Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Kenneth Svendsen – sakens ordfører, Thore A. Nistad er medlem av Lagtinget.

Kenneth Svendsen (FrP): Regjeringen har studert systemer for prikkbelastning i England, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike uten å kunne trekke noen konklusjoner. Det er ikke dokumentert at prikkbelastning har gitt større trafikksikkerhet og færre ulykker i noen av disse landene. Likevel mener Regjeringen at et prikksystem vil gi 50–100 færre trafikkskadde/drepte pr. år i Norge.

Jeg vil vise til at det daglig skjer hundrevis av brudd på vegtrafikkloven på norske veier. Disse skjer som regel uten at det får konsekvenser for den som bryter trafikkreglene. Dersom prikksystemet blir innført, vil bare promiller av de tilfeller der prikkgivende handling utføres, føre til at prikk gis. Med en inndragningsterskel på åtte prikker vil inndragning av førerkort skje svært sjelden. Det hender de færreste at de blir tatt så mye som fire ganger i løpet av tre år. Det er høyst tvilsomt om Regjeringen oppnår de forventede 1 200 førerkortinndragninger som Regjeringen forutsetter. For å få prikkordningen til å virke vil det derfor ikke være grunn til å undres dersom Regjeringen etter noen år foreslår å redusere terskelen for inndragning fra åtte til f.eks. fem eller tre prikker. Det vil først og fremst være yrkessjåførene som blir rammet, for de har størst risiko for å bli knepet ved feil. Systemet legger jo opp til at prikkene skal slettes etter tre år. For en vanlig personbilfører med 12 000 kilometers kjørelengde årlig vil prikkene bli slettet gjennomsnittlig etter 36 000 kilometers kjøring. For en yrkessjåfør vil prikken ikke slettes før etter flere hundre tusen kilometers kjøring. Siden alle bryter trafikkreglene av og til, vil det være meningsløst å si at man kan jo bare la være å bryte reglene.

LO har i sin høringsuttalelse også tatt opp den urettferdigheten som ligger ikke bare i at oppdagelsesrisikoen for yrkessjåfører i løpet av tre år er enormt høy i forhold til andre trafikanter, men også at inndragning av førerkortet etter åtte prikker er mye mer alvorlig for en yrkessjåfør enn for andre.

Det er grunn til bekymring over ulykkestallene i trafikken, men de notoriske bøllene kan lukes ut med dagens system uten prikker. Det, sammen med bedre føreropplæring og bedre veistandard, vil være riktigere og mer virkningsfullt enn å inndra førerkort etter så tilfeldige kriterier som ligger i proposisjonen.

Det er også grunn til bekymring over rettssikkerhetsmessige sider, ved at prikker kan ilegges uten at førerkortinnehaver har anledning til å klage eller til å få prikkens ileggelse vurdert. Det er overraskende at Regjeringen foreslår dette under henvisning til ordninger i fem andre europeiske land, der det ikke kan dokumenteres at prikksystemet har gitt noen effekt når det gjelder bedring av trafikksikkerheten.

Dessverre har flertallet heller ikke brydd seg med å berøre det som virkelig dreper i trafikken – det som bl.a. står på førstesiden i Aftenposten i dag, som viser besparelsene man kunne hatt ved å ha investert i et ordentlig veinett, slik som i den tidligere dødsveien E18. Det som tidligere var en dødsvei, har på grunn av investeringer i bedre vei nå ikke krevd et eneste dødsoffer. Dette er den rette veien å gå for virkelig å redde liv. Men det gjør flertallet ingen ting med.

Jeg går ut fra at de som har flertallet her, selv vil fremme sitt forslag. Jeg varsler bare at vi vil stemme mot forslaget til vedtak, med unntak av B, som omhandler en økt bevilgning til Trygg Trafikk for 2003 på 2 mill. kr for å trygge skoleveiene. Som sagt før, vil vi stemme mot resten.

Karin Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Sidan saksordføraren representerer mindretalet i denne saka, vil eg innleiingsvis kort gjera greie for saka me handsamar.

Regjeringa gjer i Ot.prp. nr. 71 framlegg om å endra vegtrafikklova slik at det i lova vert gjeve heimel for å innføra prikkbelastning på førarkort og inndraging på eit slikt grunnlag. Det er følgjande fire typar lovbrot som vil føra til prikkbelastning:

• brot på fartsreglar

• køyring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkande raudt lys

• ulovleg forbikøyring og

• brot på vikepliktsreglar

Brot på reglane skal i hovudsak registrerast med to prikkar. Det er gjort framlegg om at ein skal verta varsla av politiet om kvar einskild prikkbelastning, og etter at ein har fått seks prikkar. Førarkortet vert inndrege for seks månader når ein person har fått åtte prikkar i løpet av ein 3-årsperiode.

Regjeringa hevdar at tiltaket kan bety at talet på skadde og drepne i trafikken vil kunna bli redusert med 50–100 i året. Dette byggjer m.a. på ein rapport frå Transportøkonomisk institutt, TØI. Regjeringa reknar med at ca. 1 200 førarkort vert inndregne årleg som følgje av dette.

Det har versert ulike forslag til eit prikkbelastningssystem i ca. 20 år utan at det har vorte sett ut i livet tidlegare. Dette skuldast antakeleg at det er vanskeleg å vurdera effekten av eit slik tiltak. No er saka lagd fram, og me har i dei fleste parti vore gjennom ein nokså omfattande diskusjon om saka.

I Arbeidarpartiet er me svært opptekne av trafikktryggleik. Der auka innsats fører til mindre liding for folk og til reduserte kostnader for samfunnet, stiller me opp. Det er mest slik at alt som kan prøvast, må eller bør prøvast. På den andre sida er det viktig at dei tiltaka me set i verk, og dei ressursane som vert brukte, gjev så gode resultat som mogleg. Det er berre når eit tiltak fører til færre skadde og drepne i trafikken, at eit tiltak gjev meining.

Med dette som utgangspunkt var Arbeidarpartiet i starten heller lunkne til forslaget. Særleg urovekkjande tykte me det var at ikkje nokon av dei landa som har innført ordninga, kan visa til nokon synleg effekt av henne. Når me i tillegg kjenner til mange ordningar som me veit hjelper, m.a. fleire politikontrollar på ulukkesutsette vegstrekningar og tiltak retta mot barn, var me i tvil om dette var eit godt forslag.

I tillegg er det slik at dette systemet bare kan gje effekt – at folk køyrer meir forsiktig av redsle for å få to eller fleire prikkar, eventuelt av redsle for å mista sertifikatet når dei nærmar seg åtte prikkar, og at det difor vert skadd og drepe færre i trafikken – dersom folk vert tekne i trafikkfarleg og ulovleg åtferd som omtala i proposisjonen. Eg har køyrt bil i vel 35 år, og eg har vorte teken i fartskontroll to gonger. Eg kjenner få som har vorte tekne fleire gonger på få år. Altså må eit ufråvikeleg vilkår knytt til forslaget vera: Fleire trafikksyndarar må verta oppdaga. Då vil fleire få prikkar, og fleire vil mista sertifikatet. Då vil systemet få meining.

Det er ikkje noka høgreøving å prøva å redusera kostnadene til det offentlege. Det har me halde på med i Arbeidarpartiet i mange år. Me har i dette arbeidet oppdaga både at det er lett å skapa byråkrati, at det nærmast har ein sjølvforsterkande effekt, og at det er svært vanskeleg å få det redusert igjen. Samstundes er det viktig, som eg alt har nemnt, at pengane til trafikksikring vert brukte så effektivt som mogleg, at me får mykje spart liding og sparte liv ut av løyvingane. Dette gjer at me i Arbeidarpartiet ynskjer å redusera dei ekstra kostnadene til å etablera og driva dette nye prikkbelastningssystemet med 20–30 pst. Skulle dette visa seg å vera for lite, er det eit betre alternativ å utvida det dersom det syner seg absolutt naudsynt, enn det er å prøva å redusera talet på stillingar mv. etter eit år eller to.

Frigjorde midlar – og litt til – ynskjer me å nytta til dei tidlegare omtalte godt dokumenterte tiltaka. Trygg Trafikk har for tida ein svært anstrengt økonomi. Arbeidarpartiet har lagt inn ein merknad om dette i revidert nasjonalbudsjett, og me ber om at samferdslesministeren i samarbeid med Statens vegvesen finn fram til løysingar som hindrar at vellukka prosjekt må avsluttast.

Arbeidarpartiet har invitert resten av komiteen til å vera med på å be Regjeringa koma tilbake med forslag til ei auka løyving på 2 mill. kr til Trygg Trafikk neste år for å betra tryggleiken for skulebarn. Me er svært glade for at eit fleirtal i komiteen støttar dette, og føreset at pengane vert lagde inn.

Diverre får me ikkje tilsvarande brei støtte for å auka løyvingane til politikontroll med 5 mill. kr. Her er det bare Senterpartiet og Arbeidarpartiet som vil binda seg. Det same gjeld framlegg om ein reduksjon av meirutgiftene med 20–30 pst. ved innføringa av ordninga med prikkbelastning.

Det undrar meg at Regjeringa kjem til Stortinget med ei såpass kontroversiell sak og ikkje har noko å by på for å få eit rimeleg fleirtal. Eg trur dette er ei sak som ville tent på eit klårare og breiare fleirtal. I og med at regjeringspartia viste minimal vilje til å forhandla, står me her me står. Eg tykkjer ikkje dette lovar godt for framtidig samarbeid. Dette er ei sak der Regjeringa og deira parti her på Stortinget ikkje kan rekna med støtte frå Framstegspartiet, som me allereie har høyrt. Me i Arbeidarpartiet stiller gjerne opp for å skaffa fleirtal for saker, men då ventar me å verta tekne noko meir på alvor enn det me føler at me har vore i denne saka.

Men me støttar altså at det vert gjort ei endring i lov om vegtrafikk, slik at Kongen kan gje forskrift om innføring av eit prikkbelastningssystem. Så er det opp til departementet å laga eit system som er så effektivt som mogleg – altså at syndarane vert tekne, og at dei mistar førarkortet om dei ikkje skjerpar seg – og eit system som vert så ubyråkratisk og kostnadseffektivt som mogleg. Lukke til! Me kjem til å følgja med.

Eg vil på vegner av Senterpartiet og Arbeidarpartiet ta opp dei forslaga som me har fremja i innstillinga.

Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Anne Berit Andersen (H): Denne saken handler om å spare menneskeliv og unngå mange menneskelige tragedier. Det er så altfor mange som går så altfor brått bort, eller som får sine liv ødelagt. Vi vet også hva dette gjør med den nærmeste familie.

Vi har mange virkemidler for å redusere ulykkestallene, bl.a. utbedring av veinettet og andre forebyggende tiltak. For Høyre er det en kjempeviktig sak å få større sikkerhet og trygghet på veien. Derfor går vi inn for denne ordningen, som bl.a. gir en kraftigere reaksjon overfor gjentakelsesovertrederne. Det er det det gjelder i denne saken.

Regjeringen foreslår å endre veitrafikkloven for å etablere hjemmel for innføring av prikkbelastning av førerkort og inndragning på slikt grunnlag. Formålet med forslaget er å bedre trafikksikkerheten og gi et enklere og mer effektivt system for reaksjon mot gjentakelsesovertredere. Vi ønsker strenge, forutsigbare reaksjoner overfor førere som gjentatte ganger viser manglende respekt for regelverket og liten forsiktighet for egen og andre trafikanters sikkerhet.

Prikkbelastning av førerkort er et effektivt tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet, og mange europeiske land har innført en slik ordning. Kritikerne av ordningen hevder at det ikke kan dokumenteres at prikkbelastning har noen effekt. Det er sant nok, det er ikke lett å trekke ut ett tiltak for å vise til en konkret effekt. Det er summen av alle tiltak vi setter inn for å forebygge, vi må se på.

Jeg har tro på dette tiltaket, og jeg vil vise til TØI-rapport 446/1999 «Bedre trafikksikkerhet i Norge», der det heter at ordningen kunne redusert ulykkesrisikoen med 5 pst. blant førerne som påvirkes, og årlig gitt en reduksjon på om lag 90 skadde eller drepte.

Den enkelte bilfører vil bli mer forsiktig i sin daglige kjøring. I disse fotballtider vil jeg vise til et eksempel. I en fotballkamp får en av spillerne gult kort. Det gule kortet vil skjerpe spilleren. Han vet at ved neste grove takling blir det rødt kort. Det er noe han vil unngå. Slik tror jeg også prikksystemet kommer til å fungere. Det vil ha en oppdragende virkning. Målet for oss alle må være å øke trafikksikkerheten og få ned tallet på drepte og skadde i veitrafikken.

Hva legges til grunn ved innføring av denne ordningen? Det er først og fremst lagt vekt på enkelhet og sammenheng mellom ulykkesrisiko og de overtredelser som skal medføre prikkbelastning. Som et utgangspunkt forutsettes det at kun relativt få og enkelt konstaterbare forseelser skal kunne gi grunnlag for prikkbelastning. De straffbare forhold skal være alvorlige trafikkovertredelser, men ikke så alvorlige at de kvalifiserer for inndragning av førerkortet ved første gangs overtredelse.

Nærmere bestemte straffbare forhold innen følgende kategorier av veitrafikkovertredelser vil gi prikkbelastning etter det forskriftsutkastet som nå foreligger:

• fartsovertredelser

• kjøring i strid med trafikksignal med fast eller blinkende lys med rød farge

• ulovlig forbikjøring

• overtredelse av vikepliktsregler

For at overtredelsen skal kunne gi prikkbelastning, kreves det at forholdet er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg. Hver overtredelse skal registreres med to prikker, med unntak av fartsovertredelser i det nedre sjiktet av ordningens virkeområde. Disse skal registreres med en prikk. En handling som innebærer flere overtredelser, skal registreres med summen av antall prikker som er angitt for de enkelte overtredelser. Registreringen skal foregå i et sentralt register som vil bli administrert av Vegdirektoratet. Registeret skal kun være tilgjengelig for politi og vegvesen.

Inndragning av førerkortet vil skje hvis føreren har påført seg åtte prikker eller mer i løpet av en treårsperiode. Inndragningstiden vil bli et halvt år.

Jeg vil være så ærlig og si at vi har vært i tvil om nytten av enda et nytt system, med mer byråkrati. Men når vi ser på alle de faglige instansene som går inn for denne ordningen, og som presiserer at dette har en forebyggende effekt, ja, da går Høyre inn for ordningen. Vi ser også at Norsk Automobil-Forbund, som er bilistenes interesseorganisasjon, går inn for dette, og det gjør også Trygg Trafikk og de fleste politidistrikt.

Vi må få en ordning som er enkel og så lite byråkratisk som mulig, men som samtidig sikrer den enkeltes rettssikkerhet. Jeg håper at denne ordningen vil svare til de forventninger og mål vi har for trafikken, nemlig å få ned tallet på døde og skadde og få satt en stopper for de bilister som stadig tar sjanser, og som igjen setter eget og andres liv i fare.

Regjeringspartiene går mot forslaget om å bevilge 2 mill. kr til Trygg Trafikk. Vi gjør ikke det fordi vi ikke er interessert i å støtte Trygg Trafikk, men vi gjør det fordi det etter vår mening ikke passer inn i denne saken. Dette er ikke en sak i et revidert budsjett, og det er ikke en sak i et statsbudsjett. Dette er en sak som handler om prikkbelastning av førerkort. Vi vil vurdere Trygg Trafikk når vi kommer til statsbudsjettet for 2003. Vi synes Trygg Trafikk gjør en kjempejobb, og da vil vi vurdere den.

Heidi Sørensen (SV): Vi har vurdert denne saken i lys av nullvisjonen. Nullvisjonen er en visjon om at transport ikke skal føre til død, livstruende skader eller varig helsetap. Den har som mål å eliminere alle alvorlige skadevirkninger som har sitt opphav i trafikkulykker og/eller miljøproblemer forårsaket av trafikk. Dette er en langsiktig visjon. Den kan sammenliknes med en regnbue. De av oss som har prøvd å gå og lete etter hvor regnbuen ender, har gått og sett at vi kan komme nært, men ingen har ennå funnet regnbuens ende. Men den er fin å strekke seg etter. Samtidig vil vel alle som har sett regnbuen, være enige om at den er vakker. Slik sett er nullvisjonen en regnbuevisjon. Vi når den kanskje aldri, men den er vakker. Den er et godt kompass å styre etter, og den er verdt å strekke seg etter for å redde liv.

Skal vi ta nullvisjonen på alvor, er vi også nødt til å ta noen verdivalg. Vi må si at det å redde liv og helse er viktigere enn andre hensyn. I lys av dette har vi vurdert forslaget om prikkbelastning. Prikkbelastning er ett av mange tiltak som ble foreslått da man la fram nullvisjonen. Vi vet at mange har sagt at det ikke er verdens mest populære tiltak, men da får vi bruke visjonen som en guide, og så får vi si at dette er viktigere enn andre ting.

Politiet har overbevist oss i sin argumentasjon om at dette har forebyggende effekt. Vi ser at de store trafikkbøllene, som kanskje litt urettmessig mange ganger i media har sett ut til å være unge menn mellom 18 og 25 år, har beveget seg i alder til å være «unge menn» mellom 25 og 55 år med en eventyrlig vilje til å betale skatt for å få lov til å kjøre for fort. Det er disse vi skal til livs med prikkbelastningssystemet.

Jeg er også glad for at Regjeringen har lyttet i en annen sak som har vært viktig når det gjelder trafikksikkerhet. Det gjelder at vi ikke får trailere som er 25,25 meter lange, på norske veier. SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hver i sær gitt råd til Regjeringen i denne saken, og vi er glade for at de rådene er fulgt, slik at vi slipper å få disse mastodontene på veiene. Jeg synes det er viktig å minne om det, for dette er også et område hvor vi må bruke visjonen om at vi ikke ønsker flere trafikkulykker, og vi sier nei til det forslaget.

Jeg er også glad for at vi i forbindelse med denne saken fikk til en ekstrabevilgning til Trygg Trafikk. I SVs forslag til statsbudsjett satte vi av 3 mill. kr mer til organisasjonen enn det flertallet gjorde. Derfor er jeg glad for at vi i denne saken kan få til en økning for å støtte opp om det viktige forebyggende arbeidet, først og fremst overfor barn og unge, som Trygg Trafikk bedriver. Uansett hva vi måtte få av tekniske innretninger, uansett hva vi måtte foreta når det gjelder teknisk sikring, kommer vi ikke videre om vi ikke klarer å bygge inn holdninger til trafikksikkerhet. Dette vitner om vilje til å satse på det.

Jan Sahl (KrF): Skadestatistikken for norske veier er skremmende. 83 personer mistet livet og 3 381 kom til skade på norske veier fra januar til april i år. Dette er ifølge Statistisk sentralbyrå det høyeste tallet på skadde i tiårsperioden 1993-2002. I betydelig grad har ulykkene sammenheng med stor fart. Verken formaninger eller straffetrusler synes å hjelpe. UP melder om en økning i beslaglagte førerkort på 23 pst. hittil i år i forhold til samme periode i fjor – til tross for færre kontroller.

Antall tilskadekomne på norske veier er det høyeste på ti år, samtidig som Stortinget har vedtatt en nullvisjon for dødsulykker i veitrafikken. Vi er alle enige om at målet er å virkeliggjøre denne visjonen skritt for skritt. Det er summen av enkelttiltak som fører oss nærmere målet om null skadde eller drepte i trafikken, og i Kristelig Folkeparti tror vi at systemet med prikkbelastning er et slikt viktig skritt på veien mot målet.

Det er et mindretall av trafikanter som utgjør en stor trussel mot sine omgivelser. Trafikksikkerhet er etter Kristelig Folkepartis mening et område hvor man strengt må etterleve regelen om å gjøre det viktigste først. Kristelig Folkeparti har, sammen med flertallet i komiteen, tro på at prikkbelastningssystemet vil ha en merkbart avskrekkende virkning, og vi ser klare fordeler ved å få oversiktlige regler på dette området hvor et mindretall av trafikantene har en farlig atferd overfor seg selv og sine medtrafikanter.

Sikkert er det også at skal man oppnå suksess på dette området, står og faller mye med graden av politiovervåking på veiene. Det kan se ut som om verstingene ikke oppfatter andre argumenter enn nettopp risikoen for å møte politi og bli tatt.

Kristelig Folkeparti ønsker strenge, forutsigbare reaksjoner overfor førere som gjentatte ganger viser manglende respekt for regelverket. Manglende aktsomhet for egen og andre trafikanters sikkerhet er svært alvorlig. Samtidig er det viktig å ha et system som er lett forståelig for trafikantene og enkelt å håndheve for politiet. Kristelig Folkeparti mener at forslaget om prikkbelastning kan ivareta dette. En ordning med prikkbelastning kan bidra til å redusere uønsket trafikkatferd, gi økt sikkerhet for trafikantene og færre drepte og skadde i veitrafikken.

TØIs beregninger viser at innføring av prikkbelastning kan redusere antall skadde og drepte i trafikken med 50 – 100 personer hvert år. Det er mye lidelse og store skader som dermed kan unngås. Tap av liv og helse i trafikken er et stort samfunnsproblem. Det kreves et bredt spekter av virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet fra samfunnets side, men ansvaret for å redusere antallet ulykker på veiene ligger også hos den enkelte trafikant. Det er derfor viktig med sanksjoner overfor den som stadig bryter trafikkreglene.

Forslaget til et prikkbelastningssystem er avgrenset til alvorlige overtredelser av vegtrafikklovgivningen, men som ikke er så alvorlige at de kvalifiserer til inndragning av førerkortet ved første gangs overtredelse. Ifølge forslaget vil følgende fire typer overtredelser føre til prikkbelastning:

• fartsovertredelser

• kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende rødt lys

• ulovlig forbikjøring

• overtredelser av vikepliktsregler

Forslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 46 for 1999-2000 Nasjonal transportplan 2002-2011, og jeg viser også til Innst. S. nr. 119 for 2000-2001 i den forbindelse, hvor det legges vekt på at det effektivt skal kunne gripes inn overfor risikoadferd i trafikken. Det fremheves som særlig viktig å ha systemer som gir konkrete resultater overfor førere som ved gjentatte overtredelser av vegtrafikklovgivningen viser manglende respekt for regelverket og liten aktsomhet i forhold til egen og andre trafikanters sikkerhet.

Jeg vil vise til at Riksadvokaten anfører følgende i sin høring om prikkbelastning:

«En slik reaksjon vil trolig ha betydelig preventiv virkning, og således være egnet til å påvirke kjøreadferden. Det igjen vil bidra til å redusere antall fare- og skadesituasjoner.»

Flertallet av de instansene som går imot forslaget, representerer sjåfør- eller eierinteresser i vegtransportnæringen. Deres hovedinnvending er at en prikkbelastningsordning som foreslått vil medføre en større risiko for yrkesforbud for sjåfører og utøvere i norsk transportbransje, og at det derfor må tas hensyn både til at yrkessjåfører kjører vesentlig mer enn privatbilister, og til deres behov for førerkortet.

I Kristelig Folkeparti er vi enig i departementets vurdering. Departementet påpeker at det er særlig viktig at nettopp de som tilbringer mest tid og kjører lengst på vegnettet, forholder seg til de regler som gjelder. De vil ellers utgjøre en vesentlig risiko for seg selv og for andre trafikanter. Det er derfor ingen grunn til å ha særskilte regler for yrkessjåfører når det gjelder reaksjoner for overtredelser av vegtrafikkloven. Heller ingen andre land med prikkbelastningssystem har funnet grunn til å ha slike særordninger.

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som er imot denne ordningen. Motstanden til Fremskrittspartiet kommer etter mitt skjønn i et litt underlig lys når den følges opp av UPs statistikk for beslaglagte førerkort de første fire månedene i år.

Jeg kan også vise til Adresseavisen for den 10. juni, altså i går, som siterer både Trygg Trafikk og Norges Automobil-Forbund: «Bilistene har mistet respekten for fartsgrensene og kjører stadig mer aggressivt og egoistisk», hevder direktøren i Trygg Trafikk, Leiv A. Ellevset. Dette følges opp av Norges Automobil-Forbund som også ønsker at «verstingene» blir luket ut. «Vi bifaller lovforslaget, vi tror dette er i trafikksikkerhetens tjeneste», sier informasjonssjef Egil Otter.

At lov og ordenspartiet Fremskrittspartiet ikke vil ha den samme lov og orden i biltrafikken som de ellers forfekter, får vi bare ta til etterretning, men at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil svekke innføringen av prikkbelastning med 20-30 pst. overrasker mer. Når vi så videre leser begrunnelsen for forslaget, nemlig nærmere dokumentasjon på kost/nytte ved prikkbelastning, så forundrer det enda mer. Her er det snakk om viktig forebygging for å unngå skade på og tap av menneskeliv, og da er det ikke kost/nytte vi først og fremst er opptatt av, etter Kristelig Folkepartis mening.

Til slutt: Det er ingen tvil om at den store majoriteten av bilister er ansvarlige mennesker, men til tross for dette synes det dokumentert at stadig flere tar sjanser i trafikken. Uavhengig av årsak er vi inne i en utvikling som må stanses. Derfor står flertallsforslaget på trygg grunn, særlig fordi det primært retter seg mot de grove overtrampene. Det er viktig. Vi er ikke tjent med et system som kriminaliserer tilnærmet ubetydelige forseelser.

For Kristelig Folkeparti handler dette om å redde liv og spare mange mennesker for alvorlige helseskader. Det er i dag mangel på forståelse for den risiko man løper ved uvettig framferd på veiene. Det er dessverre nødvendig med reaksjonsmetoder som slår ned på de få som stadig tar sjanser, og gjentatte ganger setter sitt eget og andres liv i fare.

Jorunn Ringstad (Sp): Ingen er vel ueinig i at det er viktig å styrke trafikktryggleiken. Det er viktig å kunne reagere overfor bilistar som oppfører seg uansvarleg og aktlaust i trafikken og dermed er til fare for både seg sjølve og andre trafikantar. I trafikktryggingsarbeidet er det mange ulike tiltak som kan vere effektive, anten enkeltvis eller i kombinasjon med andre. Det er viktig å satse på eit stort spekter av tiltak – alt frå innhaldet i føraropplæringa, haldningsendringar hos førarane, utbetring av vegane og til reaksjonar overfor dei som bryt trafikkreglane.

Meldingane frå politiet som er ute på vegane, er urovekkjande. Nye bilar med sterke motorar freistar bilførarar, både unge og eldre, til høg fart, farlege forbikøyringar og risikofylt køyring elles.

Stortinget har slutta seg til 0-visjonen. Vi må berre innsjå at det er eit langt stykke igjen før vi kan seie at vi har nærma oss denne visjonen vesentleg. Det er difor naturleg å sjå etter nye tiltak for å redusere ulukkestalet i trafikken. Prikkbelastningssystemet er uprøvt i Noreg. Dersom TØI har rett i sine vurderingar, kan dette vere eit tiltak som kan gi trafikktryggleiksgevinstar. Men erfaringar frå andre land viser at prikkbelastningssystemet åleine ikkje gir den store gevinsten. Derimot har erfaringar vist at omfanget av kontrollar er eit viktig og effektivt verkemiddel for å redusere brot på trafikklovgivinga. Eit prikkbelastningssystem får berre meining dersom sjansen for å verte teken i brot på trafikkreglane er rimeleg stor. Sjølvsagt kan eit prikkbelastningssystem ha førebyggjande effekt, spesielt for dei såkalla verstingane i trafikken. Men det er igjen avhengig av at risikoen for å bli teken er rimeleg stor. Difor må også omfanget av kontrollane på vegane vere slik at det ikkje blir for mange lovbrot som ikkje blir fanga opp.

Eg synest det er merkeleg at ikkje Høgre og Kristeleg Folkeparti ser denne nødvendige kombinasjonen av trafikkontrollar og prikkbelastningssystem og støttar Arbeidarpartiet og Senterpartiet sitt forslag om å auke løyvingane til politikontrollar på dei mest ulukkesutsette vegstrekningane.

Prikkbelastningssystem føreset at politiet får utstyr som gjer det enkelt å halde oversikt over trafikklovbrot som den enkelte motorvognkøyrar gjer seg skuldig i. Dette utstyret vil også vere nyttig for andre oppgåver som politiet har. Utstyret kan difor i seg sjølv vere ei nyttig og god investering.

For Senterpartiet er det viktig å setje inn ressursane i trafikktryggleiken der dei gir best effekt. Difor ber Senterpartiet saman med Arbeidarpartiet i merknadene om at Regjeringa i samband med budsjettet for 2003 kjem tilbake med nærare dokumentasjon på kost–nytte for ulike trafikksikringstiltak. Dette vil kunne gi ein peikepinn på kva som er det mest effektive å satse på framover.

Prikkbelastningssystemet har vore eit omdiskutert tiltak i dei landa som har innført det. Det er difor ikkje unaturleg at dette tiltaket også skapar debatt i Noreg. Sjølv om Regjeringa får fleirtal for innføring av prikkbelastningssystemet i dag, bør systemet vurderast nøye. Spesielt er det nødvendig å sjå på kostnadene og avgrense desse mest mogleg.

Jan Sahl var i sitt innlegg forundra over at Senterpartiet og Arbeidarpartiet ville redusere kostnadene. Men det Arbeidarpartiet og Senterpartiet har sagt, skil seg ikkje så veldig mykje frå det som også Kristeleg Folkeparti er med på, nemleg å understreke at det er eit klart mål å avgrense dei administrative kostnadene mest mogleg. Så slik eg forstår det, har vi ei felles målsetjing om at dei adinistrative kostnadene ikkje skal bli større enn høgst nødvendig.

Senterpartiet ser mange innvendingar mot prikkbelastningssystemet, og vi er ikkje overtydde om at innsatsen på dette området er det enkelttiltaket som gir den aller beste effekten. Men dersom dette er eit tiltak som kan vere med på å redde menneskeliv, er det òg eit tiltak som det er vanskeleg å avvise, og Senterpartiet vil difor røyste for innføringa av systemet.

Statsråd Torild Skogsholm: Mellom 15 og 20 års debatt om innføring av prikkbelastning av førerkort håper jeg nå går mot slutten. Jeg er svært glad for at et bredt flertall i komiteen ser hensiktsmessigheten av dette trafikksikkerhetstiltaket, og gir støtte til Regjeringens forslag.

Innføring av prikkbelastning er en konkret oppfølging av trafikksikkerhetsstrategien i Nasjonal transportplan 2002-2011. I planen legges det vekt på at det mer effektivt skal kunne gripes inn overfor risikoatferd i trafikken.

At det er viktig med skjerpet innsats for trafikksikkerhet, synliggjøres dessverre gjennom de nedslående tallene over skadde og drepte

hittil i år – og senest de siste dagene.

Flertallet av trafikantene er både ansvars- og sikkerhetsbevisste. Vi må likevel ta innover oss at det årlig skades og drepes 12 000 mennesker på norske veger, og at de fleste av de tragiske ulykkene som ligger bak dette tallet, skyldes førerfeil. Det vil si at en sjåfør bryter de grunnleggende trafikkreglene som flertallet av trafikantene forholder seg til og etterlever.

Risikoen for at føreren selv, passasjerer eller andre trafikanter, skades eller drepes som følge av slike førerfeil, vil være forskjellig ved ulike typer overtredelser. Det vil også kunne variere med trafikkforholdene på stedet, føret osv. Det er likevel slik at risikoøkningen ved brudd på visse sentrale typer atferdsregler uansett vil være stor. Sett i forhold til de mulige konsekvensene, må trafikkatferd hvor en bevisst eller ubevisst stadig setter andre trafikanters liv og helse i fare, være samfunnsmessig uakseptabelt. Det skal ikke være noe det f.eks. skal være mulig å kunne betale seg ut av dersom man har god nok råd.

Forutsigbarhet i forhold til hvordan andre trafikanter oppfører seg, er avgjørende for en trygg trafikkavvikling. Slik forutsigbarhet oppnår vi gjennom et felles regelsett for hvordan vi skal opptre ute på vegen, og gjennom reaksjoner ved brudd på dette felles regelsettet.

Reaksjonene skal avspeile alvorligheten ved overtredelsen. Ved svært alvorlige brudd fratas førerretten. Ved mindre forseelser reageres det med gebyr. Det foreslåtte prikkbelastningssystemet skal brukes i skiktet mellom disse. Systemet skal omfatte enkelte typer overtredelser som er alvorlige, men ikke så alvorlige at de medfører inndragning av førerkortet ved første gangs overtredelse.

Det er viktig å være klar over at overtredelser som i seg selv kan virke mindre alvorlige, kan gi meget alvorlige konsekvenser når ulykken først er ute. For eksempel vil en fotgjenger som blir påkjørt av en bil som holder 50 km/t, med stor sannsynlighet bli drept eller meget alvorlig skadet. Ved en påkjørsel i 30 km/t vil fotgjengeren med stor sannsynlighet komme fra det uten alvorlige skader. Dette sier noe om viktigheten av å reagere mot det som noen trafikanter oppfatter som mindre overtredelser.

Forslaget utvider ikke retten til førerkortbeslag og inndragning, men setter denne inn i et system som er langt mer forutsigbart for trafikantene, enklere å håndheve og administrere for politiet, og som sikrer ensartet praktisering. Prikkbelastning skal heller ikke erstatte andre trafikksikkerhetstiltak, som trafikkontroller og holdningsskapende arbeid, men inngå i et samspill med disse.

Ulike prikkbelastningssystemer er i bruk i en rekke land. At det ikke kan gis eksakt dokumentasjon på effekten av disse systemene, skyldes at disse landene, i likhet med Norge, fører en aktiv trafikksikkerhetspolitikk, og at også andre tiltak derfor har blitt gjennomført i samme periode som innføringen av prikkbelastningssystemet. Dette har gjort det vanskelig å isolere effekten av prikkbelastning alene.

Som det fremgår av forslaget, antas prikkbelastning å ha en meget god effekt, både som samlet tiltak og i sine enkelte deler – registrering av overtredelse, advarselsbrev ved et visst antall overtredelser, og eventuelt inndragning av førerkortet der advarselen ikke gir atferdsendring.

Tiltaket er også samfunnsøkonomisk lønnsomt, da kostnadene ved å innføre og administrere ordningen vil være vesentlig lavere enn de innsparte kostnadene i form av unngåtte ulykker. Jeg slutter meg for øvrig til komiteens merknad om at det må være et klart mål å begrense de administrative kostnadene mest mulig, men uten at dette går på bekostning av rettssikkerheten i ordningen. I det videre arbeidet med praktisk forberedelse og iverksetting av ordningen vil det bli fokusert på dette, herunder gjennom bruk av teknologiske løsninger.

Prikkbelastningsordningen vil bli evaluert og fortløpende vurdert for å oppnå ønsket trafikksikkerhetsmessig effekt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Me behandlar ei konkret sak om prikkbelastning, som nærmast er eit verkemiddel og del av ei større sak som handlar om trafikktryggleik på norske vegar. Der er ikkje noko unaturleg i å tenkja breiare enn bare prikkbelastning.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil sjølvsagt ikkje svekkja innsatsen. Me vil avgrensa byråkratiet, for me har faktisk mange gode eksempel på treffsikre tiltak som ikkje får dei løyvingane dei kunne trenga.

Så nokre spørsmål. Vil det verta hyppigare trafikkontrollar på vegane framover? Eg har merka meg at representanten Andersen omtala Trygg Trafikk positivt. Er statsråden bekymra for Trygg Trafikk sin økonomi, og vil ho ta initiativ for å betra økonomien deira? Og kva meiner statsråden om ekstra politikontrollar på ulykkesutsette strekningar? Eg viser til eksempel i Vestfold i 1999, med svært god effekt. Vil det verta fleire slike kontrollar i sommar, og vil det verta lagt inn pengar til dette neste år?

Så til slutt bare eit lite råd til statsråden: Når ho kjem til Stortinget med saker som er relativt kontroversielle, er det kanskje ein god idé å tenkja gjennom om ein kan ha noko å gje i tilliggjande område, slik som dette. Eg kan ikkje akkurat forstå at 7 mill. kr er ein overvettes stor del av eit budsjett på 20 milliardar kr.

Statsråd Torild Skogsholm: Dette er et framlegg for Stortinget om prikkbelastning, og ikke om budsjett. Det er da ikke en budsjettsak som sådan. De konkrete budsjettspørsmål vil vi måtte ta opp igjen når vi diskuterer budsjettet.

Å avgrense byråkrati er midt i hjertet til denne Regjeringen. Vi ønsker et effektivt samfunn på den måten at offentlig sektor og den offentlige delen av vår virksomhet skal være god, og vi skal ha minst mulig byråkrati. Så også i denne saken. Derfor er det et mål for oss at vi får gjennomført dette på en måte som betyr minst mulig byråkrati. Så jeg tror vi har helt felles utgangspunkt i forhold til det.

Når det gjelder hyppige kontroller, finnes det planer for det både for sommeren og for andre tider på året. Når vi snakker om ekstra politikontroller, vil det alltid være perioder hvor det av ulike årsaker blir satt inn ekstra politikontroller på ulike strekninger.

Når vi snakker om det totale omfanget av kontroller, vil det til syvende og sist være spørsmål om prioritering av midler til den sektoren. Jeg er selvfølgelig interessert i mange tiltak på trafikksikkerhetssiden. Dette er ett element av flere. Politikontroll er et annet.

Når det gjelder Trygg Trafikk, gjør de en fenomenalt viktig innsats i vårt samfunn, og jeg er selvfølgelig interessert i at Trygg Trafikk skal drive sin virksomhet videre.

Når det gjelder budsjettet, må vi komme tilbake til det når det legges fram.

Kenneth Svendsen (FrP): Det er interessant å høre at flere talere har vært inne på at det er en stor debatt om prikkbelastning i andre land, og at vi har den debatten også i Norge. Det er interessant å konstatere at også i denne saken er det Fremskrittspartiet mot resten.

Regjeringen har studert systemet med prikkbelastning i andre land – i England, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike – uten å kunne trekke noen konklusjoner at det. Det er ikke dokumentert at prikkbelastningen gir større trafikksikkerhet og færre ulykker i noen av disse landene. Så det er høyst tvilsomt om Regjeringen oppnår de forventede 1 200 førerkortinndragingene, som Regjeringen forutsetter i proposisjonen.

Jeg er klar over at TØI har gjort en vurdering av prikkbelastningssystemet, hvor det sannsynliggjøres at innføring av prikkbelastning vil medføre betydelig trafikksikkerhetsgevinst. Da er mitt spørsmål til statsråden: Kan hun forklare meg hvordan dette skal kunne gjennomføres i Norge, uten problemer og i stort omfang, når man ikke klarer å få trafikksikkerhetsgevinst eller færre ulykker, verken i England, Sverige, Finland, Tyskland eller Frankrike? Det vil jeg gjerne ha en forklaring på.

Statsråd Torild Skogsholm: Når vi bruker eksterne konsulenter til å hjelpe oss med å gjennomgå effekten av dette, så er det fordi vi trenger bistand og ønsker faglige vurderinger. Vi har fått faglige vurderinger som sier at her kan det være en betydelig gevinst å hente gjennom at man unngår ulykker. Og heldigvis er det slik at dette er vanskelig å måle, fordi dette har en effekt, mener bl.a. forskere, som gjør at vi får færre ulykker.

Jeg er også helt enig i at vi bør ta en gjennomgang av nytte–kostnad knyttet til trafikksikkerhetstiltak. Da vil det komme fram aspekter. Vi vil kanskje ha problemer med å finne den helt eksakte og konkrete virkningen, fordi vi heldigvis unngår noen ulykker og heldigvis slipper å se en vond statistikk.

Vi sikter mot nullvisjonen. Det er det som er drivkraften vår. Hvis vi skal foreta en nytte-kostnadsanalyse av andre tiltak, har vi mange. Det er nevnt bygging av nye veier og rassikringstiltak. Hvis vi bare skal se faglig og statistisk på det, skjer det ulykker med ras der det omkommer mellom ett og to mennesker i gjennomsnitt pr. år. Likevel mener vi at dette er et viktig element å ta vare på. Vi ønsker å bruker penger til rassikring, ikke fordi statistikken sier at det her er veldig mange som omkommer, men fordi man opplever usikkerhet. Vi ønsker at folk skal oppleve at hverdagen er tryggere fordi vi gjennomfører tiltak. Det er noen slike tiltak som det kanskje ikke er så fryktelig lett å sette tall på, men som likevel vil være med å skape et sikrere bilde.

At noen grupper nettopp er veldig imot prikkbelastning, må jeg bare ærlig innrømme at jeg tar som et signal om at det er grupper som kanskje ser at dette kan være et problem i forhold til atferd i trafikken. Det tar jeg som et tegn på at det kan være et godt tiltak.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg er glad for at statsråden i svaret på den førre replikken, frå Kenneth Svendsen, var inne på nytta av å føreta ein kost-nyttegjennomgang av dei forskjellige tiltaka som kan setjast i verk innanfor trafikktryggleiksområdet. Eg har lyst til å spørje statsråden om ho tek utfordringa, slik at ein får ein sånn gjennomgang, for vi har veldig mange ulike tiltak. Så vidt eg veit, har det ikkje vore gjort ei slik vurdering for å sjå kva som er mest effektivt. Skal vi utnytte ressursane på ein best mogleg måte, kan jo det vere eit viktig steg å ta.

Så har eg lyst til å følgje opp lite grann vidare det som Kenneth Svendsen spurde om, då han var inne på at ein i utlandet seier at det er vanskeleg å måle effekten, mens TØI i Noreg seier at det gir ein effekt her, frå 50 til 100 færre skadde eller drepne. Har TØI gått fram på nokon spesiell måte som viser den effekten, som ein ikkje har gjort i utlandet? Eller er det berre ulike vurderingar som gjer at ein kjem til så vidt forskjellige resultat, nemleg at ein i utlandet ikkje greier å peike på ein effekt, mens vi greier det her i landet?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er nok slik at i de land der man har et slikt prikkbelastningssystem, har man ikke den holdning at dette ikke har en virkning. Det kommer helt an på hvem en spør. Vi har fått mange signaler og tilbakemeldinger som går på at dette fungerer veldig bra. Det vil nok ikke ligge noe genuint nytt i måten Transportøkonomisk institutt har gjort sine beregninger på. De har gjort sine vurderinger ut fra en faglig tilnærming til hva man kan forvente av nytte og kostnader knyttet til løsningen. Det er ikke riktig å si at prikkbelastning ikke har effekt i andre land. Transportøkonomisk institutt har sett på hva man har oppnådd ute, og hva man kan oppnå her i landet.

Når det gjelder kost-nytteanalyse av trafikksikkerheten, vet jeg at det kan være et vanskelig område å foreta entydige analyser av. Men jeg er helt enig i at det ville være veldig nyttig for oss som beslutningstakere å få gjennomført en slik analyse. Så det tar jeg gjerne initiativet til å få gjennomført. Jeg ser at det også kan være nyttig når vi skal behandle transportplaner og budsjetter, for den saks skyld.

Tor-Arne Strøm (A): Når man skal innføre et nytt system, kan det jo hende at man i utgangspunktet skulle være litt forsiktig når man skal prøve å få dette til å fungere. Derfor blir mitt spørsmål til statsråden: Kan statsråden eventuelt ta med i sine vurderinger at man har en eventuell annen fordeling, som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lagt opp til, bl.a. at man bruker mer penger til mer politi, at man bevilger til Trygg Trafikk, og at man også har en innkjøringsperiode for et prikkbelastningssystem? Hvordan ser statsråden på det?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er nå slik at alt henger sammen med alt. Hvis det ikke er noen politikontroller, vil det heller aldri bli noen som får prikker. Derfor må vi ha begge deler for å få det til å fungere.

Det å satse på mer politi istedenfor prikkbelastning betyr at vi fortsetter med det systemet som gir anledning til at noen notorisk bryter trafikkreglene og dermed opptrer som en stor risikofaktor i trafikken. Da oppnår vi ikke å ta problemet der det er, at det nettopp er noen som bevisst eller ubevisst notorisk bryter trafikkreglene. Hvis en spør noen som har mistet noen av sine i slike ulykker, tror jeg det ikke er tvil om at det er et stort engasjement i forhold til nettopp å ta den atferden som forekommer. At de som notorisk utnytter systemet og betaler seg ut av kontrollene, bare kan fortsette denne aktiviteten, er verken akseptabelt eller forenlig med nullvisjonen.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg konstaterer at statsråden på mitt spørsmål om sammenlikning med andre land ikke var i nærheten av å svare. Heldigvis fulgte representanten Jorunn Ringstad opp og fikk et delvis svar, og det delvise svaret var at det var forskjellige svar fra de forskjellige landene, og at det var mange gode virkninger. Da er ett av spørsmålene mine: Hvorfor er ikke det kommet frem i proposisjonen? Der står det nemlig følgende:

«Det foreligger ikke dokumentasjon fra noen av landene på reell effekt av prikkbelastning alene.»

Her står det altså at det ikke er effekt, mens ministeren opplyser at det er mange gode ting som er kommet ut av det. Hva er det som er riktig – er det det ministeren sier nå, eller er det det som står i proposisjonen? Jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor vi i Norge kan få så veldig mange gode virkninger av dette, mens man i de landene man har undersøkt dette, som det står her, ikke har sånne virkninger. Hva er så unikt med det vi skal gjøre i Norge, slik at man skal få voldsomme virkninger der andre land ikke har det?

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i mitt svar i stad, kommer det an på hvem man snakker med. Det er ikke sånn at du får et entydig svar når du snakker med de som lever i disse landene, når det gjelder hva slags oppfatning de har av systemet med prikkbelastning. Det er noen som er meget engasjert, og som har stor tro på det. Men det er helt riktig at det ikke finnes dokumentasjon på det – og heldigvis at vi slipper å måtte oppleve det, for her er det nemlig sparte menneskeliv det dreier seg om. Heldigvis kommer vi ikke til det punkt at vi faktisk er nødt til å registrere dem når det har skjedd.

Jeg har, som sagt, stor tro på dette systemet fordi det tar de notoriske trafikkregelbryterne, de som er en fare for trafikken og en fare for andre mennesker. Dette målet har man også i andre land; en ønsker å ta fatt på og gripe tak i den problemstillingen. Og det at man ikke har valgt å snu og fortsatt ser på det som et virkemiddel man ønsker å bruke, tar jeg som et tegn på at man anser det for å være et brukbart virkemiddel. Derfor går jeg sterkt inn for det i Norge også.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tor-Arne Strøm (A): Alle sammen er vi vel enige om å få ned antallet ulykker, og at det viktigste er å redusere brudd på trafikkloven. Det man er uenig om, er virkemidlene.

For Arbeiderpartiet er det viktigst at Norge har best mulig trafikksikkerhet og at færrest mulig blir drept og skadd i trafikken. For oss er det ikke noe poeng i seg selv å sette noe i gang bare for å sette det i gang. Det er viktig at det som blir gjort, virker, at antallet drepte og skadde blir redusert – det må være målsettingen. Vi vet hva som virker. Vi vet at synlig politi og kontroller virker, og vi vet at opplysnings- og holdningsskapende arbeid virker. Derfor var vi i utgangspunktet imot å gjennomføre Regjeringens opplegg med prikkbelastning, for ingen kunne si sikkert hva opplegget med prikkbelastning ville bety for antall skadde og drepte. Ingen av de landene som har prikkbelastning, kan si sikkert om det hjelper. Det har vi også fått belyst her i dag – men vi har også fått det motsatte.

Arbeiderpartiet mente at Regjeringens forslag ikke var bra nok. Arbeiderpartiet mente at omfanget av systemet med prikkbelastning burde kunne reduseres i forhold til Regjeringens opplegg. Vi mener også at Regjeringens opplegg ville bli for byråkratisk og for lite handlekraftig. Representanten Ausdal Starrfelt fra Arbeiderpartiet har orientert om hvilke ordninger Arbeiderpartiet ønsker å gå inn på og hva slags fordeling.

Når vi vet at mer politi og synlig politi på veiene gir mindre ulykker, er det nok å få politiet ut på veiene. Man hadde i det lengste håpet at flere partier kunne slutte seg til forslaget om å bevilge mer penger til politi.

Det er jo ikke noe poeng med prikkbelastning hvis ingen gir prikker. For at dette systemet skal ha troverdighet, må vi kunne gjennomføre det på en skikkelig og god måte. Arbeiderpartiet håper at prikkbelastningssystemet vil gi færre drepte og skadde i trafikken. Vi håper at de virkelige trafikksynderne blir tatt, og at vi, når man gjennomfører dette systemet, får det til å fungere på en skikkelig og god måte.

Til slutt kunne jeg tenke meg å kommentere én ting. Det er jo litt rart at bl.a. Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget om å gi mer penger så vi får mer politi ut på veiene.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil tre minutter.

Eirin Faldet (A): I kampen mot trafikkulykker må ingen ting være uprøvd. Trafikksikkerhet må settes høyt på den samferdselspolitiske dagsorden. Mange tiltak har da også blitt satt i verk, uten at en kan si at det ene eller det andre tiltaket gir fasitsvaret. Vi har fått mange fotobokser på vegene våre, men det hjelper lite hvis en kjører for fort mellom boksene og senker farten akkurat når en når boksen.

Vi politikere snakker varmt og lenge om holdningsskapende arbeid, og det er også viktig. Men vi bør vel erkjenne at heller ikke vi på Stortinget kan vedta at folk skal oppføre seg pent i trafikken. Vi har et samfunn som har gitt folk bedre råd – flere har fått råd til å kjøpe større og bedre biler med flere hestekrefter. Dette betyr at det er fristende å kjøre litt for fort. I de fleste tilfeller går dette bra, men dessverre har vi i den senere tid sett at front mot front-kollisjoner skjer oftere og oftere. Dette henger sammen med at vegstandarden er for dårlig. Jeg kan nevne at i mitt fylke, Hedmark, tar E6 altfor mange liv og skader altfor mange i trafikken hvert år, og mange ulykker kunne ha vært unngått ved atskilte kjørebaner. Det er et tankekors.

Dette er ikke noen kritikk av denne statsråd spesielt. I ærlighetens navn må vi ta selvkritikk noen hver i denne sal for at det er blitt for lite bevilget til vegsektoren. Denne erkjennelsen bør først og fremst komme fra regjeringspartiene, som har lovet og lovet, men som nå sitter med ansvaret og ikke innfrir noen av de løftene de gav sine velgere.

Jeg er blant dem som ikke tror prikkbelastning endrer ulykkesstatistikken. Jeg støtter fullt ut merknaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som sier at prikkbelastning bare har en hensikt dersom sjansen for å bli tatt blir større. Til det trenger en hyppigere kontroller på vegene av politi. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår at noen av de pengene Regjeringen vil bevilge til gjennomføring av prikkbelastningen, skal gå til Trygg Trafikk og til politiet. Trygg Trafikk arbeider godt med opplæring av barn i trafikken, og politiet er helt nødvendig på vegene våre.

Når Vestfold-prosjektet stadig trekkes fram som et godt prosjekt, vil jeg ene og alene knytte resultatet av det til synlig politi og hyppige kontroller. De aller fleste bilførere endrer sin oppførsel bak rattet hvis faren for å bli tatt er stor. Penger skjønner de fleste, og dersom en får en bot som svir, ligger det mye atferdsendring i det.

Jeg håper flere kan støtte forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken. Og jeg tror at hvis statsråden hadde hatt stemmerett, hadde hun også stemt for det, etter det hun sa i sin svarreplikk til representanten Strøm. Så nå skjønner ikke jeg hvorfor ikke regjeringspartiene kan støtte dette forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Bjørgulv Froyn (A): Jeg tok ordet nå fordi jeg hørte på statsrådens resonnementer rundt betydningen av dette forslaget, at det forelå tilsynelatende stor grad av forskning som gjorde at dette var nesten revolusjonerende, slik at det fortsatt å satse på politi var en gal vei å gå. Jeg tror du skal høre etter hva jeg nå sier. Du kan se tilbake i referatet og lese at slik ble resonnementet: De kilder som man da kunne anvende, kunne man plukke ut som man ville i utlandet, som kunne bekrefte at prikkbelastningssystemet var unikt. Men det fantes også andre kilder, som statsråden sa.

Det blir et merkelig resonnement, og da syns jeg følgende: Når Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier at vi er med på dette forslaget, er vi altså med fordi vi tror at man skal forsøke alle muligheter for å få ned antall ulykker i dette landet. Men samtidig tar vi høyde for at det fortsatt er andre områder som det er viktig å satse på. Det som for meg da blir sentralt, er: Hvorfor kan ikke Regjeringen si at her kan vi få til et bredt flertall i Stortinget hvor man virkelig satser på trafikksikkerhetstiltak, men hvor man har ulike metoder for å nå resultatet? Man kan iallfall gjøre et forsøk på ikke å bygge opp et byråkrati som er mer kostbart i forhold til et system hvor resultatet er mer usikkert.

Derfor burde – som her er blitt sagt – regjeringspartiene aktivt og med begeistring gått inn for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at all tale skal rettes til presidenten.

Anne Berit Andersen (H): Ausdal Starrfelt lurte på om ikke vi ønsket økte kontroller på veiene, og hvorfor i all verden vi ikke kunne gå inn og støtte det forslaget de kom med – det var bare 7 mill. kr det dreide seg om. Jeg vil bare påpeke at dette gjelder innføring av en ny ordning. Det Arbeiderpartiet gjør, er å redusere utgiftene til en ny ordning med 20-30 pst. før de vet hva den vil koste, selv om vi gjør den så lite byråkratisk som mulig. Og ikke bare reduserer de utgiftene, men jamen bruker de pengene også med en gang til alle mulige gode tiltak, som jeg syns er positive. Og ikke bare det – så sier de at vel, hvis ikke ordningen fungerer, kan en bare få inn mer midler. Da begynner vi i gal ende. La oss få ordningen til å fungere, og så får vi heller være med og evaluere og justere den etter hvert.

7 mill. kr ble det sagt at en kunne redusere utgiftene med. Og det forbauser meg ikke i det hele tatt det Arbeiderpartiet driver med nå. For i nesten hver sak ser vi at de driver budsjettbehandling ved siden av. Hvis jeg hadde begynt å summere opp alt det de tar opp ved siden av revidert og statsbudsjettet, ja, da lurer jeg på om en ikke snart hadde hørt litt mindre om dette med tilleggsbevilgninger og å ta opp ting utenom sakskartet.

Kenneth Svendsen (FrP): Statsråden svarte på et spørsmål om hvilken erfaring man hadde i andre land, at det var avhengig av «hvem en spør». Ja, det er vel rimelig klart at det er det. Men jeg trodde faktisk ikke at Samferdselsdepartementet sendte sine byråkrater ut i gata ute i Europa for å spørre hva folk mente. Jeg trodde det var offisielle henvendelser til departementer i andre land, og at man fikk offisielle svar, og at ikke denne proposisjonen var basert på meningsmålinger i de forskjellige europeiske landene. Men det er mulig jeg tar feil.

Så har jeg lyst til å komme litt tilbake til Sahl, som da han hadde ordet, påpekte at Fremskrittspartiet var et lov og orden-parti. Jeg trodde ikke dette var en debatt om vi skulle ha lov og orden innenfor trafikk eller ikke. Jeg trodde det var en debatt om prikkbelastning. Fremskrittspartiet og alle andre i denne salen er vel enige om at notoriske fartsbøller, folk som nyter alkohol i trafikken, som bryter trafikkreglene på alle mulige måter, skal tas hardt, og de skal straffes strengt. Det er ikke det dette dreier seg om. Dette dreier seg om prikkbelastning, og det dreier seg om man tror på at dette systemet virker eller ikke, så det var ingenting om lov og orden-partiet Fremskrittspartiet jeg var inne på.

Representanten Sahl var inne på respekten for trafikkreglene. Det burde kanskje slått representanten Sahl at de utallige reglene som er innført, bøtesystemet i dette landet, som har ligget i verdenstoppen, kan være med på å undergrave respekten for trafikkregler og lov og orden. Det er faktisk et problem. Men det som er imponerende når en hører på Sahl og flertallet i denne salen, er at når man diskuterer prikkbelastning og andre ting som det ikke koster fem flate øre å gjennomføre, da er engasjementet på topp, men med en gang man skal bruke fem flate øre i denne salen på å gjøre det som virkelig teller, nemlig bruke penger på vei, da er det ikke mye engasjement. Da har man gjemt seg bak stolen og vil ikke si noe særlig om det. For det er nemlig bruk av penger på vei som virkelig teller. Det ser man i Aftenposten for i dag, der det står:

«Dødsvei ble Norges sikreste.

E18 i Vestfold. Hvert år ble to mennesker drept og 30 skadet på gamleveien mellom Drammen og Kopstadkrysset ved Horten. Etter at den nye motorveien åpnet, har dødstallet sunket til null. I løpet av de syv månedene er bare fire skadet. En av Norges mest fryktede veistrekninger er dermed blitt en av landets sikreste.»

Hvert liv koster 20,8 mill. kr, er det regnet ut. Hvor er Sahl og de andre når vi skal bevilge mer penger for å sikre disse veiene, der det virkelig teller, der en virkelig unngår trafikkofre, og dødstallene går ned?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg merker meg med stor forundring resonnementet fra enkelte som går på at en mulighet for å redde ett menneskeliv gjør at dette omtrent er lønnsomt - ett menneskeliv, ut fra en statistisk beregning av hva et menneskeliv er verdt. For meg er dette også et moralsk spørsmål. Jeg merker meg også at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slik jeg oppfatter det, mener at det er riktig at de som har råd til det, skal kunne få lov til å betale seg ut av de problemene som oppstår når man blir tatt i fartskontroll. Dette synes jeg er merkelig. Det er en sosial profil som jeg synes er merkelig fra disse partiene. Jeg mener fortsatt at hvis vi klarer å redde ett menneskeliv, hvis vi klarer å redde to menneskeliv pr. år gjennom dette systemet, da er det verdt det. Jeg ønsker ikke å møte de pårørende og si: Jeg sviktet – jeg gjorde ikke det jeg kunne. Jeg har en plikt som samferdselsminister til å gå gjennom de virkemidlene som finnes, og da mener jeg at det ikke er riktig å ha et system som gjør at man kan betale seg fra ansvaret, og dermed komme med sine bidrag til at trafikksikkerheten ikke styrkes. Jeg mener fortsatt at det er et godt forslag, og jeg går for det.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil minna om at me støttar forslaget, og me reknar med at statsråden kjem med forslag til finansiering av dette for neste år, og då skal me sjå på det. Eg er samd i at det å prøva å redda eitt liv, det er viktig, og at det er god kost–nytte i dette. Men det som jo er situasjonen, er at me har mange tiltak som verkar som me ikkje gjev uavgrensa med pengar til. Så her kan me spela ball fram og tilbake og seia at me kunne ha gjort mykje meir dersom dette var den einaste saka me skulle løysa i dette landet. Dersom dette var punkt nr. 1, er det klart me kunne ha gjort meir, så eg tykkjer kanskje ikkje me skal bruka dette mot kvarandre på den måten.

Eg merka meg at representanten Anne Berit Andersen hissa seg veldig opp over at me utvidar ei sak lite grann, at me utvidar ei sak om prikkbelastning til å gjelda trafikktryggleik og legg inn nokre få – to, tre – andre element. Det tykkjer eg er spesielt. Det er slett inga ny øving i dette huset. Men det er klart at det er forskjellige roller i posisjon og opposisjon. Posisjonen vil vera så fri som mogleg til å avgjera alt sjølv og leggja det fram for Stortinget, opposisjonen ynskjer å påverka budsjettet så mykje ein kan – det er klart. Og når ein omtalar desse forslaga som positive, tykkjer eg ein kunne påkosta seg å vera så romsleg at ein stemte for desse to gode forslaga. Det eine, om politikontroll, handlar nettopp om det representanten Faldet og fleire har sagt, at det hjelper lite med prikkbelastning dersom ikkje folk vert oppdaga, så me må altså ha fleire kontrollar for at folk skal få prikkar – utan tvil. Så eg oppfordrar ein gong til regjeringspartia til å stemma for dette forslaget.

Svein Atle Roseth (KrF): Eg konstaterer etter debatten at det er vel større semje om trafikksikringarbeidet enn det kanskje kan sjå ut til, heldigvis. Eg ser det slik at trafikksikringsarbeidet går etter to viktige innfallsvinklar. Det eine er fysiske tiltak, som har vore sterkt fokuserte frå Framstegspartiet. Så er det haldningsskapande arbeid. Frå Kristeleg Folkeparti si side trur eg eg vil kalle dette med prikkbelastning for ein ver varsam-plakat i trafikken – til liks med 0,2 promille, som vi har erfaring for har gjort folk meir forsiktige – og det er kanskje også der vi har ein gevinst.

Når vi snakkar om nullvisjonen, er det ikkje sikkert at vi i samanheng med prikkbelastning oppnår fullt ut dei målsetjingane som er her. Men om vi – som statsråden også var inne på – noko på veg oppnår målsetjingane, vil den gevinsten i seg sjølv vere så stor at det er verdt å prøve. Og når vi har fått forsikringar frå statsråden om at det også vil kome ei evaluering, er eg trygg på at det er riktig å prøve dette.

Det neste spørsmålet ein kan stille seg, er: Når får ein mest ut av midlane til trafikktryggleik? Mi erfaring frå Møre og Romsdal er at dette verkar best når vi kan vere i dialog og i samspel med gruppene i trafikken. Vi har veldig god erfaring med å dele ut små midlar til eksempelvis barnehagar som har trafikktrening. Vi har ein stor kampanje på gang retta mot ungdomsgrupper i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der dialogen med ungdom viser seg å ha god effekt. Så eg vil berre seie at vi må leggje inn alle midlar vi kan for å få auka fokusering på ei meir avdempa og ikkje så aggressiv åtferd i trafikken som den vi opplever no.

Etter denne siste ulykkeshelga, med ti drepne i trafikken, er jo det at vi har denne saka til behandling akkurat no, på ein måte uhyggjeleg godt taima. Dette er eit altfor høgt tal. Hittil i år har vi opplevd at det gode fjoråret vi hadde i høve til ulykkesstatistikken, er blitt øydelagt. Mai månad, med 34 drepne – altså 10 meir enn året før – er i seg sjølv eigna til å skremme, og starten på juni gjer at vi berre kan grue oss for dei tala. Derfor skal vi prøve dette. Eg anbefaler det på det varmaste.

Jan Sahl (KrF): Det er tydelig at det er et stort trykk i Fremskrittspartiet når det er snakk om å regulere bilisters oppførsel i trafikken. Jeg står fast ved det jeg sa i mitt innlegg, at Fremskrittspartiet på mange måter kan karakteriseres som lov og orden-partiet, men i tillegg er de også på mange måter bilistenes talsmenn. Fremskrittspartiet fremmer uttallige Dokument nr. 8-forslag for å regulere nærmest alt i dette landet med lov, men akkurat når det gjelder området trafikk og bilisme, velger man altså å gå i stikk motsatt retning.

Jeg vet ikke om representanten Kenneth Svendsen og jeg opplever den samme hverdagen i trafikken, men jeg var ute på en lang tur i helga og opplevde til stadighet hvordan bilistene satset på at man kan betale seg vekk fra problematikken. Man ligger på fartsgrensen, men blir stadig forbikjørt fordi man vet at det går en viss grense, og at vi har god råd i Norge. Det som er saken med dette forslaget, er jo nettopp at det er disse man skal gi en advarsel gjennom å få en prikk i førerkortet, slik at de kan rette seg etter de trafikkreglene man har her i landet.

Så var representanten Kenneth Svendsen inne på det å bevilge penger til veier og til samferdsel. Ja, Fremskrittspartiet er, som det er sagt tidligere i dag, høyt på banen med penger til veier, med 46 milliarder kr ekstra i forbindelse med Nasjonal transportplan. Men når man kommer til virkelighetens verden, når man skal prioritere, går – som det ble sagt i en tidligere sak her i dag – helse selvfølgelig foran. Det skal jeg være enig i, men på andreplass kommer skatter og avgifter, som skal ned. Og når Fremskrittspartiet kommer i en posisjon der de skal ta ansvar, er de ikke ute med bevilgninger til vei på samme måte som de er når de kan legge fram et alternativt budsjett.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg skal være veldig kort.

Jeg ville bare takke for komplimentet om at vi er bilistenes beste venn, og bekrefte det.

Presidenten: Det er godt med godord om seg sjøl.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.