Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken): Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen og vårt forhold til reklame og sponsing har ført til behov for å endre lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.

Det har vært nedsatt et eget utvalg for å gi råd på dette området, det såkalte Konvergensutvalget. Forslaget fra Regjeringen bygger i hovedsak på dette utvalgets anbefalinger.

Det sentrale begrepet i utviklingen er konvergens. Det vil enkelt sagt si at mediene, slik vi kjenner dem, smelter sammen. Radio, fjernsyn, Internett og telefoni blandes sammen og drives av samme aktører. Vi får aviser som er samkjørt med TV, radio og nett. Vi får TV som kjører innslag over nett. Vi får radio med mobilchat som ligger ute på TV, osv. Samtidig økes kapasiteten i alle nettene, slik at det blir plass til mange flere kanaler enn før.

Etter hvert som kapasiteten øker, kan legitimiteten for et detaljert reguleringsregime svekkes. Endringene skjer imidlertid over noen år. Konvergens har gitt oss et behov for å se på hvordan vi definerer kringkasting, og det er det sentrale i denne proposisjonen.

Det er på mange områder bred enighet i behandlingen av denne proposisjonen. Når jeg omtaler denne brede enigheten, må jeg presisere at den ikke omfatter SV, som i de fleste temaene har tatt et særstandpunkt. Jeg forutsetter at SV selv redegjør for sine særstandpunkter.

I det følgende vil jeg ta for meg noen av hovedpunktene i proposisjonen. I proposisjonen ligger en overgang fra konsesjonsplikt til registreringsplikt i kabelnett og satellitt. Det er lagt opp til en fleksibel fullmaktshjemmel, som åpner for at om det på et senere tidspunkt vil vise seg at en registreringsplikt ikke er nødvendig eller bør begrenses, kan dette gjøres uten lovendring.

I proposisjonen åpnes det også for at det i fremtiden kan være mindre behov for bestemmelser om formidlingsplikt i kabelnettet. Dette kan ikke avvises, men det er bred enighet om at det er for tidlig nå å oppheve formidlingsplikten.

En elektronisk programguide – EPG – er et hjelpemiddel for TV-seerne til å orientere seg i tilbudet av programmer og tjenester i digitale TV-sendinger. Et flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, mener det er behov for en fullmaktshjemmel for å regulere disse – om nødvendig. Vi i Fremskrittspartiet er mer skeptiske, og viser til at enkelte av høringsinstansene har gitt uttrykk for at behovet er tvilsomt.

Ved siden av ny teknologi er reklame og sponsing sentralt i denne saken. Det er imidlertid slik at de konkrete reglene for reklame og sponsing ikke foreligger i lovs form, men i form av en forskrift. Denne skal det nå gjøres enkelte endringer i.

Et sentralt punkt er reklameavbrudd i spillefilmer. Det er bred enighet om at dagens regler fungerer godt, men vi i Fremskrittspartiet vil liberalisere disse ytterligere.

Et bredt flertall er også klar på at det bør gjelde ulike regler for sponsoridentifikasjon i NRK og i de kommersielle stasjonenes sendinger. Man mener det i de sistnevnte skal åpnes for bruk av bevegelige bilder i sponsoridentifikasjon, uavhengig av deres dekningsområde, slik at dette også blir mulig for lokal-TV. Når det gjelder NRK, skal de bare kunne vise stillbilder som sponsoridentifikasjon.

Når det gjelder dokumentarprogram, ønsker flertallet i komiteen – bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – en liberalisering av reklamereglene for at vi bedre skal tilpasse oss den internasjonale standarden for slike programmer, som gjelder for programmer på 50 minutter. Vi tror en slik endring vil kunne avstedkomme at det kjøpes inn og sendes flere gode internasjonale program, og at det blir lettere å selge norske program utenlands, da disse er tilpasset like regler. Det samme flertallet ønsker en liberalisering av reklamereglene for fiksjonsserier.

Når det gjelder lokal-TV, er det bred enighet i komiteen om at dette er en berikelse for det norske samfunnet. Lokal-TV er viktig som nyhetskilde og er en identitetsskapende faktor. Og det er bred enighet om en liberalisering av reglene for sponsoridentifikasjon, som har vært etterlyst av mange aktører i lokal-TV.

Fremskrittspartiet står dog alene om å foreslå en prøveordning med politisk reklame i lokalfjernsyn ved høstens kommune- og fylkestingsvalg.

Et annet område hvor Fremskrittspartiet står alene, er forslaget om å endre bestemmelsene i kringkastingsloven § 4-5, slik at vi ikke lenger skal ha den beryktede «sladden» av erotiske filmer i kabelnettet. Jeg viser her til at flertallet i Konvergensutvalget støtter Fremskrittspartiets forslag. Vi tror ingen tar skade av å se normal seksuell aktivitet på TV – så lenge det sendes på et tidspunkt der barn skjermes.

Fremskrittspartiet er også alene om å ville oppheve de særnorske reglene om at det ikke er tillatt å sende reklameinnslag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Vi mener at det er åpenbart at folks oppfatning av behovet for «helgefred på TV-skjermen» på slike høytidsdager er endret. Uansett er det et faktum at de fleste husstander mottar et stort antall utenlandsbaserte kanaler som ikke har slike regler. Reklame finnes dessuten i alle andre medier disse dager.

Til slutt vil jeg legge frem innstillingen og ta opp Fremskrittspartiets forslag som er referert i denne.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trond Giske (A): Som saksordføreren redegjorde for, er det ikke de store og dype politiske uenighetene i denne innstillingen. SV skiller seg ut på sin side, og Fremskrittspartiet også, med en del mindretallsforslag. Men stort sett er det bred enighet.

Delvis behandler proposisjonen en del konsekvenser av de teknologiske endringene. Her er situasjonen den at vi foreløpig vet for lite om hvordan markedet kommer til å utvikle seg, og hvordan sammensmeltingen av ulike teknologier vil forandre hele mediebildet, og vi vet ikke hva slags reguleringer eller hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta de målene som Stortinget har satt for norsk mediepolitikk.

Det som er viktig for oss, er å bevare og utvikle norsk språk og norsk kultur, sikre en god samfunnsdebatt, formidling av nyheter og det mangfoldet som et medietilbud i Norge skal gi. Hvordan vi i framtiden skal sikre det, tror jeg vi kommer til å ha mange diskusjoner om og runder på her i salen.

Det er således også viktig at NRK og TV 2, som de to store norske allmennkringkasterne, får gode arbeidsforhold og er sikret at de både får formidlet og får en økonomisk situasjon som gjør at de kan ta det ansvaret de er pålagt.

De tekniske endringene som proposisjonen inneholder, er det stort sett bred enighet om. Der det har vært litt større debatt, går bl.a. på reklamereglene, hvor vi har et todelt mål. Det ene er selvsagt å sikre dem som lever av reklame, gode nok inntekter til at de kan levere et godt kvalitetstilbud. Det andre er selvsagt både å sikre oss mot en usunn konkurranse, sikre barn mot uheldig markedsføring og å sikre også den kunstneriske kvaliteten bl.a. på presentasjon av spillefilmer.

Her har statsråden og departementet ikke fått gjennomslag i komiteen. Vi ønsker å beholde de reglene som i dag gjelder, som gjør at TVNorge kan beholde sin programmering med nyhetssending, som er en del av det nyhetsmangfoldet vi har i Norge. Men det andre er også at vi ikke ønsker et avbrudd i spillefilmer. Departementet hadde foreslått muligheten for avbrudd, noe som jeg mener i og for seg er en helt logisk konsekvens av at kanalene i dag kan avbryte med egenreklame. Der hadde departementet foreslått en koordinering, og når komiteen nå sier nei til avbrudd i spillefilmer av kunstneriske årsaker, må den logiske konsekvensen av det være at det samme gjelder for egenreklame. For jeg er helt enig i tankegangen til departementet, at det ikke kan være noen stor forskjell på hva slags type avbrudd det er. Et avbrudd i en spillefilm må være avbrudd i en spillefilm.

Et flertall i komiteen åpner for at dokumentarprogram på inntil en time kan få avbrudd. Fra Arbeiderpartiets side ser vi også gode argumenter for et slikt type avbrudd hvis det fører til at etterspørselen etter lange dokumentarer øker, og større mulighet for at den type program kan eksporteres. Vi ber om at departementet vurderer det nøye, men det er uansett et flertall i salen for at departementet kan gi den type åpenhet.

Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder):Tele-, data- og mediesektorene er under rask utvikling, både teknisk og markedsmessig sett. Sektorene og aktørene som opererer innenfor dem, utvikler dessuten flere og flere fellestrekk. Konvergensen og den teknologiske utviklingen generelt har gjort det nødvendig å gjennomgå kringkastingsloven.

Kringkastingsloven må gjenspeile utviklingen innenfor de ulike sektorene gjennom å

• uttrykke teknologinøytralitet

• skape presise og forutsigbare rammevilkår for aktørene

• ivareta innovasjon

• tilpasse norsk lovgivning til EUs TV-direktiv og EØS-avtalen

Samtidig er det sentralt for meg å understreke at viktige kulturpolitiske hensyn skal ivaretas.

Regjeringens forslag er en oppfølging av deler av Konvergensutvalgets innstilling. Både mediebransjen og komiteen har da også uttrykt enighet, som flere har vært inne på, i forhold til det lovtekniske oppryddingsarbeid Regjeringen foreslår. Men på et viktig punkt skiller Regjeringen og Konvergensutvalget lag. Konvergensutvalget mener at lovverket i framtiden bør rettes inn mot en sammenføyning av dagens kringkastingslovgivning og tele- og datalovgivningen, i tråd med den tekniske sammensmeltingen av disse sektorene. Jeg er tilfreds med at Regjeringen ikke følger opp Konvergensutvalget på akkurat dette punktet.

Regjeringen får flertall for sin holdning, at vi også i framtiden skal opprettholde et skille i lovverket mellom innhold og distribusjon. Innholdet og innholdsproduksjonen skal fortsatt tilligge kultur- og mediesektoren, mens distribusjon fortsatt skal tilligge samferdsel.

Mediebransjen er gjenstand for mange reguleringer. De fleste innser at det er nødvendig f.eks. med konsesjoner, fordi tilgangen på frekvensressurser inntil videre er begrenset. Det er også flertall for å videreføre regulering av noen saksfelt som virkemiddel i mediesektoren. Jeg er tilfreds med at et flertall er opptatt av at virkningen av alle reguleringer kan bli redusert innovasjon og redusert utvikling. Vi bør derfor ivareta prinsippet om at vi skal ha færrest mulig reguleringer, og at reguleringene skal bort når de ikke lenger tjener noe klart formål.

I forhold til mulig framtidig regulering av de såkalte elektroniske programguidene, eller EPG-ene, skiller komiteen også lag. Den framtidige utviklingen og utformingen av EPG-ene er fortsatt uklar. Trolig blir det aldri behov for noen reguleringer. Men i lys av denne uklarheten og i lys av den lynraske utviklingen på dette området mener Regjeringen og flertallet det vil være fornuftig å gi departementet en mulighet til raskt å kunne utforme en forskrift som regulerer EPG dersom det likevel skulle vise seg at regulering er nødvendig.

Regjeringen får bred støtte for sine forslag. I tillegg til de aktuelle lovendringer som foreslås, varsler Regjeringen at den er innstilt på å gjennomføre visse endringer i regelverket for reklame og sponsing i fjernsyn, og signaliserer derfor overfor Stortinget hva slags retning man ønsker å se at utviklingen går i. Komiteen er helt klar på at regelverket for reklame og sponsing på en fornuftig måte må balansere hensynet til publikum og forbrukerne opp mot hensynet til TV-stasjonenes mulighet til å generere egne inntekter. La meg understreke at selv om NRK er gitt noen merinntektsmuligheter i forhold til sponsoridentifikasjoner, er komiteen samlet om at NRK som lisensfinansiert kringkaster skal behandles annerledes og strengere enn de egenfinansierte TV-stasjonene. Tanken om balansering av hensynet til publikum og hensynet til TV-stasjonene trer tydelig fram når et bredt flertall samler seg om at dagens avbruddsregler for spillefilmer fungerer godt. På den annen side mener flertallet at det kan åpnes for reklameavbrudd i dokumentarprogram. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil styrke TV-stasjonenes inntjeningsevne og samtidig gi publikum et bedre tilbud. I tillegg ønsker vi å bidra til å styrke norske produksjonsmiljøer ved å gi en åpning for reklameavbrudd i dokumentarproduksjoner av 50 minutters lengde. 50 minutter er det internasjonale formatet på slike produksjoner, som dessuten lages med sikte på reklameavbrudd. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er, slik jeg forstår det, heller ikke fremmede for en slik endring. De er noe mer reserverte i sin holdning, men ber departementet vurdere å foreta en slik endring.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er også åpne for å vurdere kortere reklameavbrudd i utenlandske fiksjonsserier som er produsert med tanke på reklameavbrudd.

Norske produksjonsmiljøer vil kunne nyte godt av at det åpnes for såkalte bevegelige sponsorplakater i de egenfinansierte TV-kanalene. TV er jo et medium som er særlig godt egnet for levende bilder, for å si det på den måten. Det er ikke begripelig for meg hvorfor det kan vises lange reklamefilmer med levende bilder, mens sponsorplakatene må være et stillbilde. Det er en anakronisme som også er påpekt i forbindelse med mediemeldingen, og som det nå kan ryddes opp i for de egenfinansierte allmennkringkasterne og for lokalfjernsyn. I tillegg kan det kanskje gi noen ekstra oppdrag til det norske produksjonsmiljøet.

Det vil altså bli gitt en del utvidede muligheter for TV-kanalene til å tjene penger, til beste for norske mediebedrifters økonomi, til beste for et norsk produksjonsmiljø og til beste for forbrukerne og publikum. Men på ett sted vikes det ikke en tomme fra noe parti. Det er i forhold til kommersialisering av barns oppvekst. Det skal fortsatt ikke være mulig for kommersielle aktører å sponse programmer for barn. Det er jeg svært tilfreds med.

Magnar Lund Bergo (SV): På den ene siden er alle partier rørende enige om utgangspunktet for denne saken, nemlig at medieområdet er preget av en rivende teknologisk utvikling og en økende konvergens, der både medier og ulike teknologier smelter sammen. Men enigheten stopper ved beskrivelsen. Når vi skal diskutere hvilke virkemidler vi skal møte framtiden med, står SV alene om å ville ta forholdsregler og ikke slippe markedskreftene løs.

Høyrepartiene, inkludert Kristelig Folkeparti, ser ut til å ha en ensidig tro på at flere aktører, flere kanaler, flere medier og økt konkurranse vil føre til et kvalitetsmessig bedre tilbud til allmennheten. Departementet uttaler at det ved utformingen av lovforslaget har vært en sentral målsetting at reguleringen i minst mulig grad skal hemme utviklingen på området. Det bekymrer oss i SV. Vi deler nemlig ikke denne forståelsen. Vi ser ikke på kringkastingslovgivningen som et middel for å hemme utviklingen, men som et redskap for å kontrollere utviklingen på en måte som tjener allmennheten. Vi mener tvert imot at det er viktig at lovgivningen danner grunnlag for at medietilbudet skal nå ut til alle. Vi deler heller ikke stortingsflertallets tro på at markedene regulerer seg selv, i hvert fall ikke til forbrukernes beste.

Det som er SVs hovedhensikt i denne saken, er å sikre allmennkringkastingskanalene adgang i framtidige nettverk og sendeplattformer og sikre at de elektroniske programguidene, de omtalte EPG-ene, får en demokratisk utforming. Slik blir det ikke med den deregulering som skjer i dag, som følge av de endringene flertallet ønsker å vedta.

SV er overrasket over den iveren som legges for dagen for å liberalisere kringkastingsloven. Vi er vel sant å si ikke særlig overrasket over at Høyre ønsker dette. Vi er mer overrasket over at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet ikke er mer føre var og vil ha bedre styring med medieutviklingen.

Med de lovendringsforslagene som vedtas av stortingsflertallet i dag, får vi en kringkastingslovgiving som er mer liberal enn i Sverige, Danmark, Storbritannia og Canada.

SV mener at det ikke er riktig å innskrenke den generelle konsesjonsplikten for drift av kringkasting til kun å gjelde kringkasting som formidles via trådløse, bakkebaserte senderanlegg, slik det er foreslått i dette lovforslaget. Både i Sverige og i Storbritannia omfatter den generelle konsesjonsplikten ikke bare trådløse, bakkebaserte senderanlegg, men også radio- og TV-sendinger i sanntid og over Internett. SV vil møte medieutviklingen med en lovgivning som omfatter flest mulig av de produktene som presenteres til enhver tid, uavhengig av sendeplattform.

Med stor sannsynlighet vil de ulike sendeplattformene digitalt bakkenett, kabelnett, satellitt og telekommunikasjon fungere parallelt i de fleste hjem i framtiden, og den enkelte bruker vil ikke ha noe bevisst forhold til hvilken sendeform som ligger til grunn for den enkelte sending.

Både Sverige, Danmark og Storbritannia har en omfattende formidlingsplikt i sin kringkastingslovgivning, og formidlingsplikten øker med kapasiteten. SV mener at formidlingsplikten bør opprettholdes og også omfatte trådløs distribusjon. Selv departementet utelukker ikke at en teknologisk utvikling og større internasjonal konkurranse på programsiden gjør at tradisjonelle norske allmennkringkastere kan komme under press.

SV legger særlig vekt på at allmennkringkasterne sikres tilgang til alle distribusjonsplattformer, og at tilgangen omfatter alle tjenester som disse formidler. SV fremmer i dag derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastingsloven slik at formidlingsplikten også omfatter trådløs distribusjon.»

Alle er enige om at de elektroniske programguidene, EPG-ene, sannsynligvis vil kunne få stor innvirkning på den framtidige bruken av fjernsynsmediet. Programguidene får en portvaktsfunksjon som i prinsippet gjør det mulig å promotere egne programmer og tjenester på bekostning av andre programmer og leverandører.

Under behandlingen av mediemeldingen uttalte de nåværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet:

«Dette flertallet vil særlig understreke at følgende sentrale problemstillinger ivaretas i forbindelse med utbyggingen av det digitale nettet: full dekning i Norge, muligheter for vesentlig flere kanaler, ivaretagelse av lokalfjernsyn og åpen kanal, samt garanti for kontroll over den fremtidige elektroniske programguiden.»

Konvergensutvalget foreslo at det bør tas inn en generell hjemmel i kringkastingsloven for å regulere utformingen av elektroniske programguider, men at det var for tidlig å foreslå konkrete reguleringstiltak. Konvergensutvalget la fram sin rapport i 1999, og mye har skjedd siden da. For eksempel har Storbritannia gjennomført en regulering av EPG-er. Formålet med regelverket er å motvirke at enkelte programmer eller sendinger blir ekskludert eller diskriminert, og unngå utilbørlig bruk av programguidene til krysspromotering av sendinger som plattformoperatøren selv har økonomiske interesser i. I Storbritannia er EPG-er konsesjonspliktige, og ITC, the Independent Television Commission, har laget retningslinjer for utforming av programguidene.

Jeg kan ikke forstå at verken regjeringspartiene eller andre partier vil vurdere tilsvarende lovverk og regelverk for den elektroniske programguiden i Norge allerede nå, men heller vente til problemer oppstår.

Ved å åpne for et reklameavbrudd i spillefilmer viser Regjeringen at den prioriterer kommersielle hensyn framfor kulturelle. Det er riktig at f.eks. TVNorge i dag utnytter et smutthull i loven når de avbryter spillefilmer med nyhets- og værmelding.

Om sendingene blir avbrutt av et annet program, er det etter loven tillatt med reklame, og TVNorge utnytter dette til fulle med reklame både rett etter spillefilmavbruddet, før nyhetene, og etter nyhetene før spillefilmen fortsetter. Når Regjeringen vil tette dette smutthullet ved å tillate et reklameavbrudd i alle spillefilmer, er det i beste fall en meget defensiv politikk. I Danmark er det nylig inngått et mediepolitisk forlik som ikke tillater å avbryte spillefilmer med reklame. Det er trist at Regjeringen overhodet ikke gjør forsøk på noe tilsvarende her.

Kunst og kultur taper hele tiden terreng mot markedskreftene. Det eneste som er positivt for oss som ikke ønsker å se på reklame, er at vi får fylt på kaffekoppen vår, men det er en dårlig trøst. Vi kunne fylt på koppen fra en termokanne, men vi får aldri tilbake de reklamefrie sonene på fjernsynet.

Jeg vil til slutt fremme de forslagene vi har i innstillingen.

Presidenten: Magnar Lund Bergo har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola T. Lånke (KrF): Det er ikke mange områder som kan vise til en så omfattende utvikling de siste 10-15 årene, både teknologisk og markedsmessig, som kringkastingsområdet. Dagens mediesituasjon er kjennetegnet av en rask kommersialisering og en akselererende teknologisk utvikling. Grensene mellom kringkastings-, tele- og IKT-sektorene viskes gradvis ut, og uante muligheter for informasjon og kommunikasjon vokser fram. Disse mulighetene må vi benytte oss av og bruke til beste for fellesskapet.

Den raske utviklingen gjør imidlertid at lovgivningen på området ikke er helt up to date. Behovet for justeringer i kringkastingsloven er derfor stort. Regjeringens forslag til endringer i lovgivningen er fornuftig og nødvendig, og det er i tråd med Konvergensutvalgets anbefalinger. Forhåpentligvis vil endringene kunne gi oss et rettslig rammeverk som er bedre tilpasset dagens medievirkelighet. Det er også viktig å få endret regelverket slik at det blir i samsvar med EUs TV-direktiv som er en del av EØS-avtalen.

Når vi skal vedta endringer i lovverket, er det viktig å ha i bakhodet at det er, som det også påpekes i proposisjonen, en fare for at reguleringer kan hemme innovasjon og nyskaping på et område. Kristelig Folkeparti ønsker et enklere Norge også innen kringkastingsfeltet. Eksempelvis er dagens kringkastingsforskrift svært detaljert, og flertallet i komiteen mener det må være mulig å få til en enklere og mer romslig forskrift. Poenget er ikke å lage regler som hemmer utviklingen, men som styrer den i en ønsket retning. Det bør vi klare å få til.

Vi trenger bl.a. klare reklame- og sponsorregler. Reklame og sponsing skal sikre inntektsgrunnlaget for kommersielle kringkastere. Samtidig må vi som politikere ta hensyn til forbrukerne og sikre en så høy grad av publikumsvennlighet som mulig. I en tid der det kommersielle presset stadig tiltar i styrke, særlig mot barn og ungdom, er det avgjørende å ha et godt regelverk for nettopp reklame og sponsing.

Under komiteens høringer har både de kommersielle TV-kanalene og filmregissørene lagt fram sine syn på reklameavbrudd i spillefilmer. Ut fra et kunstnerisk synspunkt ville det være svært ønskelig å minimalisere reklameavbruddene. Det er det grunn til å understreke også, men her er det mange hensyn å ta. Flertallet i komiteen har derfor landet på at dagens regler fungerer tilfredsstillende sett i et helhetlig mediepolitisk perspektiv.

Samtidig har det i høringene kommet fram vektige argumenter for å tillate avbrudd i dokumentarprogrammer med en lengde på 50 minutter. Blant annet vil en slik endring bringe vårt regelverk mer i samsvar med regelverket i de landene Norge utveksler programmer med, noe som igjen kan styrke eksportmulighetene for norske dokumentarprodusenter.

Jeg er glad for at et flertall i komiteen har konkludert med at det er et naturlig element i helligdagsfreden at TV-kanalene ikke viser reklame. Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om at det skal åpnes for reklame på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Her er nok Fremskrittspartiet på kollisjonskurs med Kristelig Folkeparti. Det må da være mulig å kunne unne folk fire dager i året uten reklame. For Kristelig Folkeparti handler dette om å stå vakt om noen få spesielle kirkelige høytidsdager som kan være unntatt fra reklamens råkjør. Men her viser Fremskrittspartiet seg som kommersialiseringens fremste forkjemper også i kulturlivet.

Som om dette ikke var nok, foreslår Fremskrittspartiet i innstillingen å fjerne bestemmelsen i kringkastingsforskriften om sladding av pornografiske filmer på fjernsyn. Med dette ønsker Fremskrittspartiet å åpne regelverket for at til dels hard porno fritt kan veltes inn i de norske familiehjem på nattetid. Kristelig Folkeparti vil sterkt advare imot dette, og vi er svært glad for at Fremskrittspartiet er blitt stående alene om sitt forslag.

For et par år siden viste den svenske dokumentaren «Shocking Truth» oss at de såkalte erotiske filmene, med «normal seksuell aktivitet», som Fremskrittspartiet formulerer det, slett ikke var så normale likevel. I dokumentaren kom det fram at bl.a. Canal+ hadde vist pornografiske filmer med neddopede jenter og scener som minnet mest om gruppevoldtekter. Det er dette Fremskrittspartiet vil skal rulle over norske TV-skjermer.

Det blir dobbelt underlig at Fremskrittspartiet, som sist fredag i Stortinget prøvde å framstå som de kristne ukeavisenes fremste talerør, i dag både vil alminneliggjøre høytidsdagene og slippe pornografien løs. Men slik blir det vel når man skal fri til mange forskjellige velgergrupper på én gang.

Som på andre områder med rask teknologisk utvikling er det viktig at vi er oss selv bevisst hvilke verdier og hvilke prinsipper som skal styre utviklingen innen mediesektoren. Vi som politikere har et stort ansvar for å styre utviklingen i ønsket retning. Det ansvaret opplever jeg at Stortinget nå tar, og det er gledelig.

Geir Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Ola T. Heggem (Sp): Den teknologiske utviklingen gjør det nødvendig å gjennomgå kringkastingsloven, dette for å sikre at loven er mest mulig à jour med den teknologiske og markedsmessige utviklingen på feltet. Forslagene i Ot.prp. nr 107 for 2001-2002, som vi nå debatterer, er en delvis oppfølging av Konvergensutvalgets anbefalinger gitt i NOU, Konvergens – Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene.

Senterpartiet støtter i all hovedsak Regjeringens forslag i denne saken, og jeg ser ikke behov for å trøtte Stortinget med altfor mange gjentakelser. Likevel må jeg si noen ord om reklame- og sponsorregler som jeg oppfatter som det mest krevende punktet for flere av oss. Senterpartiet mener som flertallet at all adgang til reklame og sponsing i kringkasting må bygge på en balanse mellom forbrukerhensyn og hensynet til de kommersielle reklamefinansierte kanalenes konkurranseevne og økonomi. Det må være en klar målsetting å få en så høy grad av publikumsvennlighet som mulig, samtidig som man i minst mulig grad gjør inngripen overfor kringkasterne.

Senterpartiet kunne primært tenkt seg at filmer etc. kunne sendes uten irriterende reklameavbrudd, men innser at de kommersielle kanalene er avhengige av reklameinntekter. Dersom en ikke tillater reklameavbrudd i det hele tatt, vil resultatet bli langt færre filmer på disse kanalene. Senterpartiet støtter derfor forslaget om å videreføre dagens regler.

Senterpartiet ser også en stor verdi i at det blir lagt til rette slik at avtalen mellom de lokale TV-stasjonene og TVNorge kan opprettholdes. Etter en helhetsvurdering har Senterpartiet også kommet til at vi ikke vil stemme imot forslaget om å åpne for reklame i dokumentarprogram av minimum 50 minutters varighet. Regelverk i samsvar med de fleste andre land vil forenkle både import og eksport av slike program. Økt visning av lange dokumentarprogram fra andre land og større mulighet for salg av slike program til utlandet veier tyngre enn et primært ønske om reklamefrie dokumentarprogram.

Senterpartiet er glad for at departementet foreslår å opprettholde dagens forbud mot reklameinnslag på høytidsdager og forbud mot at barne- og ungdomsprogrammer kan sponses av fysiske og juridiske personer som har til formål å drive næringsvirksomhet.

Senterpartiet støtter også opp om departementets forslag om å endre reglene slik at de kommersielle kanalene kan bruke bevegelige bilder i sin sponsoridentifikasjon, mens NRK fortsatt kun kan vise stillbilder. Dette er i tråd med det Bondevik I-regjeringen i sin tid foreslo. På denne måten vises et klarere skille mellom NRK og de kommersielle selskapene.

Dermed har jeg framført noen få av Senterpartiets argumenter for å være en del av komiteflertallet i denne saken.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Lovframlegget som i dag blir drøfta, utgjer ein del av Kultur- og kyrkjedepartementet si oppfølging av Konvergensutvalet si utgreiing i NOU 1999:26 Konvergens – Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene.

Eit hovudmål med forslaga har vore å sikra at kringkastingslova blir best mogleg tilpassa dei teknologiske og økonomiske rammevilkåra. Samstundes har det vore viktig at reguleringane ikkje i unødig grad hemmar innovasjonen og marknadsutviklinga på området. Difor har eg m.a. lagt opp til at forslaga i proposisjonen skal vera nøytrale kva gjeld teknologi – så langt det i praksis lèt seg gjennomføra. Dette vil òg gjera lovgivinga meir framtidsretta, fordi ho ikkje må endrast kvar gong den teknologiske utviklinga tek eit steg vidare.

Eg vil særleg understreka kor viktig det er at kringkastingslova ikkje berre rettar seg mot ei tenkt framtidig utvikling, men også er tilpassa dagens situasjon. I det siste har vi sett at sjølv om utviklinga på teknologiområdet går fort, er det snakk om ein evolusjon og ikkje ein revolusjon. Dei mest spektakulære ideane har i mange tilfelle vist seg å vera lite anna enn luftslott. Sjølv om lovforslaget er framtidsretta, har eg òg lagt vekt på å gjera det jordnært.

Grensene mellom ulike sektorar som kringkastings-, tele-, data- og multimedietenester har blitt mindre markerte, fordi same type teknologi kan nyttast til fleire typar tenester. Likevel er eg ikkje i tvil om at det framleis er naudsynt med ei eiga regulering av kringkasting. Dette har fyrst og fremst samanheng med at kringkastingsmediet har stor påverknadskraft og utgjer ei svært viktig kjelde til informasjon og deltaking i samfunnsdebatten.

Vi har nok alle ei oppfatning av kva som er kjerneområdet for definisjonen av kringkasting. Det som er utfordringa, er å utforma definisjonen slik at han ikkje omfattar meir enn det vi ynskjer å regulera som kringkasting. Eg har særleg lagt vekt på å trekkja grensa mot tenester som er interaktive eller initierte av brukaren. Eg har òg lagt stor vekt på at utforminga av definisjonen og reguleringa av kringkasting skal vera i samsvar med Noreg sine internasjonale avtalar.

Eg er nøgd med at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er samd i dei aller fleste punkta i lovframlegget. Dei endringane som komiteen har lagt inn, kan eg veldig godt leva med. Eg har òg foreslått nokre endringar i reklamereglane i kringkastingsforskrifta. På grunnlag av Stortinget si handsaming av forslaga vil eg gjennomføra ein revisjon av reklamereglane.

I innstillinga frå komiteen peikar eit fleirtal på at gjeldande kringkastingsforskrift er svært detaljert utforma, og at ein bør laga ei enklare forskrift med færre og romslegare reglar. Dette er eg samd i. Dette arbeidet er alt i gang. Målet mitt er at ei ny og forenkla forskrift skal vera på plass i 2003.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet mer i denne debatten, men stupbombingen fra representanten Lånke avstedkom et visst behov for et par kommentarer når det gjelder helligdagsfreden på TV, og når det gjelder sladden.

Ifølge representanten Lånke har man nå en situasjon hvor man er fri for reklame på enkelte dager. Det er ikke riktig. Det er altså slik at vi har reklame på disse dagene, vi har det i aviser, vi har det bare vi stikker hodet ut av vinduet, på massevis av reklameboards rundt omkring, og i de fleste hjem– nå vet jeg ikke hvordan det er hos representanten Lånke – har man kabel-TV med 20 kanaler, hvorav 19 sender reklame. I tillegg er det enkelte som har satellitt. Det blir mer og mer vanlig. Da har man hundrevis av kanaler hvor det sendes kommersielle budskap. Så det er ikke riktig at vi selv om vi har en spesialregel i Norge, vil få reklamefrihet på disse dagene. Det er kanskje på tide å innse at tiden har gått fra de norske reglene på dette området.

Så gjaldt det dette med sladden. Det kunne av Lånkes innlegg høres ut som om vi skulle drukne norske hjem i gruppevoldtekter av dopede jenter. Jeg synes ikke man med slike påstander kan forvente å bli tatt på alvor. Det som er tilfellet, er at i nesten alle norske hjem har man tilgang til Internett, hvor det er langt, langt verre ting som foregår, enn det som vises i erotiske filmer på Canal+ eller hva det måtte være. Så hvis Lånke vil dopede jenter og gruppevoldtekter til livs, må han reise rundt og kappe av en del kabler. Det er den eneste muligheten han har for å stanse disse tingene.

Vi tror ikke at man tar noen stor skade av at det vises film med normalt seksuelt innhold på kveldstid, så lenge man skjermer barn for det. Det finnes også en av-knapp på de fleste TV-er, og den kan de som ønsker det, bruke. Samtidig er det teknologisk mulig å sperre de fleste TV-er for dette budskapet.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg beklager at Fremskrittspartiet og representanten Knudsen vil være med på at vi skal legge oss flate for all den utvikling som skjer på det kulturpolitiske området rundt omkring i verden, og bare la slusene bli åpnet slik at alt kan komme innover oss.

Når det gjelder helligdagsfreden, er det nok helt riktig at man har mange kanaler i de norske hjem, og at reklamen der er fullt til stede på mange måter også på høytidsdagene. Men vi behøver da ikke å gjøre dette enda verre enn det er. I Kristelig Folkeparti ønsker vi å være en motkultur til dette, og jeg tror at noe av det vi har klart å skjerme i Norge, er positivt for folk i dette landet – at vi holder litt igjen og prøver å sette noe opp som mer hellig enn andre ting, og at disse dagene er en gave til oss, et tilbud til oss, hvor vi skal få lov til å koble litt av, og koble til. Da tror jeg i hvert fall at reklamen må kunne begrenses så mye som mulig. Vi har jo spesialregler på mange andre områder. Vi har det på tobakk og alkohol, og jeg synes også det er helt rimelig at vi har det her.

Når det gjelder sladden, har man Internett-tilgang, som man sier. Det finnes også veldig mye der som vi skulle ha gjort noe med, og som vi prøver å gjøre noe med. Det pågår aksjoner nå mot barneporno på Internett, og jeg går ut fra at man ikke ønsker at man skal få de samme tilstandene på TV som man har på Internett.

Så vil jeg også si at TV fortsatt er et mer sentralt medium i de fleste norske hjem. På Internett må man jo logge seg inn og finne fram. Det tar litt mer tid, og det krever litt mer initiativ. TV-en slår man på – det er et møbel midt i bestestua – og ingen har kontroll med hvem som kan komme til å se på den. Vi mener at det er grunn til å opprettholde disse reglene spesielt for TV-kanalene.

Magnar Lund Bergo (SV): Jeg er glad for den store enigheten om å bevare helligdagsfreden når det gjelder fravær av reklame noen få dager i året. For meg blir det representanten Lånke nå sier, likevel et slags fikenblad når vi ser hva annet som står i den innstillingen som vi behandler i dag. Det som skjer hele veien, er markedstilpasning, kommersialisering – det er markedet som skal rå. Det vi ønsker, er ikke i etterkant å se hva utviklingen av dette markedet har ført til, men vi ønsker en føre var-posisjon. Det forundrer meg at Kristelig Folkeparti ikke har vært villig til å være med og se på noen av de føre var-reglene vi har lagt inn her, og bli med på det.

Så til Knudsen og det med at det er mulig å ta inn parabol-TV og se reklame. Ja, selvfølgelig er det det, men vi som ikke leter opp reklame, og som hovedsakelig ser på NRK1, NRK2 og TV 2, synes det er helt fint å slippe det, og ikke minst at ungene våre én gang i året skal kunne få slippe å få «dyttet ned» reklame.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tror vel neppe Lånke og jeg kommer til å bli enige på dette området. Det eneste jeg vil be om i denne sammenhengen, er at man ikke kobler vårt forslag til mangel på eventuell respekt for helligdagene. Vi mener at viktigheten av disse helligdagene må kobles til gudstro og familiefred, og ikke til reklamereglene. Jeg observerer helligdagsfreden like godt om det tilfeldigvis skulle passere en Coca Cola-reklame forbi på TV.

Presidenten: Ola T. Lånke har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad.

Ola T. Lånke (KrF): Den skal bli veldig kort.

Jeg mener at det står helt klart i innstillingen at Fremskrittspartiet selv har koblet disse to tingene – koblet helligdagsfreden til reklame – på den måten de har gjort i sitt forslag.

Trond Giske (A): Først bare en liten kommentar til Fremskrittspartiets merknader i innstillingen hvor man skriver at bestemmelsen om helligdagsfreden i forhold til reklame er «en særbehandling av de spesifikke kristne helligdager», og at Fremskrittspartiet på den bakgrunn ber «Regjeringen oppheve disse særnorske reglene».

Jeg synes egentlig at vi skal legge merke til den formuleringen, fordi det representerer vel nærmest et paradigmeskifte innad i Fremskrittspartiet når det gjelder holdninger til kristne kontra muslimske eller andre helligdager. Det er ikke så mange år siden en representant fra Fremskrittspartiet i forbindelse med flyktninger fra Bosnia mente at vi burde ta inn de kristne, men holde de muslimske utenfor. Her har det virkelig skjedd en revolusjon.

Mitt innlegg vil jeg likevel først og fremst bruke til å si følgende: Jeg synes det er litt trist at debatten om de store – jeg vil si ikke bare evolusjonære, men revolusjonære – endringene innenfor medieområdet blir til en debatt om sladden og om reklame på 1. pinsedag. Det det dreier seg om, i hvert fall fra Arbeiderpartiets side, er hvordan vi skal forholde oss til denne helt åpne internasjonale medievirkeligheten som vi kommer til å havne i. Og der har jo representanten Ulf Erik Knudsen helt rett, Internett og alle mulige slags sammensmeltinger av ulike kanaler kommer til å gjøre at de norske sensurbestemmelsene blir vanskeligere og vanskeligere å fylle med noen mening. Men spørsmålet er: Hvordan skal vi forholde oss aktivt for å sørge for at norsk språk, norsk kultur, norsk samfunnsdebatt, norske nyheter, norsk egenart og mangfoldet av hva det er å være norsk, skal få en plass i denne mediejungelen? Hvordan kan vi slå ring om de to store allmennkringkasterne som faktisk tar et ansvar utover det rent kommersielle? Hvordan kan vi sette noen milepæler eller grenser i forhold til at det kommersielle skal få for stor innflytelse på publisher-rollen som NRK og TV2 skal ha? Hvordan kan vi sørge for både en trygg finansiering og en utvikling av dette som tjener utviklingen av norsk språk og kultur?

Vi hadde en debatt om det i forbindelse med mediemeldingen, som var forholdsvis god, men likevel har vi en stor jobb å gjøre. Blant annet har Arbeiderpartiet etterlyst at vi burde lage en allmennkringkasterplakat for NRK som samler alle de kravene som vi har til NRK, på én plass, så vi slapp i hver eneste debatt om en odelstingsproposisjon, eller om et budsjett – og det hadde vi senest på fredag – eller i andre sammenhenger å ha detaljerte diskusjoner om NRK, løsrevet fra en større sammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1