André Kvakkestad (FrP) (ordfører for saken): Denne innstillingen er enstemmig, så det blir neppe noen nevneverdig debatt om dette.
Dette er en forlengelse av ønsket om forenkling, som også må ses i forhold til at man ønsker ett sted å kunne henvende seg, og én adresse å sende sine henvendelser til. Og så får domstolene selv internt vurdere hvordan de har sin ordinære arbeidsfordeling.
Grunnen til at jeg valgte å ta ordet, er at det spesielt fra Oslo har kommet spørsmål om det vil være hensiktsmessig å foreta denne justeringen før en har tatt stilling til hvordan de tre førsteinstansdomstolene i Oslo skal organiseres i fremtiden. I den forbindelse er det gitt departementet en mulighet for å løse dette ved å la Oslo få utsette dette til denne avgjørelsen er tatt, og jeg går ut fra at departementet vil komme til å se nøye på det og etterkomme dette. Og så vil selvfølgelig Oslo naturlig falle inn når det eventuelt er riktig tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 453)
Ågot Valle gjeninntok her presidentplassen.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i rettergangslovgivningen m.m.
(bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.)
I
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet forhørsrett endres til henvisninger
til begrepet tingrett:
1. lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig
borgerlig Straffelov (straffeloven), § 28b første
ledd første og annet punktum og annet ledd første
punktum, § 30 annet ledd første
punktum, § 33 annet ledd, § 37c
annet ledd, § 37d annet ledd tredje
punktum og § 39g tredje ledd tredje
og fjerde punktum
2. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 213
femte ledd
3. lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark,
Finland, Island og Sverige § 11 første punktum
og § 17 tredje ledd første
punktum
4. lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer
på straff m.v. § 11 annet ledd og § 19
første ledd første punktum
5. lov 18. juni 1965 nr. 4 Vegtrafikklov § 24a
tredje ledd og § 33 nr. 5 annet punktum
6. lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak
om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land § 6
første ledd første punktum
og § 7 første ledd første
punktum
7. lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 17
nr. 1 første punktum, § 17a
nr. 3 tredje punktum og § 21 nr. 2 annet
punktum
8. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) § 76 femte
ledd, § 183 første ledd første
punktum, § 184 første ledd
første punktum og § 216e første
ledd
9. lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 7 annet
ledd fjerde punktum
10. lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 37c tredje
ledd annet punktum
11. lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse
i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 6-2 annet
ledd første punktum
12. lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av
straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 44
annet ledd første punktum og tredje
ledd tredje punktum
13. lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven
m.v. (gjenopptakelse) del II (endringer i straffeprosessloven) § 398
b første ledd annet punktum.
II
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet forhørsrett endres til henvisninger
til begrepet rett:
1. lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig
borgerlig Straffelov (straffeloven) § 37d tredje
ledd første punktum og § 54
nr. 1 første punktum og nr. 2 første
ledd første punktum
2. lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark,
Finland, Island og Sverige § 17 tredje
ledd tredje punktum
3. lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak
om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land § 5
femte ledd, § 7 første ledd
tredje punktum og annet ledd første
punktum og § 8 første ledd
første punktum
4. lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 17
nr. 1 annet punktum og § 25 nr. 4 første punktum
5. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) § 99 første
punktum, § 100a første ledd, § 183
første ledd annet punktum, § 187
første ledd annet punktum, § 205
annet ledd første punktum, § 216j tredje
ledd første punktum, § 222a
annet ledd første punktum og § 222b
fjerde ledd første punktum
6. lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 41 fjerde
ledd fjerde punktum
7. lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse
i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 6-2 annet
ledd annet punktum
8. lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av
straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 7
bokstav f) første punktum og § 58
annet ledd.
III
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet skifterett endres til henvisninger til begrepet
tingrett:
1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene
(domstolloven) § 106 nr. 5 og § 110
annet ledd første punktum
2. lov 21. februar 1930 om skifte § 2
første ledd, overskriften til 2net kapitel, § 8
første ledd første, tredje og
fjerde punktum, annet ledd første punktum, fjerde ledd,
sjette ledd og sjuende ledd første punktum, § 9, § 11
første ledd, annet ledd første
og annet punktum og tredje ledd, § 12a
første ledd, § 33 første
punktum, § 53 første ledd, § 54
første ledd, § 70 første
ledd første punktum, § 71 nr.
4 annet punktum, § 84 første ledd, § 91b
tredje punktum, § 91c første
punktum, § 91d annet punktum, § 95
første ledd første punktum, § 110a
første ledd og annet ledd første
punktum, § 110b første ledd første
punktum og § 125 annet ledd første
punktum og fjerde ledd første punktum
3. lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 13
femte ledd
4. lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods § 4
annet ledd sjette punktum
5. lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 9
første ledd tredje punktum og annet
ledd første punktum, § 32 første
ledd annet punktum, § 33 annet ledd, § 35 annet
ledd tredje punktum, § 51 første
punktum, § 53 annet ledd første
punktum, § 56 annet ledd første punktum
og sjette ledd første punktum, § 59
annet ledd første punktum, § 63
tredje ledd første punktum og § 64a
tredje ledd tredje punktum
6. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8
fjerde ledd annet punktum, § 12 første
ledd tredje punktum og annet ledd første
punktum, § 55 første ledd annet punktum, § 77
annet ledd første punktum, tredje ledd annet
punktum og sjuende ledd første punktum, § 79 annet
ledd første punktum, § 83 tredje
ledd første punktum og § 84a
tredje ledd tredje punktum
7. lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. § 2
første ledd første punktum, § 3
tredje ledd første punktum, § 11
annet ledd annet punktum og § 13 første
punktum
8. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16 annet
ledd
9. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver § 9 første ledd
bokstav b, § 20 første ledd
bokstav b, § 24 første ledd første
og annet punktum, § 25 første
ledd første punktum og § 33
første ledd
10. lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 6
annet ledd annet punktum
11. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27
annet ledd første punktum
12. lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring § 14 tredje
punktum
13. lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 9
annet ledd fjerde punktum, § 10 fjerde punktum, § 14
første ledd og annet ledd annet punktum, § 19
tredje ledd første og annet punktum, § 68
første ledd første punktum og annet
ledd annet punktum, § 70 første ledd
første og annet punktum og annet ledd første punktum
og § 75 første ledd annet punktum
14. lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 32
nr. 1 annet punktum og nr. 4 annet, tredje og fjerde punktum
15. lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. § 10 første
ledd tredje punktum
16. lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd § 4 tredje
ledd
17. lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering § 4
fjerde ledd
18 lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 5-1
bokstav b og § 5-11 annet punktum
19. lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. § 5
tredje ledd første punktum
20. lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 27
tredje ledd første punktum
21. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) § 36 tredje ledd
22. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 16 første
ledd første punktum og første
ledd nr. 1 og nr. 3 annet punktum, § 17
første ledd første punktum, § 20
annet punktum og § 22 første
ledd nr. 3
23. Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs (konkursloven) § 2 første
ledd første og tredje punktum og annet
ledd første punktum, overskriften til § 4, § 4
første ledd, § 18 første
ledd, § 35 første ledd, § 38a
første ledd annet punktum, overskriften til § 45, § 45
første ledd første punktum, § 52
tredje ledd, § 66 første
ledd, § 67 første ledd første
punktum, § 75 første ledd første
punktum og tredje ledd første punktum, § 85
tredje ledd annet punktum, § 88 tredje
ledd, overskriften til § 99, § 99
første ledd, § 101 første
ledd første punktum, § 114
annet ledd første punktum, § 120 første
ledd, overskriften til § 121, § 121
første ledd første punktum, § 122
første ledd tredje punktum, § 123
annet ledd første og tredje punktum,
overskriften til § 130, § 130
første ledd første punktum, § 142
første ledd, § 143 første
ledd, overskriften til § 146, § 146
første ledd første, annet og tredje
punktum og annet ledd første punktum, overskriften
til § 149, overskriften til § 150, § 150, § 152
første ledd første punktum og annet
ledd, § 154 første ledd, § 157
første ledd første punktum
og § 158 første punktum
24. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) § 1-1 første
ledd, § 1-2 første ledd, § 1-4
første og annet ledd og § 2-9
annet punktum
25. lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper
og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-38
(4) første og annet punktum, § 2-41
(2) første punktum, § 3-5 (5)
første punktum og § 3-20 (2)
tredje punktum
26. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 5-8
annet ledd første punktum, § 6-1
annet ledd første punktum, § 10-1
tredje ledd første punktum og § 10-5
annet ledd første punktum
27. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner § 2a-15 annet ledd
28. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 17-1 femte
ledd første og annet punktum og § 17-2
første ledd første punktum
29. lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles
bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører § 2
fjerde ledd
30. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 8
første ledd, § 32 annet ledd
første punktum, § 57 første
ledd bokstav c tredje punktum, § 71 annet ledd
første punktum og § 90 første
punktum
31. lov 10. april 1992 nr. 42 om endringer i lønnsgarantiloven,
konkursloven og dekningsloven del V nr. 1
32. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-24
annet ledd første punktum og § 3-25
annet ledd første punktum
33. lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 13 fjerde
ledd første punktum og femte ledd annet punktum
34. lov 22. desember 1995 nr. 80 om endringer i lov av 4. juni
1976 nr. 59 om aksjeselskaper m.v. (EØS-tilpasning) del VIII nr.
7 tredje ledd første punktum
35. lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske
foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg
XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85)
(EØFG-loven) § 4 første ledd, annet ledd
og tredje ledd første punktum
36. lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap § 57
annet ledd tredje punktum
37. lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap § 57
annet ledd tredje punktum
38. lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker
og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner § 4-9 (3) fjerde punktum og § 4-10
(2) annet punktum
39. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 34
annet ledd
40. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) § 5-8 (2) første punktum, § 5-12
(1) tredje punktum, §5-25 (2), overskriften til § 5-26, § 5-26
(1), § 5-27 (1), § 7-3 (2) første
punktum, overskriften til § 8-4, § 8-4 (1) første
punktum, § 12-6 nr. 2 tredje punktum, § 13-15
(2) annet punktum, § 13-16 (2), overskriften til § 16-14, § 16-14
(1) og (2) annet punktum, overskriften til kapittel 16 II, overskriften til § 16-15, § 16-15
(1), § 16-16 (3), overskriften til § 16-17, § 16-17
(1), § 16-18 (1), § 16-19 (2) tredje punktum,
overskriften til § 18-3, § 18-3 (1) og
(2) og § 21-2 nr. 4 annet punktum og nr. 22 tredje
punktum
41. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 5-8
(2) første punktum, § 5-12 (2)
første punktum, § 5-25 (2), overskriften
til § 5-26, § 5-26 (1), § 5-27 (1), § 6-39
første punktum, § 7-3 (2) første
punktum, overskriften til § 8-4, § 8-4 (1) første
punktum, § 12-6 nr. 2 tredje punktum, § 13-16 (2)
annet punktum, § 13-17 (2), overskriften til § 16-14, § 16-14
(1) og (2) annet punktum, overskriften til kapittel 16 II, overskriften
til § 16-15, § 16-15 (1), § 16-16
(3), overskriften til § 16-17, § 16-17 (1), § 16-18
(1), § 16-19 (2) tredje punktum, overskriften til § 18-3, § 18-3
(1) og (2) og § 21-2 nr. 19 tredje punktum
42. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 34
fjerde ledd første punktum og sjette ledd tredje
punktum
43. lov 3. september 1999 nr. 72 om endringer i konkurs- og
pantelovgivningen m.v. del XIII ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
nr. 2.
IV
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet skifterett endres til henvisninger til begrepet
rett:
1. lov 21. februar 1930 om
skifte § 2 tredje ledd, § 5 første
punktum, § 6 første ledd, § 8
sjuende ledd femte punktum, § 11 fjerde ledd, § 13
første ledd første og annet
punktum og annet ledd, § 14 første ledd
og annet ledd første punktum, § 15, § 16
første ledd og annet ledd første
punktum, § 17 første og annet punktum, § 18
første ledd første punktum, § 19, § 21, § 23, § 24
første ledd, § 25, § 26, § 27
første punktum, § 29 første
ledd første og annet punktum, § 30
annet ledd, § 31 første og tredje
ledd, § 32 første ledd første
punktum og tredje ledd, § 33 annet punktum, § 34
annet ledd første punktum, § 40 annet
ledd, § 53 annet ledd, § 54 annet ledd, § 55
første og annet ledd, § 56, § 61
første ledd annet punktum og femte ledd annet punktum, § 70
annet ledd, § 77 første og tredje
punktum, § 78 første ledd første
punktum, § 79 første ledd annet
punktum, § 80 første ledd første punktum
og annet ledd annet punktum, § 81 annet punktum, § 82
tredje ledd første punktum, § 83, § 85 annet
ledd, § 86 første ledd annet punktum, § 87a annet
ledd, § 88 første ledd første
punktum og annet ledd første punktum, § 89 annet
punktum, § 91 første, annet og tredje
ledd, § 91a første ledd annet punktum og
annet ledd første punktum, § 91c annet
punktum, § 91d tredje punktum, § 91e
første og annet punktum, § 91f første
ledd, § 92, § 93, § 95
første ledd tredje punktum, § 96, § 97, § 98
tredje ledd annet punktum, § 110a annet ledd
annet punktum, § 110b første ledd annet
punktum og annet ledd første og annet punktum
og § 110c første ledd første
punktum og tredje ledd
2. lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 53 femte
ledd annet punktum, § 56 annet ledd annet punktum, tredje
ledd, sjette ledd annet punktum, sjuende ledd første
punktum og åttende ledd og § 59 annet
ledd annet, tredje og fjerde punktum og fjerde ledd første
punktum
3. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8
fjerde ledd tredje og fjerde punktum, § 56 annet
ledd, § 57 annet ledd annet punktum, § 73
første punktum, § 75 annet ledd første
punktum og femte ledd annet punktum, § 77 annet
ledd annet punktum, tredje ledd tredje punktum,
fjerde ledd, sjuende ledd annet punktum, åttende ledd første
punktum og niende ledd og § 79 annet ledd annet, tredje
og fjerde punktum
4. lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. § 2
første ledd tredje punktum og annet
ledd første, annet og tredje punktum
5. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver § 25 første ledd annet
punktum og § 33 annet ledd og tredje
ledd første punktum
6. lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 6
tredje ledd første punktum
7. lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 11 første
ledd første punktum, § 13 første
ledd annet punktum og annet ledd annet punktum, § 15 første
og annet punktum, § 16 første ledd første
punktum og annet ledd, § 68 annet ledd første
punktum og tredje ledd og § 73 tredje
ledd første punktum
8. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) § 222 første
ledd første punktum
9. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 17 første
ledd femte punktum og annet ledd
10. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs (konkursloven) § 2 annet ledd annet punktum, tredje
og fjerde ledd, § 3 første ledd, § 4
annet ledd, tredje ledd første punktum
og fjerde ledd første og annet punktum, § 5
første og annet ledd, § 6 første ledd
første og annet punktum og annet ledd annet punktum, § 7
første og fjerde ledd, § 8 første
ledd første punktum, annet ledd og tredje
ledd første og annet punktum, § 9 fjerde
ledd, § 10 første ledd og annet ledd
annet og tredje punktum, § 11, § 13
første og annet ledd, § 16
tredje ledd tredje og fjerde punktum, § 17
fjerde ledd annet punktum, § 18 annet ledd første
punktum, § 19 annet ledd annet punktum, § 22 annet
ledd første punktum, § 27 annet og tredje
ledd, § 31 annet ledd annet og femte punktum, § 38a tredje
ledd første punktum, § 40 annet ledd
første punktum, § 42 nr. 3) annet punktum, § 46
første ledd, annet ledd tredje og femte
punktum, tredje ledd og fjerde ledd, § 47 første
ledd første punktum og annet ledd første
punktum, § 48, § 49, § 50, § 51 første
ledd og annet ledd første punktum, § 52
første ledd første punktum, § 53
første ledd, § 54 første ledd, § 56
første ledd, § 57 første
og annet ledd, § 58, § 63 første
ledd annet punktum, § 65, § 66 annet ledd, § 67
tredje ledd, § 68, § 70 første
ledd, annet ledd og tredje ledd første
punktum, § 71 første ledd første
punktum, annet ledd første og annet punktum og
tredje ledd, § 72 første
ledd første punktum, § 76 tredje
ledd, § 77 første, annet og tredje
ledd, § 78 første ledd, annet ledd,
tredje ledd første punktum og femte
ledd, § 79 første, tredje og
femte ledd, § 80 første ledd første
punktum, annet ledd første punktum, tredje ledd,
fjerde ledd, femte ledd tredje punktum og sjette ledd, § 82, § 83
første ledd første punktum,
tredje ledd første, annet og tredje
punktum, fjerde ledd, § 84 tredje ledd første
og annet punktum, § 86 annet ledd annet punktum, § 90
første ledd, tredje ledd første
og annet punktum, fjerde ledd første og annet
punktum, § 92 første ledd, § 93
første ledd første punktum
og annet ledd, § 96 annet ledd første
punktum, § 97 første punktum, § 99
annet ledd, § 101 tredje ledd, § 102, § 105
første ledd, annet ledd og fjerde ledd første
og annet punktum, § 106 første
ledd første og annet punktum, § 107 annet
ledd, § 108 annet ledd, § 109 første
ledd første punktum, § 113 tredje
punktum, § 114 annet ledd annet punktum og tredje
ledd annet punktum, § 115 annet punktum, § 117a
tredje ledd første punktum og fjerde
ledd første og tredje punktum, § 118
annet ledd første og annet punktum, § 119
fjerde ledd, § 121 annet ledd første
og annet punktum, § 122 annet ledd første
punktum, § 124 første ledd første og
annet punktum, § 125 første
ledd første og fjerde punktum, § 126 første
ledd og tredje ledd første og annet
punktum, § 127 annet ledd, § 128 første
ledd første punktum og tredje ledd
første punktum, § 130 første
ledd fjerde og femte punktum og annet ledd første punktum, § 132
annet, tredje og fjerde ledd, § 134
første punktum, § 135 første
ledd annet punktum og tredje ledd første, annet
og tredje punktum, § 138 første
ledd første og annet punktum, § 139
første, annet og tredje punktum, § 140
annet ledd, § 142 tredje ledd annet
punktum og fjerde ledd, § 143 annet ledd annet
punktum, § 149 første ledd tredje punktum
og tredje ledd første og annet punktum, § 151, § 154
annet ledd, fjerde ledd og sjette ledd, § 156
første punktum, § 157 første
ledd annet punktum, tredje ledd første
punktum og femte ledd og § 159 annet punktum
11. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) § 1-1 annet ledd første punktum, § 1-2
annet ledd og fjerde ledd første punktum, § 2-10
første ledd annet punktum, § 2-11
annet ledd, § 2-12 første ledd, § 2-13, § 2-14
første punktum, § 7-5 tredje
og fjerde ledd og § 9-2 annet ledd nr. 2)
12. lov 8. juni 1984 nr. 60 om ikrafttredelse
av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning
m.m. del III nr. 1
13. lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper
og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-41
(2) annet punktum og § 3-5 (5) annet og tredje
punktum
14. lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar § 3-7
(1) tredje punktum
15. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 32
annet ledd annet punktum, § 60 første
ledd bokstav c og § 71 annet ledd annet og tredje
punktum
16. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-24
annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 3-25
annet ledd tredje punktum
17. lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske
foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg
XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85)
(EØFG-loven) § 4 tredje ledd annet punktum
18. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) § 5-12 (1) fjerde punktum, § 5-26
(2), (3) første punktum og (4) første
og tredje punktum, § 5-27 (2) første
punktum, § 7-3 (3) første og annet punktum, § 8-4
(1) annet punktum, (2) og (3), § 12-6 nr. 2 fjerde og femte
punktum, § 13-15 (3) og (4), § 16-14 (3)
første og annet punktum, § 16-15
(2) og § 16-17 (2) første punktum
19. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 5-12
(2) annet og tredje punktum, § 5-26 (2), (3)
første punktum og (4) første
og tredje punktum, § 5-27 (2) første
punktum, § 6-39 annet punktum, § 7-3 (3) første
og annet punktum, § 8-4 (1) annet punktum, (2)
og (3), § 12-6 nr. 2 fjerde og femte punktum, § 13-16
(3) og (4), § 16-14 (3) første og annet
punktum, § 16-15 (2) og § 16-17 (2) første
punktum
20. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 34
fjerde ledd annet punktum.
V
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet namsrett endres til henvisninger til begrepet
tingrett:
1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene
(domstolloven) § 213 fjerde ledd
2. lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse
m.v. § 12 nr. 3 første punktum
3. lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge
og Sverige om visse spørsmål vedrørende
vassdragsretten av 11. mai 1929 § 28 nr. 4 tredje
punktum
4. lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15
annet ledd femte punktum og tredje ledd annet punktum
5. lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 39
annet ledd første punktum og tredje
ledd første punktum
6. lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering
m.v. for boliger § 14 første ledd fjerde
punktum og § 15 første ledd
fjerde punktum
7. lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 47
nr. 2
8. lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om
forkjøpsrett for det offentlige ved
erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 20
første ledd tredje punktum
9. lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler § 43 tredje
ledd første punktum
10. lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse
og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område § 9
nr. 1
11. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) § 48 fjerde punktum
12. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 5a nr. 3
første punktum, § 15 første
ledd første punktum, annet ledd første
punktum og tredje ledd nr. 2 og § 27b
første ledd
13. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) § 7-3a annet ledd og § 7-10
tredje ledd
14. lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og
fullbyrding av utenlandske avgjørelser
om foreldreansvar mv og om tilbakelevering av barn § 13
(1) og § 20 (1) første punktum
15. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 93
første ledd annet punktum
16. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-1
første ledd, § 2-2 annet og tredje
ledd, § 2-5 annet ledd første
punktum, § 2-7 annet punktum, § 2-9 første
og annet punktum, § 2-11 bokstav a og b, § 3-1
første ledd femte punktum, § 5-16 første
ledd første punktum, overskriften til kapittel
6, § 6-1 første ledd første
punktum, annet ledd første punktum og tredje
ledd første punktum, overskriften til § 6-3, § 6-3
første ledd første punktum, § 7-
3 tredje ledd første punktum, § 7-12
annet ledd første og annet punktum, § 7-26
første punktum, § 9-12 første
ledd første punktum, § 11-3 første
ledd og annet ledd første og annet punktum, § 11-15
tredje ledd første og annet punktum, § 11-20
annet ledd første og annet punktum, § 11-28
annet ledd tredje punktum og femte ledd annet punktum,
overskriften til § 11-29, § 11-29 første
og annet ledd, overskriften til § 11-30, § 11-30
første ledd og fjerde ledd annet punktum, § 11-34
første ledd tredje punktum, § 11-47
første ledd, § 11-50 fjerde ledd annet
punktum og femte ledd første punktum, § 11-51
annet ledd annet punktum og fjerde ledd annet punktum, § 12-3, § 13-3
annet ledd annet og tredje punktum og tredje
ledd første og annet punktum, § 13-8
annet ledd annet punktum, § 13-14 første
ledd, § 14-3 første ledd første
og annet punktum, § 14-18 første punktum
og § 15-3 første ledd første
og annet punktum
17. lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning
for privatpersoner (gjeldsordningsloven ) § 1-1
annet punktum, overskriften til § 2-7, § 2-7,
overskriften til § 3-1, § 3-1 første
ledd, § 5-1 annet ledd annet punktum, overskriften
til § 5-3, § 5-3 første
ledd første punktum og overskriften til § 5-4
18. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-50
annet ledd fjerde punktum
19. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) § 97 fjerde ledd første
punktum og § 118 annet ledd tredje punktum
20. lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 13 sjette
ledd annet punktum
21. lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 17 femte
ledd annet punktum
22. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 27
første ledd tredje punktum.
VI
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet namsrett endres til henvisninger til begrepet
rett:
1. lov 10. juni 1966 nr. 5
om toll (tolloven) § 39 tredje ledd
annet punktum og fjerde ledd annet punktum
2. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5 annet
ledd annet og tredje punktum, § 2-12
første punktum, § 3-2 annet ledd første
punktum, § 3-3 første punktum, § 5-16
første ledd sjette og åttende punktum,
annet ledd annet og tredje punktum, § 6-1 annet
ledd fjerde punktum, § 6-3 annet ledd første
og annet punktum, § 6-4 første ledd
første punktum og annet ledd første
og annet punktum, § 6-5 første ledd første
og tredje punktum og annet ledd, § 6-6 første ledd
første og annet punktum, annet ledd første
og annet punktum og fjerde ledd første og annet
punktum, § 7-3 tredje ledd annet og
tredje punktum, § 8-20 tredje ledd
tredje punktum, § 8-21 tredje ledd tredje
punktum, § 9-12 fjerde ledd første og
annet punktum, § 9-13, § 11-7 første
ledd første punktum, § 11-8
første ledd, annet ledd annet punktum, tredje ledd
og fjerde ledd, § 11-9 første ledd første
punktum, annet ledd første og annet punktum,
tredje ledd første og tredje
punktum og fjerde ledd første punktum, § 11-10
annet ledd første, annet, tredje og fjerde punktum, § 11-11
første ledd første punktum
og annet ledd tredje og fjerde punktum, § 11-12
første ledd og annet ledd første
punktum, § 11-13 første ledd
første og annet punktum, annet ledd annet punktum og tredje
ledd første punktum, § 11-14
første ledd første og annet
punktum, annet ledd femte punktum og tredje ledd, § 11-18
første ledd annet punktum, § 11-19 annet
ledd første punktum og tredje ledd, § 11-20
annet ledd tredje punktum, § 11-26 første
ledd annet punktum og annet ledd første og annet
punktum, § 11-27 første ledd første
punktum, § 11-28 femte ledd tredje punktum, § 11-29
tredje ledd første, annet og tredje
punktum, § 11-31 annet ledd første punktum, § 11-32
annet ledd første og annet punktum, § 11-33
første ledd første punktum og
annet ledd første punktum, § 11-34 annet
ledd tredje punktum, § 11-36 første
ledd første punktum, § 11-39 tredje
ledd annet punktum, § 11-40 tredje ledd annet
punktum, § 11-43 første ledd første
punktum, § 11-44 første ledd
tredje punktum og annet ledd åttende punktum, § 11-45
første ledd annet punktum og annet ledd bokstav
c, § 11-51 første ledd første punktum,
11-52 første ledd første og
annet punktum og annet ledd første punktum, § 11-54
annet ledd første punktum og tredje ledd annet
punktum, § 11-55 første ledd annet punktum
og tredje ledd første punktum, § 11-56
første ledd første punktum
og annet ledd første punktum, § 11-58
første ledd første punktum og annet
ledd annet punktum, § 11-60 første
punktum, § 11-61 første ledd
annet punktum, § 11-62 første ledd, § 11-63
bokstav a, § 12-5 annet ledd første
og tredje punktum, § 12-6 tredje ledd
annet punktum, § 13-7 første
ledd annet punktum og annet ledd første punktum, § 13-8
fjerde ledd første punktum, § 13-14 annet
ledd annet og tredje punktum, § 13-16 første ledd
annet punktum, § 14-16 tredje punktum
og § 15-14 første ledd tredje
punktum
3. lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning
for privatpersoner (gjeldsordningsloven ) § 3-1 annet ledd
første og annet punktum, § 3-4 tredje
ledd, § 4-6 tredje ledd annet punktum, § 4-7 fjerde
ledd annet punktum, § 5-1 tredje ledd annet punktum, § 5-3
første ledd annet punktum, annet ledd fjerde
punktum og tredje ledd tredje punktum, § 5-4 første
ledd første og annet punktum og annet ledd første
og annet punktum, § 6-1 første ledd,
annet ledd, tredje ledd første punktum
og fjerde ledd og § 6-2 første
og annet punktum
4. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-50
annet ledd femte punktum.
VII
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet vergemålsrett endres til henvisninger
til begrepet rett:
lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse § 2
tredje ledd første punktum og fjerde
ledd, § 14 første ledd, § 15 første
ledd, § 22 annet ledd, § 23 første
punktum, § 24 annet punktum, § 26 første
og tredje ledd, § 31, § 34 første punktum
og § 36.
VIII
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet skjønnsrett endres til henvisninger
til begrepet rett:
1. lov 9. juni 1903 nr. 7
om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 29
første ledd, § 30, § 32
første punktum og § 33 første
ledd
2. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker § 54 tredje ledd annet punktum
3. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk
og annen fast eiendom m.v. § 2 nr. 17
annet ledd fjerde punktum
4. lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer § 10
nr. 4 annet ledd fjerde punktum, § 16 nr. 3 annet
ledd annet punktum og § 20 nr. 1 første
ledd og nr. 2 annet punktum
5. lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn
m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster § 10 annet
ledd første punktum
6. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver § 42 annet punktum
7. lov 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningslov § 43 nr. 3
8. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7-18
tredje ledd
9. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) § 487 første
ledd annet punktum, overskriften til § 488, § 489
første ledd annet punktum og § 490
annet ledd
10. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) § 4-26 (4) første punktum
11. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 4-25
(4) første punktum.
IX
I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse
gjøres følgende endringer:
§ 2 første
ledd skal lyde:
Hvorvidt nogen i henhold til foregaaende paragraf skal
sættes under vergemaal, eller hvorvidt saadant
vergemaal atter skal ophæves, avgjøres av tingretten.
§ 4 skal lyde:
Begjæringen skal angive de Grunde
og Beviser, hvortil den støttes, og indgives til tingretten paa det Sted, hvor den, der
begjæres umyndiggjort, har sit Værnething. Er
den, som begjæres umyndiggjort, fraflyttet Riget, uden
at han dog har tabt sin norske Statsborgerret, kan Begjæringen
indgives til tingretten paa det Sted,
hvor han her sidst havde Bopæl.
§ 32 første
ledd første punktum skal lyde:
Andragendet skal angive de Grunde og Beviser,
hvortil det støttes, og indgives til tingretten paa
det Sted, hvor den Umyndiggjorte har sit Værnething.
X
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 54 nr. 3 skal lyde:
Dersom den domfelte begår en straffbar
handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller
saken begjært pådømt ved
tilståelsesdom innen seks måneder etter
at prøvetiden gikk ut, kan retten gi en samlet
dom for begge handlinger eller særskilt dom for
den nye handlingen.
Blir det avsagt særskilt dom for den
nye handlingen, kan retten også endre
den tidligere betingete dommen slik som bestemt i nr.
1.
§ 75 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Dom på inndragning kan fullbyrdes etter
domfeltes død, såframt det besluttes ved kjennelse
av den rett som har pådømt saken i første
instans, eller av den tingrett som
saken hører under etter straffeprosessloven 12 når inndragningen
er vedtatt ved forelegg.
XI
I lov 22. mai 1902 nr. 13 Militær
Straffelov skal § 20 annet punktum lyde:
For øvrig får reglene om
rettighetstap i den alminnelige straffelovs §§ 29-32
tilsvarende anvendelse.
XII
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Særdomstoler er:
1.jordskifterettene;
2.de skjønnsretter
som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77
60;
3.de overordentlige
domstoler, som nedsettes etter 29;
4.konsulrettene
i utlandet
5.Riksretten
For de domstoler som er nevnt under nr. 1-4, gjelder denne lov om ikke
annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.
§ 12 tredje
ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter
sikkerhetsloven er skjermingsverdig,
skal det alene delta dommere som har nødvendig
klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad.
Nærmere regler om klarering og autorisasjon
kan gis av Kongen.
§ 12 fjerde ledd oppheves.
§ 20 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Dessuten kan Kongen oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte
straffesaker eller til å styre skjønn,
ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter
lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23
a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller
fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.
§ 21 tredje
ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta
dommere som har nødvendig klarering og er
autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad.
Nærmere regler om klarering og autorisasjon
kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon
av meddommere gjelder § 91 annet ledd.
§ 21 fjerde ledd oppheves.
§ 91 annet ledd skal lyde:
Lagrettemedlemmer og meddommere som skal delta
i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal forbigås
dersom de ikke kan klareres og autoriseres
for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.
§ 129 første
ledd skal lyde:
I straffesaker må ingen gjengi offentlig
noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen, med
unntak for saker om tilståelsesdom etter
straffeprosessloven § 248.
§ 163a annet ledd skal
lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning
postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige
domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget,
påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.
XIII
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 12 annet ledd skal lyde:
Skjønnsmenn oppnevnes blant dem som
har kyndighet i det skjønnet gjelder,
med sikte på å få en sammensetning som sikrer en allsidig
vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Finner den rett som skal
avholde overskjønn at saken uriktig er behandlet av den underordnede
skjønnsmyndighet, skal den ved kjennelse oppheve underskjønnet
og avvise saken fra underskjønnsmyndigheten.
XIV
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
skal § 20 nr. 1 første punktum lyde:
Skjønnsmenn bør fortrinnsvis
oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne jord- og skogbruksforhold som
er av særlig betydning i vedkommende distrikt.
XV
I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler,
om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres
følgende endringer:
§ 21 annet ledd skal lyde:
Fuldmagten ophører fra det tidspunkt,
fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.
§ 24 skal lyde:
Selv om fullmaktsgiveren er gjort umyndig eller
hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet
under offentlig skiftebehandling, kan
fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler,
som er nødvendige for å beskytte den umyndiggjorte eller boet
mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres
tarv.
XVI
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard
gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
Svalbard hører under den
tingrett som Kongen fastsetter.
§ 9 oppheves.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Er saken særlig viktig, kan Kongen etter
begjæring av en part bestemme at en
skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmenn
skal avgi skjønnet. Overskjønn avgis
i så fall av fem skjønnsmenn og styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.
XVII
I lov 21. februar 1930 om skifte
gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Offentlig skifte- og arvebehandling hører
under tingretten.
§ 4 skal lyde:
Ingen kan være dommer i skiftesak når han selv
er loddeier eller legatar i boet. Står en dommer i sådant forhold til en
loddeier eller legatar som nevnt i lov om domstolene § 106
nr. 2-6, kan han ikke forrette uten samtykke av alle
loddeierne.
Dommer i skiftesak kan
heller ikke nogen være, når andre
særegne omstendigheter foreligger,
som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.
Navnlig gjelder dette når nogen loddeier krever at han
av den grunn skal vike sete.
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren
ugild i samme utstrekning som ved søksmål.
§ 7 skal lyde:
Kongen kan gi regler om innberetning fra dommerne til vedkommende departement om
de boer som står under rettens behandling.
Uteblir innberetningen, kan departementet overfor dommeren anvende en tvangsmulkt stor kr.
50,00 for den første måned og kr. 100,00
for hver av de følgende måneder. Pålegg
om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 10 skal lyde:
En tvist kan ikke avgjøres
av tingretten etter reglene i denne lov, dersom den etter
ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.
§ 12 skal lyde:
Er sak, før offentlig
skiftebehandling ble åpnet, anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne
lov, kan den fortsettes.
§ 20 skal lyde:
Når sak anlegges ved en
annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov,
kan tingretten saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets
anliggender, medmindre saken gjelder fordringer som loddeierne
svarer for.
Overskriften til fjerde kapittel
skal lyde:
4de kapitel. Skiftetvister og tingrettens
avgjørelser
§ 22 skal lyde:
Bestemmelsene i tvistemålslovens første,
annen og fjerde del får, forsåvidt de passer,
og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister
for tingretten under offentlig skiftebehandling,
dog således at det med hensyn til bevis, bevisførsel
og protokollasjon gjelder samme regler som under hovedforhandling
i tvistemål. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig
gjelder tvistemålsloven § 44 tredje
ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former
og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44
annet ledd.
Reises der tvist om krav som er fremsatt av
en loddeier, er som hans motpart kun de å anse som har
bestridt kravet. Besluttes det ellers ikke å reise skiftetvist om et anmeldt krav, er beslutningen ikke
til hinder for at en loddeier som er uenig i beslutningen
reiser tvist om kravet når dette skjer uten ugrunnet opphold. Tingrettens avgjørelse av kravet
er i alle tilfelle bindende for samtlige loddeiere.
§ 30 første
ledd skal lyde:
En skiftetvist, som
hører under tingretten, kan
bringes inn for den gjennom søksmål, såfremt det på grunn
av rettsspørsmålets art eller de opplysninger
som kreves, anses hensiktsmessigst, at tvisten behandles i et søksmåls former,
og retten gir samtykke.
§ 31 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Men ellers kommer de almindelige regler om
søksmål i tvistemålsloven til
anvendelse, hvis ikke annet følger av bestemmelsene
i denne lov.
§ 57 skal lyde:
Når det er åpnet offentlig
skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelse
om midlertidig forføyning etter
reglene i ekteskapsloven § 91. Retten kan også av eget
tiltak treffe slik avgjørelse.
§ 76 første
ledd skal lyde:
Samme virkning som anmeldelse overensstemmende med
proklamaet har det:
1) at loddeierne erkjenner fordringens
riktighet overfor kreditor eller tingretten,
2) at fordringen er blitt anmeldt under gjeldsforhandling eller
konkurs i skyldnerens bo, forutsatt at dødsfallet inntrådte
før gjeldsforhandlingen eller konkursen ble avsluttet,
3) at sak er anlagt mot loddeierne.
§ 95 annet ledd første
punktum skal lyde:
Etter at tingrettens avgjørelse
er begjært, kan sak ikke anlegges ved andre
domstoler eller etter andre prosessregler
enn etter denne lov.
§ 104 første
ledd skal lyde:
Bestrides en anmeldt fordring eller
en påstått tinglig rettighet, avgjør tingretten tvisten. Søksmål
til inntale av andre krav enn massefordringer og tinglige
krav kan ikke reises ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne
lov.
§ 105 annet ledd skal
lyde:
I de første seks måneder etter
dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler etter
tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 heller ikke
skje uten samtykke fra den tingrett som behandler
eller har behandlet boet.
§ 108 annet ledd første
punktum skal lyde:
Dersom et krav som er anmeldt for tingretten bestrides, og sak ikke
er anlagt ved en annen domstol eller etter
andre prosessregler enn etter denne lov, kan loddeierne kreve
at tingretten avgjør tvisten.
XVIII
I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering
skal § 5 tredje ledd lyde:
Kjem det opp tvist om kva verdet i utanlandsk
mynt skal setjast til når dei reknar verdet om til norske
pengar, skal ei skjønsnemnd på 3 mann oppnemnde
av formannen i Høgsteretten fastsetja verdet. Formannen
i skjønsnemnda skal fylla vilkåra
for å vera domar.
XIX
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
§ 48 nr. 2 skal lyde:
Staten er saksøker
ved tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring,
konkursbegjæring m.v. i forbindelse med inndriving og sikring
av krav etter denne lov. Statens partsstilling som saksøker
i slik sak utøves av skatteoppkreveren. Ved overføring
av tvist til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven med
avgjørelse av grunnlaget for skattekravet etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6 tredje ledd, gjelder
reglene om utøvelse av partsstillingen i nr. 3 tilsvarende.
§ 48 nr. 5 annet punktum
skal lyde:
Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse
heller ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller
midlertidig sikring.
§ 48 nr. 6 annet punktum
skal lyde:
Ved tvist for tingretten
i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring gjelder
dette tilsvarende, slik at forføyningen stadfestes for
det beløp som vil fremgå av ny likning i samsvar
med kjennelsen eller dommen.
XX
I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar
o.a. til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4
annet punktum lyde:
Det same gjeld når eit slikt
spørsmål er til avgjerd hjå namsstyremaktene.
XXI
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av
fast eigedom skal § 15 lyde:
Kostnad som føresegnene i dette kapitel
fører med seg, skal søkjaren bera.
Søkjaren skal dessutan svara
motparten dei utgiftene som var naudsynlege til å taka vare
på baten hans i saka. Dette gjeld òg utgift i
klagesak, med unntak for tilfelle der motparten til søkjaren
har klaga utan god grunn. Avgjerd om sakskostnader etter
leden her skal takast av skjønsstyremakta eller,
dersom det ikkje vert halde skjøn, av Kongen.
Tar det lang tid før saka
vert avgjort, kan motparten krevja at naudsynlege utgifter som han
har hatt over ei viss tid i saka, heilt eller delvis skal
verta betalt av søkjaren. Vert partane ikkje
samde om slik betaling, kan kvar ein av dei krevja at Kongen – eller
styringsorgan med fullmakt etter § 5 – tek
avgjerd om dette. Etter at det er kravd skjøn,
er det skjønsstyremakta som tek slik
avgjerd.
Utgifter som søkjaren har betalt etter
tredje leden kjem til frådrag når det
vert fastsett kva søkjaren skal betala etter
paragrafen her.
Kvar annen søkjar enn staten lyt gjeva
trygd for ansvaret han kan få etter paragrafen
her.
Kostnad som søkjaren er pålagt å svara etter
fyrste og andre leden, kan søkjast inn etter
reglane om fullføring av orskurdar.
XXII
I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer
m.v. skal § 1 første ledd lyde:
Når en person er forsvunnet under
slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile
på at han er død, kan tingrettsdommeren bestemme
at dette uten videre skal legges til grunn. Opplysninger og bevis
legges frem for dommeren i den rettskrets
hvor den forsvunne hadde sin siste kjente bopel, eller, hvis noen
bopel ikke kan påvises, hvor han hadde sitt siste
kjente oppholdssted. Dommeren avgjør
ved kjennelse om beviset skal tas for godt.
XXIII
I lov 18. juni 1965 nr. 4 vegtrafikklov
skal § 31a fjerde ledd lyde:
Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten innen en fastsatt
frist. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen,
skal den avvises med mindre retten finner at
oversittelsen hverken kan legges eier eller
bruker av kjøretøyet til last og klagen er fremsatt
så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt
gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke
forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan
påkjæres. Ileggelse av gebyr kan ikke
prøves under tvangsinndrivelse av gebyret.
XXIV
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endringer:
§ 51 annet ledd skal lyde:
I bo hvor det utstedes proklama plikter loddeiere, tingrettsdommer, testamentfullbyrder og
andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret å gi
de opplysninger som avgiftsmyndighetene finner nødvendige
for å avgjøre om boet skylder avgift etter
denne lov.
§ 61 første
ledd annet punktum skal lyde:
Ved tvist for tingretten
i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring gjelder
det tilsvarende, slik at forføyningen stadfestes for det
beløp som vil fremgå av ny fastsettelse i samsvar
med kjennelsen eller dommen.
XXV
I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering
for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep
truffet av myndighet i annet nordisk land skal § 5 tredje
ledd lyde:
Vedtaket kan ikke uten samtykke fullbyrdes
før fristene for å klage eller kreve rettslig prøving er ute. Klage eller
krav om rettslig prøving etter § 6
har oppsettende virkning.
XXVI
I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk
skal § 56 lyde:
Gransking
Saksøkte plikter å finne
seg i at det til bruk for skjønnet foretas slike granskinger
av eiendommen som skjønnsmyndighetene finner
nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe,
fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.
XXVII
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten
og åseteretten skal § 68 første
punktum lyde:
Blir odelstaksten oppheva utan å bli heimvist, må den part
som vil ha ny takst, setje fram krav om det innan 4 veker etter
at opphevingsorskurden er blitt endeleg.
XXVIII
I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt
skal § 1 første ledd lyde:
Etter reglane i denne lova
kan personar som ved innkallinga har fylt 18 år og er busette
og oppheld seg i Danmark, Finland, Island eller Sverige,
påleggast å møte som vitne
her i landet for dei vanlege domstolane og jordskifterettane.
XXIX
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane skal § 23 lyde:
Føresegnene i lov nr. 2 frå 21.
november 1952 § 48, nr. 5, 6 og 7, gjeld på tilsvarande
vis for søksmål og tvistar
for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels sikring om
eigedomsskatt. Kommunen er part i saker
om eigedomsskatt.
XXX
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri
rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 18 første
ledd nr. 1 skal lyde:
1) fra en eller begge parter i saker etter
lov om ekteskap, lov om skifte annen del jf. kap. 4 eller
barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder også tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
§ 20 første
ledd første punktum skal lyde:
I saker etter lov av 28. november
1898 om umyndiggjørelse skal tingretten,
dersom den finner det nødvendig, av eget tiltak gi fri
sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller
som begjærer et vergemål opphevet.
XXXI
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5 annet ledd oppheves.
§ 74 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Tiltale må i så fall være
reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt
innen ett år etter påtaleunnlatelsen.
§ 74 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Tiltale må i så fall være
reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt
innen tre måneder etter utløpet
av prøvetiden.
§ 76 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Det samme gjelder for rettsmøter utenfor hovedforhandling.
§ 150 første
ledd skal lyde:
Når gransking skal finne
sted utenfor hovedforhandling, kan rettslig granskingsforretning
holdes av den tingrett som saken hører under
etter 12.
§ 233 annet punktum skal
lyde:
Har han gitt en uforbeholden tilståelse
og saken kan pådømmes ved
tilståelsesdom, spørres han om han samtykker i slik
pådømmelse.
§ 238 annet ledd første
punktum skal lyde:
Konsulretten kan foreta
rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, men
har ikke dømmende myndighet.
§ 248 skal lyde:
Etter begjæring fra påtalemyndigheten
og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme
en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom),
når retten ikke finner det betenkelig
og saken gjelder
a) en straffbar handling som ikke
kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf. annet
ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden
tilståelse som styrkes av de øvrige
opplysninger,
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31,
og siktede innen retten erklærer seg
skyldig etter siktelsen, eller
c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24
første ledd jf. § 31, og siktede innen retten
erklærer seg skyldig etter siktelsen.
Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn
av gjentagelse, sammenstøt av forbrytelser eller
anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke
i betraktning.
Har siktede forsvarer, skal denne få anledning
til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms.
Sak om særreaksjon kan ikke
pådømmes ved tilståelsesdom.
§ 432 annet ledd skal
lyde:
Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan borgerlige krav bare
pådømmes i den utstrekning retten finner dem
utvilsomme.
§ 441 skal lyde:
Avgjørelse om erstatning for saksomkostninger
tas i dommen eller i den kjennelse som avslutter saken.
Er slik avgjørelse ikke truffet, eller
innstilles forfølgningen uten dom eller kjennelse,
kan krav om saksomkostninger bringes inn til avgjørelse
ved kjennelse av den rett som har hatt saken,
eller om ingen rett har hatt saken, den tingrett som saken hører
under etter 12. Kravet settes fram innen en måned etter
at det ble adgang til det. Før avgjørelsen treffes,
skal motparten ha hatt anledning til å uttale seg.
§ 447 annet ledd skal
lyde:
Er saken avsluttet uten rettslig prøving
av bevisene vedkommende skyldspørsmålet, settes
kravet fram for den tingrett som saken hører
under etter 12.
§ 448 første
ledd skal lyde:
For skade eller annen ulempe
som andre enn siktede er påført ved
gransking, ransaking, beslag, telefonkontroll etter kapittel
16 a eller annen forføyning
under saken, kan den tingrett som saken hører
under etter 12, eller den rett som har besluttet
forføyningen, tilkjenne erstatning, når det etter
forholdene fremstiller seg som rimelig.
§ 466 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Når særlige grunner foreligger,
kan enhver tingrett foreta rettslige avhør
og andre enkeltstående rettshandlinger, samt avsi tilståelsesdom.
§ 476 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedforhandling.
XXXII
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
gjøres følgende endringer:
§ 8 første
ledd skal lyde:
Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for
søksmål, herunder overføring
av tvist til søksmåls former, ved tingrett (inngangsgebyr).
Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper
i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter
4 ganger rettsgebyret pr. dag. Det samme gjelder for behandling av anke over dom avsagt i forliksrådet,
jf tvistemålsloven § 296 og av anke over
rettsforlik inngått i forliksrådet, jf tvistemålsloven § 286.
For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett
og ved Høyesterett 24 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen
mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger
rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret
pr. dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt,
betales halvparten av fullt inngangsgebyr.
§ 8 annet ledd skal lyde:
For motsøksmål, intervensjonssøksmål
og regressøksmål betales inngangsgebyr som for
særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel.
For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller
gjenopptakelse er tatt til følge, betales inngangsgebyr
og tillegg som for særskilt sak.
XXXIII
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:
§ 145 skal lyde:
Tingrettens saklige
kompetanse
Det hører under tingretten å avgjøre:
1) spørsmål om åpning
og innstilling av gjeldsforhandling og andre spørsmål
om gjeldsforhandling som loven har lagt til den;
2) alle spørsmål som gjelder åpning
og gjennomføring av offentlig akkordforhandling og konkurs.
Det hører under den tingrett
som har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:
3) tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller
konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og
prioritet;
4) tvist om hvorvidt en fordring vedrører
en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i at tingretten avgjør tvisten.
Tingretten kan dessuten
avgjøre spørsmål om omstøtelse
som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel
hører under en annen domstol.
Bostyreren eller bostyret hvis det
er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke
avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr
3 skal avgjøres ved søksmål for en annen
domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller
ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154
tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke
avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes
inn for tingretten etter reglene i denne lov når
de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører
under en annen domstol eller må
behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76
inn for tingretten etter denne lov, eller ved
ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.
§ 148 skal lyde:
Habilitet
Skyldneren eller den som står
i slikt forhold til ham som nevnt i lov om domstolene § 106
nr. 2-6, kan ikke være dommer
i sak etter denne lov. Lov om domstolene § 109
gjelder tilsvarende.
Dommer kan heller ikke noen være
når det foreligger andre
særegne omstendigheter som er egnet
til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Særlig
gjelder dette når skyldneren eller en fordringshaver
krever at dommeren skal vike sete.
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren
inhabil i samme utstrekning som i tvistemål.
For rettsvitne, protokollfører og
stevnevitne gjelder reglene i lov om domstolene § 110,
likevel slik at de ikke blir inhabile i større
utstrekning enn etter de regler som gjelder for dommere etter første
til tredje ledd i denne paragraf. Reglene i første
punktum gjelder tilsvarende for den som utfører forseglings-
og registreringsforretninger for tingretten.
Lov om domstolene §§ 111-121
gjelder tilsvarende.
XXXIV
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) skal § 2-10 første
ledd første punktum lyde:
Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller
tvangsbruk av fast eiendom eller leierett
i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller
annet atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre
at skyldneren taper retten til nødvendig bolig
for seg eller sin familie, kan tingretten på begjæring
ved kjennelse bestemme at tvangsdekning bare
kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren eller
skyldnerens familie en annen bolig som med hensyn til beliggenhet,
størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller
rimelige krav.
XXXV
I lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring
av personer og gods på jernbanene i henhold til Overenskomst
av 9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) skal § 5
første ledd annet punktum lyde:
Begjæring om fullbyrding rettes til Oslo byfogdembete.
XXXVI
I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral
skal § 3-6 lyde:
Tingretten og namsmannen
Tingretten kan foreta
registrering av konkurs og umyndiggjørelse direkte
i Verdipapirsentralen. På tilsvarende måte kan namsmyndighetene registrere tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Disse
myndigheter har full innsynsrett i alle fondsaktiver
en saksøkt eller umyndiggjort har registrert
i Verdipapirsentralen.
XXXVII
I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7
(1) annet punktum lyde:
Det samlete oppgjør må godkjennes
ved kjennelse av Oslo skifterett
og byskriverembete.
XXXVIII
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
gjøres følgende endringer:
§ 7 bokstav e annet ledd
skal lyde:
Bevis for at den tidligere ektefellen eller
den registrerte partneren er død, føres som regel
ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig
myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine
opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven § 8
andre jf første ledd. Hører
skiftet ikke under norsk tingrett,
kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det
stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om
bevisene skal godtas. Kjennelsen kan påkjæres
av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt,
skal retten gi melding til fylkesmannen,
som kan påkjære kjennelsen.
§ 91 annet punktum skal
lyde:
Når det er åpnet offentlig
skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen,
jf. skifteloven § 57.
XXXIX
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-8 skal lyde:
Tingretten
Tingretten behandler saker
om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring i sin rettskrets.
Under retten hører
de saker som loven legger til retten,
klager over namsmannens avgjørelser og handlemåte etter § 5-16,
og dessuten saker som retten av
særlige grunner beslutter å overta fra namsmannen.
§ 3-5 tredje
ledd skal lyde:
Krav om erstatning etter denne paragrafen
kan gjøres gjeldende for tingretten i
en sak om opphevelse av sikringen, eller
ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.
§ 8-20 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen
har sitt kontor, eller for den domstol
som saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 8-21 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen
har sitt kontor, eller for den domstol
som saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 8-21 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen
har sitt kontor, eller for den domstol
som saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 11-35 sjette ledd skal
lyde:
Krav etter fjerde og femte ledd avgjøres
av tingretten ved kjennelse dersom kravene
kan avregnes i kjøperens krav på tilbakebetaling
av kjøpesummen eller i krav som avregnes i tilbakebetalingskravet.
For øvrig gjøres krav etter fjerde og
femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål etter
tvistemålslovens regler. Søksmålet kan reises
i den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.
§ 11-39 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet tvangssalget
eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 11-40 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller
for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 11-40 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller
for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.
XL
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) skal § 2 første
ledd første punktum lyde:
Når noen som eier
norsk skip eller aksje eller andel
i selskap som nevnt i § 1, er død, beholder skipet
sin nasjonalitet så lenge dødsboet står
under skiftebehandling ved norsk tingrett,
uten hensyn til arvingenes nasjonalitet.
XLI
I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer
i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes
arbeidsrettslige stilling) del I skal § 20 nytt
annet ledd første punktum lyde:
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte
straffesaker eller til å styre skjønn,
ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter
lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23
a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi
forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.
XLII
I lov ... om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven)
skal § 8-2 nr. 3, første og
annet punktum lyde:
Tingretten og namsmannen har
rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle
instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller
en umyndiggjort, og om det er øvrige begrensede rettigheter
i disse. Retten, bostyrer og leder
av gjeldsnemnd som er oppnevnt av retten,
har rett til å få alle opplysninger
som er registrert om en konkursskyldner eller
en skyldner som er under gjeldsforhandling, eller om en
avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle
opplysninger om finansielle instrumenter som er innført
i verdipapirregisteret.
XLIII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.