Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Det er skifte av tema.

Det er et stort flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen som står bak innstillingen og støtter Regjeringens lovforslag. Det er jeg veldig glad for.

Når Regjeringen nå fremmer forslag om endringer i den norske statsforetaksloven, henger det sammen med at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i april 2000 vedtok nye retningslinjer for statsstøtte. Norge er forpliktet til å følge EØS-avtalen, og ESAs vedtak krever justeringer i vår statsforetakslov. Formålet med bestemmelsene om statsstøtte er å sikre at enkelte foretak ikke oppnår særskilte konkurransefortrinn i forhold til andre aktører.

Flertallet i komiteen støtter alle Regjeringens forslag til endringer i loven. Jeg synes også departementet har svart tilfredsstillende på de momenter, innspill og innvendinger som kom inn under høringen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har allerede satt ned et utvalg som skal foreta en nærmere gjennomgang og vurdering av statsforetaksloven i løpet av 2003. I den forbindelse vil det bli vurdert alternative selskapsformer. Det er grunn til se fram til en slik gjennomgang og debatt om statsforetaksloven, ikke minst fordi funksjonen som statlig eierskap har hatt som virkemiddel for å oppnå samfunnsøkonomiske og politiske målsettinger, har endret seg ganske kraftig over tid.

Komiteen har dessuten merket seg at ESA ikke er fornøyd med Regjeringens forslag til løsning i Ot.prp. nr. 13. Dette kan indikere at en ny gjennomgang av statsforetaksloven må foretas. Jeg synes imidlertid statsråden har skissert en ryddig måte å behandle saken på i sitt brev til komiteen av 4. desember i år, der han anbefaler Odelstinget å behandle proposisjonen som planlagt, til tross for innvendingene fra ESA. Først når disse innvendingene er nærmere klarlagt og vurdert, vet vi om det er nødvendig med en ny proposisjon.

Jeg registrerer at SV kommer til å gå imot lovendringsforslaget. Jeg synes ikke SVs argumentasjon er overbevisende. At SV er imot EØS-avtalen og av den grunn er skeptisk til å rette seg etter de forpliktelsene Norge har i forbindelse med medlemskapet i EØS, er greit nok, men det er fantasipolitikk når SV avviser å endre loven etter ESAs pålegg.

SVs mistenkeliggjøring av Regjeringens motiver i denne saken og beskyldninger om at Regjeringen skyver ESA foran seg for å legitimere egen politikk, er å gå langt over streken. I så fall skulle Arbeiderpartiet ha de samme motivene siden de støtter regjeringspartiene. Jeg synes at SVs anklager faller på sin egen urimelighet.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at endringene i statsforetaksloven langt på vei er en dyd av nødvendighet. Det er nok ikke en sak som kommer til å vekke størst interesse i media og blant folk flest, men den er betydningsfull nok likevel. Som saksordfører er jeg derfor glad for at et bredt flertall her i salen kommer til å stille seg bak flertallsinnstillingen.

Ola T. Heggem (Sp): Lov av 30.august 1991 nr. 71 om statsforetak, den såkalte statsforetaksloven, fastslår i § 4 annet ledd at konkurs og gjeldsforhandling ikke kan åpnes i statsforetak. Dersom foretaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal statsforetaket oppløses med mindre det vedtas en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall. Etter lovens §§ 51 og 53 har staten ved oppløsning ansvar overfor kreditorer som ikke har fått dekket sine krav direkte. ESA legger til grunn at disse bestemmelsene i loven innebærer en garantistillelse fra staten. Denne garantien mottar statsforetakene uten å betale en markedsmessig premie. Etter ESAs oppfatning innebærer statsforetaksloven derfor en generell statsstøtteordning i strid med EØS-avtalen. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen gjennom denne proposisjonen overfor Stortinget å oppheve statsforetakslovens bestemmelser om det statlige garantiansvaret. Gjennom lovforslaget og innføring av garantipremie fjernes det påståtte konkurransefortrinnet i loven, og Regjeringen antar derved at norsk rett blir brakt i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, i tråd med ESAs henvendelse.

Senterpartiet er som kjent mot hele EØS-avtalen, men er klar over at Norge har en forpliktelse til å følge den inngåtte avtalen. Vi kan derimot ikke se at det er vist til noen konkrete krav fra ESA i denne saken, da det i proposisjonen kun skrives at det foreslås «Blant annet på bakgrunn av ESAs henvendelse...». Senterpartiet oppfatter det som om lovendringsforslaget grunnleggende sett er fundert på en politisk vurdering mer enn på juridiske og praktiske vurderinger, og vil på en slik bakgrunn gå mot det framlagte forslaget.

Senterpartiet er overrasket og veldig uenig med komiteflertallet dersom flertallet i en merknad er å forstå dit hen at statlig eierskap i disse selskapene ikke lenger er nødvendig for å oppnå samfunnsøkonomiske eller sektorpolitiske mål. For Senterpartiet er det viktig å presisere at disse foretakene fortsatt har viktige forvaltningsmessige oppgaver å ivareta i samfunnet. Senterpartiet trodde faktisk det også var Stortingets mening. På denne bakgrunn fremmer Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF og ENOVA SF som gjør at disse selskapene fortsatt kan arbeide under forutsetning av at innholdet i statsforetaksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres gjeldende.»

Det er faktisk med en viss undring jeg registrerer at ikke flere enn SV så langt støtter oss i dette forslaget. Men det er som kjent ingen skam å snu. Dermed har jeg fremmet det forslag som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Ola T. Heggem har fremmet det forslag han refererte.

Magnar Lund Bergo (SV): SV går mot det framlagte forslaget om å endre statsforetaksloven. Dette er det tre gode grunner til. Lovendringsforslaget om å fjerne garantiordningen i statsforetak er verken etterlengtet, konsekvent eller nødvendig. Jeg skal begrunne dette nærmere.

Forslaget er for det første ikke etterlengtet. Regjeringen begrunner endringen med at ESA sier at statsforetaksordningen innebærer å skape markedsfortrinn til utvalgte selskaper gjennom ulovlig statsstøtte. Jeg synes man skal tenke de ordene litt langsomt, samtidig som man ser for seg hvilke selskaper dette dreier seg om. Vi snakker ikke om pølsebuer, konkurstruede trikotasjehus eller øde fabrikker hvor man en gang laget skrivemaskiner. Vi snakker om vitale bedrifter som er grunnleggende for en del av norsk infrastruktur, firmaer som Statskog, Enova, Statkraft og Statnett, for å nevne noen.

SV mener dessuten at forslaget ikke er konsekvent. Hvis det virkelig er slik at Regjeringen har et brennende engasjement i forhold til statsstøtteordninger, burde det være tilstrekkelig å peke på at den samme regjeringen med rund hånd har innført generelle statsstøtter, som enten med eller uten ESAs godkjenning har blitt glatt gjennomført. Eksempler på dette er spesielle skatteletter for rederinæringen, nettolønnsordning for sjøfolk og spesielle avskrivningsregler for oljeindustrien, slik vi har sett i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Hvis Regjeringen virkelig ønsker å gjøre noe med urettmessig statsstøtte som virkelig monner, er SV med på å fjerne Snøhvit-subsidiene og skatteletten for rederne når som helst.

Forslaget som ligger foran oss, er ikke tvingende nødvendig, det er tvert imot bare en politisk markering. Det er ikke vist til noe konkret krav fra ESA, da det i proposisjonen kun heter: «Blant annet på bakgrunn av ESAs henvendelse…». Det er ikke et pålegg, slik vi ser det. Regjeringen har lagt fram dette lovendringsforslaget. Regjeringens henvisninger til ESAs såkalte pålegg er vage, men blir altså tolket ekstremt. Uten egentlig å forklare hva ESA konkret har sagt eller ment, bruker Regjeringen ESA som fortropp og bulldoser for å berede grunnen for enda et privatiseringsprosjekt.

Og nettopp her ligger det mest bekymringsfulle med forslaget, som både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet kommer til å stemme for i dag, nemlig det klare politiske innholdet. Omgjøringen av loven om statsforetak er enda et ledd i kjeden som løsner. Statlige selskaper og enheter har de siste årene gått gjennom en gradvis privatiseringsprosess. Vi har sett at sykehus er blitt statsforetak, Posten og NSB er blitt aksjeselskap, universitetene har gått fra å være forvaltningsorgan til å bli særlovsselskap med eksterne styremedlemmer, og planer om selskapsform foreligger, ifølge Forskerforum 9/2002. Vi har sett at Regjeringen sammen med Fremskrittspartiet har sørget for at en rekke statseide selskaper skal selges helt eller delvis ut, og Regjeringen varsler at den vil avvikle hele statsforetaksordningen i løpet av 2003, i tillegg til at deler av Statkraft SF skal selges ut i løpet av 2003.

I dag skal statsforetaksordningen uthules ved at den statlige garantiordningen tas bort. Når statsforetaksordningen skal behandles senere i år, kan Regjeringen med rette si at det er jo ingen forskjell på statsforetak og aksjeselskap lenger, så derfor er det ingen grunn til å beholde Statnett eller Enova som statsforetak.

Det er min klare oppfatning at lovendringsforslaget grunnleggende sett er fundert på politisk ønsketenkning mer enn på juridiske og praktiske realiteter. Forslaget innebærer enda en spiker i den offentlige eierskapskista som statsrådene Erna Solberg, Victor D. Norman og Ansgar Gabrielsen fornøyd står og snekrer.

Trond Giske (A): Jeg har ikke noe stort behov for å redegjøre for innstillingen, det er greit nok framstilt i dokumentet som ligger foran oss. Men jeg har en kort kommentar til representantene Ola T. Heggem og Magnar Lund Bergo, som etter mitt syn trekker innstillingen vel langt, i hvert fall i forhold til hva Arbeiderpartiet mener. Vi har ikke sluttet oss til noen generell holdning om privatisering i forhold til statsforetak. Det er ikke det som ligger i dette forslaget eller i denne innstillingen. Tvert imot har vi stått sammen både med SV og Senterpartiet i de sakene som er behandlet etter regjeringsskiftet, i forhold til hva slags utvikling vi har sett i Posten, Vegvesenet og andre etater. Det er viktige samfunnsoppgaver som skal løses, og det trengs et sterkt offentlig engasjement i forhold til det.

Bakgrunnen for denne saken er ifølge begrunnelsen som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gitt, at ESA mener at dette ikke er i overensstemmelse med regelverket. I brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som er datert 4. desember og vedlagt innstillingen, skriver også departementet at når det er klarlagt hva ESAs innvendinger er og disse er nærmere vurdert, vil departementet ta stilling til om det eventuelt er behov for å fremme ny odelstingsproposisjon for Stortinget. Det har vi forholdt oss til, og det er også på den bakgrunn vi har støttet endringen av loven.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg har bedt om ordet for å presisere det som egentlig burde være en selvfølge og som fremgår klart av proposisjonen. Bakgrunnen for dette forslaget er at ESA har uttalt at de mener at statsforetaksloven, slik den nå lyder, inneholder generelle statsstøtteordninger i strid med regelene i EØS-avtalen. Det er derfor dette forslaget fremmes nå.

Jeg vil ikke legge skjul på at jeg uavhengig av ESAs oppfatning mener det er grunn til å vurdere behovet for endringer i statsforetaksloven i sin nåværende form. Det er derfor jeg har nedsatt et utvalg som skal foreta en vurdering av behovet for og hensiktsmessigheten av statsforetaksformen – i hvilken grad den er hensiktsmessig for statlig næringsvirksomhet. Men det er et spørsmål vi kommer tilbake til. Det er ikke det som ligger bak at vi nå foreslår disse lovendringene, det er for å imøtekomme klare krav fra ESAs side.

I den forbindelse har jeg også lyst til å presisere at komiteen og Stortinget bør være kjent med at ESA i brev av 19. november har uttalt at de ikke synes at de tiltakene som ligger i loven, er tilstrekkelige til å imøtekomme ESAs krav om å fjerne statsstøtte. Det innebærer at det vi nå foreslår av lovendring, i alle fall er et minimum av det som er nødvendig for å etterleve EØS-avtalen. Etter Regjeringens vurdering er det nok, men ESA har varslet en total gjennomgang av problemstillingen og kan komme med krav om ytterligere endring i lov og regelverk. Og da må vi eventuelt komme tilbake til Stortinget med det. Men det som i alle fall er klart, er at vi slipper ikke unna med mindre enn det som nå er foreslått i loven. På den bakgrunn mener vi det er helt riktig og helt naturlig at dette vedtas nå.

En ting til: Sosialistisk Venstrepartis medlemmer av komiteen har hevdet i innstillingen, og nå også i salen, at Regjeringen er inkonsekvent når den foreslår å endre statsforetaksloven slik at den blir i samsvar med EØS-avtalen, samtidig som vi påstås å dele ut statsstøtte med rund hånd, kanskje i strid med EØS-avtalen. Jeg vil i den forbindelse fastslå to selvfølgelige ting. Det ene er at selvfølgelig vil denne regjeringen dele ut statsstøtte til de formål vi mener at det bør deles ut statsstøtte til, innenfor de regler som vi er forpliktet av. Denne regjeringen er ikke tilhenger av at staten skal abdisere. Og selv om enkelte i opposisjonen hevder at vi er tilhengere av det, så er vi altså ikke det. Vi er tilhengere av en aktiv stat.

Men det andre selvfølgelige jeg har lyst til å understreke, er at Regjeringen både ønsker å følge og vil følge de regler som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen. Det innebærer bl.a. at Regjeringen foretar en konkret vurdering av alle henvendelser fra EFTAs overvåkingsorgan om mulige brudd på statsstøtteregelen i EØS-avtalen. Og i dette konkrete tilfellet med statsforetaksloven er vi enig med ESA i at loven innebærer en generell statsstøtteordning i strid med statsstøttereglene, og det er derfor vi foreslår å endre loven.

Presidenten: Det har vært en forutsetning at Odelstingets møte skulle avbrytes kl. 13.45 på grunn av julelunsjen. Det har meldt seg én taler til på talerlisten. Presidenten foreslår at vi gjør denne saken og neste sak ferdig før vi avbryter møtet. – Det anses bifalt.

Magnar Lund Bergo (SV): Når vi har valgt en tilknytning til EU i form av en EØS-avtale, er det fordi noen av oss ønsket å beholde det vi omtaler som sjølråderetten.

Når statsråd Norman snakker om statsforetak, er det greit for meg at vi har forskjellige ønsker og mål for hvordan det skal utvikle seg i framtiden. Det jeg savner, er i denne sammenhengen den kreativiteten som Regjeringen klarer å oppvise i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, som hadde den samme type konflikt i utgangspunktet, men der det er vist kreativitet og funnet en løsning som gjør en sånn type utbygging mulig. Jeg savner kreativiteten og jeg savner viljen til å beholde statsforetakene så langt som mulig i den form de har i dag.

Ola T. Lånke omtalte det notatet som var kommet fra ESA, som et pålegg. Jeg kan ikke se at det er et pålegg. Jeg mener at det er en henvendelse. Det kunne vært interessant å høre statsråd Normans syn på om dette er et pålegg eller om det er en henvendelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.