Karin Kjølmoen (A): Flertallet i næringskomiteen – flertallet består i dette tilfellet av alle de partiene som er representert i komiteen, med unntak av Kristelig Folkeparti – går i denne innstillingen inn for å endre bestemmelsene om helgedagsfredning i fiskeriene i § 13 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

Någjeldende regler, og de unntak som er gjort fra disse, er detaljerte, vanskelig tilgjengelige og ikke alltid tilpasset virkeligheten. Det som etter loven fremstår som hovedregel og gjeldende rett om helgedagsfredning, er også gjennom forskriftsbestemmelser langt på vei både modifisert og endret.

Fiskerinæringen har lenge bedt om en helhetlig gjennomgang av disse reglene med sikte på en forenkling. På grunnlag av de uttalelser som fremkom i høringsrundene, foreslås det nå at saltvannsfiskelovens regler om helgedagsfredning oppheves. Disse foreslås erstattet med en hjemmel til å fastsette regler om fiske og fangst på eller i tilknytning til søndager og helligdager. Det er for å ivareta hensynet til en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse, når hensynet til den alminnelige helgedagsfreden tilsier det, eller når det foreligger andre særlige omstendigheter.

Et notat om helgedagsfredning i fiske, med gjennomgang og vurdering av gjeldende regler og midlertidige unntak, har vært ute på høring. I høringsnotatet sier departementet at så vel sosiale som praktiske, reguleringsmessige og religiøse hensyn fortsatt er relevante ved vurdering av helgedagsfredning i fiskeriene. I tillegg kommer det prinsipielle hensyn at det ikke bør fastsettes strengere regler for fiskeryrket enn for andre yrker. Utviklingen har vist at når det i de senere årene har oppstått spørsmål om å gjøre ytterligere unntak fra bestemmelsene, har det først og fremst vært praktiske og økonomiske hensyn som har ligget til grunn.

Høringsrunden viser at et klart flertall blant de høringsinstansene som har tatt standpunkt, går inn for å oppheve dagens regler. Jeg vil understreke at ved å oppheve dagens regler vil en oppnå at fiskeflåten kan legge opp sin aktivitet slik at den blir bedre i stand til å levere sin fangst på det tidspunkt og av den kvalitet fiskeindustrien og markedet etterspør. Det er partene i arbeidslivet og næringen som må komme fram til ordninger som sikrer den enkelte en balansert arbeidstid. Jeg har også merket meg at dette vil bidra til et forenklet regelverk og en viss økonomisk og administrativ besparelse for de myndigheter som har kontrollert at bestemmelsene blir overholdt.

Jon Lilletun (KrF): Forslaget frå Regjeringa er eit resultat av ei naudsynt opprydding i dagens lovverk. Det er vi òg samde i frå Kristeleg Folkeparti si side.

Regjeringa har sjølv peika på tre ulike måtar vi kan rette opp dagens situasjon på. Den eine er forslaget Regjeringa har fremja, nemleg å spegelvende prinsippet om helgedagsfreding. Det inneber at i staden for at den generelle regelen er at det er helgedagsfreding, vert det no slik at den generelle regelen er at det er fritt fiske òg på søndagar og helgedagar, men at ein kan gje forskrift om freding i tilknyting til søndagar og helgedagar. Men Regjeringa har sjølv peika på to andre alternativ. Det eine er å behalde dagens lov, men å rydde opp i lovverket. Dette forslaget meiner vi i Kristeleg Folkeparti er det beste.

Kystfiskarlaget er heilt klare i si utsegn. Dei ynskjer ikkje å opne for fritt fiske på søndagar og helgedagar. Dei viser til at det er allment akseptert av fiskarane at det er freding på søndagar og helgedagar. Kystfiskarlaget peiker på at fisk treng ro, spesielt under gyting, og at helgedagsfreding vil føre til eit mindre intensivt fiske og dermed mindre tapping av ressursane. Kystfiskarlaget peikar òg på fiskaren sin arbeidssituasjon. Det er grunn til å spørje kvifor ein i Arbeidarpartiet ikkje ser parallellen til debatten om søndagsopne butikkar og arbeidstakarane sin situasjon i forhold til det. Eg ser ingen god grunn til at fiskarane ikkje har like stor trong for vern i form av ei lov som dei tilsette i handelsnæringa har.

Fisk er ein avgrensa ressurs. Det er konkurranse mellom fiskarane om å få sin del av den totale kvoten. I ein slik situasjon er det ikkje enkelt å ta fri på søndagen og vite at andre er på sjøen og tar opp fisk. Ein kan bli tvungen til å arbeide på søndagen for å få sin del av totalkvoten, sjølv om ein eigentleg ikkje vil det. Det betyr at fiskarane faktisk kan ha større trong for lovregulering av helgedagsfreding enn andre yrkesgrupper.

Frå Kristeleg Folkeparti si side har vi lagt stor vekt på denne utsegna frå Kystfiskarlaget.

For Kristeleg Folkeparti er det òg sjølve prinsippet om helgedagsfred som er viktig. Vi ynskjer ikkje ei utvikling der det på stadig fleire område vert akseptert at det vanlege er at søndagen vert som alle andre dagar. Lovverket vårt bør hegne om søndagen som ein spesiell dag. Vi treng alle minst ein annleis dag i veka.

I Lofotposten fann eg eit interessant intervju med ein fiskar. Han seier det på følgjande måte:

«Jeg frykter dette kan bidra til at flere unge holder seg vekk fra fisket. Alle yrkesgrupper ønsker seg i hvert fall én fridag for å ta seg igjen på. Å oppheve helligdagsfredningen vil øke presset på fiskerne, og kan gå ut over sikkerheten, mener fisker Tore Østeig i Stamsund.»

Det er meir interessant i det intervjuet, men eg skal ikkje trøytte Stortinget med det no. Men alt i alt meiner eg at dette er eit godt eksempel på at det går an å forenkle utan at ein spegelvender eit prinsipp som har vore godt tenleg tidlegare.

Med dette tek eg opp forslaget i innstillinga frå Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: Jon Lilletun har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H): La meg først si at jeg synes saksordføreren på en ryddig måte har redegjort for begrunnelsen for å forenkle og få på plass et regelverk som mer harmonerer med den praktiske tilstanden slik den er, og slik den har utviklet seg også innenfor fiskerinæringen. Dette er å tilpasse praksisen til dagens virkelighet, og det tror jeg er høyst nødvendig i en tid da mange nok har problemer med å forholde seg til alskens lov- og regelverk og har et sterkt behov for forenkling også på dette området.

Derfor er det med en viss forundring jeg ser at representanten Lilletun og Kristelig Folkeparti velger å legge så stor vekt på denne saken, ved å skille seg fra flertallet på den måten de gjør. Dette er ikke noe annet enn å bidra til et samfunn som utvikler seg – i tråd med den virkeligheten som vi er inne i. Jeg tror at også representanten Lilletun bør skaffe seg det inntrykket at dagens fiskere gjerne skulle hatt enda flere dager å fiske på enn hva som er tilfellet i dag. Jeg tror den generelle holdningen er at kvotene å fiske på, som er regulert så til de grader på forhånd, er så vidt små at hvis muligheten hadde vært til stede for å ha flere dager på havet, ville de selvfølgelig ha ønsket det. Men representanten Lilletun har valgt å lytte til den ene av partene som har uttalt seg som har vært skeptisk til endringen i lovverket.

Det er litt forunderlig at man faktisk på en måte velger å stigmatisere kystfiskeflåten, som jo må bli den part som blir berørt hvis man skal forholde seg til Kristelig Folkepartis forslag. Hverdagen i dag er ikke noe annet enn at den havgående flåten ofte er ute i mer enn én uke, den er to, tre og kanskje enda flere uker på havet. Det er altså en slags selektiv praktisering av et lovverk – når man heller skulle gå den motsatte vei av å gi ytterligere dispensasjoner fra et lov- og regelverk som vi har i dag – som er det ønskemålet som Kristelig Folkeparti har. Jeg kan heller ikke unnlate å si at det ville bli en merkelig praktisering av det lov- og regelverk vi har, ikke minst når man velger å dra inn hvordan man håndterer de ti bud, for å ivareta helligdagens beskyttelse. Vi har et samfunn i dag som har utviklet seg i en retning som gjør at det ikke vil være verken praktisk mulig eller ønskelig å plukke ut én yrkesgruppe som skal ha en spesiell beskyttelse. Man kan iallfall ikke gjøre som representanten Lilletun gjør, å definere fiskerne unisont som ansatte. I virkeligheten er de fleste dette måtte komme til å berøre, selvstendig næringsdrivende.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tiden for formiddagens møte snart er omme. Presidenten vil foreslå at Odelstinget når denne saken er ferdigbehandlet, avbryter forhandlingene og setter nytt møte kl. 18. – Det anses vedtatt.

Steinar Bastesen (TF): Flertallet i denne innstillingen som er lagt fram, tror jeg iallfall ikke er på linje med kystfiskeflåten. Jeg er vel den eneste i salen som har drevet alle former for havfiske så vel som kystfiske. Med den helgedagsfredningen vi har hatt, har vi hatt noe konkret å forholde oss til. Vi har hatt en lov som har regulert aktiviteten. Det har selvfølgelig vært unntak for havfiskeflåten, som ferdes utenfor de trålfrie sonene og utenfor trålgrensen. Der har man kunnet fiske døgnet rundt uker på tamp. Slik må det jo være, og slik har det alltid vært.

Men når man kommer på land, og snakker om en masse forskjellige båter som driver med faststående redskap, spesielt i sesongfiskeriene, må det være lite grann orden. Man må ha en ordning så man vet når folk er på havet. Man har hatt søndagen da man har kunnet ligge på land og ta seg igjen, slik som Lilletun pekte på.

Det er en ting jeg tror komiteen ikke er klar over, og det er at når man er på et felt med en masse bruk, så må alle være på havet samtidig for å ta vare på bruket sitt. Det settes i kryss og det settes i tvers, og man har redskapskollisjoner. Så når helgedagsfredningen blir opphevet, må alle på havet hvis de har faststående redskap, enten de liker det eller ikke. Det er et lovpålegg som nå blir vedtatt. De som vil ha søndagen fri, kan ikke ta søndagen fri.

Det er helt opplagt at denne loven må ha unntak for de store sesongfiskeriene, slik som lofotfisket. Lofotloven må også i så fall forandres, det er en selvstendig lov. Det må fortsatt være helgedagsfredning under lofotfisket. Jeg ser ikke for meg at det går an å gjennomføre et lofotfiske uten helgedagsfredning. Det vil være utopi.

Jeg må vise til innlegget som jeg hadde i forrige sak. Igjen er det dette med speilvending og fullmaktslover. Her skal man vedta unntak for spesielle områder, spesielle fiskerier, og på den måten prøve å ivareta interessene for dem som er utøvere. For det er utøverne som dette skal være nyttig for. Jeg må ærlig talt si at jeg ikke er enig med Ivar Kristiansen når han sier at det er hensynet til å få opp fisken av havet som gjør at man må holde på hele uken på tamp. Med de små kvotene som båten har, klarer de jammen å fiske kvoten sin uten å bruke søndagen. Det er ikke der problemet ligger. Det er lange arbeidsdager på havet, og jeg vet om mange sjarkfiskere som setter liten pris på å måtte drive fiske også på søndager. Og dette punktet om administrativ besparelse – ja, den besparelsen skulle jeg ha lyst til å få en nærmere redegjørelse for, spesielt i disse tider hvor det påstås at fangst leveres både natt og dag og svart, og nå skal det altså også leveres på søndager, som man var forskånt for tidligere. Så når det gjelder besparelse i forbindelse med kontrollen, vil jeg se hvordan det slår ut på budsjettet til statsråden når han er ferdig med det første prøveåret.

Så litt til det religiøse aspektet, som Ivar Kristiansen var inne på. Jeg må få minne om at Jesus også var fisker, slik framgår det av Bibelen i hvert fall. Men uten å ta stilling til det religiøse i dette er jeg enig med Lilletun i at helligdagsfredning kanskje har noe for seg.

Presidenten: Med disse avsluttende ord i sak nr. 2 er formiddagsmøtet over, og nytt møte settes kl. 18.00.