementet og Norges Bank. Min innstendige oppfordring er at det fremdeles er mulig gjennom dagens debatt å si at man kanskje tok feil. I hvert fall kan det være mulig å be om en utsettelse av spørsmålet slik at man får det nøyere vurdert, for det er åpenbart at enkelte ikke har satt seg tilstrekkelig inn i hvilke konsekvenser dette vedtaket vil få.

Randi Karlstrøm (KrF): Det hjelper lite at SV snur problemstillingen på hodet. Jeg trives utmerket i situasjonen med å forsvare dette, for jeg mener dette er med på å sikre Norges Banks virksomhet.

Det står klart i det dokumentet vi har foran oss her, at Norges Bank «kan» bestemme om andre enn banken skal produsere sedler og mynt. Det står ikke «skal». Jeg har tillit til at Norges Banks styre vurderer dette på en god måte.

Dag Terje Andersen (A): Det blir litt uklart hva som egentlig er hensikten til sentrum og høyresiden med å forandre § 13, når representanten Karlstrøm gir uttrykk for at intensjonen er å sikre Norges Banks virksomhet.

Det er helt klart at når flertallet her sier at de slutter seg til forslaget under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag, så er det unødvendig, for den anledningen har Den Kongelige Mynt og seddeltrykkeriet allerede i dag. De har brukt den muligheten. Så vidt jeg vet, er det i hvert fall offentlig at vi har trykt enten mynter eller sedler for de arabiske emirater, og at man også har hatt andre eksterne oppdrag i Den Kongelige Mynt tidligere. Det er altså helt unødvendig å forandre loven. Det som er nytt her, er at de sier at Norges Bank kan la være å bruke disse virksomhetene til å produsere norsk mynt. Og som flere har vært inne på: Det må stå stakkarslig til med Norge hvis vi ikke skal ha råd til å holde oss med den sikkerhet som ligger i selv å produsere våre egne sedler og mynter.

Så spørsmålet til representanten Karlstrøm blir da: Hvorfor i all verden må § 13 forandres hvis hensikten ikke er, som det høres ut av hennes svar, at produksjonen skal legges ut? Hvis det er sånn at representanten Karlstrøm har tillit til at Norges Bank velger å bruke sine egne bedrifter, som de har gjort hittil, hvorfor i all verden skal lovteksten forandres da?

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg må bare konstatere at jeg ser litt annerledes på dette enn representanten Andersen.

Jeg mener at de grepene vi gjør her, gir en ny mulighet for flere eksterne oppdrag til Norges Bank. Samtidig ligger det også en åpning i at man kan vurdere seddel- og myntproduksjonen på en annen måte. Men her må jeg bare si igjen at jeg har tillit til Norges Banks vurdering på dette punktet. Og hvis jeg ikke husker helt feil, har noen andre land også liknende organisering av dette uten at det har ført til at myntproduksjonen har gått ut av landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er da omme.

Ranveig Frøiland (A): I dag har vi inga særskild lov som regulerer betalingssystem. Det som regulerer betalingssystema, er i hovudsak avtalar mellom dei som deltek, og her har både Bankforeningen og Sparebankforeningen hatt ei sentral stilling i utviklinga av det systemet som vi har i dag.

Lovframlegget er ei oppfølging av Banklovkommisjonen si utgreiing nr. 3 om betalingssystem m.v. Lovgjevinga er ikkje meint å erstatta den sjølvregulering vi no har, men er meir eit supplement til dei avtalebaserte systema vi har. Det er omsynet til sikker og effektiv betalingsoverføring og rasjonell og samordna utføring, at betalingstenestene vert sikra, som er det viktige i denne lova.

Betalingssystema er kompliserte, og det er eit område der utviklinga skjer veldig fort. I stor grad sluttar komiteen seg til det framlegget som ligg i lova, men på to viktige område trengst det nokre kommentarar, og det gjeld for det første punkt 5 om endringar i sentralbanklova, utskilling av delar av Noregs Banks verksemd i eigne selskap.

I dag er det slik at det er Noregs Bank som produserer setlar og myntar. Departementet meiner no at lova bør endrast, slik at produksjon kan gå føre seg utanfor Noregs land, sjølv om ein føreset at banken skal føra naudsynt tilsyn med produksjonen.

Som det har vorte sagt her, kan Noregs Bank bestemma at det framleis skal skje slik det skjer i dag, og då er det i alle fall ingen grunn til å endra lova. Poenget er at her ønskjer ein å gjera noko som ein ikkje har gjort til i dag, altså å konkurranseutsetja dette. Eg vil igjen slå fast at det er inga umoglegheit og ikkje noko ønske at ein ikkje skal kunna ta på seg eksterne oppdrag, det er ikkje derfor vi endrar lova, det kan ein fint gjera med den lova som vi har i dag.

Norsk setelproduksjon har lange tradisjonar. Seteltrykkjeriet er eit avansert trykkjeri når det gjeld tryggleik, det har bygd opp verdifull spesialkompetanse, og det er fare for at det faglege miljøet kan gå tapt dersom seteltrykkjeriet forsvinn.

Når Regjeringa i dag får støtte frå Framstegspartiet og Høgre for å endra lova, for å gje Noregs Bank moglegheit til å plassera produksjonen av setlar og myntar i andre selskap eller oppretta eigne selskap for å produsera setlar og myntar, kan det igjen vera det første steget i retning av utflagging av pengeproduksjonen. Og kvifor er det så viktig for Regjeringa å endra denne lova? I Arbeidarpartiet meiner vi at det skal stå veldig dårleg til med landet sin økonomi dersom vi ikkje skal trykkja våre eigne setlar og prega våre eigne myntar. Å produsera pengar er ei oppgåve for Noregs Bank, meiner vi både frå Arbeidarpartiet og SV si side. Skulle seteltrykkjeriet verta skilt ut for å konkurrera i den kommersielle marknaden, kan dette få alvorlege konsekvensar for setelproduksjonen. Og tenk på Den Kongelege Mynt på Kongsberg, som er eit namn som alle har eit forhold til i Noreg, fordi ein har hatt ein lang tradisjon. Eg synest at vi skal halda ved lag tradisjonen med å produsera pengane våre. Og det er faktisk viktig, synest vi, at det er ei statleg oppgåve å produsera pengar.

Per Olaf Lundteigen frå Senterpartiet har vore oppteken av at vi skal produsera vaskemaskinar her i landet. Det trur eg vi er dårlege til. Men vi er veldig gode til å produsera myntar og trykkje setlar, og det synest eg vi kan seia at vi framleis skal gjera i statleg regi. I fleire rundar tidlegare har Noregs Bank freista å få departementet med på endringar av lova. Det har vi høyrt om. Men frå Arbeidarpartiet si side har vi aldri lagt fram ei slik lovendring, for vi har vore klar over at her var det viktig både å ta vare på kompetansen og seia nei til at det skal kunna skje frå utlandet.

Det måtte altså ein finansminister frå Senterpartiet til for å opna for konkurranse og moglegheiter for utflagging av seteltrykking og preging av myntane våre. Å setja desse tenestene ut på den frie marknaden vil gje minimal forteneste til Noregs Bank, men skapa maksimal utryggleik. Må eg få minna om at seteltrykkjeriet allereie har tapt den norske frimerkeproduksjonen. Ut frå snevre økonomiske vurderingar vart denne flytta til utlandet, og eg ber om at dette ikkje må skje med pengeproduksjonen vår

Vi har hatt ein runde i forhold til endring av lova i replikkordskiftet tidlegare, som eg ikkje skal gå vidare inn på, for det gav ingen avklaringar. Eg vil berre slå heilt fast at det er mogleg til å tilføra seteltrykkjeriet og Den Kongelege Mynt eksterne oppdrag. Det har ein i dag, ein treng ikkje endra lova i forhold til det.

Den andre kommentaren går i forhold til gebyr på kontant betaling, som er ei sak som departementet ikkje har teke inn i denne lovproposisjonen, men som likevel har vorte omtalt. Eg vil berre presisera det som står i innstillinga, at Noregs Bank skal gje ei rettsleg vurdering av spørsmålet om prising av banken sine tenester i kontanthandtering. Vi har fått eit brev som fortel at Noregs Bank har gjort desse vurderingane, men fleirtalet i komiteen, alle unntatt SV, har streka under at før ein går til det steget å gjera dette, må saka koma tilbake igjen til Stortinget. Eg vil gjenta det endå ein gong, for sjølv om vi har sett at Noregs Bank har gjort sine juridiske vurderingar, har ikkje Stortinget gått inn i det, og vi har òg fått brev frå finansministeren der han opnar for å koma tilbake igjen. For tredje gong vil eg understreka at det må skje, og eg ber òg om at det vert stadfesta av finansministeren, slik at ikkje Stortinget treng gjennomføra dei lovendringane som SV legg opp til, for det bør koma frå finansministeren, slik at vi kan vera trygge på at det òg er vurdert i Finansdepartementet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Børge Brende (H): Denne saken har åpenbart satt i gang sterke følelser mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Det registrerer vi. Vi har et noe mer avslappet forhold til akkurat hvem som skal produsere mynter og pengesedler. Men vi har ikke noe avslappet forhold til sikkerhet knyttet til dette, og det er fortsatt Norges Bank, som det også fremgår, som skal føre det nødvendige tilsyn med produksjonen.

Representanten Frøiland var inne på at Norges Bank i dag er veldig god til å produsere mynt. Hvis Norges Bank er veldig god til å produsere mynt, forstår jeg ikke hva representanten Frøiland er så redd for hvis man eventuelt skulle konkurranseutsette også denne virksomheten og flere norske firmaer skulle få anledning til å legge inn anbud på det å produsere mynter og sedler. Er man god nok, har man heller ikke noe å frykte. Det kan faktisk også være greit å teste om prisene når det gjelder produksjon av dette er riktige i forhold til markedet.

Jeg merket meg også at representanten Frøiland uttalte at vi ville være et fattig land om vi ikke kunne produsere våre egne penger. Nå synes jeg faktisk at SV og Arbeiderpartiet er ganske fattige på ideologi hvis dette er den store ideologiske kampsaken, men det er jo ikke gitt hvis man konkurranseutsetter produksjonen av mynter og pengesedler, at det vil være noen utenlandske trykkerier som haler i land en slik kontrakt. Det er faktisk veldig mange dyktige aktører også i det norske markedet som kunne ha tenkt seg å legge inn anbud på dette og bruke dette som utgangspunkt for også å vinne markeder ute. Det siste trodde jeg faktisk at representanten Frøiland hadde en viss sans for.

Ranveig Frøiland (A): Eg forstår at Høgre er avslappa til dette. Berre det vert trykt opp nok pengar – har eg inntrykk av – kan ein vera avslappa til det. Men det er òg viktig, synest vi, kven som gjer det. Og det er ingen tvil om at det skal vera sikkerheit knytt til dette. Det er ein føresetnad.

Eg meiner faktisk at det er dokumentert over lang tid at Noregs Bank er veldig god på dette. Og eg kan ikkje skjøna kva som er føremålet, for vi meiner at det er ei statleg oppgåve å trykkja pengar. Og det kan Noregs Bank gjera. Dette er ikkje av dei store sakene vi tar opp i dei overordna ideologiske debattane våre, men det er ei av dei viktige sakene. Det er viktig at dei som har vore med og bygd opp kompetansen rundt dette, framleis kan halda på denne, og eg trur ikkje at det er så mange dyktige aktørar i Noreg som vil leggja inn pris på dette. Det kunne vera greitt f.eks. å få lista dei opp. Eg berre nemner det som har skjedd med frimerkeproduksjonen, det var ikkje dei dyktige norske aktørane som fekk den, den forsvann ut. Og vi er ikkje eit fattig land. Derfor bør vi trykkja pengane våre sjølve. Men eg seier at det landet som ikkje gjer det sjølv, bør vera fattig, og det er ikkje vi. Derfor treng vi ikkje ta debatten om det. Vi kan la vera å endra lova, så kan dei sjølvsagt få moglegheit. Det må jo heile tida effektiviserast, og vi har høyrt kor mange stillingar det skal reduserast med, både i seteltrykkjeriet og det som skjer på Kongsberg. Det er jo ikkje det at dei som jobbar der, og Noregs Bank ikkje er opptekne av at det skal vera effektivt, at det skal produserast til minst mogleg kostnad. Men det kan ein vel i sanninga sitt namn gjere om ein ikkje skal opna for å endra lova slik at alt dette forsvinn ut av landet.

Siv Jensen (Frp): Det er rimelig åpenbart at man fra Arbeiderpartiets og SVs side prøver å gjøre dette til en ideologisk debatt, og jeg må ærlig talt si at det minner mer om litt forstenet gammelkommunisme enn vilje til å være rasjonell også i forhold til hvordan Norges Bank utøver sin virksomhet.

Representanten Frøiland brukte fra talerstolen her eksemplet med at frimerkeproduksjonen forsvant. Ja, men frimerker har vi fortsatt! Og det bør kanskje være det aller viktigste, nemlig å sørge for at tilgangen på ulike varer og tjenester er der, ikke nødvendigvis hvem som produserer dem. Jeg har lyst til å spørre Frøiland litt om det: Hvorfor er det så viktig hvem som produserer sedler og mynter? Jeg ville tro at det viktige var at man hadde et tilsyn som sørget for at produksjonen var slik som den skulle, og at tjenestene eller varene var slik som de skulle, ikke nødvendigvis hvem som stod for utførelsen av produksjonen.

Videre sa representanten Frøiland at dette ville føre til maksimal utrygghet og minimale inntekter for Norges Bank. Hva slags utrygghet er det representanten Frøiland henviser til? Utrygghet for hva, eller utrygghet for hvem, og hvorfor er dette så viktig når vi i andre konkurranseutsettingsdebatter ser at Arbeiderpartiet er med? Når det gjelder å konkurranseutsette vaskeritjenester osv., bagatelliserer de de ideologiske sidene ved det og sier at det er helt greit. Der har ikke Arbeiderpartiet lenger noe stort problem. Og på en del andre områder er det greit. Men når det kommer til seddel- og myntproduksjonen, ja, da løfter man seg opp til de gamle høyder og gjør det til en stor overordnet ideologisk debatt. Jeg vil gjerne vite hvorfor.

Ranveig Frøiland (A): Nei, det er klart at når ein ikkje ser forskjell på å konkurranseutsetja vaskeri og reinhald og det å trykkja pengar, så tar ikkje eg på meg den store oppgåva det er å snakka om dei ideologiske forskjellane mellom Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, men vi frå Arbeidarpartiet si side meiner at det er veldig store forskjellar der.

Når det gjeld utryggleik, meiner eg at eg klart har presisert at det gjaldt dei tilsette og den kompetansen som vi har bygd opp i Noreg. Eg går ikkje rundt og trur at vi ikkje får pengar her i dette landet fordi om vi ikkje trykkjer dei i Noreg. Eg veit òg at vi har frimerke, men det er nokre forskjellar som vi synest at det er viktig å ta vare på.

Det er gjennom ei lang historie vi har bygd opp pengeproduksjonen vår, både på Kongsberg og i seteltrykkeriet, og det meiner vi er ei statleg oppgåve. Slik er det for Arbeidarpartiet. Eg ventar slett ikkje at Framstegspartiet skal skjøna dette, men vi ser forskjell på det å trykkja pengar i Noreg og det å konkuranseutsetja varskeritenester. Det gjer vi faktisk. Og då er det berre opp til Framstegspartiet å fortelja kvifor dei ikkje synest det er nokon forskjell.

Derfor meiner vi at vi bør ta vare på den kompetansen vi har, og at det ikkje bør skapast utryggleik for dei tilsette. Når dette har fungert veldig bra i så mange år, er det ikkje nødvendig å endra lova. Det er likevel ope for at verksemdene kan få tilgang på nye oppgåver og vera med og utvikla seg vidare.

Børge Brende (H): Representanten Frøiland gjentar at vi ikke er et fattig land. Nei, men vi kan fort bli det hvis det er denne typen argumentasjon som skal blir førende for de beslutninger som vi i årene fremover skal ta i forhold til også å åpne for konkurranseutsetting og slippe andre til.

Representanten Frøiland gikk faktisk så langt i sitt innlegg at hun innrømmet at det kan ligge en viss fortjeneste, selv om hun mente at den var minimal, i å la også andre få delta i en eventuell konkurranse om produksjon av sedler og mynter, og det er jo en grei begynnelse. Så blir spørsmålet: Hvis det kommer et initiativ fra Norges Bank, der man under de strenge sikkerhetskrav som foreligger, mener at det kan være en annen hensiktsmessig og en rimelig måte å produsere sedler og mynter på, og at det innebærer en fortjeneste, vil man da vurdere den eventuelle fortjenesten opp mot de mer høystemte vurderinger som Arbeiderpartiet kommer med i denne saken?

Jeg tror også det er litt blandede motiver fra Arbeiderpartiets side her. Jeg synes faktisk at vi har gode erfaringer her til lands med også å slippe bedrifter inn i konkurranse når det gjelder produksjon av både tjenester og produkter. Faktisk var det etter at vi fikk konkurranse på det norske hjemmemarkedet på 1960-tallet at vi fikk den fulle industrireisingen i Norge, for vi har komparative fortrinn i vårt eget hjemmemarked. Men jeg innrømmer at det ikke er snakk om en pølsebod, det er snakk om produksjon av sedler og mynter i Norge, så det er en sak med forskjellige avveininger. Men forutsatt at man har klarering i Grunnloven for at dette kan skje utenfor Norges Bank, at det foregår under full sikkerhet, og at det eventuelt kan gjøres på en rimeligere måte enn i dag, må man sette denne verdien opp mot f.eks. å kunne bruke mer på andre områder som man synes er viktige.

Ranveig Frøiland (A): Eigentleg kunne ein gjort dette til ein debatt mellom Framstegspartiet og Høgre, for eg trur at det er berre dei som er komfortable med denne saka i dag. Eg trur at sidan sentrum ikkje har bede om replikk på meg, føler dei seg ikkje noko særleg vel med den lovendringa som er føreslegen. Men eg må seia til Høgre: Ikkje prøv dykk på å seia at vi ikkje er opptekne av både konkurranse, konkurranseutsetjing og kva som er gjort i forhold til industrien! Den argumentasjonen ein driv med her, går ikkje heim andre stader enn til hovudet til Børge Brende.

Det er altså forskjell på nokre saker, som det å trykkja setlar og det å prega myntar. Der meiner vi at det er ein stor forskjell. Og då seier vi at her treng vi ikkje å endra lova, for det kan ein ivareta slik ho er, ikkje med konkurranseutsetjing, men ved å ivareta det som går på effektivitet, og det som går på å fornya seg, og då må ein har utstyr.

Det er ikkje slik at det er så mange her i dette landet som kan konkurrera på denne banen. Derfor trur eg at resultatet vert utflagging. Men det er klart at her har ein eit ønske om å halda denne debatten i gang med Arbeidarpartiet. Eg kan gjerne gå opp og seia om igjen og om igjen at det er forskjell på saker. Vi opnar for konkurranseutsetjing, vi opnar for at ein skal effektivisera, sjå på alle moglege område heilt konkret, men når det gjeld trykking og produksjon av pengar, meiner vi faktisk at det bør vera ei statleg oppgåve framover. Vi veit at ein har prøvd på dette i mange rundar, men det har aldri kome til Stortinget før. Eg synest det var veldig bra at det kom, så vi ser forskjellane mellom Høgre og Framstegspartiet og Arbeidarpartiet. No har altså sentrum – truleg fordi dei er blokkuavhengige – valt å gå til Høgre og Framstegspartiet i denne saka.

Siv Jensen (Frp): Med all respekt for representanten Frøiland, det var vel ikke Høyre og Fremskrittspartiet som satte i gang denne debatten. Denne debatten ble satt i gang i forbindelse med saksordførerens presentasjon av saken, hvor det ble gjort til et kjempepoeng at man nå skulle åpne for muligheten til å konkurranseutsette denne delen av Norges Banks virksomhet.

Jeg stilte representanten Frøiland en rekke spørsmål i min forrige replikk som jeg fortsatt ikke har fått svar på. For jeg hører representanten si at det er stor forskjell på hvem som produserer vaskemaskiner og hvem som produserer mynt og sedler, og jeg hører at hun sier at Arbeiderpartiet ser forskjellen. Jeg hører også at hun sier at Arbeiderpartiet nå er blitt veldig interessert i konkurranseutsetting og effektivisering, bare ikke for myntproduksjon. Hvorfor ikke det? Det samme spørsmålet stilte jeg i sted: Hvorfor går det enten praktiske eller ideologiske – hva vet jeg – skillelinjer mellom myntproduksjon og produksjon av vaskemaskiner eller produksjon av renholdstjenester, sykehustjenester eller eldreomsorgstjenester? Hvorfor går skillet akkurat der? Hva er det som gjør myntproduksjonen så ufattelig spesiell at den må ivaretas ene og alene av Norges Bank og ikke kan konkurranseutsettes, når man på toppen av det hele vet at tilsyn og streng lovregulering skal være en forutsetning for dette? Jeg har ikke fått svar på det, og jeg utfordrer representanten en gang til: Hvorfor er det slik? Hva er det som er Arbeiderpartiets store problem? Hvorfor skal akkurat mynt- og seddelproduksjonen ikke kunne konkurranseutsettes?

Ranveig Frøiland (A): Det er rett som representanten Jensen seier, at ikkje eingong Høgre og Framstegspartiet kom på at dei skulle leggja dette forslaget fram, før det kom frå Regjeringa.

Så stilte eg motspørsmål til Børge Brende i stad om han kunne fortelja meg om desse norske alternativa. Det har eg ikkje fått svar på, for det er ikkje noko norsk alternativ i dag.

Eg brukte innlegget mitt til å fortelja om kvifor vi meiner at det er ei statleg oppgåve. Det gjentar eg ikkje. Dersom Siv Jensen ikkje høyrde etter, og ikkje vil sjå forskjell på å trykkja pengar og prega mynt og å konkurranseutsetja eit vaskeri eller ei pølsebu, trur eg ikkje det på to minuttar frå denne talarstolen nyttar å få fram det som eg var oppteken av i innlegget mitt. Så eg gjer ikkje noko forsøk på det.

Jørgen Holte (Sp): Som det er sagt tidlegare, er det forskjellige ting som pregar det å vere ein nasjon, m.a. at ein har ei mynteining. I dette tilfellet har vi eininga krone i Noreg. Det er enkelte i denne salen som på 1990-talet har sytt for at situasjonen er slik.

Det som ein i denne saka opnar for etter Regjeringa sitt forslag når det gjeld å produsere denne mynten, denne krona, er det gitt lovheimel for gjennom sentralbanklova. Eg har også tillit til den prosedyren som er lagd her, med hovudstyre og representantskap, om ein skal sette dette ut, om andre skal gjere det, om ein skal vere medeigar i det – vi har valt både hovudstyre og representantskapsmedlemer som skal ta seg av det. Om ein vil gjere bruk av denne moglegheita, skjer det ved organ som Stortinget – i alle fall eg – har stor tillit til.

Denne debatten freistar meg til å reise eit teoretisk spørsmål. I Noreg i dag har vi sjølvsagt moglegheit til å kunne trykke mynteininga krone. Dersom Arbeidarpartiet i 1994 hadde fått det som dei ville, stod vi kanskje føre å skulle trykke eininga euro, altså hadde vi inga krone å kjempe for i dag. Mitt spørsmålet til Ranveig Frøiland er: Kva ville Arbeidarpartiet meine om dette spørsmålet dersom krona var under avvikling, og det var euroen som skulle bli den mynteininga som skulle prege denne nasjonen?

Ranveig Frøiland (A): Tidlegare i eit replikkordskifte gjorde representanten Karlstrøm det til eit poeng, og no gjer også Jørgen Holte det til eit poeng, at vi har tillit til styret i Noregs Bank. Men vi diskuterer ikkje tilliten. Eg har tillit til dei, det er ikkje det det går på. Her er det snakk om å gjera ei lovendring, og då må vi sjå bort frå dette med tillit. No ligg det framme eit forslag til ei lovendring som skal kunna gjera det mogleg å trykkja pengar i utlandet om ein vil. Tilliten til dei som sit i styret, er heilt ok. Eg har ikkje behov for å seia at eg ikkje har det, eg har faktisk tillit til dei. Men det diskuterer vi ikkje, vi diskuterer lovendring.

Eg skulle ønske at representanten Jørgen Holte når han tar ordet seinare i dag, ville seia at det ikkje er så bra om ein kjem til å konkurranseutsetja trykking av pengar, og at han vil be styret i Noregs Bank om å venta med å gjennomføra dette. Det hadde vore greitt ut frå den debatten som no har vore. Eg forventar ikkje at ein vil stemma imot – til det er det vel for mykje prestisje lagt ned i det – men i alle fall at ein kunne seia noko om kva ein ønskte, og ikkje snakka om tilliten, for den er denne saka heilt uvedkomande. I dag diskuterer vi endring i sentralbanklova, ikkje andre hypotetiske spørsmål. Det er det vi må halda oss til. Då meiner vi frå Arbeidarpartiet og SV si side at det ikkje er nødvendig å endra den lova som vi har i dag.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Øystein Djupedal (SV): Det er sagt mye klokt og mye ikke fullt så klokt her i dag.

La meg først få replisere til Siv Jensen, som i et replikkordskifte her presterte å si at det at man ønsket å prege sin egen mynt og trykke sine egne sedler, var «gammelkommunisme». Sett fra mitt ståsted er det konservatisme, altså det motsatte, for det dreier seg rett og slett om å ivareta en del sivile funksjoner som jeg vil tro konservativt tenkende mennesker i all tid tillegger den siviliserte stat å ta hånd om. Det er altså det motsatte av gammelkommunisme. Tvert imot er det sunn konservatisme. Så i den grad jeg kan fremstå som en troverdig talsmann for et konservativt syn, gjør jeg det gjerne i denne saken.

La meg også bare kort si at det å bringe euro inn i denne diskusjonen selvfølgelig kan være et morsomt poeng, men det har jo selvsagt ingenting med sakens realitet å gjøre. Det vi nå diskuterer, er en lov knyttet til Norges Bank som dreier seg om muligheten til å sette ut seddel- og myntproduksjon – altså shoppe tjenester der de til enhver tid er billigst. I en annen sammenheng kunne jeg også sikkert ha gjort meg morsom på Arbeiderpartiets bekostning i så måte, men det vedkommer altså ikke denne sak, så det skal jeg la ligge.

La meg også si at det debatten viser, er at sentrumspartiene i denne saken ikke har satt seg inn i saken overhodet og her fremstår som en sleeping partner med borgerligheten, helt uten refleksjon overhodet over hva denne saken faktisk dreier seg om. Det må jeg si jeg synes er trist, for jeg mener faktisk i likhet med Arbeiderpartiet at dette spørsmålet dreier seg om én ting. Det dreier seg om at vi skal ha en Norges Bank som har ansvaret for og egen produksjon av sedler og mynter. De har også muligheten til å kunne gå ut og hente oppdrag, i den grad andre land eller andre virksomheter ønsker å sette dem ut. Jeg mener faktisk at det er et nasjonalt hovedanliggende.

Min oppfordring står fremdeles fast. Jeg mener at sentrum ikke har satt seg inn i denne saken. Jeg tror ikke de har sett konsekvensene av den anbefalingen som kommer fra Norges Bank. Min oppfordring til finansminister Restad, som jeg håper har tenkt å ta ordet etterpå, er at han vil se på saken på nytt. Jeg oppfordrer til at saken sendes tilbake til departementet for ny vurdering. Det er ikke så enkelt som noen her later til å tro, at dette faktisk skal være en styrking av seddeltrykkeriet i Norges Bank. De tillegges ingen nye fullmakter gjennom disse vedtak. Tvert imot fratas de den fullmakt de i dag har.

La meg også nevne et annet punkt i innstillingen som har en viss interesse, der SV dessverre har blitt stående alene. Det dreier seg om Norges Banks mulighet til å ta gebyr for pengehåndtering. Det er et spørsmål som på en måte er litt i samme gate, om at Norges Bank skal oppføre seg som en hvilken som helst annen bank og dermed også kunne prissette alle sine tjenester, selv om Norges Bank egentlig er livsnerven i hele vårt finansieringssystem. Min holdning til det er veldig klar: Det er Norges Banks oppgave å kunne ta imot mynt og seddel og på den måten sørge for at det sivile bankvesen fungerer. Flertallet går heldigvis i en retning som tilsier at det spørsmålet skal Stortinget ta stilling til. Det tilligger altså ikke departementet alene, det tilligger ikke Norges Banks hovedstyre alene å ta den beslutningen. Flertallet har bedt om at den saken kommer tilbake til Stortinget. Det er jeg relativt tilfreds med, selv om jeg mener at Stortinget skulle ha satt foten ned i dag. Det gjør at mitt forslag, som er inntatt i innstillingen, trekkes, for det kan bli misforstått hvis det forslaget ble nedstemt. Det betyr at jeg sterkt vil understreke det andre her har sagt, at det spørsmålet skal tilbake til Stortinget.

Jeg vet ikke om finansministeren har tegnet seg, men jeg vil gjerne gjenta min utfordring til finansministeren om å kommentere disse spørsmål, fordi jeg er ganske overbevist om at generalsekretær Lundteigen og andre i Senterpartiet heller ikke har sett dette. Jeg ser også at det forsøkes å nedtone de ideologiske overtonene. Dette er dypest sett ikke noen ideologisk debatt, det er en debatt langs sunne konservative prinsipper.

Presidenten: Presidenten oppfattar det slik at Øystein Djupedal på vegner av SV har trukke det forslaget som er teke inn i innstillinga.

Øystein Djupedal (SV): Det er riktig.

Rune E. Kristiansen (A): Vanligvis har jeg respekt for en finanskomites flertallsinnstilling, man har gjerne et godt grunnlag for de innstillinger man legger fram for Stortinget. Men etter det jeg har hørt fram til nå av denne debatt, er jeg ikke overbevist om at man har gått noe særlig inn i den lovforslagsendring av § 13 som nå skal finne sted, for det har ikke vært noen utdyping fra flertallets side av hva de legger i merknaden om at det skal være en forutsetning at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag.

Det er som enkelte har sagt: Da kunne man i hvert fall ha synliggjort f.eks. frimerkeproduksjonen, som ikke lenger foregår her i landet. Men det har ikke kommet fram i debatten.

Jeg må også si at Høyres representant Børge Brende tok lettvint på det ved å sammenligne og sette den ene varen opp mot den andre. Jeg trodde faktisk at Høyre som et verdikonservativt parti ville se på pengeproduksjon med litt større respekt enn det de har gjort fram til i dag. Jeg trodde faktisk at Høyre var av den oppfatning at pengeproduksjon absolutt er en del av Norges stolthet når man ser på både seddel- og myntproduksjon, men det er tydelig at den skansen er falt for Høyres del.

Så er det spørsmålet hvorfor man hisser seg såpass mye opp, som Siv Jensen sa til de ideologiske høyder. Det har faktisk noe med holdninger å gjøre det, Siv Jensen, og også med signaleffekten av den type vedtak Stortinget her er i ferd med å gjøre. Så klart har Arbeiderpartiet uttrykt det, og jeg står fast ved at det er en fornuftig holdning å si nei til endring av § 13.

Jeg har tidligere hatt denne saken oppe i et spørretimespørsmål til statsråden. Nå har jeg registrert at statsråden har tegnet seg for å ta ordet. Det skal bli interessant å høre hva han legger i de forutsetningene flertallet har lagt inn i sin merknad, og hvordan han vil tolke flertallsinnstillingen. Det er jo statsråden som skal forvalte vedtaket videre, også overfor Norges Bank, så langt jeg forstår flertallets merknad. Men jeg venter spent på hva statsråden sier.

Og helt til slutt: Jeg hadde ikke trodd at det skulle være en nei-regjering som var den som skulle være toneangivende i en sak som denne, og heller ikke en statsråd fra Senterpartiet.

Statsråd Gudmund Restad: Selv om det er ett tema som til de grader har preget debatten og replikkene hittil, så la meg likevel også få si litt om det øvrige som lå i odelstingsproposisjonen, og som er omtalt i innstillingen.

Regjeringen fremmet altså i Ot.prp. nr. 96 for 1998-99 forslag til ny lov om betalingssystemer. Dette omfatter forslag til regler om interbanksystemer og systemer for betalingstjenester. Forslaget til regler for interbanksystemer skal bidra til å sikre finansiell stabilitet i interbanksystemene, som er en viktig del av det finansielle systemet. Stabilitet i disse systemene har betydning både for finanssektoren og for samfunnsøkonomien generelt. Forslaget til regler for systemer for betalingstjenester skal bidra til å ivareta hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester.

I proposisjonen foreslås også enkelte endringer i sentralbankloven. Det foreslås å åpne adgang til å skille ut deler av Norges Banks virksomhet i egne foretak. Det foreslås en presisering av loven for å gjøre det klart at Norges Bank kan inngå gjenkjøpsavtaler også med andre enn banker i sine markedsoperasjoner. Endelig foreslås en bestemmelse som åpner for at Norges Bank kan delta i arbeidsgiversammenslutninger.

Jeg er tilfreds med at komiteen har fulgt Regjeringens forslag på de aller fleste punkter i innstillingen.

Jeg har merket meg at komiteen har bedt departementet vurdere å gi Verdipapirsentrallovutvalget en særskilt frist for å legge fram en innstilling om spørsmålet knyttet til rettsvern i verdipapirsentralloven § 5-3. Jeg har forståelse for at Stortinget gjerne vil ha en rask behandling av dette spørsmålet. Jeg vil likevel vise til at Verdipapirsentrallovutvalget nå er i sluttfasen av sitt arbeid. Jeg vil også vise til at det er behov for å se dette særskilte rettsvernspørsmålet i sammenheng med de øvrige lovforslagene i innstillingen. Derfor anser jeg det mest hensiktsmessig å avvente en samlet innstilling fra utvalget.

For å ivareta ønsket om en raskere behandling av dette spørsmålet, legger jeg opp til, når vi sender utvalgets innstilling på høring, å sette en kortere høringsfrist for dette særskilte spørsmålet. Spørsmålet vil da kunne gis en raskere behandling i departementet, uavhengig av behandlingen av den samlede innstillingen fra utvalget.

I proposisjonen foreslo Regjeringen som nevnt enkelte endringer i sentralbankloven, bl.a. at Norges Bank skal kunne bestemme at andre skal produsere sedler og mynter etter avtale med banken. Det foreslås videre at Norges Bank skal kunne skille ut og eie selskaper som skal produsere sedler og mynter, eller drive annen forretningsmessig virksomhet. Flertallet i komiteen slutter seg til forslaget. Jeg har imidlertid merket meg at denne tilslutningen skjer under forutsetning av at Norges Bank tar sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag.

Jeg har videre merket meg at et mindretall i komiteen ikke har sluttet seg til forslaget om adgang til utskilling av deler av Norges Banks virksomhet i egne selskaper som Norges Bank helt eller delvis eier. Jeg vil derfor vise til at lovforslaget kun åpner for en mulighet til å foreta slik utskilling. Lovforslaget gir ingen regler om at dette skal gjøres, og det er heller ikke tatt stilling til om det bør gjøres.

Det er videre slik at det er foreslått bestemte prosedyrer før en eventuell beslutning om slik utskilling kan treffes. Kompetansen til å beslutte utskilling av virksomhet foreslås lagt til Norges Banks representantskap, som oppnevnes av Stortinget. Det foreslås at slik beslutning bare kan tas etter forslag fra hovedstyret. Det er også lagt til grunn at et eventuelt vedtak om utskilling av virksomhet i eget selskap vil være et vedtak av «særlig viktighet», som etter sentralbankloven § 2 annet ledd skal være forelagt Finansdepartementet før banken treffer vedtak om dette.

En eventuell utskillelse av deler av driften vil gi de utskilte virksomhetene en friere stilling i forhold til bankens ordinære organer når det gjelder selve styringsfunksjonen, herunder budsjettkompetansen og ressursdisponeringen. En slik organisasjonsmessig løsning vil kunne bedre virksomhetens evne til å konkurrere om produksjon av annet enn norske sedler og mynter. Det vil derfor kunne åpne for at Norges Bank blir tilført nye oppdrag. Dette vil således kunne bidra til at kompetanse og produksjonskapasitet vil bli utnyttet på en bedre måte enn i dag.

Det er selvsagt at banken fortsatt må sikre seg at hensynet til kvalitet og sikkerhet i produksjonen av sedler og mynter er betryggende, uansett organisering. Jeg vil vise til at i flere andre land, herunder Sverige og Finland, lar sentralbanken andre utføre selve produksjonen, f.eks. i datterselskaper eid av sentralbanken.

Ved eventuell utskilling av produksjon av sedler og mynter vil, som sagt, sikkerhetshensynet stå helt sentralt. Det er i denne forbindelse foreslått lovbestemmelser som skal sikre at representantskapet har nødvendig tilsyn og kontroll med selskapene som utfører virksomheten for banken. Representantskapet skal kunne kreve de opplysninger det finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra foretakets daglige leder som fra styret og den valgte revisor. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles og ha rett til å være til stede på generalforsamlingen i foretakene.

Jeg vil igjen understreke at det med forslaget som fremmes, ikke er tatt stilling til om Norges Bank skal eller bør sette ut seddel- eller myntproduksjonen, eller om virksomheter i Norges Bank skal skilles ut i egne selskaper.

Komiteen har i innstillingen tatt opp spørsmålet om Norges Banks prising av tjenester i forbindelse med kontanthåndtering. Jeg har merket meg at komiteen har bedt om at dette spørsmålet forelegges Stortinget på egnet måte. Jeg antar at dette best kan skje ved å gi en omtale i kredittmeldingen, hvor Stortinget hvert år i ettertid får en generell redegjørelse for bl. a. virksomheten i Norges Bank.

Komiteen har i innstillingen også vist til et brev fra saksordføreren til finansministeren hvor det tas opp ulike problemstillinger bl. a. knyttet til kundens frihet til å velge banktjenester og eierskap til egne data. Jeg har merket meg at komiteen ber departementet ta hensyn til dette i arbeidet med oppfølging av Banklovkommisjonens utredning, noe som selvsagt vil bli gjort.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A): Det er for så vidt ikke noe nytt at Norges Bank ønsker muligheten til å legge produksjon av seddel og mynt på utsiden av sin egen virksomhet. Det nye i saken er at vi nå har en regjering som faktisk har sagt seg enig i det, og lagt fram forslag om det for Stortinget. Jeg synes det er ganske påfallende at det er Høyre og Fremskrittspartiet som må dra lasset her i salen, mens sentrumsrepresentantene i Stortinget i liten grad ønsker å forsvare den innstillingen de nå står bak.

Det blir gjort forsøk på å gi inntrykk av at det kan være andre norske miljøer som produserer mynter og sedler, men alle her vet jo at det ikke er slik at det står en rekke produksjonsbedrifter rundt i landet med seddelpressene klare til å starte produksjon av kontrollerbare, forsvarlige sedler. Realiteten er selvfølgelig at det det her er snakk om som det mest realistiske alternativet, er mynt og sedler produsert i andre land, dersom det ikke er Norges Bank selv som skal gjøre det. Det er det en reell uenighet om. Vi mener at det å produsere penger skal være en sentral del av Norges Banks oppgaver framover, men det mener dessverre ikke flertallet.

Så til innstillingen: Det blir stadig vist til at Norges Bank skal ta sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelig Mynt eksterne oppdrag. Og da må jeg spørre finansministeren – punkt 1: Betyr det at finansministeren vil sørge for at det ikke blir noen utflagging av oppgavene med å produsere mynter og sedler, før de nevnte bedriftene har fått nye oppdrag? Er det slik vi skal tolke denne merknaden? Og punkt 2: Kan finansministeren bekrefte at det er fullt mulig for de nevnte bedriftene i Norges Bank å ta på seg slike oppdrag i dag, altså at det ikke er nødvendig å forandre loven for å gi den muligheten?

Statsråd Gudmund Restad: Etter innleggene så langt i debatten, og særlig etter de mange replikkrundene, er jeg sterkt i tvil om det er mulig å tilføye noe nytt for å skape større klarhet i de spørsmål vi nå diskuterer. Det kunne være fristende å gjøre som Ranveig Frøiland gjorde i stad, hun sa at hun like godt gav opp først som sist, og gikk ned fra talerstolen. Men det ville være litt for svakt, så jeg får likevel gjøre et forsøk.

Jeg viser selvfølgelig først og fremst til det jeg sa i mitt innlegg. Jeg forsøkte der å redegjøre for hvilke vurderinger som er lagt til grunn, og hvilke muligheter som nå foreligger. Arbeiderpartiets og SVs replikker og innlegg tyder på at de tar det for gitt at når denne muligheten er der, vil den helt sikkert bli brukt. Det synes jeg er å ta sorgene til de grader på forskudd. Jeg understreket også i mitt innlegg at slik er det ikke.

Så er jeg litt i tvil om hva som er viktigst og hva som er nest viktigst for de to partiene. Det er gjort et selvstendig, sterkt poeng av at det kan skapes usikkerhet for de ansatte i Norges Bank. Jeg er enig i at man skal være forsiktig med å skape usikkerhet for ansatte, enten det er i Norges Bank eller andre steder, men dette er ikke noe fenomen kun for ansatte i Norges Bank. Alle som utsettes for konkurranse, vil kanskje føle en viss usikkerhet. Arbeiderpartiet har jo bidratt til nødvendig konkurranse på veldig mange områder og slik sett skapt usikkerhet. Det kan ikke være nødvendig å opprettholde et monopol kun av hensyn til de ansatte i Norges Bank.

Jeg har registrert at det antakelig flere ganger fra Norges Banks side er gjort forsøk overfor finansministere fra Arbeiderpartiet, som har avvist å imøtekomme ønsket om å få en mulighet til om nødvendig å skille ut selskaper, og også om nødvendig å sette produksjon av sedler og mynter ut til andre.

Nå ser jeg at tiden ikke tillater mer, men det blir antakelig flere replikker og da anledning til å fullføre.

Ranveig Frøiland (A): Først vil eg seie at det er gjort eit grundig arbeid før ein kom til at ein skulle endra denne lova. Ein har faktisk vurdert det i forhold til Grunnlova – og eg veit ikkje om det er nødvendig å vurdera t.d. vaskeri slik. Her er det slått klart fast at Grunnlova gjer det mogleg å kunna konkurranseutsetja dette. To gonger har finansministeren sagt at det enno ikkje er teke stilling til om det bør gjerast. Då er mitt spørsmål til finansministeren: Korleis skal styrande organ i banken forstå det, når Stortinget i dag opnar for det ved å endra lova, og finansministeren seier at det ikkje er teke stilling til om det bør gjerast? Eg går ut frå at når ein først endrar lova, er det fordi ein meiner noko med det, elles har det inga meining å endra lova. For dersom ein sit i dag som finansminister og veit at det ikkje bør gjerast, og det ikkje er teke stilling til, bør ein ikkje endra lova, etter vår oppfatning. Eg synest derfor finansministeren på ein måte skyv litt av ansvaret frå seg, og at han ikkje heilt vil ta tak i dette. Det er jo eigentleg veldig defensivt i forhold til den lovendringa som er lagd fram. Når ein seier at vi tar sorgene på forskot, så trur eg det er ei riktig skildring, men det er kanskje ikkje sorgene, det er problema vi tar alvorleg. Vi seier ikkje, slik fleirtalet gjer: Vi skal endra lova, men vi veit ikkje kva vi skal med endringa, og vi kan ikkje tenkja berre på å ta vare på kompetansen og dei tilsette. Ein skyv alle dei problemstillingane framfor seg som vi meiner ein må ta alvorleg før ein går inn og endrar lova.

Spørsmålet mitt til finansministeren går derfor på kva han har tenkt å gå tilbake til styret og seia når vi har vedteke lova, når han no seier at han ikkje har vurdert og teke stilling til om dette bør gjerast enno. Kor hardt vil han stå på at dette eigentleg ikkje bør gjerast?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg ber om å bli trodd når jeg som finansminister sier at jeg ennå ikke har tatt stilling til om det skal skilles ut selskaper, og enda mindre til om produksjonen av sedler og mynter skal kunne settes ut til andre. Det vil jeg vurdere hvis den situasjonen oppstår at de organer i Norges Bank som skal vurdere dette først, har kommet til den beslutning. Og da skal først hovedstyret ha tatt den beslutning at de ønsker å skille ut et selskap, eventuelt å sette ut produksjonen. Og om ikke det skulle være nok, skal representantskapet – som er oppnevnt av Stortinget og dermed bør kunne gi stor sikkerhet for at dette blir grundig gjennomtenkt – komme til samme konklusjon, og så på toppen av det hele, fordi det er en sak av særlig viktighet, skal dette forelegges finansministeren. Og da vil jeg vurdere grundig om det er tilstrekkelig grunnlag for, eller behov for, å skille ut nye selskaper.

Det er påpekt som et poeng fra flere her, at man allerede har adgang til å ta eksterne oppdrag, og det er jo riktig. Men det ligger ikke innenfor det som det normale arbeidsområde for Norges Bank. Derfor vil jeg se det som uproblematisk og relativt fornuftig at man skiller ut dette selskapet som skal konkurrere om eksterne oppdrag, i et eget selskap. Da står man friere, som jeg forsøkte å redegjøre for i mitt innlegg. Og så får vi da se om dette blir tilfredsstillende, eller om det er nødvendig å gå lenger.

Jeg vil igjen understreke: Jeg ikke bare tror, men jeg vet at kompetansen og utstyret i Norges Bank er på topp både når det gjelder seddelproduksjonen og myntproduksjonen. Derfor tror jeg det skal veldig mye til før man finner ut at det er hensiktsmessig å sette bort produksjonen til andre, men å hindre en vurdering av det, synes jeg er unødvendig, og derfor har jeg ikke hatt betenkeligheter med å åpne muligheten for at det kan gis adgang til dette i sentralbankloven.

Jeg ser at sentralbanksjefen er til stede i diplomatlosjen, og han har sikkert merket seg den motstand som er kommet fra mindretallet, og de betingelser som flertallet har stilt for å åpne for denne muligheten.

Øystein Djupedal (SV): I forrige stortingsperiode satt nåværende finansminister Restad i finanskomiteen mellom Magnhild Meltveit Kleppa og Per Olaf Lundteigen og var vel en slags fredsmegler, forstod jeg, mellom ulike sider i Senterpartiet. Men jeg føler meg relativt sikker på at hvis denne innstillingen hadde vært forelagt finanskomiteen i forrige periode, hadde det ikke vært Senterpartiet som hadde anbefalt Odelstinget å gjøre denne type vedtak. Men la det ligge.

Det som er hovedpoenget her, er følgende: Finansministeren sier at produksjonen ikke nødvendigvis skal settes ut til andre, og at han på et gitt tidspunkt vil ta stilling til det. Det er på en måte kanskje så langt som det er mulig å komme. Det står fremdeles igjen spørsmålet om hvorfor vi da i all verden skal endre loven. Det vi med sikkerhet vet, er at sentralbanken selv har et sterkt ønske om å være friest mulig i forhold til politiske myndigheter i alle mulige henseender, og jeg antar også i dette: Her skal man drive butikk selv og gis åpning i loven for å drive butikk som man selv vil. Det har vært en holdning som SV ikke har delt. Men det som er synd, er jo at finansministeren her gir den samme anbefaling videre til Stortinget, på tross av at det er forsøkt en rekke ganger tidligere.

Det som altså står fast, hvis jeg forstår finansministeren riktig, er at hvis det skulle komme en anbefaling fra ledelsen i Norges Bank, skal saken gjennom hovedstyret først, der skal man ha en anbefaling. Så skal saken gjennom representantskapet, der skal man ha en anbefaling. Og så skal saken forelegges finansministeren, som da skal ta den endelige beslutning.

Mitt spørsmål til finansministeren er følgende: Etter å ha hørt debatten og de argumenter som her er fremført fra mindretallet, og også den reservasjon som finnes hos enkelte fra flertallet, er det da grunn til å tro at han vil dette, eller er det grunn til å tro at han vil ha den samme sunne konservatisme som SV har gjort seg til talsmann for her i dag?

Statsråd Gudmund Restad: Det stilles igjen spørsmålet: Hvorfor endre loven? Det mener jeg at jeg har svart på – jeg vet ikke om svaret er oppfattet, men jeg har i hvert fall forsøkt å svare på det.

Jeg tror det kan være hensiktsmessig, nettopp for å ta vare på kompetansen og utnytte det topputstyret som man har i seddeltrykkeriet i Norges Bank og for så vidt også på Kongsberg, å sørge for at man skiller virksomheten ut i et eget selskap som kan få lov til å ta inn oppdrag utenfra, altså eksterne oppdrag. For det er ikke en naturlig del av Norges Banks virksomhet å ta inn oppdrag utenfra f.eks. til sitt seddeltrykkeri, selv om det har forekommet i en viss utstrekning fram til nå.

Jeg akter ikke å vurdere dette i forkant, for det er jo bankens styrende organer selv som skal vurdere om de eventuelt vil foreslå å ta i bruk de hjemler som det nå åpnes for her, og som jeg også sa tidligere, vil dette bli forelagt Finansdepartementet til slutt.

Som jeg også sa i mitt tidligere innlegg: Selv om jeg for min del ikke føler at det er noe ideologisk spørsmål – jeg synes at noen har overdrevet når de framstiller det som et ideologisk spørsmål om man skal trykke sedler og produsere mynter i Norge – er jeg enig i det er en sak av betydning, og det er en sak som berører oss litt følelsesmessig. Så derfor vil det for min del være en relativt høy terskel – særlig før jeg ville synes det er rimelig å sette ut oppdrag til andre. Det skal nok mye til før jeg føler meg overbevist om at det er hensiktsmessig og fornuftig. Da skal det i hvert fall være presentert gode begrunnelser, f.eks. gode økonomiske begrunnelser, for at det er nødvendig.

Dag Terje Andersen (A): Det høres kanskje ut som om finansministeren nå begynner å få en viss forståelse for de argumenter vi har framført her, i og med den reservasjonen han nå tar i forhold til oppfølging av vedtaket. Og da gjenstår spørsmålet: Hvorfor i all verden skal vi forandre loven da? Det spørsmålet har vi også stilt tidligere, uten å få svar på det.

Men finansministeren har bekreftet, slik jeg oppfatter det, at vi har muligheten til å gi Den Kongelige Mynt og seddeltrykkeriet oppgaver i dag. Vi behøver altså ikke å forandre loven for å gi dem den muligheten. Slik sett slår han beina vekk under den argumentasjonen vi hadde i saksordførerens replikkrunde her, men det er nå i hvert fall en bekreftelse på det vi har hevdet hele veien.

Da gjenstår det ett spørsmål: Hvordan fortolker finansministeren forutsetningen som flertallet har lagt inn i sin merknad om eventuelt å skaffe andre oppgaver til disse produksjonsbedriftene i Norges Bank? Oppfatter finansministeren det slik at de oppgavene må være på plass først, slik det kan se ut av teksten, eller oppfatter han formuleringen egentlig mer som bare gode ønsker og en unnskyldning for å gå inn for noe vi vet vil sette disse arbeidsplassene, med dertil liggende kompetanse, i fare? Altså ber jeg om finansministerens vurdering av forpliktelsen i den formuleringen som flertallet har lagt inn i sin merknad.

Statsråd Gudmund Restad: Dag Terje Andersen hevder at nå først begynner finansministeren å ha en viss forståelse for de argumenter som Arbeiderpartiet har kommet med. Men de argumentene har jeg hørt mange ganger, og jeg har tenkt nøye gjennom dem. Jeg har forståelse for at f.eks. ansatte i Norges Bank er bekymret for sine arbeidsplasser – det er først og fremst derfra jeg har fått disse henvendelsene. Men jeg har ikke sett det nødvendig å opprettholde et monopol for å ta vare spesielt på de ansatte i Norges Bank. Jeg tror for øvrig ikke at deres arbeidsplasser er særlig i fare. Som jeg har sagt flere ganger tidligere, tror jeg det skal mye til før resultatet av denne lovendringen blir at oppdragene settes bort til helt andre, hvor Norges Banks ansatte ikke lenger har noen funksjon.

Så er jeg blitt spurt om forståelsen av flertallets merknad. Jeg har forstått flertallets merknad slik at også de er meget skeptiske til at oppdragene skal settes helt ut av Norges Bank. Jeg har ikke forstått at de synes det er betenkelig å opprette eller skille ut egne selskaper som kan utnytte kompetansen og utstyret bedre og gjøre noe som da er naturlig for et slikt selskap, og som ikke er naturlig for Norges Bank, nemlig å ta imot eksterne oppdrag. Min måte å lese dette på er at det er en bekreftelse på at det i Stortinget er en betydelig skepsis til å sette bort oppdragene til helt utenforstående.

Ranveig Frøiland (A): Ja, eg veit ikkje kor mykje det har for seg å halda fram med dette, for eg føler at det er noko vi ikkje får svar på. Når finansministeren no gjentar at det skal mykje til for at arbeidet skal setjast bort, og at vi må tru han på at det ikkje ligg nokon føringar frå departementet si side på dette, då lurer eg litt på om ein når ein i framtida endrar ei lov, ikkje skal ha lagt nokon føringar for kva ein vil med lovendringa.

Spørsmålet mitt er då: Korleis skal finansministeren kunna stoppa at dette vert gjort, både i forhold til styret, representantskapet og alle dei som skal laga dei innstillingane som er nødvendige, når eit fleirtal i Stortinget har sagt at vi skal endra lova nettopp for å gjera dette her? Det er på ein måte veldig rart, synest eg, når finansministeren legg fram eit lovendringsforslag som han ikkje har hatt nokon føringar for, og som han ikkje vil nokon ting med. Då synest eg det hadde vore tryggast at ein ikkje endra lova før ein visste kva ein ville med det. Så spørsmålet mitt er eigentleg: Korleis skal ein stoppa eit slikt vedtak?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg forstår at mine pedagogiske evner er under det ønskelige, når det ikke er mulig å få forklart hvorfor jeg allikevel mener at det er riktig å åpne disse mulighetene.

Det åpnes altså to muligheter: Det ene er muligheten for å skille ut egne selskaper, som da selvfølgelig fortsatt vil være under Norges Bank, eies av Norges Bank og drive med produksjon av sedler og mynter. Jeg har ikke fått det helt klart for meg om Arbeiderpartiet også er imot det, og i tilfelle hva motforestillingen mot det skulle være. Den andre muligheten som åpnes, som jeg helt tydelig har skjønt at Arbeiderpartiet er imot, som et mindretall er imot og som også et flertall i salen åpenbart er meget skeptisk til, er å sette bort produksjonen til helt utenforstående. Og det siste er jeg enig i. Det skal det mye til – også for meg er det en høy terskel å passere hvis man skulle sette bort produksjonen av sedler og mynter til helt utenforstående. Derimot er det ingen terskel for meg for å skille ut egne selskaper, som eies av Norges Bank, og la dem få drive med det de har drevet med fram til i dag, men i tillegg til det også påta seg ytterligere oppdrag utenfra, slik at man utnytter produksjonsutstyret og den kompetansen som finnes i Norges Bank allerede i dag.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta.

Per-Kristian Foss (H): Det er interessant å lytte til denne nye og hjertelige tone som eksisterer mellom samarbeidspartiene, særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er ikke mange dagene siden vi hørte omfavnelser av hverandre med invitasjoner til regjeringssamarbeid. Nå virker det som om iallfall forholdet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har den samme hjertelighet over seg.

Fra Høyres side har vi intet å bemerke til forslaget fra Regjeringen på de punkter som særlig har vært omdiskutert. Vi har faktisk den tillit til Norges Bank at de kan vurdere sedlenes kvalitet, trykket innomhus eller utomhus. Vi har også såpass tillit til Norges Bank og dets styrende organer og til Finansdepartementet at den tillit vi har vist en del andre statsinstitusjoner – av historisk sett noe mindre betydning, må jeg nok si, enn Norges Bank – nemlig en adgang til å kunne skille ut enkelte virksomheter i egne AS-er, vil vi faktisk også gi Norges Bank. Om vi gir den til NSB, er det kanskje ikke i overkant å gi den samme tilliten til Norges Bank. Men jeg forstår at det ikke er alle som har den tilliten til Norges Bank, og det er vi sikker på at Norges Bank også har notert seg.

Når det gjelder spørsmålet om utflagging, som det ble sagt av representanten Frøiland blir resultatet, har jeg også den tillit til dem som skal vurdere dette, at de vurderer det på et nøkternt og enkelt grunnlag.

Jeg hørte også representanten Rune Kristiansen tale om ideologi – og da skal man lytte. Representanten Kristiansen talte også om verdikonservatismen, og jeg forstod at han hadde utlagt verdikonservatisme slik at det baserer seg på at verdiene må trykkes i Norge. Det tror jeg er et blindspor, om jeg skal få lov å gi en forsiktig ideologisk anvisning på et område som i hvert fall Høyre-folk kjenner ganske godt. Det er ikke der verdiene ligger, for å si det slik, da tror jeg man her snakker om andre typer verdier enn de som står sentralt i en ideologisk debatt. Nei, faktisk er det slik at hvis det er penger å spare på å gjøre dette på mer rasjonelle måter, synes jeg det er en rimelig god retningslinje at da skal dette gå på rimeligste måte, og det bør komme andre gode samfunnsformål til gode, enten det dreier seg om helse, utdanning eller eldreomsorg, som gjerne nevnes ofte fra denne talerstol.

Til slutt: Jeg har en viss undring over Arbeiderpartiets voldsomme engasjement i saken, for jeg føler meg overbevist om at dette hadde en arbeiderpartiregjering også gjort uten større problemer. Jeg er helt overbevist om at i hvert fall store deler av Arbeiderpartiet hadde sett såpass frem i tiden at de ville sett at dette er en tilpasning til et fremtidig norsk EU-medlemskap som både er fornuftig og enkel. På et tidspunkt vil Norge allikevel – det er bare en diskusjon om tid – i likhet med de andre nordiske land være en del av eurosonen, benytte mynter og sedler felles med andre land, og da som den siste lille skanse insistere på at pengene iallfall skal trykkes eller preges i Norge, tror jeg nok vil være i overkant av symbolpolitikk. Så dette virker meget fornuftig.

At man er så opphisset over at i en regjering der Senterpartiet er med, kan være inne på slike tanker, om både en slags fristilling av statlige institusjoner og en slags gradvis, men svært forsiktig og meget langsiktig EU-tilpasning, synes jeg også er litt rart, fordi representanter for Arbeiderpartiet ved flere anledninger har pekt på, som sant er, uten å være overrasket over det, at denne regjering jo har EU-tilpasset seg mer enn noen annen tidligere regjering, også på områder hvor vi ikke er regelbundet av EØS-avtalen og står fritt til å velge norske løsninger. Men som det fremgår av en nylig publisert rapport fra forskningsstiftelsen ARENA, har Regjeringen også på disse områder, altså der hvor man står fritt, allikevel valgt å se bort fra kostnadene ved å velge særnorske løsninger, og har valgt EU-lignende eller helt EU-konforme løsninger.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Hill-Marta Solberg (A): Når representanten Foss finner det nødvendig å gå på talerstolen og være våpendrager for sentrum, viser det på en måte hvor problematisk denne saken er for sentrumspartiene i Stortinget i dag. Per-Kristian Foss forsøker også, i likhet med andre, å gjøre et poeng av at mindretallet åpenbart ikke har nødvendig tillit til de styrende organer i Norges Bank i denne saken. Da må jeg igjen få lov å understreke at dette har overhodet ingenting med tilliten til de styrende organer i Norges Bank å gjøre. Det er ikke det spørsmålet som diskuteres i dag. Det er spørsmålet om Stortinget skal gjøre en lovendring, hvilken begrunnelse Stortinget skal ha for den lovendring som gjøres, og hva som er formålet med den lovendring som skal gjøres i Stortinget. Og etter å ha lyttet til representanten Foss, er det åpenbart at Høyre ikke har de samme terskler i denne saken som finansministeren har.

Mitt spørsmål til representanten Foss går på følgende: Finansministeren understreket for kort tid siden i et replikkordskifte at slik han ser det, er det en lav terskel for å skille ut disse aktivitetene vi diskuterer i dag, preging av mynt og trykking av sedler, i egne selskaper, mens finansministeren derimot har en meget høy terskel, som han selv understreket, for å legge ut denne produksjonen. Det var vanskelig for undertegnede å oppfatte at representanten Foss hadde de samme tersklene som finansministeren har, og mitt spørsmål er: Kan Foss bekrefte at Høyre ser helt annerledes på spørsmålet om å legge ut produksjonen enn det finansminister Restad nylig gjorde rede for?

Per-Kristian Foss (H): Det var da veldig til undring over at vi skulle ha blitt en våpendrager for en sentrumsregjering – det har vi da holdt på med i et par år nå, i iallfall innen budsjettpolitikken, og blitt skjelt ut for det av representanten som nylig holdt innlegg. Det får da være grenser for historieløshet. Nå er jo rollene litt forandret. Men selv blind høne kan finne korn, så vi kan da ikke unnlate å støtte en regjering som foreslår noe som er fornuftig. Jeg tror nok ikke dette forslaget hadde kommet fra en finansminister Lundteigen, det må jeg få si, det er en relativt fremmed tanke for meg.

Så er spørsmålet om vi har de samme terskler for utøvelse av den godkjenningsfullmakt som Finansdepartementet her har gitt. Og det er også et ekstremt historieløst spørsmål – jeg må få lov å si det slik – at Høyre skulle ha de samme terskler for å utøve fornuftig forvaltningspolitikk som Senterpartiet. Det har vi aldri hatt.

Senterpartiet har til enhver tid vært mot eksisterende samarbeidsmuligheter og har godtatt dem ca. 20 år etter. Det er så vidt de nå har godtatt Nordisk Råd, og EØS-avtalen stritter man fortsatt imot, men om ti år er Senterpartiet en begeistret tilhenger av EØS-avtalen. Sånn går det historisk. Om 20 år er Senterpartiet kanskje også en meget aktiv bruker av adgangen til å gjøre ting på rasjonelle måter, også i Norges Bank.

Jeg registrerer fra andre områder at Senterpartiet er blitt en sterk tilhenger av bl.a. å privatisere statlige selskaper som driver med risikofylt virksomhet i utlandet, les Statkraft, bl.a. Det var helt umulig å tenke seg det for ti år siden, og det vil ta noen år før man iverksetter dette, men det går sin vante gang. Tersklene er altså ikke de samme, men man kan allikevel være enige om å gi lovmessig adgang til det. Spørsmålet er om en Høyre-statsråd ville ha fungert likt med en senterpartistatsråd på dette området, og svaret er åpenbart nei.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bede om ordet til sak nr. 3.