Ursula Evje (Frp): Vi har i dag foretatt en underlig saksbehandling, vi har debattert en odelstingssak i Stortinget. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig før det ble sånn, og jeg håper at vi slipper å komme i den situasjonen igjen.
Fremskrittspartiet har fremmet et forslag basert på et genuint ønske om likebehandling og erkjennelse av likeverd for alle barn og deres foreldre. Vi har merket oss at Stortinget har vedtatt tre menneskerettighetskonvensjoner som overordnet norsk lov, og denne nye loven må bety at man anser menneskerettigheter for å være av avgjørende betydning også for innbyggere i Norge.
Fremskrittspartiet mener videre at skal de ord som er sagt av flertallet gjentagne ganger både i denne sal og i valgkamper om det likeverdige opplæringstilbud, være noe mer enn festtaler, må rettighetene beskrevet i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter få materielt innhold. Skal en rettighet ha noe som helst verdi annet enn kunstig pynt på f.eks. Stortingets juletre, må de økonomiske forhold for å oppfylle retten sikres.
Under behandlingen av saken om kvalitetssikring av grunnskolen og den videregående skole fremmet Fremskrittspartiet forslag om minstestandarder og kontroller som en naturlig og nødvendig oppfølging av den nye lov som bygger på menneskerettighetene. Våre forslag ble nedstemt av flertallet. At forslagene ikke fikk flertall, betyr ikke at de var gale – snarere tvert imot.
Fremskrittspartiets forslag om å heve kvaliteten i den offentlige norske skole og likedan våre forslag om økonomisk likestilling betyr at vi i Fremskrittspartiet tar spørsmålet om troverdighet i forhold til velgere og deres barn og unge meget alvorlig. Det vil være å håpe at flertallet i denne sal etterlever de konvensjoner de selv ratifiserer på vegne av oss alle, og senere vedtar som overordnet norsk lov.
Med dette vil jeg fremme det forslaget som Fremskrittspartiet har i Innst. O. nr. 11.
Presidenten: Ursula Evje har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Inge Lønning (H): På grunnlag av enighet i komiteen er debatten om denne sak avsluttet i stortingsmøtet, men jeg skal få ta opp forslaget fra Høyre, som står som forslag nr. 2 i innstillingen på side 3, annen spalte.
Presidenten: Inge Lønning har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 151)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt
fram to forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Ursula Evje på vegne
av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Inge Lønning på vegne
av Høyre
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«A.
Vedtak til lov
om endringer
i lov av 14. juni 1985 nr. 73 Om tilskot til private grunnskular
og private skular som gjev
vidaregåande opplæring (privatskulelova).
I.
I lov av 14. juni
1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular
som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)
gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
For å bli
godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen
gje ei undervisning som oppfyller plikten til grunnskuleopplæring
og vidaregåande opplæring
i opplæringslova på ein måte som er likeverdig med
opplæringa gitt i offentlege skular.
§ 26:
Tilskotsregel
nr. 3, andre punktum, skal lyde:
100 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn
under tilskotsgrunnlaget, vert dekte ved statstilskot.
Tilskotsregel nr. 4, litra a, første
punktum, skal lyde:
100 pst. av dei utgiftene som kjem inn under
tilskotsgrunnlaget, vert dekte av staten.
Tilskotsregel nr. 6, andre ledd, første
punktum, skal lyde:
100 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn
under tilskotsgrunnlaget, vert dekte ved statstilskot.
Tilskotsregel nr. 7, andre ledd, første
punktum, skal lyde:
Skulane får tilskot av staten med
100 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning
som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova).
Tilskotsregel nr. 8, andre ledd, første
punktum, skal lyde:
Skulane får statstilskot med 100 pst.
av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går
inn under lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova).
Tilskotsregel nr. 8, tredje ledd, skal lyde:
Skulane får statstilskot med 100 pst.
til skyss og innlosjering.
Tilskotsregel nr. 9, andre ledd, skal lyde:
Godkjende skular som gjev vidaregåande
opplæring for norske born/ungdomar
i utlandet får statstilskot med 100 pst. av ein normalsats
pr. elev.
Tilskotsregel nr. 10, ny litra c skal lyde:
Tilskotet vert rekna ut på grunnlag
av ein normalsats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen
skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skulen til dei
typer utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast
til grunn.
II.
Lova trer i kraft
straks.
B.
Stortinget ber
Regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel, slik at godkjente
private skoler likestilles med offentlige skoler ved finansiering
av investeringer. De godkjente private skolene skal ikke
komme økonomisk svakere ut enn offentlige skoler.»
Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for en økning av tilskuddsprosenten
for private skoler fra 85 til 90 pst. i forbindelse med statsbudsjettet
for 2001.»
Presidenten: Forslag nr. 1 B, fra Fremskrittspartiet, samt
forslag nr. 2, fra Høyre, blir å sende Stortinget
i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd.
Det vil bli votert alternativt mellom forslag
nr. 1 A, fra Fremskrittspartiet, og komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:67 (1998-1999) – Om
endring i lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private
grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring
(privatskulelova) – avvises.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslag nr. 1 A, fra Fremskrittspartiet, bifaltes innstillingen
med 64 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.40.22)