Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) (ordførar for saka): Forslagsstillarane Carl I. Hagen og Øyvind Vaksdal ønskjer at ein skal ta CO2 ut av forureiningslova, slik som ein òg argumenterer elles i debattar om gasskraft og slike ting.

Komiteen har vurdert saka og funne at ein ikkje ser det nødvendig å behandla dette forslaget, og avviser det. I utgangspunktet trudde eg at dette var eit situasjonsbetinga forslag, med utgangspunkt i den gasskraftdebatten som var 9. mars. Nå viser den førre saka at jusen her kan bli eit poeng framover, og då kan ein jo lura på om det er parti som ønskjer å slutta opp om dette forslaget som Framstegspartiet nå – går eg ut frå – held fast ved.

For min eigen del vil eg berre visa til at sentrum og SV meiner at det er unødvendig å gjera denne endringa, med følgjande grunngjeving:

Sentrumspartia og SV «viser til at med de juridiske krumspring og manøver Regjeringen har gjort i forbindelse med St.meld. nr. 33» – altså miljømeldinga – «i forhold knytta til forurensningsloven, er forslaget i dette dokumentet overflødig».

På vegner av fleirtalet tilrår eg at ein avviser saka.

Øyvind Vaksdal (Frp): Forurensningsloven, som er fra 1981, har i § 6 første ledd nr. 1 en generell henvisning til at gassutslipp til luft anses å omfattes av forurensingsbegrepet.

Spørsmålet om også karbondioksid, CO2, skulle omfattes av forurensningsloven, ble i realiteten fastsatt av regjeringen Jagland, som henviste utslippssøknader også om CO2 til behandling i Statens forurensingstilsyn i henhold til bestemmelsene i forurensningslovverket. Dette ble gjort på tross av at CO2-utslipp ikke er til skade verken for mennesker, dyr, planter eller noen former for liv. CO2, eller karbondioksid, inngår som en naturlig del av havet og atmosfæren i et kretsløp som består av fotosyntesen i planter, biologisk virksomhet som pusting hos mennesker og dyr og ulike fysiske og kjemiske prosesser.

Det menneskelige bidrag til CO2-utslippene er anslått til ca. 7 milliarder tonn årlig, mot et samlet utslipp i overkant av 200 milliarder tonn årlig. Dette viser at en forsvinnende liten del av utslippene er menneskeskapte.

Etter mange års intens forskning er det ennå ikke funnet noen klare bevis for at menneskenes virksomhet påvirker klimaet, men det hersker stor uenighet om disse spørsmål innen forskningsmiljøene.

Selv om det hevdes fra FNs klimapanel at det kan foregå en viss klimaendring som kanskje kan bli noe forsterket av menneskeskapt utslipp av CO2, er det lite som tyder på at dette vil føre til noen global miljøkatastrofe.

James Hansen ved NASA Goddard Institute for Space Studies har lenge vært en sentral pådriver for tesen om menneskeskapt global oppvarming. Det var faktisk han som initierte klimabekymringen under en kongresshøring allerede i 1988 ved å uttale at det var mer enn 90 pst. sikkert at menneskene var i ferd med å varme opp kloden.

I en nylig utgitt artikkel imøtegår han imidlertid både FNs klimapanel og seg selv ved å hevde at det ikke er fossile brennstoff og CO2 som driver den eventuelle globale oppvarmingen, men andre såkalte drivhusgasser. Dette må sies å være oppsiktsvekkende.

I kjølvannet av klimapanelets anbefalinger har enkelte norske forskningsinstitusjoner kommet med klare uttalelser, avfeiet skeptikere og faktisk varslet klima for kommende generasjoner. At vi vet for lite om klimasystemet og dets dynamikk til å skille et eventuelt menneskeskapt bidrag fra det naturlige, er artikkelen fra James Hansen et godt eksempel på.

På bakgrunn av dette stiller Fremskrittspartiet seg meget tvilende til behovet for å redusere de menneskeskapte CO2-utslippene, og særlig til en oppfølging av Kyoto-avtalen med betydelige økonomiske konsekvenser.

Vi anser at det er liten risiko ved å utsette de kraftigste tiltak for å redusere CO2-utslipp til en har bedre kunnskaper på området, og det er også nødvendig å få utredet og vurdert en eventuell strategi med tilpasningstiltak for eventuelle endrede klimaforhold.

Det er mulig at det både er bedre og mer økonomisk forsvarlig å tilpasse verden til eventuelle endrede klimaforhold enn å søke å begrense utslippene med de økonomiske konsekvenser dette vil ha.

Jeg synes det er merkelig at i det politiske Norge ser en bare problemer, men ingen muligheter. Energi- og miljøkomiteen besøkte i vinter gasskraftverket ROCA i Holland. Her så de ikke på CO2 som et problem, men snarere som en mulighet. Her hadde de bygd opp infrastruktur for å distribuere CO2 til de omliggende veksthus og solgte gassen til disse. Resultatet var at produksjonen i disse veksthusene økte med 20 pst.

Nå ser vi heldigvis at det også er noen her til lands som ser mulighetene, og jeg sikter selvsagt til Statoils planer om en CO2-fabrikk på Kårstø.

Jeg vil med dette sette fram Fremskrittspartiets forslag som er inntatt i innstillingen, om å ta CO2 ut av forurensningsloven.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp det forslaget han har referert til.

Bror Yngve Rahm (KrF): Til behandling ligger et Dokument nr. 8-forslag om å fjerne klimagassen CO2 fra forurensningsloven. Til grunn for dette framlegger forslagsstillerne Carl I . Hagen og Øyvind Vaksdal en forståelse av drivhusgassen CO2 som skiller seg fra det meste av internasjonal klimaforskning.

Problemet med forslagsstillernes virkelighetsbeskrivelse, der historiske linjer trekkes helt fra høymiddelalder og fram til i dag, er et famlende forsøk på vitenskapelig å argumentere mot dagens klimamodeller.

Fremskrittspartiet imøtegår et samlet FNs klimapanel over et par avsnitt med ufullstendige påstander som angivelig skal trekke hele den vitenskapelige forskning på klimagasser i tvil, og dermed avvise forskningen som ligger til grunn for dagens forurensningslov.

Fremskrittspartiet viser derimot en ukritisk begeistring for forskning som støtter deres egne synspunkter, bl.a. utført av forskere som tilsynelatende ikke er forskere, men som faktisk også kan være tannleger. Fremskrittspartiet skriver på tross av dette at «det er en viss enighet om at det kan foregå en viss klimaendring som kanskje blir noe forsterket av menneskeskapte utslipp av CO2».

Verdens ledende klimaforskere mener vi må redusere CO2-utslippene for å stabilisere innholdet av CO2 i atmosfæren. Og den graverende grunnen til dette er at menneskeskapte CO2-utslipp kan få store virkninger på naturmiljøet som menneskene lever i og er avhengig av. Oppvarmingen av atmosfæren kan true verdens matforsyning, forårsake tørke, stormer og ødelagte avlinger og true artsmangfoldet.

Disse scenariene avvises som dommedagsprofetier av forslagsstillerne, som kommer med følgende alternativ til en klimavennlig politikk:

«Det er fullt mulig at det både er bedre og mer økonomisk forsvarlig å tilpasse verden til endrede klimaforhold enn å søke å begrense utslippene med de økonomiske konsekvenser det medfører.»

Sitatet taler klart for seg. Heller enn å gjøre miljøpolitiske grep i dag ønsker Fremskrittspartiet at verden skal tilpasse seg eventuelle endrede klimaforhold. Med andre ord er de ikke så sikre på at vi kanskje vil oppleve klimaforandringer likevel.

Den egentlige begrunnelsen Hagen og Vaksdal har for dette lovforslaget, er at man ikke er villig til å ta de økonomiske konsekvensene av en utslippsbegrensning av CO2.

Forslagsstillerne ser ut til å mene at befolkningen raskt vil venne seg til en økt gjennomsnittstemperatur. Varmere somrer og mildere vintrer er bedre enn økonomiske konsekvenser ved begrensede utslipp.

Dyr og planter og det sårbare økosystemet de lever i, er tilpasset spesielle temperaturområder. En forandring i klimaet vil skje så hurtig at artene ikke klarer å følge med, og artsmangfoldet er dermed truet.

Krever Fremskrittspartiet den samme tilpasningsevnen fra naturen for å slippe de økonomiske konsekvensene ved begrensede CO2-utslipp? Forslagsstillerne har mange forbehold i sammenheng med CO2-utslipp. Kan de presisere om vi kan være sikre på at FNs klimapanel tar feil, og at drivhuseffekten ikke vil skape klimaendringer? Eller er det en risiko for at vi vil oppleve klimaendringer, men at dette er bedre enn å ta de økonomiske konsekvensene av å begrense dagens utslipp?

Likevel, når man oppsummerer miljøtroverdigheten til Fremskrittspartiet, kommer den ikke dårligere ut enn Arbeiderpartiets. Fremskrittspartiets holdning i miljøpolitikken er tross alt en prinsipiell oppfølging av at de ikke tror på skadevirkningene av økt CO2-utslipp. Det er derimot vanskeligere å ha forståelse for den politikken som nå føres i Arbeiderpartiet. Senest i forrige uke gav Regjeringen Naturkraft den tillatelsen som vi har diskutert ved gjentatte anledninger denne uken, og som på en måte setter Arbeiderpartiet i en spesiell miljøpolitisk posisjon.

Interessant er det derfor at Arbeiderpartiet i merknaden til dette lovforslaget foreslår å avvise det med den begrunnelse at det vil være en svekkelse av forurensningsloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.