Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Først vil jeg ta opp forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen, som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Videre vil jeg rette opp en feil i innstillingen på side 4 første spalte øverst, der det står: «Tilsvarende gjelder etter komiteens oppfatning …». Det skal ikke stå «etter komiteens oppfatning» der, men «etter disse medlemmers oppfatning».

Denne innstillingen om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen inneholder fem kapitler om endringer. Fire av disse endringene er av mer teknisk karakter, så som endringer av forslag om opphevelse av reglene om oppskrivningsfond for oljeselskapene, forslag om endring i merverdiavgiftsloven for tjenester som gjelder opplysninger om rutegående persontransport, forslag om endringer i spritloven og forslag om oppretting av lovtekst i skatteloven og dekningsloven.

Finanskomiteen slutter seg enstemmig til alle disse nevnte endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

Punktet hvor innstillingen er delt i et mindretall og et flertall, gjelder fritak fra arveavgift for visse samboere. Hovedregelen i dag er at det skal svares avgift av all arv. Arv og gave til ektefelle, under dette til registrert partner, har fritak.

Avgiftsfritaket for ektefelle og registrerte partnere gjelder i dag ikke for samboere. Arv og gave til samboere er avgiftspliktig etter den høyeste avgiftsklassen. Uenigheten i komiteen gjelder definisjonen av samboere.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens definisjon av samboere som innebærer at de to ugifte som lever sammen, enten må ha eller ha hatt felles barn, eller tidligere må ha vært gift med hverandre.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at den foreslåtte avgrensningen ikke innebærer noe i nærheten av likestilling av ektefeller og samboere i arveavgiftsmessig sammenheng.

I proposisjonen og innstillingen fremgår det ikke på ett eneste punkt en saklig begrunnelse for en slik forskjellsbehandling av samboere i arveavgiftsmessig sammenheng.

Vi må også i vår lovgivning kunne konstatere at over halvparten av barna som fødes i Norge i dag, fødes utenfor det tradisjonelle ekteskapet. Rundt 15 pst. av befolkningen i alderen 20–79 år lever i samboerskap, de fleste i de yngste aldersgruppene.

Lovverket må tilpasses de nye samlivsformene. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi tar konsekvensene av samfunnsutviklingen og utviklingen av nye samlivsformer. Moralsk motstand mot disse samlivsformene må ikke styre vår politikk på dette området. Manglende lovgivning vil uansett ikke holde tilbake samfunnsutviklingen, hvor flere og flere velger andre samlivsformer enn ekteskapet. Barn har rett til økonomisk trygghet etter mors eller fars død, uavhengig av den samlivsformen som er valgt.

Riktignok har Regjeringen forespeilet oss å komme tilbake med en bredere gjennomgang av forholdene i forbindelse med familiemeldingen, som skal presenteres i løpet av 2002, med en samlet gjennomgang av samboeres rettigheter og plikter. Men flertallet vil nå avvente situasjonen, og vi vil dessverre få nye tilfeller der barn og familier vil møte store praktiske og økonomiske vanskeligheter som følge av dagens lovverk.

Avgiftsfritaket bør omfatte samboere som lever i ekteskapslignende forhold, men av praktiske hensyn, bl.a. til avgiftsmyndighetenes kontroll, bør det stilles krav om en viss varighet i samboerskapet.

Arv og gave som ytes etter to års sammenhengende samboerskap, bør omfattes av samboerskapet. Toårsregelen er i samsvar med Samboerutvalgets anbefaling.

Presidenten: Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til.

Jan Tore Sanner (H): Saksordfører Tore Nordtun har som sedvanlig redegjort godt for komiteens innstilling, som på svært mange punkter er enstemmig.

Bare et par merknader fra min side: For det første finner jeg grunn til å understreke både overfor representanten Nordtun og andre at det ikke er noen som helst moralsk motstand mot samlivsformer fra flertallets side når det gjelder vår definisjon av samboerskap i denne sammenheng. Vi har holdt oss til det som er folketrygdlovens definisjon. Den skaper ingen tvil om avgrensningsproblemer, og vi synes det er naturlig at en eventuell utvidelse kommer i forbindelse med familiemeldingen.

La meg også legge til at det nå er et flertall for å fjerne all skatt på kjøregodtgjørelse. Det er et resultat av forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet at vi nå fjerner all skatt på kjøregodtgjørelse. Det gjelder både på personsiden og på arbeidsgiversiden.

Per Erik Monsen (FrP): Denne innstillingen omhandler en lang rekke ulike saker, og ikke alle er like viktige. Jeg skal nøye meg med å kommentere noen av dem.

Fremskrittspartiet ser på arveavgiften som en urimelig dobbeltbeskatning som vi ønsker å fjerne over tid. Den rammer hardt ved f.eks. generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Den vil også være urimelig tyngende i en rekke andre situasjoner.

Jeg har lyst til å nevne et eksempel. Jeg fikk for en tid tilbake telefon fra en trygdet kvinne som hadde bodd sammen med og stelt sin sengeliggende gamle mor i en OBOS-leilighet de siste ti årene. Nå var moren død, og arven etter moren bestod nettopp av denne OBOS-leiligheten. På grunn av den voldsomme prisstigningen særlig på leiligheter de siste årene var taksten på denne leiligheten 1,6 mill. kr, og hun hadde nå fått et krav på arveavgift som var langt høyere enn det moren i sin tid hadde betalt for leiligheten. Hun hadde ingen mulighet til å betale denne avgiften uten å selge leiligheten, som hadde vært hennes hjem de siste ti årene. Hun syntes dette var veldig urimelig, særlig fordi hun mente at hun i disse årene hadde spart det offentlige for flere millioner kroner i utgifter til sykehjemsplass ved å pleie sin sengeliggende mor. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde problemer med å være enig, men måtte bare fortelle at slik har Stortinget bestemt at det skal være.

Jeg går ut fra at det er flere enn meg som har fått henvendelser fra fortvilte mennesker som har kommet i en vanskelig situasjon på grunn av krav om arveavgift, som de har store problemer med å betale fordi de ikke har arvet penger, men en bolig som de har hatt felles med avdøde. Særlig dramatisk og urimelig synes jeg dette er når det er barn inne i bildet.

Nå foreslår Regjeringen å komme en del av disse etterlatte samboere i møte ved å innrømme dem arveavgiftsfritak på visse betingelser. Regjeringen har valgt å avgrense fritak til dem som defineres som samboere etter folketrygdloven § 1-5, men åpner også for å vurdere avgiftsfritak for andre grupper. Dette er etter Fremskrittspartiets syn et skritt i riktig retning som vil bety mye for dem det gjelder.

Regjeringen foreslår at endringene skal ha virkning for arv og gave der råderetten er vunnet 1. januar 2002 eller senere.

Når det gjelder gave, er dette uproblematisk for Fremskrittspartiet, men når det gjelder arv, ønsker vi at regelendringen skal ha virkning fra 1. januar 2001. Begrunnelsen for dette er det etterslepet som eksisterer ved innkreving av arveavgift. Fristen for innsendelse av arvemelding er seks måneder etter dødsfallet, slik at det kan gå ett år eller mer før avgiften forfaller til betaling.

Vi ønsker å være sikre på at alle de som ikke har betalt avgiften, skal omfattes av fritaket. Det vil riktignok bety at noen avsluttede saker må gjenopptas, men dette vil være en engangsforeteelse og vil omfatte et svært begrenset antall saker. Dette merarbeidet for skatteetaten og skifteretten kan ikke veie tyngre enn hensynet til de etterlatte.

Fremskrittspartiet beklager at vi heller ikke denne gang har lyktes med å få på plass en nettolønnsordning for fergerederiene som er like god som ordningen de har innført i Danmark og Sverige. Riktignok har vi kommet et stykke på vei, men den norske ordningen har fremdeles store svakheter. Dette vil Fremskrittspartiet komme tilbake til ved neste korsvei. Målet er at hele den norske internasjonale flåten skal ha rammebetingelser som er minst like gode som konkurrentenes.

Til slutt til noe som nærmest kan kalles en kuriositet. Regjeringen foreslår at opplysninger om rutegående persontransport skal unntas fra merverdiavgiftsplikten. Det er ganske sikkert et fornuftig forslag, men det viser etter min mening to ting: For det første at merverdiavgiftsreformen var altfor dårlig forberedt da den ble gjennomført, og for det andre at Regjeringen har ganske spesielle prioriteringer når det gjelder å rydde opp i en reform som så absolutt trenger en grundig gjennomgang. Akkurat dette kan neppe være det som det haster mest med å få ryddet opp i. I alle fall: Vi forventer en skikkelig opprydding i nær fremtid.

Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Grande Røys (SV): Som saksordføraren har vore inne på, har det ikkje vore mange kontroversar knytte til denne proposisjonen. Mine kommentarar gjeld det same forholdet som dei andre har vore inne på allereie, nemlig sambuarar.

SV har vore oppteke av denne saka i fleire år. Vi er difor veldig glade for at vi i dag i alle fall har kome så langt at vi får lovfesta eit fritak for arveavgift for visse sambuarar.

Saksordføraren har vore inne på at folk forandrar seg i høve til korleis dei bur i lag. Ein stor del av Noregs befolkning har valt å leve i parforhold utan å gifte seg. Ein del av desse forholda er kortvarige forhold, men mange er stabile, ekteskapsliknande forhold, og i mange tilfelle med felles ungar. 15 pst. av befolkninga i alderen 20–79 år er sambuarar, dei klart fleste i den yngste delen av befolkninga. I 1999 vart 49 pst. av ungane fødde utanfor ekteskapet.

Trass i dette har det vore ein ganske lang veg å gå for å få på plass eit lovverk som kan gi gruppa ei grundig nok behandling, spesielt i forhold til økonomi og i forhold til felles ungar. I dag vert det som sagt gjort noko med det gjennom det lovforslaget komiteen har til behandling, men dessverre går ikkje forslaget langt nok. Regjeringa avgrensar i forslaget sitt retten til fritak for arveavgift til berre å gjelde sambuarar som har eller har hatt felles ungar, eller som tidlegare har vore gifte med kvarandre. Dette er ikkje i nærleiken av ei likestilling mellom ektefellar og sambuarar i forhold til arveavgift.

Eit fleirtal i Sambuarutvalet la fram tilråding, i NOU 1999:25, om at sambuarar som har levd i lag i minst to år før fyrsteavlidnes bortgang, eller har felles barn med den avlidne, skal verte gitt fritak for arveavgift og gåveavgift på lik linje med ektefelle. Dette er det SV, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet legg til grunn i forslaget vårt i dag. Vi sluttar oss heilt og fullt til det både Sambuarutvalet og Arveavgiftsutvalet har uttalt om saka. Dei slår fast at sambuarar som vert åleine etter fleire års samliv, opplever ei ikkje ubetydeleg avgiftsbelastning ved at dei vert sitjande med den felles formuen etter fyrsteavlidnes bortgang. Den delen av formuen som den lengstlevande overtek, vil ofte vere opparbeidd i fellesskap og knytt til felles bustad og innbu, bil og eventuelt hytte. Ervervsgrunnlaget for etablering av formue for sambuarar er omtrent likt som for ektefellar.

Eg merka meg at Regjeringa seier at dei skal vurdere ei likestilling av visse andre sambuarar, men at det vil krevje ei utgreiing. Vi meiner, på bakgrunn av desse to NOU-ane som har vore lagde fram, at dette punktet ikkje treng meir utgreiing, og vi håper at representantane vil stø vårt forslag på dette punktet.

Til slutt vil eg ta opp forslaget frå SV.

Presidenten: Heidi Grande Røys har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Morten Lund (Sp): Jeg vil bare vise til Senterpartiets merknader i innstillingen, og tar opp forslaget fra Senterpartiet.

Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil vise til merknaden i innstillingen om dette med fondsavsetninger for fiskefartøy. Jeg skal ikke gå videre inn på det, men jeg tar opp forslagene fra Kystpartiet i denne saken.

Presidenten: Karl-Anton Swensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg er glad for at Regjeringen har fått tilslutning til så godt som alle forslagene i proposisjonen. Jeg har bare et par kommentarer.

En av representantene sa at det var pussig at vi har fremmet forslag om momsfritak for trafikkinformasjon. Jeg forstod det slik at det ikke var noe galt å gjøre det, men at det er prioriteringen man undrer seg litt over. Bak dette ligger det i og for seg to enkle forhold. Det ene er at Stortinget tidligere har gått inn for at kollektivtransport skal unntas moms, og da synes vi at det å ringe for å høre når bussen går, også hører inn under kollektivtrafikkens tilbud. Når man kjøper slike tjenester, vel å merke når man gjør det i egen regi, er det fritatt. Det synes vi er naturlig. Dessuten er det en enkel endring som ikke krever noen ytterligere utredninger. Det kommer til å bli, som det er varslet, noen vanskeligere avgrensningsforhold i forhold til helsesektoren når det gjelder alternative helsetjenester. Problemet der er rett og slett at fagfolkene er dypt uenige om hva som kan defineres som alternative helsetjenester, og hvor langt et slikt momsfritak skal gå. Men det er varslet at man vil komme med en konklusjon i budsjettet til høsten.

Så til debatten om hvor langt fritak for arveavgift for visse samboere skal gå. Jeg må generelt si, når man hører på debatten, at det finnes større tragedier i livet enn å arve. Jeg minnes en boligdebatt i Stortinget for ikke så mange dager siden. For å si det slik: Det er ikke alle som er så heldige å arve bolig, selv om det kan føre til visse belastninger hva gjelder å måtte betale en avgift for det. Men man er i den situasjon at man tross alt har en mindre gjeldsbelastning, basert på arveavgiften, enn de fleste sammenlignbare grupper. Jeg er enig i at det likevel er behov for opprydding i lovverket. Derfor har Regjeringen foreslått å inkludere samboere på linje med familier når det gjelder samboere etter folketrygdlovens definisjon.

Så stiller arbeiderpartirepresentanter spørsmål om hvorfor vi ikke går lenger. Det syns jeg er et relativt dristig spørsmål å stille, for en kan meget raskt gå tilbake, og da stille følgende spørsmål: Hvorfor fulgte arbeiderpartiregjeringen aldri opp Samboerutvalgets innstilling til tross for utallige purringer fra Stortinget, enkeltrepresentanter, partier og i komitemerknader? Den lå vel forvart i barne- og familieministerens skuff i mange år. Hvorfor har man da valgt den definisjonen som ligger i folketrygdloven som, som Nordtun sa, ikke har noen saklig begrunnelse? Det er da også en ganske «grausam» selvkritikk, for den begrunnelsen som ligger der, har Arbeiderpartiet regjert på i flere tiår uten å gjøre noe med det. Så definisjonen av samboerskap i denne sammenheng baserer seg på den definisjon som er i henhold til folketrygdloven, og som Arbeiderpartiet har latt være urørt i flere tiår.

Jeg er enig i at det er gode grunner for å ta en seriøs debatt på basis av Samboerutvalgets innstilling. Det skal Regjeringen gjøre, og Regjeringen har lovet å komme med en melding om dette i første omgang, hvor man eventuelt går inn på endringer, men det er klart at de da vil ha virkninger for andre ting enn bare arv. Så jeg må nok si at hvis man skal gjennomføre endringer f.eks. og registrere samboerpar, og godkjenne dem etter loven dersom samboerskapet har vart i mer enn to år sammenhengende, som mindretallet fremmer forslag om, så vil det måtte ha virkninger også for andre lovverk enn bare det som gjelder arveavgift. Jeg syns den ryddigste måten å gjøre det på er først å drøfte hvor langt man skal trekke begrepet «samboere», om det skal være adgang til å være bokstavelig talt papirløst samboende, om man skal ha en registreringsordning, eller om man skal ha en automatisk virkende ordning etter en viss periode. Alt dette er det mulig å gjøre. Men da er det viktig at Stortinget først får drøfte det, og det vil måtte få virkninger for hele lovverket, ikke bare en utvalgt del. Og, med all respekt, det som gjelder arveavgift, hører inn under Finansdepartementet, men det er vel naturlig at det er andre departementer som fremmer melding om eventuelt utvidelse av definisjonen. Det var iallfall slik den foregående regjering muligens hadde tenkt å gjøre det, og at det ikke var Finansdepartementet som skulle være familiedepartement i denne sammenheng.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil seie nokre ord om firmabilskattlegginga. Framstegspartiet er oppteke av bilskattlegging generelt, og uheldigvis blei det innført skjerpa skattlegging i samband med budsjettet for 2002 både når det gjeld kilometergodtgjersle og når det gjeld firmabil. Heldigvis har vi fått retta opp skatteskjerpinga når det gjeld kilometergodtgjersle, noko også Jan Tore Sanner var inne på, og det er sjølvsagt positivt.

Men framleis er det ei svært urimeleg skattlegging når det gjeld firmabil. Denne urimelege skattlegginga skuldast spesielt to ting. Det skuldast at sjablongen med omsyn til privat bruk av firmabil har auka til 13 000 kilometer pr. år, medan ein har faktiske tal som viser at firmabilbilistar kjører privat 8 500 kilometer i gjennomsnitt pr. år. Med andre ord blir ein altså skattlagd for privatkjøring som er 4 500 kilometer meir enn gjennomsnittet. Dette er urimeleg, og eg vil også seie at det er i strid med allmenne prinsipp i skatteretten.

Vidare blir også firmabilbilistar skattlagde pr. kilometer for ein sats som gjennomsnittleg er langt høgare enn det ein får i godtgjersle ved å stille sin private bil til disposisjon for arbeidsgjevar. Dersom ein kjøper ein bil til i overkant av 250 000 kr på grunn av at ein er avhengig av den i jobbsamanheng, t.d. som heimehjelp eller heimesjukepleiar, så får ein ei godtgjersle pr. kilometer på 3 kr, og dersom ein får meir godtgjersle, må ein skatte av det.

Dersom ein bruker den same bilen som firmabil og ein nyttar den privat som ein då blir sjablongberekna for, så er kostnaden pr. kilometer 6,40 kr, som ein blir skattlagd for. Kostnaden pr. kilometer er 3 kr dersom ein eig den privat. Dersom det er arbeidsgjevar som eig den, er, som sagt, kostnaden pr. kilometer 6,40 kr. Dette er mishøve som Framstegspartiet er oppteke av og ønskjer å gjere noko med. Førebels er det berre Framstegspartiet og Kystpartiet som er opptekne av desse mishøva. Og sidan Framstegspartiet ikkje har fleirtal, heller ikkje saman med Kystpartiet, må vi vel innsjå at slaget for å få retta opp skattlegginga for firmabilbilistane er tapt i denne omgang. Då får vi ta dette til etterretning og heller kome sterkare tilbake ved neste budsjettbehandling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.