Presidenten: Sakens ordfører, Kirsti Kolle Grøndahl, er medlem av Lagtinget. Første taler er Hill-Marta Solberg.

Hill-Marta Solberg (A): Gjennom behandlingen av Svalbard-meldingen i fjor vår gav Stortinget sin tilslutning til forslaget om å innføre en lokal styringsordning i Longyearbyen, jf. Innst. S. nr. 196 for 1999-2000. Dette er bakgrunnen for den saken vi i dag har til behandling.

Som saksordfører Kirsti Kolle Grøndahl sa i sitt innlegg den gang, er saken om innføring av lokalstyre i Longyearbyen overmoden. Det er nemlig fem år siden, i 1996, at representantene Gunnar Skaug og William Engseth la fram et Dokument nr. 8-forslag, hvor de bad om at saken ble utredet og fremmet. Det er derfor gledelig at dette nå er på plass, og at det er så bred enighet om at dette er en viktig sak for Longyearbyen.

Det er en enstemmig utenrikskomite som står bak dagens innstilling. Komiteen slår fast at argumentene for å innføre et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen er de samme som begrunner det kommunale selvstyret på fastlandet. Komiteen sier videre:

«Ved å velge sitt eget lokalstyre vil innbyggerne i Longyearbyen få mulighet til å påvirke beslutninger og prioriteringer som angår lokale forhold. Aktiv og bred deltakelse kan i sin tur virke positivt på fellesskapsfølelsen i lokalsamfunnet.»

Så langt komiteen kan se, har Regjeringen fulgt opp alle de tilrådinger som ble gjort i innstillingen om Svalbard-meldingen. Rammeverket for innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen – Longyearbyen lokalstyre – tas inn som et eget kapittel i svalbardloven. Lokalstyrets virkeområde vil være avgrenset til arealplanområdet for Longyearbyen. Dette innebærer at Longyearbyen lokalstyre blir opprettet fra 1. januar 2002. Svalbardrådet avvikles fra samme tidspunkt.

Longyearbyen lokalstyre vil ved opprettelsen overta eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift A/S, SSD. Komiteen sier seg enig i at ansvaret for samfunnstjenestene samtidig blir overført til Longyearbyen lokalstyre, og at det må være opp til Longyearbyen lokalstyre selv å bestemme SSDs videre skjebne.

Longyearbyen lokalstyre vil ha ansvar for myndighetsutøvelse på ulike saksfelt, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver. Komiteen slutter seg i innstillingen til den foreslåtte grensedragningen for myndighetsområdet for lokalstyret, og at sysselmannen beholder myndighet i de andre bosettingene og for resten av Svalbard.

Komiteen erkjenner at det ikke vil bli utbygd et fullt kommunalt tjenestetilbud i Longyearbyen, og at bosatte i Longyearbyen derfor vil beholde fastlandstilknytningen i forhold til visse sosialtjenester. Fastlandstilknytningen beholdes for stemmeretten til kommunestyre, fylkesting og storting. I likhet med Regjeringen mener komiteen at de samme reglene som gjelder for stemmerett og valgbarhet til kommunestyrer, skal gjøres gjeldende for valg til Longyearbyen lokalstyre.

Stemmeberettiget og valgbar er den som ifølge befolkningsregisteret for Svalbard har bostedsadresse i Longyearbyen.

Komiteen er tilfreds med at Stortingets syn om fire års valgperioder, det samme som på fastlandet, er lagt til grunn for valg til lokalstyre. Første valg til lokalstyre vil finne sted høsten 2001, det neste høsten 2003, for deretter å tilpasse seg den samme fireårsperioden som kommunestyrevalget har på fastlandet.

Som jeg nevnte innledningsvis, ble de overordnede og politiske målene for utviklingen på øygruppa trukket opp i innstillingen om Svalbard-meldingen, og i de årlige svalbardbudsjetter. Slike overordnede politiske føringer danner naturligvis de ytre rammene for det lokale selvstyret i Longyearbyen. Innføring av lokalstyre må derfor ta hensyn til utenrikspolitiske forhold og statens særskilte behov for kontroll med utviklingen på øygruppa. Derfor kan ikke Longyearbyen lokalstyre virke helt som et ordinært kommunestyre på fastlandet. Men svært mange av lokalstyrets oppgaver vil tilsvare kommunestyrets.

Komiteen slutter seg i hovedsak til Regjeringens vurderinger om ansvaret for og finansieringen og utførelsen både av tjenestetilbudet generelt og av infrastrukturoppgavene. Det er ikke hensiktsmessig at Longyearbyen lokalstyre etablerer et eget tilbud på områder som skal ivaretas av staten.

Komiteen sier seg enig med Regjeringen i at en løsning på den fremtidige energiproduksjonen og distribusjonsnettet for strøm og fjernvarme i Longyearbyen ikke er en direkte økonomisk konsekvens av innføringen av lokaldemokrati. Komiteen har imidlertid både i Innst. S. nr. 196 for 1999-2000 og i Budsjett-innst. S. nr. 14 for 2000-2001 påpekt at disse spørsmålene krever en snarlig løsning. Energiforsyningen i Longyearbyen består i dag av et kullfyrt kraftverk som leverer strøm og varme. Både energiverket og forsyningsnettet har behov for store investeringer til vedlikehold, opprustning og modernisering. Komiteen er fortsatt av den oppfatning at saken må løses utenom de årlige budsjettrammene, og at spørsmålet må være avklart før Longyearbyen lokalstyre eventuelt overtar ansvaret på dette området. For å sikre energi- og strømforsyningen i Longyearbyen kreves det bred og omfattende kompetanse. Komiteen ser ikke bort fra at den kompetansen best kan sikres i samarbeid med ekspertise på fastlandet. I den anledning ber komiteen Regjeringen vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å la Statkraft/Statnett, mot en viss godtgjørelse, påta seg ansvaret for disse oppgavene i framtiden.

Økonomisk styring og planlegging vil være en viktig del av lokalstyrets virksomhet. Komiteen er i så måte enig i at kommunelovens regler om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering også skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre.

Når det gjelder de administrative og økonomiske konsekvensene av lovendringene, tar komiteen til etterretning at innføring av lokaldemokrati i en overgangs- og innføringsfase vil innebære et økt tilskuddsbehov. Komiteen erkjenner likeledes at innføring av lokaldemokrati også på sikt vil medføre noe økte utgifter knyttet til administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre. Størrelsen på tilskuddet vil bli fastsatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet det enkelte år.

Komiteen mener det er viktig at den dømmende funksjonen og påtalefunksjonen er atskilt. Selv om lokalstyret ikke har myndighet utover Longyearbyen arealplanområde, slutter komiteen seg til Regjeringens vurderinger, at det er naturlig og hensiktsmessig å la lokalstyret få myndighet til å velge meddommere for hele Svalbard.

Etableringen av lokaldemokrati i Longyearbyen bygger på den grunntanken at ethvert norsk samfunn skal styres av et folkevalgt organ. I et levende lokalsamfunn er deltakelse og folkelig ansvar nødvendig. Selv om Longyearbyen ikke er og heller ikke skal være et livsløpssamfunn, er det likevel mange som bor der over en lengre periode. Da er det viktig at de har mulighet til å være med på å bestemme utviklingen i sitt eget lokalsamfunn.

Til slutt vil jeg uttrykke et ønske om at befolkningen i Longyearbyen vil benytte den mulighet de nå får, til å bestemme utviklingen i sitt lokalsamfunn. Engasjement og deltakelse lokalt er det som skal til for å fylle lovens intensjon om mer lokal innflytelse og styringsrett.

Einar Steensnæs (KrF): Med denne innstillingen har en lagt et solid grunnlag og passert en viktig milepæl for å tilpasse lokaldemokratiske prinsipper til de helt spesielle levevilkår som vi finner i Norges ytterkant, i den arktiske sonen.

Det er en enstemmig innstilling. Det tror jeg skyldes et meget grundig forarbeid, en god dialog med lokalsamfunnet, en god dialog mellom lokalsamfunnet og departement og storting, og selvfølgelig også en viss porsjon kompromissvilje. Den har måttet være til stede for å få enighet på enkelte punkter.

Jeg synes det er grunn til å rose Svalbardrådet for konstruktive bidrag og for nyttige innspill under arbeidet med utformingen av loven. Det gjelder for øvrig også de andre høringsinstansene på Svalbard.

Nå er jo ikke partifloraen på Svalbard og i Longyearbyen så mangfoldig og rik akkurat. Så langt er det tre partilag som er aktive der oppe. Kristelig Folkeparti er ett av partiene. Men det er vel ikke akkurat herfra vi kan hente nødvendig støtte og hjelp til et eventuelt regjeringsskifte – for å si det forsiktig. Lokallaget vårt består av bare en håndfull personer. Bare det at noen få personer flytter fra Longyearbyen til fastlandet, er antakelig nok til å sette hele vårt partiapparat og partiarbeid der oppe i fare.

Noe av poenget med innføring av lokaldemokrati er at det skulle bety en vitalisering av det partipolitiske arbeidet i Longyearbyen når Longyearbyen lokalstyre nå blir etablert. Da er det åpenbart at den korte botiden, eller åremålsperioden, vil kunne representere et problem i forhold til det å rekruttere medlemmer som er villige til å gjøre en politisk innsats i lokalmiljøet. I hvert fall gjelder det de mindre partiene. Nå understreker komiteen at valglistene bør inneholde et stort antall kandidater. Alle de av oss som har vært med og forsøkt å rekruttere personer til valglister på fastlandet, vet at det er en ganske betydelig utfordring mange ganger. Så ønsket fra komiteens side om å få valglister med et stort antall kandidater kan nok fortone seg mer som en ønskedrøm enn som en målsetting som det er realistisk å nå.

Nå er jo ordningen med suppleringsvalg innført. Det kan selvfølgelig virke i positiv retning. Men jeg tror det skal bli spennende å se hvordan dette vil kunne fungere i praksis. Vi bør antakelig være forberedt på nødvendige justeringer når en etter hvert høster erfaring med disse ordningene.

Det har også vært en viss diskusjon om det geografiske virkeområdet for det nye folkevalgte organet. Men den avgrensning som vi nå har fått, til Longyearbyen i forhold til andre bosettinger på Svalbard, synes nå å ha fått en bred aksept.

Representanten Hill-Marta Solberg nevnte energiproduksjonen. Det har vært tema for debatt i Svalbardrådet og har opptatt rådet når det gjelder forutsetningen for å kunne overta det viktige ansvaret for energiforsyningen på Svalbard. Komiteen har for sin del lagt til grunn at når det gjelder kostnadene ved energiforsyningen, må det løses utenom de årlige budsjettrammene, og ordningen skal være på plass og detaljert før Longyearbyen lokalstyre eventuelt overtar ansvaret. Det har jeg merket meg har vakt alminnelig tilslutning i Svalbard-miljøet. Jeg har lest Svalbardposten fra sist fredag, og der går det fram at det har bred oppslutning i Svalbard-samfunnet. Det er også tilfredsstillende for Svalbardrådet.

Det gjelder vel for hele innstillingen at det er en alminnelig tilfredshet med alle de endringer i svalbardloven som nå gjennomføres, bl.a. på bakgrunn av de høringer som er foretatt. Dermed er det beste grunnlaget lagt for at den nye folkevalgte ordningen på Svalbard skal fungere godt. Alle endringsforslag og alle innvendinger og spørsmål er faktisk tatt tilbørlig hensyn til, slik også Svalbards egne organer uttrykker det. Jeg tror nok det er mer enn hva som kan sies om tilsvarende saker som gjelder lokaldemokratiet på fastlandet.

John I. Alvheim (Frp): Det er litt uvant for meg å ta ordet i en debatt av denne type, men det skyldes at tidligere fremskrittspartimedlemmer i utenrikskomiteen har forlatt oss, og vi er derfor ikke med i denne innstillingen.

I tillegg vil jeg få lov å gjøre kjent for Stortinget at vi i Fremskrittspartiet går mot innføring av lokaldemokrati på Svalbard, med alle de negative konsekvenser det vil få for det som nå er et levende lokalsamfunn av spesiell karakter, en perle og et fristed i mange sammenhenger i forhold til grå, triste norske kommuner.

Det er også slik at det er ikke alle som i dag er på Svalbard, og som har jobbet på Svalbard, som er så begeistret for det som nå skjer med hensyn til å innføre vanlig kommunal forvaltning der oppe i ishavet.

Vi hadde etter vårt skjønn både råd og anledning til å opprettholde dette spesielle samfunnet, den spesielle atmosfæren i dette samfunnet. Men så er det enkelte politiske partier som er så ekstremt opptatt av at alt skal være likt og alt skal være grått, og så måtte man på død og liv ta initiativ til å etablere såkalte folkevalgte organ på Svalbard, det man kaller for demokrati.

Man begynner forsiktig, det er greit nok, men det tar vel ikke så veldig lang tid før de har nøyaktig det samme systemet der oppe som vi har på fastlandet, og det tar vel heller ikke så lang tid før dette med krav om mindre skatt og mindre avgifter slår fullt ut der oppe, og de er på linje med en vanlig norsk kommune.

Jeg synes personlig at dette er trist. Jeg har vært mye og ofte på Svalbard, og det var hyggelig å komme dit. Jeg er slett ikke sikker på om det blir like hyggelig å komme etter at man har fått det såkalte folkevalgte styret.

Så er det én ting jeg spesielt vil understreke, og det gjelder forholdet til våre russiske venner på Svalbard. Et utviklet lokalt selvstyre, demokrati, et vanlig kommunestyre, kan bli – jeg sier ikke at det blir, men jeg sier at det kan bli – konfliktskapende i forhold til de russiske bosettinger på Svalbard. Det skal vi tenke veldig nøye gjennom og være veldig var for at så ikke skjer.

Helt til slutt vil jeg bare annonsere at vi kommer til å stemme for §§ 5 og 25 og mot alle andre paragrafer i lovteksten.

Statsråd Hanne Harlem: Det var litt av et innlegg å fortsette etter, særlig når man tar i betraktning de synspunktene som representanten Alvheim hadde om forholdet mellom demokrati og folkevalgt styre, som jeg forstod slik at han ikke mente hadde sammenheng med hverandre, og det syntes jeg var noe overraskende.

Spørsmålet om innføring av lokal styringsordning i Longyearbyen har vært gjenstand for bred debatt. Forslaget slik det nå er forelagt for Stortinget, er utformet gjennom en grundig politisk prosess, både lokalt og sentralt. Saken ble drøftet i stortingsmeldingen om Svalbard som ble behandlet av Stortinget for ganske nøyaktig ett år siden. Den foreliggende odelstingsproposisjonen innebærer en lovfesting av lokaldemokratiet i Longyearbyen.

Argumentene for å innføre et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen er de samme som begrunner det kommunale selvstyret på fastlandet. Ved å velge sitt eget lokalstyre vil innbyggerne i Longyearbyen få mulighet til å påvirke beslutninger og prioriteringer som angår lokale forhold. Beslutninger bør tas så nær de berørte som mulig. Dette vil kunne gi bedre tilpasning til lokale forhold og kan stimulere til økt engasjement i samfunnsutviklingen fra lokalbefolkningens side.

Samtidig gjør det seg gjeldende særlige forhold på Svalbard. Stortinget understreket i sin innstilling til Svalbard-meldingen at det ved innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen måtte tas hensyn til utenrikspolitiske forhold og statens særlige behov for kontroll med øygruppen, bl.a. på grunn av de høye, nasjonale miljømålene som er satt for Svalbard. Også de samfunnsmessige særtrekkene ved Longyearbyen som bosted er av betydning. Samlet sett gir dette et annet rammeverk for en lokal styringsordning i Longyearbyen enn på fastlandet. Dette er også gjenspeilet i det regelverket som er foreslått for Longyearbyen lokalstyre.

Reglene er foreslått tatt inn som et eget kapittel i svalbardloven. Virkeområdet til Longyearbyen lokalstyre vil være avgrenset til arealplanområdet for Longyearbyen.

Det legges opp til at Longyearbyen lokalstyre opprettes fra 1. januar 2002, og at Svalbardrådet avvikles fra samme tidspunkt. Longyearbyen lokalstyre vil ved opprettelsen overta eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift AS, og samtidig foreslås det lovfestet at ansvaret for samfunnstjenestene i Longyearbyen vil tilligge Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre skal ha et styre – lokalstyret – som vil være det øverste organet i Longyearbyen. Styret skal velges av og blant Longyearbyens innbyggere. Det er her – som representanten Solberg på vegne av saksordføreren allerede har nevnt – tatt utgangspunkt i reglene som gjelder valg til kommunestyret, men med åpning for suppleringsvalg. Det første valg vil finne sted allerede til høsten, det neste høsten 2003, for deretter å tilpasse seg den samme fireårsperiode som kommunestyrevalget har på fastlandet.

Myndigheten til lokalstyret på det enkelte saksområdet vil fremgå av ulike lover, forskrifter og delegasjonsvedtak. I tillegg vil Longyearbyen lokalstyre få ansvaret for sentrale infrastrukturtiltak i Longyearbyen. Dette er på flere områder de samme oppgavene som kommunene har, men med viktige unntak, bl.a. når det gjelder sosialtjenester og pleie- og omsorgstilbud, der ansvaret fortsatt vil ligge hos den enkeltes fastlandskommune.

Justisdepartementet er i ferd med å foreta en gjennomgang av gjeldende forskriftsverk, og vil påse at hjemmelsgrunnlaget for de oppgaver Longyearbyen lokalstyre skal utføre, er oppdatert når styret trer i funksjon ved kommende årsskifte.

I tillegg til pålagte oppgaver vil Longyearbyen lokalstyre ha anledning til å engasjere seg i andre oppgaver. På grunn av de særegne forholdene på Svalbard settes det imidlertid visse begrensninger for Longyearbyen lokalstyres handlefrihet sammenlignet med det som gjelder for kommunene.

Lokalstyrets kompetanse vil bl.a. være begrenset av de forpliktelser Norge har etter Svalbardtraktaten. Videre er den foreslåtte formålsbestemmelsen for Longyearbyen lokalstyre retningsgivende for lokalstyrets virksomhet. Dette innebærer at overordnede og politiske målsettinger for utviklingen på øygruppen, slik de fremkommer i Svalbard-meldingen og i det årlige Svalbardbudsjettet, vil danne en ytre ramme for det lokale selvstyret i Longyearbyen.

Ansvaret for oppgavene tilligger, som nevnt, lokalstyret som øverste organ, men det er lokalstyret som avgjør hvordan arbeidet skal organiseres og myndigheten utøves. Grunntanken er at lokalstyret selv skal avgjøre organisatoriske spørsmål som gjelder egen virksomhet. Dette vil bl.a. gjelde spørsmålet om hvordan overtakelsen av Svalbard Samfunnsdrift AS skal løses.

Jeg har merket meg hva Stortinget har sagt med hensyn til fremtidig energiproduksjon og -distribusjon i Longyearbyen og behovet for å finne en løsning på de utfordringene som ligger her, før Longyearbyen lokalstyre eventuelt overtar ansvaret. Regjeringen arbeider med spørsmålet og tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med neste års budsjett.

Det er interessante og utfordrende oppgaver lokalsamfunnet Longyearbyen står foran. Vi vil følge utviklingen med interesse, og departementet vil legge stor vekt på å bistå så langt det er mulig og ønskelig.

Ivar Kristiansen (H): Det var Fremskrittspartiets representant, Alvheim, som fikk meg til å bruke av Stortingets dyrebare tid i dag.

Jeg kan ikke helt forstå den uttrykte redsel for virkningene av et demokrati og hvordan det skal fungere i praksis. Men jeg har registrert Alvheims synspunkter og uttalelser på hans mange reiser – noen av disse langt unna hjemlandets grenser – og hva slags mønster han har som referansepunkter.

Jeg tror at for dem som har vært med og bygd opp Svalbard-samfunnet gjennom mange tiår, må det være skremmende å høre slike uttalelser i dag fra Stortingets talerstol. Dette er en befolkningsgruppe som har tatt noen krafttak for fellesskapet i et geografisk område som både sikkerhetspolitisk og strategisk har betydd og betyr så mye for nasjonen – og så skal man i dag få høre at det er en trussel for fellesskapet og en trussel for lokalsamfunnet hvis man nedfeller normale demokratiske prinsipper for hvordan lokalsamfunnet skal styres. Heldigvis virker det ikke som om Fremskrittspartiet her i Stortinget i denne saken heller er særlig representativ for hva som er gjeldende politikk på dette området.

Jeg synes det er på høy tid at denne saken sluttbehandles i Stortinget i dag. Jeg tror det vil bli en berikelse for Svalbard-samfunnet og for de enkelte politiske partier at ikke kontaktpunktet skal være et lokalt begrenset styre som har sitt neste kontaktpunkt overfor Sysselmannen. Det er ikke noen demokratiske prinsipper som bør være mønstergyldige for Svalbard-samfunnet, som i dag begynner å ligne mer og mer på et normalt samfunn. Det er ikke slik i dag at vi i dette området bare har én stor offentlig eid bedrift som styrer samfunnet etter beslutninger fattet av Justisdepartementet. I dag har vi et hundretalls enheter som hver især er med på å sikre vårt nærvær og vår stabilitet i et området som etter hvert vil bety mer og mer for nasjonen. Når vi har folk som er villig til å være der, må man ha rettigheter og plikter innenfor dette samfunnet som gjør dette så attraktivt som overhodet mulig, slik at Svalbard også i de kommende tiår kan fremstå som et attraktivt samfunn å leve og bo i, i den tid det har mulighet for å fungere.

Jeg tror at Høyre har bare gode erfaringer med sine kontakter, med sine stedlige representanter. Vi får økt og bedre informasjon enn hva vi ellers ville ha fått. Jeg ser ikke at det i denne saken skulle være noe ønske og heller ikke noen målsetting å skulle bytte ut de gode kontaktpunkter vi har i demokratiets navn.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV har slutta seg til ein samrøystes komite i denne saka, og me håpar at det som Stortinget gjer i dag, kan bli ein viktig stimulans for lokaldemokratiet på Svalbard.

Eg vil gjerne følgja opp noko av det min treningskamerat, Kristiansen, var inne på i forhold til Framstegspartiet. Dersom representanten Alvheim seier seg lei for at det nå blir innført folkevald styring – grå folkevald styring, som han vel òg sa – synest eg det er eit signal som gjev grunn til ettertanke. SV er sjølvsagt interessert i ein demokratidebatt, ikkje minst vinkla mot at Stortinget ofte gjev frå seg makt gjennom bl.a. EØS-avtalen, EU-samarbeid og òg ulike andre ting.

Me er sjølvsagt òg opptekne av at ein diskuterer kommuneøkonomi med demokrativinkling når Stortinget svekker kommuneøkonomien og det blir vanskeleg for kommunane å prioritera. Men derfrå til å seia at folkevald styring er noko som ein ikkje treng, noko ein ikkje vil ha, at det er grått, og at det eigentleg er ein trist dag for Svalbard når det blir innført, er å gå for langt. Då må ein vera på ville vegar. Då må spørsmålet til Framstegspartiet vera: Kva er det dei ønskjer seg, ikkje berre på Svalbard, men i alle kommunar dersom det ein har, er så grått og stussleg? Konsekvensen må jo vera at ein har eit alternativ. Ønskjer dei seg kommunar drivne av sysselmenn, og ønskjer dei å avvikla folkevald styring i alle kommunar når det er så gale å innføra det på Svalbard? Det er desse spørsmåla Framstegspartiet må svara på når dei går til angrep med omsyn til å innføra lokaldemokrati.

Eg forstår heller ikkje kva slags erfaringar Framstegspartiet har som gjer at dei nå dreg opp ein slik debatt som det dei nå gjer. Dei har jo sett i sitt eige parti at eineveldet ikkje alltid fungerer demokratisk. Tvert om kan det ha motsett verknad.

Kjell Engebretsen (A): Meget kort: Jeg skal ikke forsøke å gi meg i kast med en analysering av representanten Alvheims holdning til demokrati. Men jeg kan vel si at jeg slutter meg til treningskameratene Kristiansens og Langelands vurdering.

Jeg bad om ordet for at det ikke skal henge igjen en misforståelse her. Representanten Alvheim pekte på at det kunne bli en konflikt med den russiske bosettingen på Svalbard. Jeg vil bare presisere at det det nå blir fattet vedtak om, er Longyearbyen lokalstyre. Det alt vesentlige av den russiske befolkningen bor ikke i Longyearbyen. De aller fleste bor i Barentsburg, og de kommer altså ikke under dette styret. Longyearbyen lokalstyre og dets rolle og myndighet er begrenset i henhold til § 33 i den loven som nå foreslås, til «arealplanområdet for Longyearbyen». Jeg tror det er litt viktig at det blir stadfestet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.