Rolf Reikvam (SV): Den saken vi behandler nå, er en viktig sak. Det er en aksept av at en kan tilegne seg kunnskap på ulike måter, ikke bare ved den tradisjonelle måten gjennom skole; en kan også gjennom arbeids- og livserfaring, realkompetanse, tilegne seg kunnskap og erfaringer som skal gi grunnlag for opptak til universitet og høyskoler. Dette er det bred politisk enighet om. Det er en oppfølging av kompetansereformen, der et flertall i Stortinget var klar på at realkompetanse også skulle gi grunnlag for opptak til universitet og høyskoler.
Vi har i tillegg tatt opp et tema i tilknytning til denne saken, nemlig det som går på generell studiekompetanse for dem som er under 25 år. For dem som er over 25 år, vil jo denne lovendringen løse problemet. Vi har et system i dag som er slik at for å bli tatt opp til universitet og høyskoler, må en ha fem utvalgte fag og en viss fordypning i disse fagene, det vi kaller generell studiekompetanse. Vi mener at å knytte studiekompetanse til disse fem fagene etter hvert har lite for seg. Vi ønsker derfor en generell åpning for at de som har fullført videregående skole, uavhengig av studieretning, skal ha studiekompetanse. Dagens ordning legger opp til, og fører til i mange tilfeller, at de som starter på en yrkesutdanning på et grunnkurs, VK I, stopper etter to år og tar det vi kaller påbyggingsår for å få studiekompetanse. Vi mener at det er uheldig at en istedenfor å fullføre et løp en har startet på, fram til et fagbrev, hopper av etter to år og tar en påbygging og får studiekompetanse på den måten. Vi tror det er mer hensiktsmessig at en fullfører løpet, får fagutdanningen, og så skal det, hvis en ønsker å starte på et studium etter at en har fullført fagutdanningen, være åpning for det i og med at en dermed har fullført den videregående skole. Vi tror det er en bedre måte, og det er også en naturlig konsekvens av den endringen som vi nå har lagt opp til for dem som får studiekompetanse gjennom realkompetanse.
Jeg tar opp vårt forslag, som står i innstillingen.
Presidenten: Rolf Reikvam har da tatt opp det forslag han refererte til.
Inge Lønning (H): Jeg finner det for ordens skyld riktig å presisere hvorfor vi ikke kan stemme for det forslaget som nettopp ble tatt opp. Det skyldes dels, som representanten Reikvam selv pekte på, at det ikke har noe med saken å gjøre, men er et helt selvstendig tema som ikke ligger i den sak Stortinget behandler, og for det annet at den begrunnelse som er gitt for forslaget, etter mitt skjønn er svært lite logisk. Begrunnelsen er at det er en naturlig oppfølging av realkompetansereformen å senke listen når det gjelder definisjonen av generell studiekompetanse. Det er ingen slik logisk sammenheng. Hvis det er en sammenheng, burde den trekke i retning av den motsatte slutning, nemlig at reformen kunne være en begrunnelse for å skjerpe kravene til generell studiekompetanse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 45)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam på vegne
av Sosialistisk Venstreparti satt fram følgende forslag:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram forslag der kravet om generell studiekompetanse
skal være fullført videregående
skole.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om
universiteter og høgskoler
I
I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter
og høgskoler gjøres følgende
endringer:
§ 37 skal lyde:
Utdanningskrav for opptak
til høgre utdanning
1. Det generelle grunnlag for opptak
som student (generell studiekompetanse) er fullført og
bestått norsk videregående opplæring
med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet
fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal
være generelt opptaksgrunnlag. Institusjonen
skal vurdere om søkere har kvalifikasjoner likeverdig med
de fastsatte krav for opptak.
2. Institusjonene kan gi søkere
som er 25 år eller eldre i opptaksåret,
opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse
har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende
studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon,
saksbehandling og eventuell samordning.
3. Departementet kan, etter innstilling fra styret, unnta enkelte
studier eller fag fra kravene til generell studiekompetanse.
4. Departementet kan, etter innstilling fra styret, fastsette spesielle
opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av
studiet gjør dette nødvendig.
5. Styret selv kan fastsette særlige faglige minstekrav
ved opptak til høgre grads studier.
6. Den som er tatt opp som student ved én institusjon under
loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt
opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren
ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 2
eller 3.
§ 40 nr. 1 skal lyde:
Den som oppfyller kravene
til opptak (jf. § 37) og andre krav for å gå opp
til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp
til eksamen. Dette gjelder også studenter som
ikke er opptatt ved faget eller studiet.
§ 44 nr. 2 skal lyde:
Styret selv fastsetter
undervisningsterminene ved hver avdeling.
§ 49 skal lyde:
Fritak for eksamen eller
prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal
gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen
eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon.
Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen
velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon
av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Styret
bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt
organ ved institusjonen skal avgjøre saker om
fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne
praksis.
II
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.