Sigvald Oppebøen Hansen (A): Denne saka er på mange måtar ein del av statsbudsjettet for 2002. Slik sett er ein reduksjon av lønsplikt under permittering i prinsippet vedteke. Det Odelstinget i dag skal gjere, er å ta stilling til forslaget til lovendring.

Litt om dagens permitteringslov: Den pålegg arbeidsgjevar lønsplikt for permitterte arbeidstakarar i ein arbeidsgjevarperiode på tre dagar. Deretter blir det ytt dagpengar etter folketrygda i inntil 52 veker før arbeidsgjevar på ny får lønsplikt.

Denne saka vart fremja av regjeringa Stoltenberg og halden ved lag av den nye samarbeidsregjeringa. I proposisjonen blir det gjort framlegg om å redusere trygdeperioden frå 52 til 26 veker. Det vil medføre at arbeidsgjevar vil få lønsplikt att etter ein trygdeperiode på 26 veker.

Det å vere permittert inneber at arbeidstakar mellombels blir løyst frå arbeidsplikta utan at arbeidsgjevar blir løyst frå lønsplikta. Det vil seie at arbeidsavtala skal gjelde slik at arbeidstakarar som er permitterte, både har rett og plikt til å ta opp att arbeidet når tida for permittering er over.

Bruk av permitteringsregelen varierer mykje. Det kan vere store konjunktursvingingar i enkelte bransjar, eller det kan vere andre uheldige årsaker til at arbeidsgjevar må gå til det steget å permittere.

Dagens lovverk inneber altså at arbeidsgjevar i periodar med låg aktivitet t.d. kan velte sine lønsplikter over på trygdesystemet. Eg meiner at det er viktig å ha ei slik ordning, både for bedriftene og for arbeidstakarane. Men eit altfor generøst regelverk kan på den andre sida føre med seg at for mykje av dagens arbeidskraft blir kanalisert til dei næringane som har desse store svingingane. Eit anna resultat av eit for generøst regelverk kan vere at talet på permitteringar aukar, fordi det blir billegare for arbeidsgjevarane.

Komiteen meiner at ein reduksjon i trygdeperioden lik den som det er gjort framlegg om, vil innebere at arbeidsgjevar på eit mykje tidlegare tidspunkt vil ta stilling til om bedrifta har behov for arbeidskrafta i bedrifta. Dermed vil ein også tru at arbeidstakarar som er permitterte, vil kome attende til arbeid på eit mykje tidlegare tidspunkt, med andre ord kome tidlegare og raskare i arbeid.

Eg vil presisere at når Odelstinget nå går til det steget å stramme inn lønsplikta under permittering, er det viktig å følgje utviklinga på arbeidsmarknaden nøye. Og dersom situasjonen på arbeidsmarknaden blir vanskeleg, med omfattande permitteringar og negative konsekvensar for arbeidstakarane, så vil komiteen ta atterhald om at ein kan kome attende til lova og om nødvendig endre den.

Til slutt: Komiteen har motteke kopi av eit brev frå NHO til arbeids- og administrasjonsministeren der NHO gir uttrykk for tvil om desse endringane også er tenkt å gjelde for permitteringar som er iverksette før 1. januar 2002. Frå mi side tolkar eg lovframlegget slik at det ikkje er grunn til å frykte dette. Ei endring av lova som skal gjelde frå 1. januar 2002, har ikkje tilbakeverkande kraft dersom det ikkje er sagt noko anna om det i proposisjonen eller i komiteen si innstilling. Derfor er det mi klare oppfatning at dei nye reglane berre skal gjelde for permitteringar som skjer etter 1. januar 2002. Permitteringar før den tida skal rette seg etter dagens lov – nemleg ein trygdeperiode på 52 veker.

For å få klarleik i dette vil eg oppfordre statsråden til å ta ordet og svare på det spørsmålet som NHO har stilt, slik at både komiteen og departementet har ei lik tolking av dette.

Kari Lise Holmberg (H): Etter at denne saken ble avgitt, har det kommet en henvendelse som Høyres medlemmer i kommunalkomiteen finner grunn til å videreformidle.

Henvendelsen kommer fra asfaltbransjen, en bransje som er sesongbetont og avhengig av så vel klimatiske forhold som geografi. For bedriftene i denne bransjen er det helt sentralt å beholde utlært arbeidskraft, slik at arbeidstakerne begynner igjen i bedriftene ved ny sesong. Det vil være svært problematisk for disse bedriftene å holde arbeidstakerne permittert dersom ytelsen fra folketrygden reduseres til 26 uker, og det sies at alternativet for bedriftene vil kunne bli oppsigelse.

Nå er det slik at virkningene i bransjen av sesongsvingningene antas å være av midlertidig karakter. Statens Vegvesen Produksjon AS vil selv ha en egeninteresse i at man setter helårsvedlikehold ut på anbud når man etter omorganiseringen skal konkurranseutsette drift og vedlikehold.

Nedsettelsen til 26 uker vil i en overgangsperiode være svært uheldig for asfaltbransjen. Det vil derfor fra bransjens side bli tatt kontakt med departementet om denne problemstillingen, og vi vil fra vår side be departementet være positiv til en dialog med disse bedriftene.

Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder spørsmålet om tilbakevirkende kraft, er det klart at dagpenger under arbeidsledighet er en rettighetsbasert livsoppholdsytelse for den enkelte, og et vedtak om dagpenger har derfor etter departementets og min mening et veldig sterkt vern. Jeg legger derfor til grunn at loven ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Og jeg kan opplyse om at departementet allerede ved brev til Aetat Arbeidsdirektoratet av 9. november i år underrettet om at permitterte arbeidstakere som mottar et vedtak om dagpenger under permittering før 1. januar 2002, skal kunne gå ut permitteringsperioden på 52 uker.

Når det gjelder spørsmålet om asfaltarbeidere, er det i lønnspliktloven i dag én gruppe arbeidstakere som er unntatt fra loven, og det er arbeidstakere i fiskeforedlingsbedrifter. Det har sammenheng med de mange kortvarige svingningene i råstofftilgangen der. Det er klart det er mange arbeidsområder som er underlagt større og mindre sesongsvingninger. Å lage ytterligere unntak for flere grupper enn for arbeidstakere i fiskeforedlingsbedriftene er ikke ønskelig. Men jeg har lyst til å understreke at jeg har merket meg at det i innstillingen fra komiteen presiseres at det er viktig å følge utviklingen i denne saken nøye og om nødvendig endre loven dersom endringen vil føre til store negative konsekvenser for arbeidstakerne, eller dersom arbeidsledigheten blir så stor at det skaper problemer. Og jeg synes spørsmålet om asfaltarbeiderne er et av de spørsmålene vi skal følge nøye i kjølvannet av iverksettelsen av loven. Jeg skal for øvrig også merke meg komiteens øvrige merknader.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.