Presidenten: Etter ynske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt og representanten Steinar Bastesen 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalaren for kvar partigruppe og etter innlegg frå medlemer av Regjeringa.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jon Olav Alstad (A) (ordfører for sak nr. 6): Det er to etterlengtede saker vi skal behandle i dag. Den ene er om sponsing i fjernsynet, og er i hovedsak en etablering av et klarere regelverk og et sterkere skille mellom sponsing og reklame. Det blir også etablert et bedre regelverk for sponsing i NRK. Den andre saken er i hovedsak en avklaring av rollefordelingen mellom de ulike fora etter omdanningen av NRK til aksjeselskap. I tillegg er det en oppklaring av NRKs ulike roller og muligheter i den nye fjernsynsvirkeligheten vi allerede nå ser kommer.

Først til sponsorreglene: Det primære for flertallet har vært å etablere et system som klart skiller mellom sponsing og reklame som to vidt forskjellige finansieringsmåter, der det ene går til drift og det andre til produksjon, grovt forenklet. Det er selvsagt ikke like enkelt for seerne å skille dette. Derfor er det bra at vi nå også får etablert et klarere skille, slik at det kan framstå litt forskjellig.

Regjeringen foreslo en del endringer der det nok ikke fremstod like klart, bl.a. fordi forslaget ville ha medført et skille mellom sponsing i kommersielle selskap og sponsing i ikke-kommersielle selskap. Nå får vi et veldig klart regelverk, som også vil være enklere å kontrollere. Det vil også bety at seerne vil oppfatte et sterkere skille, selv om jeg tror at det ikke vil være avgjørende for publikums holdning til sponsing. Faktisk oppfatter jeg det som en klar fordel at publikum er såpass kritisk og oppmerksom på dette, og det er en av årsakene til at vi velger å beholde den klare synliggjøringen av sponsorene som vi gjør.

Derimot er det ikke flertallets ønske at sponsing skal få lov til å utvikle seg slik at overgangen til reklame blir mer og mer diffus. Det kan også medføre at sponsing blir brukt til å omgå regelverket for reklame, men dagens vedtak setter en stopper for det.

Reglene for NRK blir også klarere og enklere å forholde seg til. Enkelte land har langt bedre erfaringer med å regulere etter programtyper framfor beløpsgrenser. Det som har slått meg i det påvirkningsarbeidet som har skjedd overfor oss, er at det nye regelverket visstnok skal medføre at TV 2 mister all sin sponsing, mens den vil øke i NRK. Det henger selvsagt ikke på greip, men er med på å bekrefte at det nye regelverket nok ikke vil medføre de helt store endringene i volum på sponsing, men vil bidra til å bremse en utarting av sponsingen.

Det andre forslaget går på rammene for den forretningsmessige virksomheten i NRK. Med den utviklingen vi har bl.a. i rettigheter og kostnader knyttet til programmer, er det vanskelig å se for seg at NRK skal kunne holde det samme gode kvalitetstilbudet til publikum i framtiden dersom det ikke skjer endringer. Det blir først og fremst et kostnadsspørsmål.

Jeg tror ikke det er mulig å bruke lisensen til både å opprettholde NRKs virksomhet og samtidig utvikle nye tilbud som følge av den utviklingen vi ser med digitalisering. Derfor må NRK gis mulighet til å skaffe seg inntekter på andre områder. Det som derimot står veldig klart, er at det tilbudet som gis i dag, skal være reklamefritt. Det er NRKs store forse i dagens konkurranse, og den skal det ikke rokkes ved. Derfor blir ikke publikum utsatt for mer reklame når de bruker det tradisjonelle allmennkringkastingstilbudet.

Derimot er det helt urimelig at norske lisensbetalere skal være med og betale for utviklingen av nye tilbud som f.eks. retter seg mot nordmenn og etterkommere i utlandet. Det må kunne finansieres på andre måter.

Det er veldig klart at NRK ikke kan opprette tilbud med reklame som sendes her i landet. Så for publikum vil dette ikke medføre endringer, men gi mulighet til at de kan motta det samme høye kvalitetstilbudet også i framtiden.

På mange måter er dette å gi NRK mulighet til å kunne gå inn på områder der det skjer verdiskaping som følge av fjernsynet, og sørge for at disse pengene ikke havner i private lommer, men gir folk et bedre tilbud på skjermen. Det er omtrent den motsatte strategien av det vi for tiden ser i f.eks. TV 2, men det er helt i tråd med det som skjer i f.eks. BBC.

To andre saker er også behandlet i innstillingen. Det første er et forsøk på omkamp fra departementets side når det gjelder visning av film i filmklubber, og det handler litt om hvordan man ser på film, i hvert fall gjør det det for min del.

Stortingsflertallet har tidligere vært veldig klar på at film er et kunstverk, det er et åndsverk, og da må det finnes arenaer der dette kan presenteres som et kunstverk, og ikke bare som et kommersielt produkt. Det er mange år siden vi sluttet å sensurere malerier, bøker og andre åndsverk, men fortsatt henger dette igjen i filmen. Det syns jeg for så vidt er greit i forhold til en kommersiell visning. Derimot er det prinsipielt litt betenkelig når det gjelder visning av film som et åndsverk.

Her velger flertallet å stå fast på tidligere standpunkter, og så blir det opp til departementet å finne en løsning på problemet. Politikken er veldig klar. Da må det være mulig å finne de rette ordene i lovteksten som sikrer at politikken også kan gjennomføres, og så komme tilbake til Stortinget med den saken.

Så har det skjedd en merkelig sak hva gjelder et tidligere vedtak i Stortinget. Da vi behandlet nærradiomeldingen gikk flertallet inn for å beholde den praksisen som var, mens et mindretall – deriblant jeg – ville ha radikale endringer. Paradokset var at mindretallet i komiteen hadde flertall i stortingsalen. Dermed måtte mindretallet i komiteen fremme det som forslag for å få gitt uttrykk for sitt syn siden de hadde flertall i stortingssalen. Selvsagt måtte det ses i sammenheng med måten det var behandlet på, og de merknadene som var skrevet, eller forarbeidene, som det heter. I ettertid dukket det opp en sak, først ved Jæren Misjonsradio, og så ved ytterligere en radio, der vi oppdaget at departementet begynte å bruke vedtaket i innstillingen og ikke så det i sammenheng med flertallets intensjon. Dermed ble det helt feil. Enden på visa ble at man begynte å ta sendetid fra enkelte radioer. Det var helt tydelig at det ikke var flertallets ønske, og det var helt klart i strid med det som står i den opprinnelige innstillingen. I dag gjøres det et nytt vedtak for å være sikker på at dette ikke fortsetter, men at flertallets egentlige intensjon den gang blir fulgt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (Frp): Ja, å se forskjell på reklame og sponsing er ikke så greit, det er vi enige om alle sammen.

Det jeg bl.a. har lagt merke til, er representanten Alstads uttalelser om at lisensen i bunn og grunn er en luksusskatt for å ha TV. Er Arbeiderpartiet fortsatt av den oppfatning at det er luksus å ha TV, noe mer eller mindre alle har og må ha?

Fremskrittspartiet registrerer også at Arbeiderpartiets gamle fanesak om at halvparten av sponsorene skulle være offentlige, nå blir borte. Hvordan reagerer Arbeiderpartiet på denne snuoperasjonen?

Jon Olav Alstad (A): En kan vel kanskje forvente at de som jobber med det, ser klarere forskjell på reklame og sponsing i fjernsynet enn det publikum generelt gjør. I hvert fall har ikke jeg foreløpig noe problem med å se forskjell på det, og enda klarere blir det vel når vi har fått igjennom dagens sak.

Når det gjelder lisensen, er Arbeiderpartiets utgangspunkt at det fortsatt er skatt på TV. Det var bakgrunnen for at den ble innført, det er bakgrunnen for at den fortsatt er der, og det er bakgrunnen for at det hvert år gjøres et vedtak om det. Så enkel er vel bakgrunnen for lisensen.

Når det gjelder det at halvparten av sponsorene skulle være offentlige, er det for så vidt greit at det forsvinner. Det var faktisk et kompromiss fra den første gangen vi innførte en sponsorbegrensning. De borgerlige var nemlig veldig opptatt av å få en beløpsbegrensning, noe Arbeiderpartiet ikke var så opptatt av. Den beløpsbegrensningen ville man imidlertid sette til 0,5 pst. av NRKs inntekter, for det var jo NRK det gjaldt. Det var vel derfor man var så hypp på å få innført beløpsbegrensningen på 1 pst. også. Da var det greit for oss i Arbeiderpartiet å si at NRKs situasjon den gangen var at omtrent halvparten kom fra mer offentlige organer, mens den andre halvparten kom fra næringslivet. Det var bakgrunnen for det.

I dag er verden forandret, og da er det greit å følge med på ferden og ta høyde for den når vi utvikler en ny politikk, og det er vel det som er hovedårsaken til at vi nå får nye sponsorregler. Den gangen ble regelverket laget fordi man følte at NRK ikke tok sponsing ordentlig på alvor og hadde et godt forhold til sponsing. Man er tryggere når det gjelder det i dag, og man ønsker et klarere regelverk. Det svenske regelverket, som på mange måter er likt det vi innfører i dag, har fungert veldig godt. Paradokset er at i Sverige er det ingen politikere som gidder å bry seg med sponsing i det hele tatt.

Ola T. Lånke (KrF): Det er ikke mye i representanten Alstads innlegg som jeg reagerer på. Det er i grunnen bare én ting, og det går på dette med å tillate voldsskildringer i filmklubbsammenheng.

Det undrer meg at Stortingets flertall, anført av representanten Alstad, kan pålegge departementet å innføre unntaksregler fra en lov som ikke åpner for unntak i forskrift. Verken straffeloven § 382 eller film- og videogramloven åpner for slikt unntak. Og det undrer meg enda mer at man vil åpne for å ta bort enhver grense for hva som er lovlig når det gjelder offentlige voldsskildringer, dersom det skjer i filmklubber eller andre ikke-kommersielle sammenhenger. Det uforståelige er at det som bryter loven når det vises i en kinosal med betalt inngangsbillett, blir definert som åndsverk eller kunst og dermed er mer lovlig dersom det vises i en filmklubb, hvor medlemskort er løst på forhånd eller også til og med kan løses ved inngangsdøren. Da er det tillatt. Hittil har det vært forbudt etter straffeloven.

Så sier representanten Alstad at sensur på andre kunstytringer, som bildende kunst, har vært avskaffet. Men representanten Alstad ser vel forskjell på billedmedier som fjernsyn og bildende kunst? Vi har i mange år hatt gående en aksjon mot vold i billedmediene. Med den økende voldsbølgen vi har sett i det siste, er det god mediepolitikk å gjøre dette grepet som flertallet her foreslår?

Jon Olav Alstad (A): Det er jo godt at jeg får Ola T. Lånke til å reagere litt, da. Jeg takker for at jeg blir kreditert det vedtaket som vil bli gjort her i dag. Det synes ikke jeg er noen bakdel i så måte.

Representanten Lånke snakket om å innføre unntaksregler. Da vi utredet straffeloven sist, forandret flertallet definisjonene i denne paragrafen i straffeloven, og flertallet var veldig klar på at dette ikke måtte få de følgene som Filmklubbforbundet hadde anført overfor oss. Vi skrev det inn, og vi håpet da at man kunne ta en flertallsmerknad til etterretning og komme tilbake med et klart regelverk, også i forhold til det som anføres om at dette vedtaket vil ta bort enhver grense. Da hadde man hatt en mulighet til å komme tilbake med en fleksibel løsning på bakgrunn av de merknadene som var skrevet der, og da kunne man ha presentert oss for et opplegg som ivaretok det som var flertallets ønsker. Jeg brukte veldig mye tid på å klargjøre det sist vi behandlet straffeloven, for jeg fikk vel omtrent den samme replikken fra representanten Lånke den gangen også.

I stedet må vi nå gjøre dette i vedtaks form og så få muligheten til å komme tilbake til det. Det er ikke noen ny problemstilling, den har vært godt kjent. Vi hadde hatt muligheten allerede ved revisjonen, dersom det hadde vært anført som problemet den gangen, til å legge inn en slik forskriftshjemmel. I stedet bør man nå forvente at departementet kommer tilbake til saken, der man eventuelt kan finne en løsning på utfordringene slik Stortinget ønsker, for vi vet hva vi ønsker oss politisk. Det er ikke ordene, bruken av ord i straffeloven, som i så måte skal legge hindringer for at vi oppnår den politikken.

Så spør representanten Lånke om jeg ser forskjell på fjernsyn og billedkunst. Det ser jeg veldig klart forskjell på, men jeg anerkjenner også film som et åndsverk, på lik linje med billedkunst og bøker. Det synes jeg nok representanten Lånke kanskje bør få et mer prinsipielt forhold til.

Trond Helleland (H): Jeg kunne begynne med å stille representanten Alstad spørsmålet om han ser forskjell på lysbildeshow og fjernsyn, for når flertallet nå har endt opp på likebehandling av NRK og de kommersielle kanalene i strid med departementets forslag – for så vidt også i strid med det Høyre har foreslått – har det altså endt med en variant der det skal være såkalte ikke-bevegelige bilder som skal identifisere sponsor. Jeg regner med at mange av dem som ikke er i salen nå, snart vil slå over på TV 2 og se håndball-VM, der det er sponsor. Der er det bevegelige bilder knyttet til sponsoridentifikasjon. Dette blir altså nå forbudt, i og med flertallets vedtak. Når Alstad gjør det til et poeng at TV 2 antakelig overdriver betydningen av at denne muligheten blir borte, synes jeg det er veldig greit å referere til det departementet selv skriver, at departementet også er redd for at de kommersielle kanalene vil miste en betydelig andel av inntektene sine som knyttes opp mot sponsor, når det blir innført ikke-bevegelige bilder.

Så er det en ting representanten Alstad overhodet ikke var inne på i sitt innlegg. Det skjønner jeg godt, for det er tydeligvis noe som skal forbigås i stillhet. Men det er altså en historisk dag i dag; NRK blir gitt anledning til å starte med reklame på tekst-TV. Jeg mener at dette er det første alvorlige bruddet på NRKs allmennkringkastingsprofil, der en nå kan risikere å bli ønsket velkommen til NRK og Coca-Colas tekst-TV-sider. Det vil være realiteten med det vedtaket som fattes nå, og jeg spør representanten Alstad om han ser at dette vil være med på å undergrave legitimiteten ute hos det norske folk for lisensbetaling. Hvis det norske folk nå blir sittende å se på tekst-TV på NRK, risikerer en all form for reklame unntatt det som Barne- og familiedepartementet har advart mot, nemlig reklame rettet mot barn. Men NRKs tekst-TV kan bli en fullt ut kommersiell tjeneste, og jeg mener at det fortsatt er en integrert del av allmennkringkastingstilbudet.

Jon Olav Alstad (A): Representanten Helleland prøver å gjøre det til et poeng at det er et lysbildeshow vi inviterer til, og utfordrer meg på om jeg ser forskjell på et lysbildeshow og fjernsyn. Selvsagt gjør jeg det. Poenget med det sponsorreglementet vi nå lager, er at seerne skal ha muligheten til å identifisere den som sponser det, og selv får muligheten til å se om programmet bærer preg av sponsorens påvirkning eller ikke – ingenting annet. Derfor er det ikke noe poeng å få bevegelige bilder når vi til slutt klarte å ende opp med et flertall for ikke-bevegelige bilder. Hele hensikten med regelverket må være å ha likebehandling. Og for publikum tror jeg faktisk det gjør en forskjell. Jeg tror sponsing heretter vil bli mindre påtrengende enn det man hittil har kunnet oppleve, ikke minst i leserbrevspaltene, som publikums reaksjon.

Så var representanten inne på at jeg visstnok har sagt at TV 2 overdriver tapet. Nei, det som jeg sa, var at det har slått meg at det nye regelverket visstnok skal medføre at TV 2 mister all sin sponsing, mens det fra samme hold hevdes at den for NRKs del vil øke. Det er et paradoks. Det gir meg grunn til å tro at her må det i hvert fall være en av delene som er betydelig overdrevet, for det kan jo ikke skje samtidig.

Når det gjelder tekst-TV, er vel også representanten Helleland klar over den utviklingen som skjer, med en integrering mellom ulike media. Vi ønsker ikke å hindre NRK i å være med på den utviklingen, derfor ønsker vi å åpne muligheten for reklame på tekst-TV. Hvis representanten Helleland tror at han i morgen – etter at vedtaket er gjort – vil oppleve å få se en Coca-Cola-reklame på NRKs tekst-TV, tror jeg han i de neste to-tre årene vil bli noe skuffet.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Per Roar Bredvold (Frp) (ordfører for sak nr. 5): Ot. prp. nr. 55, Om lov om endringar i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram, er en viktig sak som avklarer rammene rundt den fremtidige forretningsmessige virksomheten til Norsk rikskringkasting AS. Den avgjør hjemmelen for NRK, om de har mulighet til å engasjere seg i forskjellige forretningsmessige selskaper. For det andre er målet med saken å avklare om NRK skal kunne engasjere seg i andre typer forretningsvirksomhet enn det selskapet kan med dagens regler. Etter dagens regler kan ikke NRK engasjere seg i annen forretningsvirksomhet enn den som har å gjøre med allmennkringkasting.

Departementet ønsker med framlegget å styrke NRKs rolle som den sentrale allmennkringkasteren i Norge.

NRK har vært organisert som et 100 pst. statlig eid aksjeselskap siden 30. april 1996. Når man gjorde dette, var det en overordnet mediepolitisk oppgave å sikre NRK gode rammevilkår. Bakgrunnen for dette var nettopp et ønske om å styrke rammevilkårene for allmennkringkasting i Norge. Departementet understreket også samtidig behovet for «å sikre at beslutninger av vesentlig mediepolitisk betydning også i fremtiden underlegges politisk behandling og kontroll.»

Den forretningsmessige virksomheten i NRK blir i dag stort sett drevet av det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS. Etter gjeldende rett er NRKs høve til å drive forretningsvirksomhet avgrenset til formål som har med allmennkringkasting å gjøre. Det er en generell tendens i Europa at allmennkringkasterne får anledning til å engasjere seg i forretningsmessige forhold. I våre naboland ser vi også denne utviklingen.

Utviklingen på kringkastingsområdet gjør det nødvendig å klarlegge NRKs rolle som kringkaster i det nye medielandskapet. De forretningsmessige rammene som vil bli lagt til grunn for NRK, vil være avgjørende for hvordan NRK kan ivareta sin oppgave som allmennkringkaster i fremtiden.

Den teknologiske utviklingen peker generelt mot en omlegging til digital produksjon og distribusjon av radio og fjernsyn. Digital kringkasting vil kunne utnytte kapasiteten mye bedre, samtidig som det blir anledning til flere kanaler og nye tjenester. Det blir også anledning til å transportere flere ulike tjenester i det samme nettet.

For tiden er det en sterk konkurranse både nasjonalt og ikke minst internasjonalt om senderrettigheter. Mediebransjen er i dag preget av raske strukturendringer med internasjonale forgreininger. Dette innebærer allianser og oppkjøp samtidig med en rask utvikling av ny teknologi. Etter departementets syn risikerer NRK å havne på sidelinjen hvis ikke NRK raskt kan posisjonere seg rett i forhold til den kommersielle medieverden. Departementet mener at NRK gjennom datterselskap bør få anledning til å engasjere seg i forretningsmessig virksomhet på lik linje med konkurrentene, samtidig som NRKs allmenne programtilbud til lyttere og seere må være reklamefrie, videre at det ikke er aktuelt for NRK å drive, eie eller være deleier i radio- eller fjernsynskanaler som er finansiert med reklame, og som har Norge som primært målområde. Det må heller ikke være mulighet til å kryssubsidiere den forretningsmessige virksomheten med lisensmidler. Overskuddet i den forretningsmessige virksomheten skal brukes til å øke programproduksjon og programinnkjøp.

Departementets syn i høringsnotatet angående reklameinnslag på tekstfjernsyn er at man er positiv til dette, også i teksttjenesten som er knyttet til NRKs allmennkringkastere, dette fordi man mener at tekstfjernsyn må regnes som en tilleggstjeneste, da seerne aktivt må oppsøke tjenesten. TV 2 AS er negative til dette, og Barne- og familiedepartementet vil be Kulturdepartementet vurdere om det er hensiktsmessig å tillate reklame på tekstfjernsyn generelt, alternativt vurdere regulering når reklamen har barn som målgruppe.

Komiteens syn på denne saken er noe delt, og det kan synes som om det ikke er enstemmighet på noe punkt. Det viser at saken er ganske komplisert og vanskelig. Det alle derimot er enige om, er at det er viktig å avklare rammen rundt den forretningsmessige virksomheten til Norsk rikskringkasting AS, også lovmessig, men komiteen er ikke enig om hvilke retningslinjer og muligheter NRK skal få og på hvilket grunnlag.

Fremskrittspartiet har et annet syn enn flertallet. Fremskrittspartiet mener at NRK Aktivum AS er en virksomhet som drives i konkurranse med andre aktører på kringkastingsmarkedet. Forskjellen er at mye av den virksomheten som ligger i dette, er bygd opp av lisenspenger gjennom årene, og man har dermed fått et helt annet grunnlag å drive virksomhet på enn de andre aktørene på markedet. Fremskrittspartiet mener også at NRK ikke skal ha eierdeler i reklamefinansierte kringkastingsselskap så lenge lisensfinansieringen består.

Fremskrittspartiet vil også, på lik linje med Høyre og SV, advare mot en utvikling der NRK, med departementets godkjennelse, stadig flytter grensene for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. En uthuling av dette begrepet innebærer en svekkelse av kringkastingslisensens legitimitet.

Ellers vil jeg nevne at komiteen også fremmer forslag i forbindelse med lokalradio:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.»

I forbindelse med Ot. prp. nr. 55 vil jeg fremme fellesforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og SV, som lyder:

«Virksomheten i Norsk Rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.»

I tillegg fremmer Fremskrittspartiet følgende to forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget med en plan for en snarest mulig privatisering av NRK.»

Og:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget med en plan hvor kringkastingsavgiften avskaffes i løpet av en tre-års periode.»

Så til Ot. prp. nr. 63, om sponsing.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det nå er viktig å gjennomføre en avklaring i reglene om sponsing i kringkasting. Fremskrittspartiet vil vise til at det i de senere år har blitt en utglidning i bruken av sponsing, spesielt i NRK. I denne sammenheng må det vises til at slik sponsingen fremtrer i dag, er forskjellen mellom sponsing og reklame blitt svært liten. Dette innebærer at det i dag er få fjernsynsseere som er i stand til å forstå forskjellen mellom sponsing og reklame. Fremskrittspartiet kan heller ikke se at det er den helt store forskjellen mellom disse to ting, og mener at det er viktig at det fremover skapes et klart skille, slik at reglene om sponsing ikke blir misbrukt. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det skal være mulighet for sponsing i NRK, men at det må gjelde svært strenge regler for dette. Sponsing skal kun tillates ved visning av programmer som er av særlig nasjonal interesse, som f.eks. store sportsbegivenheter og kulturelle begivenheter.

Fremskrittspartiet er også av den oppfatning at det må åpnes for sponsing fra politiske partier i de kommersielle kanalene på lik linje med næringslivet og andre.

Morten Lund hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Bredvold har tatt opp de forslag han refererte.

Ola T. Lånke (KrF): De to sakene som nå er til behandling, dreier seg begge om å foreta en klargjøring og styrking av viktige sider av de økonomiske rammevilkårene for allmennkringkastingen i Norge.

Jeg konstaterer med tilfredshet at Regjeringen har fått flertall i komiteen for sine forslag vedrørende NRKs forretningsmessige virksomhet. Det samme gjelder forslagene som omhandler sponsing, med et par viktige unntak.

Når det gjelder klargjøringen av lov- og regelverket rundt NRKs forretningsdrift, er hele komiteen enig om at dette er nødvendig. Det er ikke tvil om at de lovendringer som i dag vil bli vedtatt, ikke bare er nødvendig for å gi NRK større økonomisk armslag, men også viktig for å sikre fleksibilitet i den løpende virksomhet, som er nødvendig for at NRK i framtiden skal kunne tilby et programspekter som er konkurransedyktig.

I dag er det mer viktig enn noen gang å foreta grep som sikrer NRKs konkurransedyktighet, slik at institusjonen i større grad kan holde stand mot den voksende kommersielle kanalflora som trenger seg på fra utenverdenen. Det legges imidlertid svært viktige forutsetninger til grunn for det nye regelverket, for det første at lisenspenger ikke skal brukes til å subsidiere den forretningsmessige virksomhet, og for det andre at eventuelle inntekter fra datterselskaper som kan drive kommersiell virksomhet, skal holdes helt atskilt fra avgiftsinntektene, slik at en lett skal kunne se hvor de forskjellige midlene blir brukt.

Tekst-TV er blitt et nyttig supplement også til NRKs allmennkanaler, og det er da viktig at NRK kan ha et slikt informasjonstilbud knyttet til sine kanaler. Sentrumspartiene ser ikke noe prinsipielt til hinder for at det kan sendes reklame innenfor rammen av NRKs tekstfjernsyn. Det må bygge på en opplagt misforståelse når høyrepartiene og SV argumenterer med at innføring av reklame på tekst-TV bidrar til å flytte grensene for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. Poenget er at selv om tekst-TV teknisk sett er en del av de ordinære fjernsynssignalene, er det ingen som kan være i tvil om at det allikevel er noe annet enn fjernsyn med levende bilder. Om det omfattes av allmennkringkastingsbegrepet som sådant eller ikke, er likegyldig i forhold til reklame. Reklame er jo tillatt i de kommersielle allmennkanalene.

Derimot vil Kristelig Folkeparti være enig i at det bør vurderes i forskrifts form å forby reklame på tekstfjernsyn når dette direkte er ment å skulle støtte opp under eller ligge på skjermen samtidig med det ordinære programmet i allmennkanalens fjernsynssendinger, slik Barne- og familiedepartementet har påpekt i sin høringsuttalelse. Samtidig bør forskriftene inneholde en regulering i de tilfeller tekstfjernsynet har barn som målgruppe. Bakgrunnen for ønsket om reklame på tekst-TV er naturligvis den sterkt økende konkurranse som er på gang, også innenfor tekst-TV, og som gjør slik finansiering nødvendig.

Så en bemerkning til flertallet i komiteen, som blåser til omkamp om retten til å sende filmatiserte voldsskildringer dersom dette skjer utenfor såkalt næring, men innenfor filmklubbsammenheng. I en tid hvor vold er et økende samfunnsproblem, og man til og med i årevis har kjørt omfattende kampanje mot vold i billedmediene, vil flertallet i kulturkomiteen gå til det skritt å liberalisere straffeloven på dette punktet. Dette kan umulig være politikk i pakt med tiden.

I Ot.prp. nr. 63 har departementet lagt fram forslag til endring av reglene for sponsing i kringkasting. Det står en samlet komite bak ønsket om å få slike endringer. Særlig viktig har det vært å sikre prinsippet om identifisering av sponsor, slik at seerne kan vite hvem som har betalt for programmet, og ha mulighet til å se i hvilken grad dette også har påvirket programinnholdet. Et viktig hensyn har også vært å gjenopprette skillet mellom sponsing og reklame, som har blitt mer og mer utydelig i dagens kringkasting. Vi konstaterer at dette blir sikret gjennom forslagene.

På et par punkter var det imidlertid ikke flertall i komiteen for Regjeringens forslag. Regjeringen ønsket noe strengere regler for NRK enn for de kommersielle kanalene. Det gjaldt fremstillingen av sponsormerke og formen på dette. Flertallet har imidlertid slått fast at de samme reglene skal gjelde for NRK som for de kommersielle kanaler, nemlig at sponsors navn også i NRK identifiseres ved navn, logo eller varemerke.

En annen diskusjon har gått omkring bruken av stillestående eller bevegelig bilde. Det var i komiteen i utgangspunktet flertall for å gjennomføre en ordning med like regler, og Kristelig Folkeparti ser det også naturlig å støtte Arbeiderpartiets forslag om ikke bevegelige bilder for sponsing i alle kanaler, som er det forslaget som etter vårt skjønn bidrar til å opprettholde det viktige skillet mellom sponsing og reklame. Jeg tror samlet sett det er blitt en fornuftig løsning i forhold til begge proposisjonene.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen att.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Per Sandberg (Frp): Sterk konkurranse gjør det nødvendig med åpnere rammer i NRK, sier representanten Lånke.

Representantens parti og også andre peker på problemet med kryssubsidiering innenfor NRK. Konkurransetilsynet har sett at det å etterprøve kryssubsidiering i konkurranseutsatte prosjekter i NRK er nesten umulig. Tilsynet sier:

«Etter tilsynets vurdering kan det vanskelig hevdes at NRK skal kunne konkurrere på like vilkår med konkurrerende kommersielle kringkastingsselskaper all den tid selskapet mottar ca. 2,5 milliarder kroner i lisensinntekter» … «Etter tilsynets vurdering kan resultatet av ulike rammebetingelser være at sluttbrukerne får et dårligere tv-tilbud og at ressursbruken i kringkastingsmarkedet blir høyere enn om rammevilkårene hadde vært mer like.»

Mitt spørsmål til representanten er: Hvordan skal Kristelig Folkeparti greie å kontrollere hvorvidt det foregår kryssubsidiering, når til og med Konkurransetilsynet sier at de ikke greier oppgaven? Jeg vil også gjerne få representanten Lånke til å utdype nærmere: Hvis lisensnivået holdes på dagens nivå, og det ikke ser ut til å bli større inntekter i forhold til de utvidede rammene, hvordan skal da NRK greie å lage produkter av bedre kvalitet?

Ola T. Lånke (KrF): Representanten Sandberg berører viktige problemstillinger knyttet til NRKs forretningsmessige virksomhet.

Målet med alle de forslagene som ligger i de to proposisjonene, er å styrke NRK økonomisk, slik at NRK nettopp kan være en kulturpilar i Norge, som kan holde stand mot kommersiell innflytelse fra utenverdenen. Vi må da forsøke å legge alle rammevilkår til rette slik at dette lykkes. De mange forslag som ligger i disse proposisjonene, er siktet inn mot dette. Og det at NRK kan få lov til å drive forretningsmessig virksomhet utenom de nevnte allmennkanalene, synes helt nødvendig og akseptabelt.

Problemet med kryssfinansiering har vært drøftet, og jeg er oppmerksom på Konkurransetilsynets innvendinger. Dette har vært nøye vurdert både av departementet og av andre, og jeg registrerer at det bare er Fremskrittspartiet som egentlig setter spørsmålstegn ved dette problemet. Heller ikke Høyre har anvendt dette som et argument mot disse forslagene i proposisjonen.

Men det som er de sentrale poengene her, er nettopp at «alle transaksjoner skal skje basert på et armlengde prinsipp», som det heter. Det kan kanskje være litt vanskelig å illustrere, men det vil si at alle transaksjoner mellom NRK og Aktivum i prinsippet skal skje på samme vilkår som overfor tredjeparter NRK ikke har eierinteresser i. Det skal være en åpen handel, og det skal også være en reell prising. Det er også sagt tydelig at departementet skal følge nøye med i utviklingen på dette området for å se om dette holder, og om det er nødvendig å ta skritt for å endre på de reglene som nå innføres.

Men la oss prøve dette, la oss nå se hvordan dette går, og så får vi konstatere om NRK klarer å heve kvaliteten på programtilbudet «all over» og kan konkurrere med de kommersielle kanalene.

Trond Helleland (H): Jeg må si jeg blir litt overrasket når representanten fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, står her og på en måte glatt og elegant avfeier at det overhodet er noen sammenheng mellom fjernsyn og tekst-TV. Jeg ser at departementet har lagt seg på den tolkningen, nettopp for å imøtekomme NRKs krav. Men samtidig sier representanten Alstad – som jo utgjør en del av det samme flertallet – at tekst-TV, med f.eks. digitalfjernsyn, blir en mye mer integrert del av TV-bildet. Det har representanten Lånke sett eksempler på – bl.a. i England, sammen med resten av komiteen. Der viser det seg at hvis en åpner for reklame i tekst-TV, også i den moderne form, vil skillet mellom hva som er fjernsyn, og hva som er tekst-TV, bli mer og mer utvisket.

En annen ting som overrasker meg, og som jeg gjerne vil ha en vurdering av, både av Lånke og eventuelt av en representant for Arbeiderpartiet senere, er at det i merknadene fra flertallet vises til den høringsuttalelsen som Barne- og familiedepartementet har avgitt. Det jeg har trodd når jeg har sett på hvordan flertallet har uttrykt seg, er at her sier de at det ikke skal være reklame rettet mot barn. Men representanten Lånke brukte deler av innlegget sitt nå til å si at han kunne tenke seg at det Barne- og familiedepartementet har foreslått, bør vurderes i forskrifts form. I høringsuttalelsen står det bl.a.:

«Det bør også vurderes om en i forskriften bør forby reklame når tekstfjernsynet direkte er ment å støtte opp under, eller ligger på skjermen samtidig med det ordinære programmet i allmennkanalens fjernsynssendinger.»

For meg hørtes det ut som om representanten Lånke støttet opp om dette synet fra partileder Valgerd Svarstad Hauglands departement. Betyr dette at representanten Lånke ser for seg et tekst-TV som er reklamefritt når det er ordinære fjernsynssendinger, og at det er reklame når fjernsynssendingene blir slått av? Meg bekjent blir jo fjernsynsdagen stadig utvidet, og snart er det ikke mange timer fri. Hva er da vitsen med reklame i tekst-TV?

Ola T. Lånke (KrF): Jeg skal innrømme overfor representanten Helleland at vi står overfor vanskelige avgrensningsproblemer. Jeg tror ikke noen legger skjul på det, så det er ingen grunn til å si at dette er en opplagt sak.

Det vi har sett, er at det har blitt en økende konkurranse også på tekst-TV-området. Det har gjort det helt nødvendig for institusjonen NRK å begynne å tenke på hvordan man skal kunne finansiere sitt tilbud i framtiden. Det blir et spørsmål om å utnytte alle muligheter for å skaffe inntekter for at denne fjernsynsinstitusjonen skal kunne ha den kvalitet på programtilbudet og det mangfold i programmene som vi ønsker at det skal være. Det er bakgrunnen for at vi har gått inn for å tillate reklame på tekst-TV nå. Jeg går ut fra at det er mulig å vurdere løpende om det er nødvendig eller riktig å opprettholde det. At det konvergeres, at det blir større sammensmelting av tekst-TV og fjernsyn, ser vi også. Jeg benekter ikke det. Det har vi også sett i England, så dette er ikke noen lett balansegang. Det er ikke lett å trekke dette skillet. Likevel har vi valgt å falle ned på den avgjørelsen at vi vil tillate reklame på tekst-TV. Jeg har tatt de forbehold jeg nevnte i mitt innlegg, som også er i tråd med Barne- og familiedepartementets høringsuttalelse. Jeg tror at vi vil få se eksempel på det som representanten Helleland gav uttrykk for, nemlig at det kan bli skjerming av ulike deler av tekst-TV på ulike tider.

Dette synes jeg er et veldig spennende og interessant felt, og det skal bli interessant å følge utviklingen, men som sagt, departementet må ha en hånd med i dette hele veien og prøve å kontrollere om det er mulig å gjennomføre reklame på tekst-TV på en slik måte som vi nå går inn for. Hvis ikke, må vi vurdere det på nytt.

Ågot Valle (SV): Jeg må si at både sentrumspartiene, innbefattet Kristelig Folkeparti, og Arbeiderpartiet gjør noen merkelig krumspring når det gjelder å tillate reklame på tekst-TV. Jeg synes ikke representanten Lånke kom med noen særlig god begrunnelse for hvorfor dette skal tillates, og jeg vil spørre ham: Trenger virkelig barn og unge som har full mulighet til å se på tekst-TV lenge utover kvelden, mer reklame enn strengt tatt nødvendig? Er det ikke mindre reklame de trenger? Det var det ene spørsmålet.

Det andre gjelder en ting som har forundret meg litt. Vi for vår del har en merknad om at dersom NRK engasjerer seg i betalings-TV, kan det friste NRK til å vise de mest attraktive programmene i betalings-TV først, og dermed gjør man allmennkanalene mindre attraktive, som Senter for Medieøkonomi, Handelshøyskolen BI, har påvist, og som også Konvergensutvalget har påvist. Jeg oppfatter det slik at departementet også deler denne bekymringen. Da synes jeg det er litt underlig at Kristelig Folkeparti ikke kan være med på en påpeking av at man her må være føre var, og at departementet allerede nå bør «line» opp de prinsippene som trengs for å ivareta balansegangen mellom allmennkanalene og betalings-TV-drift.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg kan være enig med representanten Ågot Valle i – og det har jeg for så vidt sagt allerede – at reklame på tekst-TV på områder spesielt rettet mot barn som målgruppe, kan være uheldig. Men jeg synes det grenser til det tendensiøse når man overdimensjonerer betydningen av reklame på tekst-TV. Er det reklame på tekst-TV som blir det store problemet på kulturfronten i fremtiden? Er det der vi kan vente oss den store påvirkningsfaren for barn og unges sinn? Nei, ærlig talt, jeg tror vi må se på de store linjer her. Det handler om å styrke en allmennkringkasting for fjernsyn som vi har hatt i Norge gjennom 30-40 år, og som vi ønsker skal kunne overleve i en kommersiell og konkurranseutsatt situasjon. Da må jeg spørre om det er bedre at barn og unge overrumples og overdynges – må jeg vel si – av programmer fra de kommersielle kanalene, som virker mye mer nedbrytende på barna enn reklame på tekst-TV. Jeg må spørre: Har man ikke sans for proporsjoner? Hva er det dette dreier seg om?

Så til dette med betalings-TV: Det er en fare som kan komme, men det er også en utfordring. Det er en utfordring for NRK å skape slike programmer at dette ikke skjer. Vi må være villige til å gå inn i dette med åpne øyne og ta den utfordringen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet slutt.

Trond Helleland (H): Dagens debatt handler i bunn og grunn om hvor langt NRK skal kunne gå i kommersiell retning uten å bli reklamefinansiert. Høyre slutter seg til de fleste lovendringene, men på to viktige punkter setter vi foten ned, av hensyn til de kommersielle kanalene og av hensyn til lisensfjernsynets legitimitet.

Det er viktig å avklare rammene rundt den fremtidige forretningsmessige virksomheten til NRK AS. NRK har de siste årene engasjert seg i nye forretningsområder, og konkurransen i fjernsynsmarkedet har økt kraftig. Høyre er opptatt av at NRK skal få ryddige rammevilkår, men vi er skeptiske til flertallets merknader om at en utvikling hvor NRK engasjerer seg på stadig nye områder, vil føre til en styrking av NRK som en ledende allmennkringkaster. Min påstand er: Jo mer kommersielt NRK blir, jo mindre grunn er det til å forsvare lisensfinansieringen. Jo mindre ryddige rammevilkår NRK har, jo større grunn er det til å stille spørsmålstegn ved om lisensinntekter blir brukt til å subsidiere kommersielle deler av NRKs virksomhet. Av den grunn er Høyre med på en klargjøring av regelverket, samtidig som vi vil advare mot å gå for langt i å kommersialisere NRK. Jeg vil vise til uttalelsene bl.a. fra Konkurransetilsynet, hvor man advarer mot kryssubsidiering knyttet til NRKs virksomhet:

«Kulturdepartementet synes å være oppmerksom på problemet med kryssubsidiering, men hevder i notatet at NRKs regnskapssystemer er utformet slik at det forhindrer kryssubsidiering. Hvordan dette gjøres er ikke klargjort. Konkurransetilsynet er ikke kjent med NRKs regnskapssystemer, men vil påpeke at krysssubsidiering fra ett selskap i NRK til et annet kan skje på flere måter enn gjennom rene pengetransaksjoner. Kryssubsidiering kan eksempelvis skje ved at NRK tilbyr et nyopprettet selskap tilgang til kompetanse, utstyr, programmateriale (eksempelvis programarkiv) og sendeutstyr uten å fastsette markedspriser på slike varer og tjenester.»

Jeg er derfor glad for at et flertall fastslår at lisenspengene ikke skal brukes til forretningsmessig engasjement.

Når det gjelder NRKs mulighet til å delta i reklamefinansierte kanaler, vil Høyre understreke at NRKs allmennkanaler fortsatt må være reklamefrie, og at Stortinget må få seg forelagt eventuelle tillatelser til reklamefinansierte kanaler i Norge eller rettet mot Norge. Jeg vil allikevel legge til at Høyre ikke vil være spesielt liberale hva angår NRKs mulighet til å sette i gang reklamefinansiert fjernsyn i Norge eller rettet mot Norge. Denne oppmykningen samt flertallets forslag om å gi NRK adgang til å sende reklame på sine tekst-TV sendinger, er etter vår mening med på å svekke NRKs troverdighet som et lisensbasert, reklamefritt alternativ.

Det mest bisarre i denne saken er omdefineringen av tekst-TV fra å være en del av allmennkringkastertilbudet til NRK til å bli en selvstendig del som ikke defineres som en del av allmennkanalene. Flertallet skriver at de er positive til at NRKs tekstfjernsyn ikke skal regnes som en del av allmennkanalene, mens de i neste merknad skriver at de støtter forslaget om å sende reklameinnslag i NRKs tekstfjernsyn, også i tekstfjernsyn som er knyttet til NRK sine allmennkanaler. Hvor er logikken i dette? Tekst-TV er ikke en del av allmennkanalene, sier flertallet, men samtidig sier de at tekst-TV er knyttet til allmennkanalene. Hvorfor ikke gjøre det litt enklere og si rett ut at NRK har ønsket reklame på tekst-TV, og derfor så får de få det? Isteden forsøker man å omdefinere definisjonen av kringkasting på en uforståelig måte.

Høyre vil advare mot en utvikling der NRK, med departementets og stortingsflertallets godkjennelse, stadig flytter grensene for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. En uthuling av hva dette begrepet innebærer, vil svekke kringkastingslisensens legitimitet, og vil etter hvert føre til et press fra andre aktører og misfornøyde lisensbetalere mot en full kommersialisering av NRK. Jeg vil også be NRK være tilbakeholdne med en full kommersialisering av sitt tekst-TV, selv om de nå gis anledning til det av stortingsflertallet. Den dagen man blir møtt av en startside på NRKs tekstfjernsyn hvor det står: «Velkommen til NRK og Coca-Colas tekst-TV», vil nok mange lisensbetalere bli i tvil om hvorfor de betaler lisens.

Ot. prp. nr. 63 for 1998-99 omhandler også de kommersielle kringkasterne, og innebærer en opprydding i reglementet knyttet til sponsing av tv-programmer. De kommersielle kanalene har mulighet til å få alle sine programmer sponset, mens det foreslås at NRK skal ha anledning til å benytte sponsorer ved dekning av idrettsarrangementer, samt programmer produsert av NRK som skal sendes til flere land eller som er av samfunnsmessig interesse eller kulturell betydning.

Høyre støtter denne oppryddingen, og støtter også at én pst.- regelen om sponsing, blir fjernet. Det er imidlertid viktig å understreke at definisjonen av «samfunnsmessig betydning» er uklar, og at NRK bør være varsom med å få sponset programmer som ikke er av kulturell eller idrettslig karakter.

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken, er at regjeringspartiene har forlatt regjeringens standpunkt om sponsoridentifikasjon. Dette har de gjort vel vitende om at både departementet og TV 2 har advart mot at dette kan medføre betydelig inntektsbortfall for TV 2. TV 2 selv har antydet et inntektsbortfall på 55-60 mill. kr pr. år dersom de blir pålagt å vise ikke bevegelige bilder som sponsorplakater. Det er det regjeringspartiene nå går inn for på tross av at departementet skriver i Ot.prp. nr. 63:

«Dersom det nå skulle innføres strengere regler for sponsoridentifikasjonen for de kommersielt finansierte kringkasterne, ville dette med stor sannsynlighet medføre betydelige inntektstap som trolig vanskelig kan kompenseres gjennom økte reklameinntekter.»

Høyre går inn for likebehandling av de kommersielle kanalene og NRK når det gjelder sponsoridentifikasjon. De siste årene har både NRK og de kommersielle kanalene benyttet seg av bevegelig sponsoridentifikasjon, sist sett på TV 2 i går i forbindelse med håndball-VM. NRK benytter seg av samme type bevegelig sponsoridentifikasjon. Denne praksisen burde etter vår mening kunne videreføres. I stedet har man gått to skritt tilbake og glemmer at fjernsyn faktisk er et medium for bevegelige bilder, ikke en lysbildeframviser. Hvilke konsekvenser dette vil ha for TV 2 og TvNorge, ser man ut til å gi blaffen i.

Til slutt noen ord om en annen sak som komiteen har funnet grunn til å fatte et vedtak om. Vi har fått flere meldinger om at vel etablerte lokalradioer har fått beskjed om at de kan komme til å miste deler av sin innarbeidede sendetid midt i en konsesjonsperiode. Dette finner jeg helt uakseptabelt, spesielt i situasjoner der vi står overfor en lokalradio med mange fast ansatte medarbeidere. Rammevilkårene skal ikke skaltes og valtes med på en slik måte at arbeidsplasser står i fare. Høyre slutter seg derfor til det forslag til vedtak som ligger på bordet i dag, og som en enstemmig komite står bak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Olav Alstad (A): Jeg hadde egentlig tenkt å holde kjeft, men det var et par ting i Hellelands innlegg som gjorde meg litt nysgjerrig, og som jeg gjerne kunne tenke meg å få utdypet litt.

Jeg skjønner at Høyre har hengt seg opp i dette med Coca Cola og tekst-TV. Jeg tror det begynner å bli en nokså uinteressant sammenlikning, for Tekst-TV er ikke det som er mest egnet for merkevarebygging, og det er vel det Coca Cola i stor grad bryr seg om.

Men Høyre brukte uttrykket «helkommers tekst-TV». Kunne representanten Helleland prøve å forklare meg hvordan Høyre ser for seg at et helkommersielt tekst-TV vil se ut? Jeg tror reklame på tekst-TV aldri kommer til å bli noe stort irritasjonsmoment, verken for den ene eller den andre. Man legger knapt nok merke til den i andre tekst-TV-er for tiden. Jeg tror derfor ikke det vil være den helt store forskjellen, men bekymringen for den helkommersielle tekst-TV-en kunne jeg tenke meg å få utdypet litt. Jeg skjønte at den måtte være alvorlig når han klarte å bruke mesteparten av sitt innlegg på det.

Et lite spørsmål til slutt: Hva slags realisme synes Høyre og representanten Helleland det ligger i anslaget til TV 2 om at de skal tape alle sine inntekter, for det har jo ikke vært noe slags bekymring over at NRK, med akkurat det samme regelverket, vil tape alle sine sponsorkroner. Det burde vært en like bekymringsfull situasjon i så måte, hvis det er slik at Høyre stiller seg bak det. Å få Høyres vurdering av hvordan utviklingen vil bli etter de vedtakene vi gjør i dag, kunne derfor være minst like interessant og opplysende som å få TV 2 sine.

Trond Helleland (H): Jeg kan ikke se at jeg i mitt manus har brukt ordet «helkommers» om tekst-TV. Det er mulig at Alstad hørte det, og det er mulig at jeg har sagt det, men det står i hvert fall ikke i mitt manus.

Det som er mitt hovedpoeng, er at jo mer kommersielt NRK blir, jo mindre grunn er det til å forsvare lisensfinansieringen. Og det er jo et paradoks at jeg står her i dag som representant for Høyre og er den som på en måte går imot reklame i tekst-TV for NRK, men det skyldes nettopp det faktum at vi ønsker å verne om NRK som en allmennkringkaster som er reklamefri.

Jeg har ikke vært inne på en del av de andre tingene som står omtalt i denne proposisjonen. Flertallet har bl.a. ikke vært med på å slutte seg til mine merknader om at NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk skal være omfattet av et reklameforbud. Med andre ord: Det ligger altså en mulighet her for å komme tilbake til Stortinget og be om reklamefinansiering av disse kanalene.

Ellers vil ikke jeg, som representanten Jon Olav Alstad, forsøke å stå her og være bedriftsøkonom og bedriftsleder. Jeg registrerer at departementet i sin proposisjon har advart mot at TV 2 ikke får bevegelig sponsoridentifikasjon. De vil i så fall få et betydelig inntektsbortfall, skriver departementet. Og departementet svarer på et spørsmål fra komiteen at TV 2 selv har anslått dette til å «utgjøre mellom 55 og 60 mill. kroner» i året. Jeg har intet ønske om å gå inn og overprøve eller vurdere gehalten i dette utsagnet. Jeg registrerer at departementet står inne for det, og jeg registrerer at TV 2 har brukt disse tallene. Så får heller representanten Alstad bruke tiden her på å framstå som bedriftsøkonom og bedriftsleder, og vurdere hvordan TV 2s prognose for sponsorinntekter vil bli med det nye vedtaket som stortingsflertallet i dag påfører de kommersielle kanalene.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg skal ikke begi meg inn på å vurdere om TV 2s estimat for sponsorinntekter er holdbart eller ikke; det får tiden vise. Men faktum var at representanten Helleland i sitt innlegg oppholdt seg mye ved sponsoridentifikasjoner.

Sponsing er ikke først og fremst en inntektskilde, har jeg skjønt, men noe som er nødvendig for å skaffe institusjonene senderettigheter, for å kunne konkurrere om viktige begivenheter, særlig i sportssektoren.

Jeg forundrer meg litt over Høyre, som nettopp er med på alle merknader i innstillingen som handler om å utdype og klargjøre skillet mellom sponsing og reklame. Dette må bli klarere, sier komiteen, og Høyre er med, hele veien. Men så er det at Høyre – når de selv skal velge alternativ – går til den motsatte ytterlighet og velger det alternativet som ligger nærmest reklame, og som absolutt kan bidra til at vi, også når det gjelder sponsing, kommer inn på en glideskala henimot å få reklame, nemlig å tillate bruk av bevegelige bilder.

Den må være mye blind som ikke ser inkonsekvensen i Høyres argumentasjon når det gjelder sponsing.

Trond Helleland (H): Nå har jeg vokst opp på en døveskole og ikke en blindeskole, men jeg føler ikke at jeg er så veldig blind. Det vi har sagt ganske tydelig, er at vi ønsker et klart skille mellom reklame og sponsing. Vi følger flertallet her, vi er så å si samstemmig i komiteen på det. Realiteten er at vi i dag har bevegelig sponsoridentifikasjon i både TV 2 og NRK – tilsnikelse antakelig i NRK. Det har i hvert fall kommet etter hvert, og nå er det altså et forslag om å stramme det inn. Så reverserer man regelverket også for de kommersielle kanalene. Jeg vil kalle det å gå to skritt tilbake.

Det som er viktig er forholdet mellom sponsing og reklame. Jeg tror de fleste, både de som ser litt dårlig og de som ser veldig dårlig, ser forskjell på en reklamefilm og en reklamesnutt på TV 2 f.eks., som varer et halvt minutt, som har masse prating, som har musikk, og som i det hele tatt har et helt annet bildespråk enn en sponsorplakat. Det er fortsatt det vi snakker om når vi snakker om bevegelige sponsoridentifikasjoner. Det siste eksemplet jeg husker fra i går, er Kreditkassen, som har en sponsoridentifikasjon der de kjører denne K-en sin gjennom en isblokk. Det er liksom det som er sponsingen. Det er altså ikke snakk om å si noe om tjenesten, det er snakk om å presentere logoen til firmaet, og det er det flertallet, og for så vidt både Lånke og jeg, er enige om at det fortsatt skal være. Det skal være anledning til å vise firmalogo, det skal ikke være noen reklamefilm.

Det er mulig at Lånke har litt vanskelig for å skjønne vår logikk i dette, men da må han være tilbøyelig til å spørre: Hvor var departementets logikk da de gikk inn for bevegelige bilder på TV 2 og ikke-bevegelige bilder på NRK? Vi ønsket tross alt like regler, og jeg skjønner at det ikke var med lett hjerte at representanten Lånke gikk vekk fra departementets forslag.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Unn Aarrestad (Sp): Bakgrunnen for forslaga og denne debatten er m.a. å klargjera NRK sitt høve til å engasjera seg i kommersiell drift, og om NRK skal kunna driva med anna slags forretningsdrift enn etter gjeldande reglar.

NRK har nå kome i ein konkurransesituasjon som er langt vanskelegare enn den var for nokre år sidan. Her er det meininga at NRK gjennom dotterselskap skal få engasjera seg i forretningsdrift på lik line med konkurrentane. Auka inntekter skal igjen brukast til programproduksjon, både allmennkringkastarane i nabolanda våre og BBC i England går nå mot meir utvida kommersiell drift gjennom dotterselskap.

Samstundes skal NRK sitt allmenne programtilbod vera reklamefritt. Det er ein absolutt føresetnad. Lisenspengar skal heller ikkje nyttast til kommersielt engasjement. Det skal altså ikkje på nokon måte vera mogleg å kryssubsidiera den kommersielle drifta med lisenspengar, om nokon skulle innbilla seg det. Etter odelstingsproposisjonen skal selskapet sin revisor kontrollera dette slik aksjelova føreset. Dette spørsmålet har vore reist av fleire.

Elles kan ikkje NRK delta i, eller etablera, reklamefinansierte kanalar som er særskilt retta mot marknaden, utan at Stortinget har handsama dette.

Tanken bakom heile forslaget er å styrkja NRK si rolle som den sentrale allmennkringkastaren i Noreg. Overskotet av forretningsverksemda skal nyttast til å finansiera auka programproduksjon og programinnkjøp. Nå vil det kunna verta høve til å senda reklame i tekstfjernsyn, som dermed ikkje lenger vert rekna som ein del av allmennkanalane. Her er det viktig at det vert gitt nærmare reglar, slik at tenester som rettar seg mot barn, vert skjerma mot reklame.

Senterpartiet er likevel ikkje samd i at lova vert endra slik at filmklubbar som gir offentlege framsyningar, får fritak frå forbodet mot framsyning av ulovlege valdsskildringar etter straffelova. Går ein inn for dette, vil det kunna stå i motstrid til den satsinga ein har føreteke dei seinare åra for å redusera bruken av vald i biletmedia. Gjer ein unntak for filmklubbar, vil det kunna ha som følgje at også andre offentleg vil kunna syna filmar med t.d. grove porno- og valdsskildringar. Og når det vert hevda at det heller ikkje finst sensur på bilete, kunst og bøker, forstår eg ikkje samanlikninga, mildt sagt.

Når det gjeld NRK og sponsing, har det vore behov for å klargjera reglane for dette, sidan praktiseringa av regelverket har flote noko ut. Nå vert det innført reglar som avgrensar kva program NRK kan motta sponsormidlar til. Dette vil framfor alt vera til idrettsarrangement, men òg til program i samproduksjon med andre som har særleg samfunnsgagnleg eller kulturell verdi.

Det skal heller ikkje vera noka avgrensing for NRK for innkjøpte program. Føresetnaden om at NRK ikkje skal ha over 1 pst. av årlege driftsinntekter i sponsormidlar, vert nå oppheva. Elles vil det verta lovfesta å forby politiske parti å sponsa kringkastingsprogram.

Det er kanskje spørsmålet om sponsinga som har vore mest debattert i denne saka, særleg om det skulle brukast logo eller ikkje. Her er det viktig at det vert sett det same kravet til identifikasjon av sponsor i NRK sine sendingar som det som gjeld for dei kommersielle kanalane. Dermed kan NRK identifisera ved bruk av namn, logo eller varemerke.

Det er elles viktig at det vert eit klart skilje mellom sponsing og reklame. Utviklinga av sponsorinnslag vil framleis kunna gå i retning av ordinære reklameinnslag, noko som vil kunna vera uheldig frå ein sjåarsynsstad. Dette er bakgrunnen for å innføra dei same identifikasjonsreglane for dei kommersielle kanalane som dei som er føreslått for NRK. Og det er det ikkje på nokon måte noko problem å gå inn for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (Frp): Ved å slutte seg til departementets forslag til utviding av NRKs forretningsvirksomhet aksepterer man samtidig at NRK skal kunne engasjere seg i betalings-TV. Dette kan ikke være i samsvar med Senterpartiets program og syn på dette området. Mener ikke representanten Aarrestad at dette kan føre til en kvalitativ utarming av tilbudet i allmennkanalene? Undertegnede får derfor ikke denne koblingen til å lyde som god senterpartipolitikk.

Unn Aarrestad (Sp): Eg er glad for at representanten Bredvold har merka seg kva som er Senterpartiet sin politikk, og kva vi står for i verdispørsmål – det tykkjer eg er veldig positivt.

Når det gjeld betalings-TV i NRK, kan det verta mogleg, men eg vil tru at det vil gå ganske lang tid før noko slikt vert aktuelt. Det er ikkje det som er framme i første rekkje, det er andre område som nå er mykje meir aktuelle, og som vert debatterte. Betalings-TV er jo noko som vil vera totalt skilt frå allmennkanalen NRK, men det kan koma om ei tid, når ein om nokre år måtte få digital-TV òg her til lands. Men eg ser ikkje på det som den store endringa oppe i dette, og eg ser heller ikkje at det er det som NRK vil satsa på først. Det er atskillege andre ting som NRK har prioritert før dette.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Ågot Valle (SV): Jeg tror alle her i salen – de fleste i hvert fall – er opptatt av å forsvare NRK som en lisensfinansiert allmennkringkaster, og at NRK har forpliktelser til å stå for mangfold og kvalitet, til å produsere og sende program som samler de mange foran TV-skjermen, men også smale program som i utgangspunktet ikke er rettet mot det høye seertallet.

SV er klar over at det ikke er en lett oppgave å forsvare kvalitet og mangfold i en stadig tøffere medieverden, en medieverden som har gitt oss mer kommersiell enfold. Derfor vil NRK som mediebedrift stå overfor mange tøffe utfordringer. Jeg er realistisk nok til å innse at for å forsvare NRK som reklamefri allmennkringkaster, kan det bli nødvendig å gi NRK flere bein å stå på økonomisk. Derfor vil SV i hovedsak støtte Regjeringas forslag, men det er ett unntak, og det er at vi ikke vil slippe til reklame på tekst-TV, og det skal jeg begrunne – begrunnelsen er vel allerede gitt. Samtidig vil vi advare mot en utvikling der det å øke forretningsdriften i seg sjøl ut fra et ensidig blikk på seertall blir et mål. For å forhindre en kommersialisering av NRK, blir det da nødvendig å stille opp med andre alternativ enn bare uhemmet å utvide forretningsdriften. For SV kan det bli aktuelt å stille opp med statsmidler til digitale investeringer, og vi vil også peke på de mulighetene som ligger i å innføre konsesjon på reklamefinansierte allmennkringkastere. Konsesjonsavgift kan være med på å finansiere noen for NRK nødvendige investeringer, men først og fremst vil det kunne gi norsk filmproduksjon et løft, som igjen vil komme både NRK og TV 2 til gode.

NRK begrunner behovet for mer midler med at det koster å sende dyre sportssendinger, og det er helt sant. Men da vil jeg peke på at prisen på sportssendinger vil bli påvirket i positiv lei dersom og når Stortinget senere vedtar opplegget i Ot. prp. nr. 2.

SV vil, som sagt, gå imot reklame på tekst-TV. Det gjør vi fordi tekst-TV er en integrert del av den reklamefrie allmennkringkasteren NRK. For publikum vil tekst-TV framstå som en del av allmennkanalenes tilbud, slik Forbrukerombudet skriver i en høringsuttalelse. Reklame på tekst-TV mener vi derfor vil undergrave lisensfinansieringa. Og uansett hva representanten Lånke sier, vil reklame på tekst-TV være med på å øke reklamepresset, for dersom en åpner opp for reklame på flere arenaer, vil det øke reklamepresset. Og er det noe særlig barn og unge trenger mindre av, og ikke mer av, er det reklame og forbrukspress.

Jeg er – jeg hadde nær sagt – smertelig klar over at vedtaket i dag betyr grønt lys for NRK til å involvere seg i betalings-TV, og det er også vi med på. Men det kan bety at NRK kan bli fristet til å sende de mest attraktive programmene i betalings-TV først, rett og slett for å tjene mest mulig penger. Konvergensutvalget advarer mot at gratistilbudet i allmennkanalene svekkes dersom NRK faller for denne fristelsen. Jeg oppfatter det også slik at departementet i brev til komiteen også uttrykker en bekymring, men at departementet vil følge utviklingen nøye. Det er greit, men jeg mener det er for defensivt. Her er det om å gjøre å være føre var, og jeg er forundret over at komiteflertallet ikke ser denne problemstillinga, siden de ikke er med på merknaden til SV, og heller ikke er med på at departementet allerede nå må avklare prinsipper om hvordan denne balansegangen skal takles.

SV støtter i hovedsak innstillinga angående sponsing i kringkasting. Vi oppfatter det slik, som flere andre har gjort, at det vi nå gjør i dag, er å rydde opp i skillet mellom reklame og sponsing. Men vi er ikke enig med komiteflertallet i at det skal være mulig å sponse undervisningsprogram. Det er to grunner til det. For det første er barn og unge en målgruppe for undervisningsprogram, og vi mener derfor at sponsing av undervisningsprogram vil kunne bryte med prinsippet om at program for barn og unge ikke skal kunne sponses. For det andre må det aldri oppstå tvil om at innholdet i undervisningsprogram er objektivt i den forstand at det ikke påvirkes av eventuelle interesser. Derfor er jeg forundret over at flertallet – ikke noen andre partier – heller ikke ser denne problemstillinga.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Jon Olav Alstad (A): Jeg har i grunnen bare et lite spørsmål knyttet til kommentarene fra SV hva gjelder betalings-TV. SV har ikke vært imot innføring av betalings-TV, men har hatt en del andre betenkeligheter, så det kunne vært greit å få en avklaring på følgende: Syns SV det er rimelig at norske lisensbetalere skal betale hvis man oppretter et betalingstilbud for å nå norske seere som er interessert i norske kanaler, enten det er i Spania eller det er i USA, og at de seerne som da får et tilbud, slipper unna – det jo er betalings-TV det ofte blir snakk om?

Ågot Valle (SV): Jeg oppfatter det også sånn at det kan gis muligheter for å opprette betalings-TV som er ment for det norske markedet. Derfor er Konvergensutvalget og Senteret for medieøkonomi, Handelshøyskolen BI, bekymret for at NRK kan være fristet til å sende de mest attraktive programmene først på betalings-TV og dernest på allmennkanalen NRK.

Vi har ikke vært imot å gi NRK muligheten til å opprette betalings-TV. Derfor er vi også med på det i denne innstillingen. Men vi mener at departementet, som er bekymret for at allmennkanalen på en måte kan miste grepet sitt ved denne utviklingen, allerede nå bør se på hvordan man prinsipielt kan gå fram for å takle denne balansegangen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Statsråd Åslaug Marie Haga: Når det gjelder sponsing i kringkasting, slutter flertallet i komiteen seg i hovedsak til Regjeringens forslag. Samlet sett betyr dette at vi får klarere skiller mellom vanlige reklameinnslag og sponsoridentifikasjon. Samtidig oppheves den noe kunstige grensen for hvor store inntekter NRK kan få fra sponsing. Hvis NRK etter dette skulle få høyere inntekter fra sponsing, vil dette bety at allmennkringkastingen i Norge blir styrket.

Regjeringens forslag om strengere regler for NRK enn for andre fjernsynsselskap når det gjelder sponsoridentifikasjon, bygger for det første på et ønske om å holde NRK mest mulig reklamefritt. Jeg nevner her at departementet har mottatt mange reaksjoner på omfattende presentasjon av sponsorer, spesielt i NRKs sendinger. Særlig gjelder dette sportssendinger.

For det andre er det kommet klare indikasjoner på at de kommersielle fjernsynsselskapene vil tape penger på innskrenkninger i forhold til dagens regler. Det er ikke uten videre gitt at disse selskapene kan kompensere dette tapet gjennom økte reklameinntekter. Det var således ut fra en samlet vurdering av disse elementene at Regjeringen tok sitt standpunkt om ulike regler for NRK og de øvrige selskapene. Men jeg tar selvsagt flertallets syn om like regler for alle selskap til etterretning.

Vi vil snarlig følge opp behandlingen av proposisjonen, og et utkast til forskrifter vil bli sendt på høring tidlig på nyåret.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til departementets forslag om NRKs forretningsmessige virksomhet.

Hensikten med departementets forslag er tredelt. For det første er dagens regelverk ikke presist nok og bidrar til å så tvil om hvilke muligheter NRK reelt har til å engasjere seg i forretningsmessige aktiviteter. For det andre utsettes NRK i dag for en helt annen konkurranse fra kommersielle kringkastere i inn- og utland enn for bare få år tilbake. Skal NRK beholde sin sentrale posisjon som allmennkringkaster, må selskapet kunne engasjere seg bredere enn tilfellet er i dag. For det tredje er det viktig å få presisert at det er en absolutt forutsetning at overskuddet fra forretningsdriften skal brukes til å produsere og kjøpe inn programmer for sending i allmennkanalene. Forslaget bidrar dermed til å styrke allmennkringkastingen i Norge, noe det i lang tid har vært bred politisk enighet om i denne sal. Det vil imidlertid være feil å tro at disse inntektene – viktige som de vil være – gjør lisensinntektene mindre sentrale for NRK.

Et viktig element i departementets forslag er å hindre at det blir brukt lisensmidler til å kryssubsidiere forretningsvirksomheten, som mange har vært inne på her. Jeg kan forsikre om at vi vil følge utviklingen svært nøye, og om nødvendig innføre spesielle regler om separat regnskapsføring, slik vi har beskrevet i brede ordelag i proposisjonen.

Et flertall i komiteen ber om at det blir utarbeidet forslag til regler slik at filmer som er i strid med straffelovens bestemmelser om utilbørlig bruk av grove voldsskildringer, kan vises når det ikke skjer i næring. Dette vil i praksis si i filmklubber.

Jeg vil her benytte anledningen til å presisere at straffelovens § 382 setter forbud mot å vise slike voldsskildringer offentlig.

Jeg vil også understreke at de aller fleste filmklubbene er tilgjengelige for det brede publikum. Med andre ord er visning i de fleste filmklubbene offentlig visning selv om visningen ikkje skjer i næring. Dette betyr at dersom flertallets forslag blir realisert, vil tilgangen på voldsfilmer øke. Jeg finner dette beklagelig i lys av bl.a. handlingsplanen mot vold i bildemediene, som regjeringen Harlem Brundtland iverksatte.

Jeg vil imidlertid lojalt følge opp flertallets merknad og ta saken opp med Justisdepartementet, som er den rette instans når det gjelder endringer i straffeloven. Flertallets syn kan – slik jeg ser det – ikke gjennomføres uten at det skjer endringer i straffeloven.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Per Sandberg (Frp): Stortinget har ved flere anledninger uttrykt at man ønsker et forsterket og et livskraftig lokal-TV. Vi ser nå at man er i ferd med å bygge opp et godt lokalt fjernsynstilbud landet over. Selv om den økonomiske situasjonen og oversikten for 1998 viser at lokal-TV er i vekst, ser vi at man fortsatt sliter med eksistensgrunnlaget. Underskuddene er betydelige. Det siste året var det faktisk bare 1/3 av stasjonene som gikk i balanse.

I Voksenåserklæringen uttrykte dagens regjering:

«Nærradio og lokal-TV er viktige faktorer i det lokale mediebildet, og bør sikres gode rammevilkår.»

Ser ikke statsråden noen betenkeligheter ved at nye og frie rammer for NRK lett kan få meget uheldige følger for dagens nyetablerte lokal-TV? Hvis NRK får så vide rammer som departementet foreslår, og som ligger i saken i dag, vil lokal-TV rett og slett få en ny og stor kommersiell konkurrent, altså NRK.

Når realitetene er slik som de foreligger her i dag, innser også vi i Fremskrittspartiet at dette får flertall. Da blir mitt naturlige spørsmål til statsråden: Vil statsråden underveis eventuelt foreta noen konsekvensanalyser for de lokale TV-stasjonene, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å ivareta lokal-TVs rett og eksistensgrunnlag i forhold til den nye og forsterkede konkurransevridningen som ligger i dagens forslag?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Det er riktig som representanten Sandberg påpeker, at Regjeringen er svært opptatt av å opprettholde både lokal-TV og lokalradio på et høyt nivå. Det oppfatter vi som viktig, også i en distriktspolitisk sammenheng.

Så er spørsmålet om de nye og friere rammene for NRK får konsekvenser for lokal-TV og -radio. Umiddelbart er det definitivt ikke gitt at det vil få noen automatiske konsekvenser. Jeg er opptatt av at vi skal greie å opprettholde NRK omtrent som flertallet av det norske folk kjenner det, samtidig som vi skal opprettholde lokal-TV og lokalradio. Men jeg tror vi må være realistiske i vårt forhold også til NRK, og for noen av oss er det veldig viktig å opprettholde NRK som en lisensfinansiert allmennkringkaster som nettopp ivaretar mangfold og kvalitet. Skal vi greie det, er vi nødt til å gjøre enkelte endringer i den forretningsmessige driften og i de forretningsmessige mulighetene som NRK skal ha. Så jeg er opptatt av at vi både skal greie å ivareta NRK på en god måte og også skal greie å opprettholde lokalradio og lokal-TV på en god måte. Vi vet at det er mange som sliter økonomisk når det gjelder det lokale nivået, men jeg kan ikke se at vi gjennom de endringene vi nå gjør i forhold til NRK, vil skape forhold som endrer rammebetingelsene for lokalradio og lokal-TV dramatisk.

Trond Helleland (H): Statsråden holdt fast ved at innføring av ikke-bevegelig sponsoridentifikasjon for de kommersielle kanalene ville kunne medføre et betydelig inntektstap. Jeg synes det da er interessant at statsråden og for så vidt også flertallet – som kanskje ikke er av den samme oppfatning, at det vil medføre inntektstap – med åpne øyne går inn for det, når en ser den litt vanskelige situasjonen den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 nå er oppi økonomisk.

Når det gjelder punktet om tekst-TV og reklame på tekst-TV, hørte jeg ikke at statsråden nevnte det. Nå hadde statsråden ikke mer en 5 minutter til rådighet, så da tenkte jeg å gi henne en liten mulighet til å utdype det i sitt svar.

Representanten Lånke viste til uttalelsen fra Barne- og familiedepartementet, og han la spesielt vekt på at det skulle vurderes om en i forskriften skulle forby reklame når tekstfjernsyn direkte er ment å støtte oppunder eller ligger på skjermen samtidig med det ordinære programmet i allmennkanalenes fjernsynssendinger.

Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til forslaget fra Barne- og familiedepartementet, fordi Kulturdepartementet også sier:

«Kongen i forskrift skal kunne gi nærmare reglar om utsending av reklame i NRKs tekstfjernsyn, m.a. slik at dei omsyna Barne- og familiedepartementet nemnar kan ivaretakast.»

Jeg lurer på om det er «dei omsyna» som representanten Lånke viste til i sitt innlegg, som også statsråden vil legge vekt på når det skal utformes regler eller forskrifter for dette. Og kan statsråden si noe om det er teknisk mulig å operere med et sett tekst-TV-sider som henger sammen med sendingene til NRK, der det ikke skal være reklame, og et sett tekst-TV-sider som er utenom sendetid, der det skal være reklame? Er det slik departementet har tenkt seg dette, eller er det representanten Lånke som har misforstått?

Statsråd Åslaug Marie Haga: Det har vært en relativt bred diskusjon her omkring tekst-TV. Jeg har bare lyst til å si helt innledningsvis at jeg syns det er en ganske komplisert sak. Vi har i departementet gjort avveininger i ulike retninger, og jeg tror vi har vært innom de fleste argumenter som har blitt anført i denne debatten i den ene og den andre retningen. Men vi har da konkludert med det som fremgår av proposisjonen. Mitt generelle utgangspunkt for å gå for den løsningen er at vi er nødt til å gi NRK forretningsmessige muligheter for at vi skal greie å opprettholde reklamefrie kanaler med et stort mangfold. Men jeg sier ikke at dette er enkelt. Vi har foretatt avveininger fram og tilbake og havnet der vi har havnet.

Som representanten Helleland viste til, redegjør vi i proposisjonen for muligheten for at Kongen i forskrift skal kunne gi nærmere regler om utsending av reklame i NRKs tekstfjernsyn. Jeg må innrømme at jeg ikke har full oversikt over de tekniske mulighetene, men jeg vil bare her bekrefte at vi vil gå inn i prosessen i forhold til forskrift på det tidspunkt det måtte være nødvendig, og at vi vil vurdere ulike sider og ulike problemstillinger som det vil være nødvendig å ta høyde for i den prosessen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bede om ordet til sakene nr. 5 og 6.