Odelstinget - Møte tirsdag den 14. desember 1999 kl. 22.05

Dato: 14.12.1999

Dokumenter: (Innst. O. nr. 23 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 6 (1999-2000))

Sak nr. 1

Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 1999)

Talere

Votering i sak nr. 1

Are Næss (KrF) (ordfører for saken): Samleproposisjonen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover inneholder noen materielle endringer som delvis er knyttet til budsjettforslaget for år 2000, og enkelte lovtekniske justeringer og klargjøringer av praksis.

Komiteen støtter enstemmig forslaget om at frivillig og pliktig førstegangstjeneste likestilles ved fremtidig beregning av pensjonspoeng i forbindelse med uførepensjon, slik at også kvinner får medregnet år da de har utført frivillig førstegangstjeneste. Likeledes er komiteen enig med departementet i at personer som er medlem av folketrygden under ferieopphold, bør få dekket utgifter til dialyse- og oksygenbehandling i utlandet i samme utstrekning som innen EØS-området, og støtter forslaget om dette. Komiteen er også enig i at man i særskilte tilfeller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering mv. også hos annen enn egen arbeidsgiver. Det er heller ingen merknader til at styret i Vinmonopolet fastsetter lønnen til administrerende direktør eller at folketrygdloven § 8-19 fjerde ledd presiserer gjeldende rett.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, viser til at minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra 50 pst. til 125 pst. av grunnbeløpet fra 1. januar 1999 som et ledd i en budsjettmessig tilstramning for dette år. Dette flertallet støtter forslaget om å tilbakejustere denne nedre inntektsgrensen til 50 pst. av grunnbeløpet, slik det ble varslet i St.prp. nr. 67 for 1998-1999. Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og foreslår derfor at endringen iverksettes fra 1. januar 2000. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett viderefører dagens regler.

Komiteens flertall er også enig i at grunnstønad til telefonhold bare ytes i særlige tilfeller. Ordningen med grunnstønad til dekning av ekstra utgifter til mobiltelefon og teksttelefon foreslås opprettholdt. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme mot dette forslaget fordi de frykter at ordningen vil føre til at flere klienter med et reelt behov vil avstå fra å søke, og at behovsprøving vil føre til at for mange søknader blir avvist.

Komiteflertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, støtter forslaget om at arbeidstakers egen helsetilstand ikke skal ha betydning for arbeidsgivers plikt til å betale omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom, slik at § 9-8 fjerde ledd annet punktum i folketrygdloven oppheves. Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti frykter at dette kan bidra til å legge sterkere belastning på arbeidsplasser som har kronisk syke tilsatt, og vil stemme mot dette forslaget.

Det fremmes forslag om en lovendring som gir trygdeetaten hjemmel for å kreve at mottakere av utbetalinger fra etaten med en yrkesmessig forbindelse med denne, oppretter bankkonto. Komiteflertallet er enig i dette, men medlemmene fra Fremskrittspartiet vil ikke støtte et forslag om at man skal kunne pålegges opprettelse av slik konto.

Komiteflertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, støtter også forslaget om at det gis hjemmel til forsøk med utvidet adgang til egenmeldt sykefravær kombinert med utvidet egenerklæring. En samlet komite er enig i at stortingsvedtaket om prøveordning, der henvisningskrav fra lege til kiropraktor faller bort, bør medføre en tilsvarende endring i folketrygdloven på dette punkt. Komiteen understreker betydningen av at disse forsøkene blir grundig evaluert.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Harald T. Nesvik (Frp): Etter saksordførers innlegg har jeg ikke så veldig mye å tilføre. Jeg vil bare komme med noen små kommentarer.

Fremskrittspartiet vil vise til den utviklingen som har funnet sted de senere år, der en har foretatt nedbygging av grunnstønaden på flere områder. Det kan her imidlertid vises til at både ved reduksjonen som ble foretatt overfor diabetikere, og ved fjerning av det skattemessige særfradraget, ble det gitt bedre ytelser på en del andre områder som til en viss grad reduserte virkningen av bortfall av grunnstønaden. Dette synes dessverre ikke å være tilfellet med den endringen som foretas i folketrygdloven § 6-3. Ved bortfall av grunnstønad til telefon er Fremskrittspartiet bekymret for at den trygghet en del uførepensjonister med store helseproblemer føler ved å kunne ha kontakt med omverdenen, vil kunne bortfalle som en følge av at en ikke har råd til å kunne nyttiggjøre seg telefonen av økonomiske årsaker. Fremskrittspartiet frykter at dersom grunnstønad bare skal gis i spesielle tilfeller, vil dette kunne føre til at mange klienter med et reelt behov faktisk vil la være å søke. Jeg frykter også at behovsprøving vil føre til mange avslag av økonomiske grunner. Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot Regjeringens forslag om at grunnstønad til telefon bare skal innvilges i «særlige tilfeller».

Fremskrittspartiet vil videre stemme mot Regjeringens forslag til endring av § 9-8 – dette fordi vi frykter at ved å foreta denne endringen skyver vi enda flere belastninger over på arbeidsgivere som har kronisk syke ansatt. Dersom dette forslaget til endring blir vedtatt, er jeg redd det vil vanskeliggjøre kronisk syke menneskers muligheter til å finne seg arbeid.

Fremskrittspartiet vil også stemme mot Regjeringens forslag til endring av folketrygdloven § 22-18 andre ledd og bidragsinnkrevingsloven § 19 andre ledd – dette ut fra prinsippet om at dersom firmaer eller virksomheter av ulike grunner ikke ønsker å opprette bankkonto eller ikke ønsker å oppgi sitt kontonummer, må dette være en frivillig sak.

Fremskrittspartiet vil videre stemme mot Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven § 25-13 om økt bruk av egenmelding for sykefravær. Dette kan nok føyes inn i rekken av forslag fra Regjeringen om stadig å påføre arbeidsgivere større utgifter og problemer. Men det må snart bli slutt på at arbeidsgivere skal bli overøst med en rekke problemer.

Hvis man skal kunne få ned sykefraværet, som sikkert er hensikten med akkurat dette forslaget, er man nødt til å gå inn i selve sykelønnssystemet og ikke foreta dette grepet som Regjeringen nå gjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 149)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-17 bokstav d skal lyde:

  • d) hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, i det nærmest foregående året.

§ 3-18 fjerde ledd skal lyde:

For år da et medlem har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, skal det ved beregningen legges til grunn et poengtall på minst 2. Dette gjelder også ved frivillig slik tjeneste. Dersom medlemmet for året før tjenesten tok til har et høyere poengtall, benyttes i stedet dette tallet.

§ 5-24 annet ledd skal lyde:

Dersom vedkommende er medlem som bosatt eller arbeidstaker i Norge etter §§ 2-1 til 2-4, ytes det stønad bare dersom behovet for helsetjenester oppstår under utenlandsoppholdet. Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling, får dekket nødvendige utgifter til slik behandling under utenlandsopphold.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6-3 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d) til nødvendig mobiltelefon og teksttelefon og i særlige tilfeller til telefon.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.36.10)Videre var innstillet:

§ 8-3 annet ledd skal lyde:

Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se §§ 8-18 og 8-19.

§ 8-19 fjerde ledd skal lyde:

Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

§ 8-47 fjerde ledd skal lyde:

Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet.

§ 9-3 annet ledd skal lyde:

Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 9-8 fjerde ledd annet punktum oppheves.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.36.44)Videre var innstillet:

§ 10-8 annet ledd skal lyde:

Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. I særlige tilfeller kan det godkjennes at aktivisering og arbeidstrening skjer hos en annen arbeidsgiver. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.

§ 21-9 tredje ledd annet punktum skal lyde:

En brukerkontakt som nevnt i § 15-12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde, uten hinder av taushetsplikten.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 22-18 annet ledd skal lyde:

Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere, behandlingspersonell og andre med en yrkesmessig forbindelse med trygdens organer oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot andre punktum. Det voteres først over dette punktum, deretter over paragrafens øvrige punktum.

Votering:

  • 1. Komiteens innstilling til § 22-18 annet ledd annet punktum bifaltes med 64 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 22.37.20)

  • 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 25-13 skal lyde:

Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.

Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:

  • a) forsøk med oppfølging av sykmeldte

  • b) forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister

  • c) forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester

  • d) forsøk med egenmeldt sykefravær og sykmelding fra annet helsepersonell

  • e) forsøk hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor mv. faller bort

Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12 andre ledd.

Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot andre ledd bokstav d). Det voteres først over bokstav d), deretter over paragrafens øvrige ledd og bokstaver.

Votering:

  • 1. Komiteens innstilling til § 25-13 bokstav d) bifaltes med 52 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 22.37.54)

  • 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og bokstaver bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

II

I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 19 annet ledd lyde:

Dersom mottaker ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakers ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere og andre med en yrkesmessig forbindelse med innkrevingssentralen oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto her i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot andre punktum. Det voteres først over dette punktum, deretter over paragrafens øvrige punktum.

Votering:

  • 1. Komiteens innstilling til § 19 annet ledd annet punktum bifaltes med 64 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 22.38.23)

  • 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

III

I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet skal § 15 lyde:

Kongen fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer. Styret fastsetter lønnen til administrerende direktør. Stortinget fastsetter godtgjørelse til bedriftsforsamlingens og kontrollkomiteens medlemmer.

IV

I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-2 annet ledd lyde:

Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.

V

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser:

  • 1. Endringene i folketrygdloven §§ 8-19 og 21-9 trer i kraft straks.

  • 2. Endringene i folketrygdloven §§ 5-24, 10-8, 22-18, 25-13 og endringen i bidragsinnkrevingsloven § 19 trer i kraft 1. januar 2000.

  • 3. Endringen i folketrygdloven § 6-3 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Søknader fremmet før 1. januar 2000 vil bli behandlet etter gamle regler.

  • 4. Endringene i folketrygdloven §§ 8-3, 8-47 og 9-3 trer i kraft fra 1. januar 2000, og gis virkning for syke- og omsorgspengetilfeller som oppstår etter dette tidspunktet.

  • 5. Endringen i folketrygdloven § 9-8 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller.

  • 6. Endringene i lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 15 og i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1-2 trer i kraft 1. januar 2000.

  • 7. Endringene i folketrygdloven §§ 3-17 og 3-18 trer i kraft 1. juli 2000. Krav om medregning av framtidige poengtall for uførepensjonister som har utført frivillig førstegangstjeneste, kan også settes fram for tidsrom som er avsluttet når endringen trer i kraft.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forrige sak
Neste sak