Knut Storberget (A) (ordfører for saken): Grunnen til at jeg tar ordet som saksordfører i saken, er mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet. Men siden jeg står her, vil jeg også vedrørende sjølve hovedforslaget påpeke at én ting i Norge er å ha rett, en annen ting er å få rett. Og med dette forslaget, som det heldigvis er flertall for, differensierer man rettsgebyret slik at det for så vidt blir rimeligere å bringe en sak inn for rettssystemet, hvis man klarer å holde seg innenfor en rasjonell behandling av saken over én dag. Men som Stortinget er kjent med, er det mange andre utfordringer når det gjelder å få igjennom saken sin i forhold til kostnadsnivået, som vi ikke berører i dette lovendringsforslaget.

Det er også et annet moment i forhold til dette lovendringsforslaget som en samlet justiskomite påpeker, og som jeg også vil understreke her. Det er den utfordring som nå ligger i forhold til de store sivile sakene som verserer i mange domstoler i Norge, i at utgiftene ved å drive gjennom disse sakene faktisk ikke blir reflektert gjennom gebyrordningen. Det bør man kunne se nærmere på. Tunge saker hvor begge parter opererer med sakførselskostnader på over ½ milliard kr, bl.a. i Stavanger byrett, bør kunne innebære at man også bidrar til å dekke noen av disse kostnadene for det offentlige når saker går i et halvt til ett år, med masse dokumenter osv. Vi ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med dette, alternativt at man gjennom Tvistemålsutvalgets innstilling ser nærmere på denne problematikken.

Så til Fremskrittspartiets forslag. Det kan kanskje nå synes behagelig å begynne å peke på grupper som ikke skal betale rettsgebyr. Det er pekt på pasientskadesakene og også på saker som dreier seg om overprøving av forvaltningsvedtak. Bakgrunnen for at et flertall går mot dette, er bl.a. at dette rettsteknisk er en uegnet måte å løse problematikken på, fordi man har rettshjelpslovgivning hvor man bl.a. også gir fritak for rettsgebyr når det er behov for det. Det kan man prøve både i forhold til forvaltningssakene og i forhold til pasientskadesakene.

Det andre er at jeg tror ikke alle er enige i at alle pasientskadesaker og alle forvaltningssaker hvor privatpersoner er part, bør fritas for rettsgebyr. Det kan være ganske ressurssterke personer som bringer slike saker inn, og som ikke vil betinge noe fritak.

Det siste elementet som gjør at man ikke går inn på den løsningen som Fremskrittspartiet har valgt, er i stor grad av mer avgrensningsproblematisk art. Det vil være ikke bare byråkratisk, men også vanskelig å avgrense slik Fremskrittspartiet foreslår, i forhold til pasientskade og forvaltningsvedtak. Det er bakgrunnen for at flertallet ikke har gått inn for det forslaget som foreligger.

André Kvakkestad (FrP): Fremskrittspartiet støtter intensjonen om å differensiere rettsgebyret, og vi er enige om at det nok vil være et godt prinsipp – som vi slutter oss til. Så blir spørsmålet om vi i Norge kan unne oss et par unntak fra denne differensieringen, dersom man føler at man har et behov for det. Det er spesielt på to områder hvor også høringsinstansene har tatt dette opp.

Det ene gjelder personskader – jeg går ut fra at det var det saksordføreren mente å henvise til, og ikke pasientskader – hvor spesielt LO har vært opptatt av at dette er saker som er svært viktige for de enkelte personer, som i og for seg også kan ta en del dager i hovedforhandlinger, og derfor kan få en viss grad av gebyrbelastning. Og det vil være svært uheldig dersom saker om personskader ikke tas opp til behandling fordi de som har blitt utsatt for en slik skade, ikke føler at de har muligheter til å ta de økonomiske konsekvenser av gebyrmessig art.

Et annet spørsmål er enkeltmenneskets mulighet til å få prøvet sin rett i forhold til offentlige forvaltningsvedtak. Dette er jo nettopp en ventil som er svært viktig i en situasjon hvor det offentlige både skaper regelverket, forvalter det og til slutt bestemmer hvordan det skal praktiseres. Da er en domstolsbehandling veldig viktig.

Nå er det også slik at den rettstekniske siden her neppe kan være svært vanskelig. Det er fullt mulig å beregne dette når man ser hva saken inneholder, og man kan slik sett også se hva som faktisk blir behandlet. Kostnadsmessig er dette av departementet beregnet til 600 000 kr i forhold til forvaltningsvedtak og ikke så veldig mye mer enn et par millioner kroner i forhold til personskader, så jeg stiller meg i hvert fall noe undrende til at det skal være et problem for statskassen, selv om det helt klart kan være et stort problem for de enkeltmennesker det omhandler.

Med bakgrunn i dette tar jeg opp vårt forslag, som er referert i innstillingen.

Presidenten: André Kvakkestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal nøye meg med å knytte to korte merknader til denne saken.

Når det for det første gjelder det forhold at justiskomiteen i sin innstilling til proposisjonen ber komiteen om at departementet kommer tilbake til Stortinget, alternativt via Tvistemålsutvalgets arbeid, for å vurdere om prosesskostnadene for domstolene i ressurskrevende og langvarige saker, særlig mellom næringsdrivende, i større grad bør reflekteres i rettsgebyret, vil departementet komme tilbake til dette i forbindelse med Tvistemålsutvalgets arbeid med gjennomgang av den sivile rettergangsordning.

Av justiskomiteens innstilling går det fram at alle unntatt Fremskrittspartiet er enige i de foreslåtte endringer i lov om rettsgebyr. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en differensiering av rettsgebyret i saker om personskade og saker enkeltpersoner anlegger for å få overprøvet forvaltningsvedtak vil kunne gi uheldige utslag, og foreslår at denne type saker unntas fra reglene om differensiering av rettsgebyret.

Det har vært vurdert om det ut fra rimelighetsbetraktninger er behov for å gjøre unntak fra reglene om differensiering for denne type saker, men det ble ikke funnet grunn til det. Det antas at forslaget ikke vil føre til at rettsgebyret blir så høyt at det vil kunne virke rettsfornektende i det store antall saker hvor hovedforhandlingen kun varer en dag eller to. For endagssakene vil rettsgebyret i alle instanser reduseres i forhold til dagens satser. Det vises videre til rettsgebyrloven som hjemler gebyrfritak for visse sakstyper, uavhengig av partenes økonomi, samt lov om fri rettshjelp som gir en videre hjemmel for gebyrfrihet når rettshjelpslovens vilkår er oppfylt. Dessuten vil et forslag som det som er fremmet av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, kunne gi en mer komplisert bestemmelse som også kan åpne for tvister om hvilke saker som faller inn under unntaket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.