Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Med si tradisjonsrike lokale og regionale tilknyting har sparebankane i langt på veg mot 200 år spela ei viktig og vesentleg rolle både i person- og bedriftsmarknaden.

Denne lokale og regionale nærleiken har ført med seg naturlege tilpassingar etter kvart som tider og tilhøve har skifta. Historia viser at òg sparebankane har hatt sine krisetider, men sparebankideen har overlevd. Kanskje nett på grunn av denne blandinga av tradisjon og nærleik vert det ofte engasjement – og litt temperatur – når endringar som gjeld sparebankane, skal drøftast.

Sett frå min synsstad er det me no står føre, ein konsekvens av den utviklinga me har sett gjennom dei to siste tiåra. Grovt skissert har me gjennom denne perioden fått ei todeling i den norske sparebankstrukturen, med ei gruppe der einingane har vorte store gjennom samanslåingar, og ei anna gruppe, som stort sett har valt å halda fram som mindre, sjølvstendige einingar. Gjennom denne todelinga har me òg fått ei viss differensiering når det gjeld nisjeval og kundegrunnlag.

Sparebankane representerer ein viktig del av finansmarknaden og finansnæringa. Det ønskjer me at dei òg skal gjera i framtida. Difor er det frå tid til anna viktig å korrigera næringa sine rammevilkår, slik at den til kvar tid er så tilpassa dei aktuelle utfordringane som mogleg.

Spørsmålet om å gje dei sparebankane som ønskjer det, høve til å omdanna seg til aksjeselskap vart grundig drøfta i februar i år, då Stortinget handsama Kredittmeldinga 2000. Denne handsaminga enda opp med at eit stort fleirtal sa ja til omdanningsadgang for sparebankar dersom dette vart kombinert med eit fornuftig oppkjøpsvern og ei styrking av grunnfondsbevisa si stilling. Regjeringa vart beden om å koma attende med ein odelstingsproposisjon i tråd med dette. Det er denne proposisjonen Odelstinget no har til handsaming.

I proposisjonen vert det føreslege å opna for at sparebankar kan omdannast til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det vert vidare føreslege at vedtak om omdanning kan treffast av sparebanken sitt forstandarskap med tilslutning frå minst to tredjedelar av dei gjevne stemmene. Aksjar som ikkje går til grunnfondsbeviseigarane ved ombyte av grunnfondsbevis til aksjar, skal gå til ein stiftelse som skal regulerast etter finansieringsverksemdslova. Stiftelsen sitt hovudføremål skal vera å forvalta eigardelen i den omdanna sparebanken.

I proposisjonen vert det m.a. føreslege at stiftelsen skal ha eit langsiktig og stabilt føremål med eigarskapen sin, og at den skal vidareføra sparebanktradisjonen. Det vert òg føreslege at tilsette eller tillitsvalde i stiftelsen ikkje kan vera tilsette eller tillitsvalde i den omdanna sparebanken. Det vert vidare føreslege at stiftelsen må eiga 10 pst. eller meir for å koma inn under finansieringsverksemdslova, og for at den omdanna sparebanken skal kunna bruka ordet «spare» eller «sparebank » i sitt firmanamn. Det vert òg føreslege at endringar i stiftelsen sine vedtekter og vedtak om at stiftelsen skal selja aksjar i den omdanna sparebanken, krev to tredjedels fleirtal.

Fleirtalet meiner at ein bl.a. gjennom dei nemnde tiltaka har teke høgde for ei sunn og god vidareføring av sparebanktradisjonen, òg i ein omdanna sparebank, samstundes som desse tiltaka vil gje eit fornuftig oppkjøpsvern.

I tillegg til at utbytteskatten alt er avvikla, vert det i proposisjonen føreslege at likningsverdien av grunnfondsbevis skal setjast til 65 pst. av kursverdi/salsverdi, og at grunnfondsbeviseigarane kan velja inntil 40 pst. av forstandarskapet i sparebanken. Alt dette vil gje ei betydeleg styrking av grunnfondsbeviset si stilling.

Det er klårt at eit stort fleirtal av sparebankane – det gjeld òg dei store – ikkje ønskjer å gjera bruk av omdanningstilgjenget dersom grunnfondsbeviset framleis framstår som eit attraktivt eigenkapitalinstrument. Difor er dei tiltaka som eg nett nemnde, så viktige. Me har vidare merka oss at departementet vil vurdera nærare eit forslag frå Sparebankforeningen om endring av reglane for utbyttefordeling i grunnfondsbevisføresegna. Ei slik eventuell endring vil ytterlegare vera med på å gjera grunnfondsbeviset til eit reelt alternativ til aksjar når det gjeld eigenskapar som eigenkapitalinstrument.

Det er eit stort fleirtal som stiller seg bak hovudtrekka i denne proposisjonen. Det er òg eit mindretal som har kome til andre konklusjonar. Eg reknar med at mindretalet vil gjera nærare greie for sine standpunkt og sine konklusjonar.

I Kristeleg Folkeparti er me trygge for at dei endringane som me no er i ferd med å gjera, vil føra med seg ei modernisering og ei tilpassing som vil fornya og styrkja den totale sparebankverksemda i Noreg.

Ranveig Frøiland (A): Saksordføraren gjorde greie for denne saka på ein så god måte at det dekkjer alle meiningane som Arbeidarpartiet måtte ha, og eg har difor ikkje behov for å seia så mykje. Men eg synest det er viktig å gjenta at sparebankane no har fått høve til å omdanna seg til AS, og eg trur ikkje det vil måtta gå ut over strukturen på ein slik måte som mange har sagt at det vil gjera, at det vil vera negativt for dei små sparebankane. Men det er klart at det er heilt nødvendig å sjå på grunnfondsbeviset i denne samanhengen.

Det som er lagt inn i merknaden her frå heile komiteen om at ein ber Regjeringa sjå på reglane for utbyttefordeling i grunnfondsbevisføresegna, er svært viktig. Det har eg forstått at Regjeringa er innstilt på å gjera, og det er i grunnen berre det eg vil streka under. Når vi frå Arbeidarpartiet i ein eigen merknad seier at dei tiltaka som no vert sette i verk, vil vera tilstrekkelege, meiner vi faktisk inklusiv det som eg nett sa, å sjå på reglane for utbyttefordeling i grunnfondsbevisføresegna. Desse tinga må sjåast i samanheng.

Eg meiner at det som no er lagt fram i proposisjonen som oppfølging av den kredittmeldinga vi handsama i februar då vi i prinsippet sa ja til forslaget, og dei merknadene som komiteen har lagt inn for å gjera det forslaget som kom frå Regjeringa, ytterlegare betre, vil ta vare på ein slik struktur i sparebankane som heile finansmarknaden vil vera tent med i framtida.

Heilt til slutt vil eg ta opp forslaget frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Ranveig Frøiland har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Siv Jensen (FrP): Regjeringen legger opp til at det er Kongen som skal sette vilkår for å godkjenne omdannelsen, herunder vilkår knyttet til vedtektene. Det betyr at Regjeringen ser for seg en ganske omfattende adgang til på denne måten å regulere omdannede sparebanker utover det som følger av de lovregler som nå blir gitt av Stortinget.

Omdanning av sparebank til aksjeselskap gjør at institusjonen underlegges den regulering som Stortinget tidligere har fastsatt for forretningsbanker. Etter vår mening vil vi gjerne understreke at dette ikke bør være hensikten, nemlig at en omdannet sparebank i utgangspunktet skal operere under rammevilkår som avviker fra dem som gjelder for andre banker underlagt samme rammelovgivning. Jeg vil understreke at det må være utgangspunktet når det eventuelt skal settes vilkår for omdanningen.

Det er også slik, hvis man går videre til spørsmålet om regulering av gjennomføring og virkning av omdanningen, at det bare i unntakstilfeller kan være aktuelt å innføre andre begrensninger på eierinnflytelsen enn det som følger av stiftelsesmodellens fordelingsordning og av de alminnelige reglene for slike institusjoner som da vil gjelde.

Fremskrittspartiet mener at Regjeringen i forbindelse med vurderingen av eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner må komme tilbake med forslag til lovregler som også gjelder for omdannede sparebanker.

Så til virksomheten til selve stiftelsen. Det kan vanskelig bli snakk om stemmegivning i bankens generalforsamling all den tid første punktum ikke regulerer annet enn salg av aksjer, som er et eierspørsmål som er banken helt uvedkommende. Fremskrittspartiet slutter seg til synspunktene i annet punktum, men vi vil vise til at både lovforslaget og omtalen i proposisjonen er upresise på dette punkt. Vi foreslår derfor en bestemmelse som presiserer at dersom det er morselskapets generalforsamling som skal treffe beslutning om salg av aksjer i banken, skal stiftelsens stemmegivning avgjøres av generalforsamlingen i stiftelsen.

Jeg har også lyst til å understreke at Fremskrittspartiet ikke er enig med finansministeren når han skriver følgende til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 3. mai:

«… vil være naturlig å sette som vilkår at morselskapets vedtekter presiserer at det er generalforsamlingen i morselskapet … som skal behandle et eventuelt spørsmål om salg eller annen avhendelse av aksjer.»

Så litt til de enkelte paragrafene: Jeg har lyst til å henvise til § 2–21 annet punktum, som bestemmer at grunnfondsbeviseierne kan bli tilført kontanter i stedet for aksjer i forbindelse med omdanningen. Fremskrittspartiet viser her til brev fra finansministeren til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og vil for så vidt slutte seg til det finansministeren skriver. Men jeg har lyst til å understreke viktigheten av at de som innløses, ikke skal stilles dårligere enn de som får aksjer. Og dette er sentralt, for hvis man skal velge å gi kontantoverføringer for enkelte av grunnfondsbeviseierne, må de få utbetalt den reelle verdien som de de facto ville fått hvis de hadde fått aksjer i stedet for penger.

Så litt om skatt: Det er overraskende at skattemessige forhold ikke er omtalt i denne proposisjonen når finansministeren i brevet til komiteen nettopp peker på det uheldige i at omdanning av sparebanker hindres av uhensiktsmessige skatteregler, bl.a. manglende adgang til overføring av skatteposisjoner. Fremskrittspartiet forutsetter at den praksis som gjelder lemping etter skatteloven ved aksjeombytte, også vil bli fulgt ved bytte av grunnfondsbevis mot aksjer i den omdannede banken.

Helt til slutt tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øystein Djupedal (SV): Debatten om sparebankenes mulighet til å omdanne seg til aksjeselskap – den rent prinsipielle tilnærming til dette – hadde Stortinget knyttet til kredittmeldingen. Jeg skal derfor ikke gjenta denne debatten, for det var en lang og også en til dels avklarende debatt.

La meg bare kort si at bakgrunnen for at Stortinget nå har fått denne saken til behandling, er i utgangspunktet Gjensidige NORs ønske om å omdanne seg til en aksjebank. Gjensidige NOR er Norges nest største sparebank. Det er en konstellasjon som har vokst fram gjennom mange år innenfor de gamle regimene, altså innenfor sparebanklovens muligheter, slik at de har som sådanne ikke vært til hinder for at det er mulig for sparebanker å bedrive – skal vi si – endringer i tråd med markedets ønske om å bli større. Gjensidige NOR er som sagt Norges nest største finanskonsern og er dermed en betydelig aktør.

Vår bekymring har vært at vi synes at den formen for eierskap som sparebankene har, har vært en hensiktsmessig måte å organisere en del av vårt bankvesen på, som har fungert tilfredsstillende overfor finansiering av lokalt og regionalt næringsliv spesielt, men også for vanlige borgeres mulighet til å få lån til de ulike behov man måtte ha. Vi registrerer nå at flertallet vil gi Gjensidige NOR adgang til dette – eller: Det man egentlig gir, er en generell adgang. Det kan bety at vi over tid vil stå overfor en situasjon der sparebankvesenet, slik vi kjenner det historisk, i verste fall vil avvikles. Forhåpentligvis vil ikke dette skje. Det er mitt ønske at man fremdeles klarer å ivareta grunnfondsbevisene, som riktignok er en særegenhet, men som allikevel er et verdipapirinstrument som over tid har gitt god avkastning til dem som har investert i det – ja sågar bedre avkastning enn totalindeksen på Oslo Børs gjennom perioden 1995–2001. Det betyr at verdipapirfond som sådanne er et godt papir hvis man tenker avkastning. Men vi også aksepterer og innser at dette internasjonalt ikke er et verdipapir som er veldig lett salgbart, rett og slett fordi det er ukjent. Det betyr at vi har gitt vår tilslutning til at man skal komme tilbake med en vurdering av hvordan grunnfondsbevisene kan gjøres mer attraktive, men vi er nok overrasket over at man er såpass beskjeden som man her er. Derfor har vi fra SVs side, noe som også flere partier har sluttet seg til, ytret ønske om at man må se hvordan dette utvikler seg, og om det ikke er andre tiltak som også kan iverksettes for at grunnfondsbevisene som sådanne blir enda mer attraktive.

La meg så ta opp de forslag som SV har sammen med andre i denne innstillingen. Den store debatten har vi, som sagt, hatt tidligere. Nå gjenstår det i grunnen bare å se hvordan utviklingen vil bli. Det er jo et håp om at presset fra sparebankene om å omdanne seg ikke blir så sterkt som man kanskje har grunn til å frykte, og at mange sparebanker allikevel vil velge den form for eierskap som man i dag har, og ikke føler seg presset til å omdanne seg til aksjesparebank. Grunnlaget for å frykte at det kan skje, er stort, simpelthen fordi Gjensidige NOR er en så totalt dominerende aktør innenfor omsetning av grunnfondsbevis, og det betyr at når disse nå vil gå over til aksjer, vil det være veldig få større enheter igjen – om noen – som vil ha denne form for grunnfondsbevis. Men dette vil det bare være opp til framtiden å vise. Vi får håpe at sparebankvesenet som sådant klarer også den omstillingen, og at sparebankvesenet på tross av at Gjensidige NOR vil forsvinne til en annen type eierskap, vil leve og ha gode kår til gavn for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Lund (Sp): Regjeringen og støttespillerne her i Stortinget har sørget for en kjapp behandling av omdanningsadgangen for sparebankene til AS og det lovverket som trengs – men ikke fort nok, ifølge en kommentar i media til DnBs oppkjøp av Storebrand. Det var nok Gjensidige NOR de hadde mest lyst på, men de hadde ikke tid til å vente så lenge, ble det sagt.

Hvis situasjonen er slik at Gjensidige NOR ikke slår seg til ro med de endringene som nå skjer, men blir forretningsbank og etter hvert en del av noen andre, er det et underlig resultat av denne behandlingen. Sparebanksystemet er, etter min mening, for viktig til å bli undergravd, slik som det da vil bli. Jeg synes situasjonen er forunderlig. For ett år siden sa Kristelig Folkeparti og Venstre at de var sterkt imot å gi sparebankene adgang til å bli AS. Og det er ikke noe annet som har endret seg, enn at Høyre har blitt regjeringspartner. Det er svært mange rundt i landet som er skuffet over den helomvendingen.

De forbedringene av grunnfondsbevisenes stilling som nå må skje, kunne ha vært gjennomført uansett. Senterpartiet vil spesielt peke på en ønsket lemping av grunnfondsbevisforskriftens begrensning når det gjelder fordeling av utbytte mellom grunnfondsbeviskapitalen og den såkalte eierløse ansvarlige kapitalen. Senterpartiet synes at det som Sparebankforeningen her argumenterer for, bør bli gjennomført. Vi ser fram til at bankene får den økte fleksibilitet og så kan bestemme en annen fordeling enn det som følger av andelen av kapitalen.

Oppkjøpsappetitten innenfor bank og finans er økende. De siste fire–fem årene har det også vært nærmest fritt fram for dem som har lyst, og som har tilgang på kapital. Det har ikke vært mange politiske hindringer i veien. Drivkraften er at det i enkelte tilfeller er mye mer å tjene på å lede og eie en oppkjøpskandidat enn det er å drive en bank på en god måte.

På ti år er antall ansatte i bank og finans redusert fra 40 000 til 30 000. Senterpartiet mener det er på tide å undersøke hvor store omkostningene og gevinstene har vært – hvem som har tapt, og hvem som har vunnet. Det er på tide å få et grunnlag for å drøfte om vi har godt nok lovverk og andre politiske verktøy for å ivareta interessene til dem som taper.

Fagforbundet, Finansforbundet, sier at kuttene innenfor bank og forsikring har gitt dårligere tilbud til kundene. Kundetilfredsheten har gått ned, køene har blitt lengre, og det har blitt dårligere tilbud, spesielt for dem som ønsker et fysisk tilbud i banken – det å møte folk.

«Fusjon er ikke omkostningsfritt», er overskriften på Aftenpostens lederartikkel med tema SAS/Braathens og DnB/Storebrand. Et av utsagnene der er at det tas mindre hensyn til dem som taper, enn til dem som vinner.

Senterpartiet kommer til å fremme forslag om en undersøkelse om virkningene av den fusjonens oppkjøpsbølge, som vi er midt inne i. Sparebankene, særlig de små og bitte små, bidrar til at det finnes reell konkurranse utenfor de mest sentrale steder. De har de beste tilbudene til kundene i svært mange tilfeller. Det vil finnes et oppkjøpsvern også etter denne lovendringen, men betydelig svakere enn før. De som ønsker at banken skal bli en bit i et børsselskap, får lettere spill enn det de har hatt før. Erfaringene fra Sverige viser hvor fort endringene kan skje når en slik demning først brister.

Jeg håper inderlig at sparebankene i sine egne vedtekter beholder – eller innfører – regler som gir et bedre oppkjøpsvern enn det som lovverket nå kommer til å gi.

May Britt Vihovde (V): Dagens behandling av Ot.prp. nr. 59 er ei oppfølging av behandlinga av kredittmeldinga tidlegare i vår, der eit klart fleirtal gjekk inn for å opna for å omdanna sparebankar til aksjeselskap. Venstre si haldning er den same no som då.

Sparebankane er viktige for å kunna gi eit godt finansielt tilbod, både til privatpersonar og til næringslivet over heile Noreg. Spesielt er sparebankane sine tilbod viktige for mindre bedrifter og næringslivet i Distrikts-Noreg.

Vi meiner dei forslaga som er lagde fram, på ein god måte ivaretek omsynet til det behovet eit stort finanskonsern som Gjensidige NOR har for eigenkapital, samstundes som dei sikrar at dei bankane som ønskjer det, kan få behalda si sparebankorganisering. Dermed vil vi klara både å gi gode vilkår og sikra kapitaltilgangen for dei største bankane, samstundes som vi ivaretek omsynet til og vidareutviklar dei mange mindre sparebankane.

For å sikra dette gjekk komiteen under behandlinga av kredittmeldinga i februar inn for å styrkja grunnfondsbevisa si stilling og sikra eit godt oppkjøpsvern for sparebankar som ønskjer å omdanna seg til aksjesparebankar. Begge desse omsyna er godt ivaretekne i den proposisjonen vi handsamar i dag. Regjeringa har òg samarbeidd med m.a. sparebankforeiningane i arbeidet med proposisjonen. Mellom anna dreiar det seg om å lovfesta at stiftinga skal ha eit stabilt og langsiktig eigarskap, og at det skal stillast krav om kvalifisert fleirtal ved sal av aksjar i banken, på same måte som det blir stilt krav til endringar i vedtektene.

Slik komiteen har bede om, blir det òg foreslått tiltak for å styrkja grunnfondsbevisa si stilling. Mellom anna skal grunnfondsbevisa verdsetjast til 65 pst. av kursverdien, på lik linje med aksjar som ikkje er noterte på hovudlista til Oslo Børs.

Som tidlegare sagt, er Venstre oppteken av at dei mange mindre sparebankane blir sikra gode vilkår. Dette er også årsaka til at vi har vore skeptiske til å opna for omdanning. Men vi meiner at dei tiltaka som her kjem for å styrkja sparebankane sin posisjon, er tilstrekkelege, slik at også vi har gått inn for at det blir opna for omdanning.

Usemja mellom komiteen sitt fleirtal og mindretalet går ikkje på betydninga av eit sterkt sparebankvesen, men på korleis vi best kan sikra og vidareutvikla sparebankane som eit godt tilbod til både den einskilde borgaren og næringslivet. Vi meiner dei forslaga Regjeringa her har foreslått, og som eit breitt fleirtal i komiteen sluttar seg til, ivaretek dette på ein god måte.

Statsråd Per-Kristian Foss: Formålet med omdanningsadgangen er å legge til rette for at sparebankene skal stå friere til å velge den form for innhenting av kapital som de finner mest hensiktsmessig. Det innebærer, etter min oppfatning, at de sparebanker som ønsker å benytte denne adgangen, vil tilføre markedet økt konkurransekraft. Det er en fordel for forbrukere, enten de befinner seg i lønnstakergruppen eller blant gruppen av bedrifter.

Hoveddebatten om dette tok vi i forbindelse med Stortingets behandling av kredittmeldingen i februar. Debatten i dag har på mange måter vist – kanskje med unntak av ett innlegg – at det er en veldig nøktern tilnærming til dette, at sparebankene vil benytte den adgang det nå åpnes for, med vett og forstand. Den tilliten til sparebankvesenet er jeg glad for at det nå gis uttrykk for fra et bredt flertall i Stortinget.

I proposisjonen er det i tråd med dette foreslått en generell adgang til omdanning av sparebanker til «aksjeselskap eller allmennaksjeselskap», som vi var inne på. Rammeverket for en slik omdanning følger av loven og er bygd på gjeldende regler for omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Omdanning av sparebanker er imidlertid en omfattende prosess. Som for de fleste større konsesjoner, vil det være behov for at det stilles vilkår for å ta hensyn til særskilte forhold. Det kan f.eks. stilles vilkår som sikrer at grunnfondsbeviseierne og andre interessenter gis tilstrekkelig informasjon om omdanningen og virkningen av denne. Det kan også være behov for at det stilles krav til innholdet i de nye institusjonenes vedtekter. Jeg finner det imidlertid ikke naturlig at slike regler tas direkte inn i loven.

Lovforslaget inneholder også tiltak for styrking av grunnfondsbevisenes stilling. Utbytteskatten er allerede fjernet, og formueskatten for grunnfondsbevis foreslås redusert. Det foreslås videre regler som styrker grunnfondsbeviseiernes representasjonsrett i sparebankenes forstanderskap.

Når det gjelder adgangen til å utdele utbytte, forutsetter en slik endring i tilfelle en forskriftsendring. Jeg vil se nærmere på dette spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.