Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrenset til 10 minutter til ordfører for saken og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Det er en samlet justiskomite som stiller seg bak Regjeringens forslag til ny lov om design, som skal erstatte lov om mønster fra 1970. Lovforslaget har blitt til i et nordisk samarbeid og innebærer en generell modernisering av mønsterlovgivningen. Et sentralt formål er å harmonisere regelverket med utviklingen på europeisk og internasjonalt nivå, først og fremst med europaparlaments- og rådsdirektiv om rettslig vern av mønstre som er innlemmet i EØS-avtalen.
Mønsterloven og den nye designloven gjør det mulig å få enerett til ny design i en begrenset periode. En slik designrett eller mønsterrett gir innehaveren grunnlag for å nekte andre å utnytte designen i den periode beskyttelsen gjelder.
Tanken bak loven er å motivere til nyskapning. Designretten kan øke avkastningen slik at utviklingskostnadene tjenes inn, og bedriften får et rimelig overskudd. Det kan dermed bli mer attraktivt å utvikle ny design, samtidig som samfunnsøkonomisk uheldig dobbeltarbeid motvirkes. Det blir lettere å finansiere utviklingsarbeidet ved ekstern kapitaltilførsel, fordi långiverne får større trygghet for at bedriften klarer å betjene lånet. Et selskaps immaterielle eiendeler vil videre inngå i verdsettelsen av bedriften og gjøre det mer attraktivt å investere i selskapet.
Viktigheten av design gjelder ikke bare for norske bedrifter. Hos en internasjonal gigant som Sony er det en selvfølge at alle konkurrentene kan lage like gode produkter. Det eneste som skiller ett produkt fra et annet i markedet, er design.
For å overleve må bedriftene utarbeide en designstrategi som en integrert del av merkevarebyggingen. Designen blir da på mange måter merkevaren. Derfor er det helt essensielt at det jobbes langsiktig med design i næringslivet. Derfor er det også viktig at Stortinget vedtar et lovverk som beskytter designen i produktets levetid. Dess større ressurser næringslivet investerer i design, dess større sjanse for å lykkes og dess større grunn til beskyttelse i lovgivningen.
Gjennom å erstatte mønsterloven med en ny lov om design, foretas det en generell modernisering av lovgivningen på området, som er i tråd med den samfunnsutviklingen som har skjedd siden 1970-tallet, da mønsterloven ble vedtatt. Endringene vil etter komiteens oppfatning i større grad være tilpasset brukernes og samfunnets behov i dag.
Jeg vil her gjøre rede for de viktigste endringene i lovforslaget i forhold til mønsterloven. Regjeringen foreslår å forenkle, presisere og modernisere språkbruken i mønsterlovgivningen, og foreslår derfor at ordet «design» skal brukes i stedet for «mønster» som betegnelse på det som kan beskyttes etter loven. En samlet komite støtter forslaget og mener design er et mer dekkende begrep for det som kan beskyttes etter loven. Som det er nevnt i proposisjonen, gir dagens betegnelse «mønster» assosiasjoner til strikkeoppskrifter og lignende, selv om loven omfatter biler, båter, tekstiler og verktøy.
Komiteen er enig med Regjeringen i at design vil gi større samsvar mellom den daglige forståelsen av ordet og det som beskyttes etter loven, enn tilfellet er i dag. Forslaget til utvidet innhold som gir mulighet for å beskytte utseendet til en del av et produkt, grafisk design og typografiske skriftdokumenter, er også et argument for å endre betegnelsen til design.
Design er dessuten en terminologi som brukerne er bedre kjent med – design brukes i stor grad i daglig tale, som f.eks. industridesign og grafisk design, både hos publikum og i næringslivet.
Komiteen støtter også Regjeringens forslag til oppmykning av vilkårene for å få designbeskyttelse. Det blir bl.a. mulig å teste ut et produkt i markedet før en søknad om designbeskyttelse innleveres. Dette åpner nye muligheter også for videreutvikling og forbedring og vil være svært nyttig for mange designere, tatt i betraktning at det er kostnader forbundet med en registrering av designrett.
Når det gjelder forslaget til bestemmelser om designrettens innhold, omfang og varighet, bygger disse på direktivets bestemmelser. Etter mønsterloven kan man oppnå en samlet beskyttelsestid på 15 år. Direktivet gjør det nødvendig å heve den maksimale beskyttelsestiden til 25 år. Komiteen vil uttrykke noe skepsis med hensyn til å utvide beskyttelsestiden til 25 år, bl.a. av forbruksmessige og konkurransepolitiske hensyn. Men komiteen tar til etterretning at dette følger av direktivet, og at vi således er forpliktet til å følge dette opp i norsk lovgivning.
Formålet med designloven er som nevnt å stimulere til ny design som kan være til glede og nytte for forbrukeren og samfunnet ellers. Muligheten for beskyttelse kan være en forutsetning for at noen er villige til å ta risikoen og kostnadene som er forbundet med utviklingsarbeidet.
En designrett gir på den annen side et tidsbegrenset rettslig monopol. Dette monopolet utgjør isolert sett en konkurransebegrensning så lenge det består. Dette kan være samfunnsmessig akseptabelt fordi resultatet samlet sett er økt konkurranse og behovsdekning – det totale produktspekteret blir større.
Som det også gis uttrykk for i proposisjonen, ligger det en lovgivningspolitisk utfordring i å finne det rette balansepunktet mellom immateriellrettslige og generelle konkurranserettslige betraktninger, slik at totalgevinsten for samfunnet blir størst mulig.
Innenfor designretten har denne problemstillingen i de senere årene særlig blitt diskutert i forhold til beskyttelse av reservedeler til biler. Dette er et marked med stor omsetning og høy økonomisk verdi, men problemstillingen gjelder også for andre typer reservedeler. Spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler var omstridt under forberedelsen av mønsterdirektivet i EU.
Mønsterdirektivet inneholder visse særregler for slike deler. Direktivet åpner for at statene kan beholde sine nasjonale bestemmelser om bestanddeler som brukes til å reparere et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende. Statene kan svekke, men ikke styrke beskyttelsen av reservedeler sammenlignet med gjeldende rett. Man ble ikke enige i EU om en endelig løsning på denne problematikken, og kommer tilbake til spørsmålet etter en analyse senest høsten 2004 og med eventuelle endringsforslag etter høringer innen høsten 2005.
Direktivet vil føre til at muligheten for designbeskyttelse av reservedeler innskrenkes sammenlignet med norsk rett. Bestemmelsene er foreslått gjennomført i lovutkastet. Komiteen mener imidlertid at en ytterligere liberalisering av lovverket i forhold til EU-direktivet vil kunne føre til økt konkurranse, som kommer forbrukerne til gode. Etter en grundig vurdering går komiteen inn for å redusere beskyttelsestiden for reservedeler fra 15 år til 5 år, og fremmer forslag i tråd med dette.
Med et regelverk som gir anledning til å beskytte reservedelene i 3 x 5 år, som i dag, finnes det svært få incitamenter til å starte produksjon av alternative deler. Behovet for beskyttelse vil selvsagt heller ikke oppstå før produksjonen er kommet i gang. De alternative delene som produseres og benyttes i dag, er tilgjengelige på tross av dagens designlov. Det vil si at de som nå har søkt om beskyttelse av design i 5 år, før dagens dato, vil kun få muligheten til å få 5 år. De vil ikke kunne få ny beskyttelse i morgen.
Det er selvsagt et poeng at det ikke er et stort forbruk av alternative deler på forsikringsreparasjoner. Det finnes dessverre ikke volumtall, men situasjonen er at det også brukes brukte deler hvis dette er tilgjengelig. Dette er spesielt aktuelt på litt eldre biler med stor bruksverdi og liten økonomisk verdi, slik at alternativet til dyre originaldeler er kondemnasjon. Dette gjelder ikke minst reparasjoner som forbrukerne gjør for egen regning.
Bilprodusentenes sterke monopolsituasjon når det gjelder distribusjon av biler og reservedeler, er bakgrunnen for opphevelse av gruppeunntaket for bilprodusenter, men dette er også bakgrunnen for at kommisjonen foreslo at reservedelene også skulle ha en langt lavere beskyttelsestid enn tidligere. Det ble ikke gjennomslag for dette nå, men konkurransesituasjonen for reservedeler skal gjennomgås på nytt i 2005.
Det er også et poeng at mange reparasjoner vil bli foretatt med originaldeler i den såkalte garantiperioden. Ved opphevelse av gruppeunntaket vil det gis adgang til å bruke alternative deler, men de må inneha en kvalitet i henhold til en teknisk spesifikasjon som produsentene setter. Denne spesifikasjonen vil ikke bli strengere enn krav til egen leveranse, men det ville være langt mer bekvemt for produsentene å designbeskytte delene for å unngå konkurranse.
Et argument som blir brukt, er nordisk likhet. Det er ikke grunnlag for å ha dette som et selvstendig mål når reservedelene er 30 pst. billigere i Sverige. Sverige har egen bilproduksjon som bidrar til å holde prisene nede, mens vi kun bør ha et funksjonelt regelverk som ivaretar forbrukernes interesser.
I tillegg registrerer vi at Genève-avtalen vil få sin tilslutning her i dette storting om ikke lenge, for den har vært behandlet i utenrikskomiteen. Genève-avtalen er helt i tråd med det regelverket som vi i dag fatter når det gjelder lov om design. Genève-avtalen vil forenkle søknadsprosessen for registrering av design i utlandet og vil trolig også innebære reduserte kostnader for norske designere og bedrifter innen produktutvikling.
Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.
Gunn Karin Gjul (A): Sakens ordfører har på en grundig måte tatt en gjennomgang av endringene vi gjør i loven som gjelder rettslig beskyttelse av produktenes utseende, nemlig designloven.
Formålet med loven er å stimulere til utvikling av estetiske og funksjonelt gode produkter. Dette er til glede både for forbrukeren og samfunnet for øvrig.
De lovendringene vi gjør i dag, vil bidra til en modernisering og dessuten gi en mer rasjonell og effektiv lov. På denne måten vil den i større grad være tilpasset brukernes behov i dagens og framtidas samfunn. Lovgivningen på dette området har vært preget av nordisk samarbeid og internasjonale konvensjoner. Vi foretar nå endringer for å harmonisere regelverket med utviklingen på det europeiske og det internasjonale nivå, i første rekke gjennom EUs rådsdirektiv om rettslige vern av mønstre, som nå er innlemmet i EØS-avtalen.
Som saksordfører nevnte, er komiteen enstemmig på alle punkter. Jeg vil likevel kommentere ett punkt, nemlig spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler. Her går komiteen imot anbefalinger fra departementet, som går inn for en beskyttelsestid på 15 år. Komiteen foreslår i stedet en beskyttelsestid på 5 år for reservedeler. Dette spørsmålet var også omstridt under behandlingen av mønsterdirektivet i EU. Direktivet åpner derfor for at stater kan beholde sine nasjonale bestemmelser. Det innebærer at statene kan svekke, men ikke styrke beskyttelsen av reservedeler, sammenliknet med gjeldende rett, slik at når komiteen nå går inn for et forslag om å endre loven fra å ha en beskyttelsestid på 15 år til 5 år, er det innefor rammene for det lovverket som vi er forpliktet av under EØS-avtalen.
Komiteen foreslår som sagt at beskyttelsestiden for reservedeler endres fra 15 til 5 år. Bakgrunnen for det er hensynet til forbrukerne og det å sikre muligheten til konkurranse. En beskyttelse som varer i 15 år, vil i realiteten bety en total beskyttelse av reservedelene. Vi vet at i Norge er det slik at hver femte bil blir involvert i kollisjon årlig. Dersom man kjøper originaldeler, kan man også regne med at disse er ca. 30–50 pst. dyrere enn de som ikke er originale. Konsekvensen av det er at blir reservedelene for kostbare, får det betydning for hvor lenge det er lønnsomt å reparere en bil, sjøl om bilen har en betydelig lengre levetid. Dette vil altså føre til at bilen vrakes på et tidligere tidspunkt enn det som er nødvendig. Vi mener derfor at det er uklokt av hensyn til energiutnyttelsen ikke bare sett fra et økologisk perspektiv, men også fra et økonomisk perspektiv å ha en for lang beskyttelsestid på reservedeler. Derfor foreslår komiteen å endre regelverket på dette området, fra 15 til 5 år, nemlig av hensyn til forbrukerne og kostnadene som er knyttet til bl.a. forsikringen, for å sikre konkurransen og også ut fra et økologisk perspektiv.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Norsk industri og næringsliv holder en meget høy internasjonal standard. Vi kan ikke alltid konkurrere på pris, men ofte velges våre produkter på bakgrunn av kvalitet, behovstilpasning og form. Produktenes form – eller deres design – er et stadig viktigere konkurransefortrinn. Forbrukerens interesse for design kan være større enn fokuseringen på produktets øvrige kvaliteter. Nettopp det gjør fokusering på design viktig både for politikere og for næringslivet.
Industrien satser på utvikling av ny design. Men for at vår industri skal vokse, og for at vi skal beholde våre industriarbeidsplasser, trenger vi ytterligere satsing på dette området. Norske produktutviklere må ta på alvor det konkurransefortrinn som god design er. Regjeringen har tilrettelagt for dette bl.a. gjennom framlegget om ny designlov. Designloven gir innehaveren av designretten en tidsbegrenset rett til å nekte andre å utnytte designen.
Vi ønsker å stimulere til utvikling av estetisk og funksjonelt gode produkter, til glede både for forbrukere og samfunn. Derfor har Regjeringen gjennom lovforslaget til en viss grad styrket vernet om designerens rettigheter. Dette er viktig for å motivere til nyskaping.
Muligheten til å få designbeskyttelse kan være forutsetningen for at noen er villige til å ta risikoen og kostnadene som er forbundet med utviklingsarbeidet. En noe utvidet rett til designbeskyttelse kan dermed medføre at produktutvalget blir større. En slik effekt av loven vil direkte komme forbrukerne til gode.
De forslåtte endringer i designlovgivningen er godt tilpasset de behov som industrien og forbrukerne har i dag.
Opphavsretten har preg av nordisk samarbeid og er inspirert av internasjonale konvensjoner. Det har derfor vært nødvendig å harmonisere regelverket for design med andre lands bestemmelser på området. Kristelig Folkeparti mener at et samarbeid om det opphavsrettslige regelverket på tvers av landegrenser er viktig. Det er behov for likestilling mellom norske og utenlandske aktører på dette området, som jo er sterkt preget av internasjonal konkurranse.
Designloven muliggjør designbeskyttelse for masseproduserte varer så vel som for håndverksprodukter. Funksjonell design kan i prinsippet også registreres på lik linje med design som appellerer til den estetiske følelsen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at lovgivningen i størst mulig grad følger den tekniske utviklingen og samfunnsutviklingen for øvrig, og vi er glade for at Regjeringens forslag til ny designlov tar slike hensyn. Det er også positivt at vilkårene for designbeskyttelse lempes noe i forslaget til ny lov, sett i forhold til dagens mønsterlovgivning.
Hensynet til forbrukerne står sentralt for Kristelig Folkeparti. Fri konkurranse er dessuten viktig av hensyn til fornuftige priser. Vi har på denne bakgrunn vært skeptiske til å lovfeste en beskyttelsestid for design på hele 25 år. Hensynet til rettslikhet i forhold til våre viktigste handelspartnere har imidlertid medført at vi støtter forslaget om 25 års vernetid.
Kristelig Folkeparti mener at fem års beskyttelsestid for reservedeler er tilstrekkelig. En kortere beskyttelsestid for reservedeler enn for andre produkter er hensiktsmessig både av hensyn til forbrukerne og av hensyn til størst mulig konkurranse i reservedelsmarkedet, og det er overensstemmende med den utviklingen vi ser internasjonalt.
Regjeringen legger i lovforslaget opp til saksbehandlingsrutiner som beskytter rettighetene til designsøkeren i søknadsprosessen. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er det viktig at loven i størst mulig grad beskytter rettighetene til designeren, og dermed bidrar til å styrke og utvikle norsk design i en hard internasjonal konkurranse.
Det er med glede Kristelig Folkeparti gir sin støtte til justiskomiteens innstilling om ny designlov.
Statsråd Odd Einar Dørum: Formålet med den nye loven om design er å styrke designeres rettigheter og dermed stimulere til produktvikling. Et godt rettslig rammeverk er viktig for å gjøre norsk designrettet industri konkurransedyktig. Justiskomiteen har stort sett sluttet seg til Justisdepartementets lovforslag. Dette er jeg tilfreds med.
Når det er mange produkter på markedet, er det ofte formgivingen som avgjør hvilket produkt en forbruker velger. Mange bedrifter bruker derfor mye tid og penger på å gi produktene en brukervennlig og tiltalende utforming. Norsk møbelindustri har eksempelvis i mange år satset mye på design. Vi ser også at bevisstheten om god design øker i andre bransjer.
Designloven gjør det mulig å få enerett til ny design i en begrenset periode. Som justiskomiteen påpeker, kan vern mot kopiering være en forutsetning for at noen er villige til å påta seg kostnadene med et utviklingsarbeid. Loven motiverer dermed til nyskaping, slik at det totale produktspektret kan bli større. Dette er til fordel for både forbrukerne og samfunnet ellers.
Den nye loven bygger delvis på et EU-direktiv og er blitt til i et nordisk samarbeid. Dette sikrer norske virksomheter samme rammevilkår som utenlandske konkurrenter. Jeg setter pris på at justiskomiteen uttrykkelig støtter en videreføring av det internasjonale samarbeidet innen immateriellretten.
Designloven erstatter mønsterloven fra 1970 og innebærer på flere punkter en modernisering. Det blir bl.a. mulig å beskytte grafisk design i elektronisk form. Det blir også mulig å teste ut produkter på markedet i inntil tolv måneder før det søkes om designbeskyttelse. Disse endringene har vært etterspurt av mange designere, og jeg har merket meg at også justiskomiteen stiller seg positiv til endringene.
Det følger av EU-direktivet at maksimal beskyttelsestid for design må økes fra 15 til 25 år, men ikke for reservedeler. Justiskomiteen har et godt poeng når den påpeker at 25 års beskyttelse ofte vil overstige produktets reelle levetid i markedet. Dette minsker betydningen av at beskyttelsestiden økes.
For reservedeler foreslo departementet at beskyttelsen skulle vare i inntil 15 år, slik som i dag, bl.a. begrunnet i at det ikke er svært mange deler som er omfattet av dette. Men jeg tar selvfølgelig til etterretning at justiskomiteen for sin del har foreslått en beskyttelsestid på 5 år og dermed ikke er enig i departementets vurdering.
Den nye designloven moderniserer også saksbehandlingsreglene. Den obligatoriske nyhetsgranskningen av søknader avskaffes. Det innføres dessuten et system for administrativ overprøving. Det vil dermed gå raskere å få designbeskyttelse. Til gjengjeld blir det enklere å få opphevet en ugyldig registrering i ettertid. Dette gjør systemet mer fleksibelt.
Det ser ut til å være bred politisk enighet om at den nye loven er en forbedring sammenliknet med dagens mønsterlov. Den er både mer brukervennlig og bedre tilpasset samfunnets behov. Jeg håper at de nye reglene samlet sett vil styrke norske bedrifter som driver med produktutvikling.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1
(Votering, sjå nedanfor)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
l o v
om beskyttelse av design (designloven)
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1 Enerett
til design
Den som har frembrakt en design (designeren), eller den
som designerens rett har gått over til, kan ved registrering
oppnå enerett til å utnytte designen etter
bestemmelsene i denne loven (designrett).
Registrering av en design utelukker ikke
beskyttelse etter annen lovgivning hvis vilkårene
for beskyttelse etter annen lovgivning er oppfylt, herunder
beskyttelse etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker,
lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker, lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett
til åndsverk mv. og lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter.
§ 2 Definisjoner
I loven her forstås med
1. design: utseendet til et produkt eller
en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende
trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller
materialet til produktet eller
produktets ornamentering.
2. produkt: en industrielt eller håndverksmessig
fremstilt gjenstand, herunder deler som er bestemt til å inngå i et
sammensatt produkt, emballasje, utstyr, grafiske symboler og typografiske
skrifttyper, men ikke edb-programmer.
3. sammensatt produkt: et produkt som består av
flere bestanddeler som kan skiftes ut, slik at produktet kan tas
fra hverandre og settes sammen igjen.
§ 3 Nyhet
og individuell karakter
Designrett kan bare oppnås
hvis designen er ny og har individuell karakter.
En design anses som ny hvis ingen identisk
design har blitt allment tilgjengelig før den dagen da
søknaden ble innlevert (søknadsdagen) eller
før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet etter § 16.
En design skal anses som identisk med en annen design hvis de karakteriserende
trekkene bare skiller seg fra hverandre
på uvesentlige punkter.
En design anses å ha individuell karakter
hvis helhetsinntrykket designen gir den informerte brukeren, skiller seg
fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design
som har blitt allment tilgjengelig før den dagen som er
nevnt i annet ledd. Ved vurderingen av om designen har individuell
karakter, skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde
ved utviklingen av designen.
§ 4 Sammensatte
produkter
Designen til en bestanddel av et sammensatt
produkt anses bare for å være
ny og ha individuell karakter i den grad
1. bestanddelen er synlig under normal
bruk av det sammensatte produktet, og
2. den synlige delen av bestanddelen oppfyller vilkårene om
nyhet og individuell karakter.
Med normal bruk forstås sluttbrukerens
anvendelse av det sammensatte produktet, med unntak av vedlikehold, service eller
reparasjon av produktet.
§ 5 Designens
allmenne tilgjengelighet
En design er allment tilgjengelig etter
loven her hvis den har blitt offentliggjort ved registrering eller
på annen måte. Det samme gjelder hvis designen
har blitt utstilt, utnyttet kommersielt eller blitt kjent
på annen måte.
Designen anses likevel ikke
for å ha blitt allment tilgjengelig hvis
1. fagkretsene innenfor
den aktuelle sektoren i EØS gjennom sin alminnelige næringsvirksomhet ikke med
rimelighet kunne ha fått kjennskap til designen gjennom
omstendigheter som nevnt i første ledd før søknadsdagen eller
før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet etter § 16, eller
2. andre har fått kjennskap til designen
under en underforstått eller uttrykkelig forutsetning
om fortrolighet.
§ 6 Handlinger
som ikke ødelegger nyheten (nyhetsfrist)
Designen anses ikke for å ha
blitt allment tilgjengelig etter § 5 hvis den
tidligst tolv måneder før den dagen som er nevnt
i § 3 annet ledd, er gjort allment tilgjengelig
1. av designeren eller den
som designerens rett har gått over til,
2. av andre på grunnlag av opplysninger
som er gitt eller handlinger som er foretatt av designeren eller
den som designerens rett har gått over til, eller
3. som følge av misbruk i forhold til designeren eller
den som designerens rett har gått over til.
§ 7 Design
som strider mot offentlige interesser og andres rettigheter
En design kan ikke registreres hvis
den
1. strider mot offentlig orden eller
moral, eller
2. uten tillatelse inneholder et våpen eller
annet tegn som er omfattet av straffeloven § 328 første
ledd nr. 4 og annet ledd, et statsflagg eller et offentlig
kontroll- eller garantimerke for produkter av samme eller
liknende slag som produktene designen gjelder, eller noe
som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller merke.
Designrett kan ikke oppnås
hvis designen kolliderer med en design i en tidligere søknad
om designrett her i landet som ikke var allment tilgjengelig
før søknadsdagen for den nye søknaden eller
før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet etter § 16,
men som blir gjort offentlig på et senere tidspunkt.
Designrett kan heller ikke oppnås
hvis designen krenker en annens rett her i landet til
1. et varekjennetegn, firma eller
annet forretningskjennetegn,
2. et åndsverk eller et fotografisk bilde, eller
3. en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter
lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer
mv.
§ 8 Design
som er bestemt av teknisk funksjon
Designrett kan ikke oppnås
for de trekkene ved et produkts utseende
1. som bare er bestemt
av teknisk funksjon, eller
2. som må gjengis i nøyaktig
form og dimensjon for at produktet skal kunne
kobles mekanisk til eller plasseres i, rundt eller
mot et annet produkt, slik at begge produktene fyller sin funksjon.
Designrett kan likevel oppnås
for design av gjensidig utskiftbare produkter som kan bygges eller
kobles sammen på forskjellige måter i et modulsystem.
§ 9 Designrettens
innhold og omfang
Designretten innebærer at
ingen kan utnytte designen uten samtykke fra innehaveren av designretten
(designhaveren), med de unntakene som følger av §§ 10
til 12. Slik utnyttelse gjelder særlig det å tilvirke,
utby, bringe i omsetning, innføre, utføre eller
bruke et produkt som designen inngår i eller
anvendes på, samt det å lagre et produkt med formål
som nevnt.
Designretten omfatter enhver design som ikke
gir den informerte brukeren et annet helhetsinntrykk. Ved vurderingen
av omfanget av designretten skal det tas hensyn til hvor stor frihet
designeren hadde ved utviklingen av designen.
§ 10 Unntak
fra designretten
Designretten er ikke til hinder for
at designen
1. utnyttes i privat og ikke-kommersielt øyemed,
2. utnyttes til eksperimentelle formål, eller
3. gjengis med det formål å sitere eller
undervise, forutsatt at handlingen er i samsvar med god forretningsskikk
og ikke i urimelig grad skader den normale utnyttelsen
av designen, samt at kilden blir oppgitt.
§ 11 Utstyr
på skip og luftfartøy
Designretten er ikke til hinder for
1. utnyttelse av utstyr på skip
og luftfartøy som hører hjemme i en annen stat,
hvis fartøyet oppholder seg midlertidig her i
landet,
2. innføring til Norge av reservedeler
og tilbehør for reparasjon av slike fartøy samt
gjennomføring av reparasjoner.
§ 12 Konsumpsjon
av designretten
Designretten er ikke til hinder for
utnyttelse av designbeskyttede produkter som er brakt i omsetning
innenfor EØS av designhaveren eller
med dennes samtykke.
Kapittel 2 Søknad om registrering
av design
§ 13 Søknaden
om registrering
En søknad om registrering
av design skal innleveres skriftlig til Patentstyret.
Søknaden skal
oppgi søkerens navn og adresse, produktet eller
produktene som designen gjelder, og inneholde bilder som tydelig
viser designen.
Hvis søkeren også innleverer
en modell av designen før den blir registrert, er det modellen
som skal anses å vise designen.
Søknaden skal
oppgi hvem som har frembrakt designen. Designerens navn skal innføres
i designregistret. Om designen er et resultat av et samarbeid mellom
flere designere i en gruppe, kan en angivelse av gruppens navn erstatte
angivelsen av hver enkelt designer.
Søknaden skal
i tillegg oppfylle de kravene som er fastsatt av Kongen ved forskrift.
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 14 Endring
av søknaden
En søknad om registrering
av design kan ikke endres til å gjelde
et annet produkt enn angitt i søknaden. Designen i en søknad
kan bare endres hvis designen i endret form
beholder sin identitet og oppfyller vilkårene for registrering.
§ 15 Søknad
om registrering av mer enn én design (samregistrering)
En søknad kan omfatte mer
enn én design hvis produktene som designene gjelder, tilhører
samme klasse etter Locarnoavtalen 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering
av design.
§ 16 Prioritet
Den som har innlevert en søknad
om beskyttelse av design i Norge eller i en
stat tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av
industriell eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 om
opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), og som
innen seks måneder etter dette søker
om designrett her i landet, kan kreve at den nye søknaden
skal anses som innlevert samtidig som den første
søknaden.
Den som har vist frem en design på en
offisiell eller offisielt anerkjent internasjonal utstilling
som nevnt i konvensjon 22. november 1928 om
internasjonale utstillinger, og som innen seks måneder etter
dette søker om designrett her i landet, kan kreve at søknaden
skal anses som innlevert på den dagen da designen første
gang ble vist frem på utstillingen.
Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere vilkår for retten til å kreve
prioritet. Kongen kan også fastsette at prioritet
kan kreves i andre tilfeller enn nevnt i første
og annet ledd.
§ 17 Vilkår
for registrering
Patentstyret skal påse at søknaden
oppfyller kravene i §§ 13 til 15. Patentstyret
skal også påse at søknaden
gjelder en design som nevnt i § 2 nr. 1, og at vilkårene
i § 7 første ledd er oppfylt.
I den utstrekning det er bestemt
i forskrift fastsatt av Kongen, skal Patentstyret etter
forespørsel fra søkeren
i tillegg undersøke om det finnes andre forhold
som kan hindre designrett, og i tilfelle orientere søkeren
om det. For undersøkelsen skal det betales fastsatt avgift.
§ 18 Registrering
og kunngjøring
Hvis søknaden
oppfyller vilkårene som nevnt i § 17 første
ledd, skal designen registreres og registreringsbrev sendes til
søkeren. Registreringen av en design skal kunngjøres.
Registreringen kan likevel utsettes
i inntil seks måneder fra den dagen som er nevnt i § 3
annet ledd, såfremt søkeren ber om det i søknaden.
§ 19 Retting
av søknaden
Hvis søknaden ikke
oppfyller vilkårene som nevnt i § 17
første ledd, skal Patentstyret gi søkeren
melding om dette og informere om virkningen manglene kan få.
Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting
av manglene.
Om manglene blir rettet innen den
fristen som Patentstyret setter, skal søknaden
regnes som innlevert den dagen da den kom inn til Patentstyret.
Søknaden regnes likevel ikke
som innlevert før bilder eller modell av designen
har kommet inn til Patentstyret.
Hvis søkeren ikke har uttalt
seg eller rettet manglene innen fristens utløp,
skal søknaden henlegges.
Behandlingen av en henlagt søknad
skal gjenopptas hvis søkeren uttaler seg eller
retter manglene innen to måneder etter
utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt avgift. Behandlingen
av en søknad kan bare gjenopptas én
gang.
§ 20 Avslag
Hvis søknaden
har mangler som ikke blir rettet etter reglene
i § 19, og designen ikke kan registreres i endret form etter § 14
annet punktum, skal søknaden avslås. Dette
gjelder ikke hvis Patentstyret finner at søkeren
bør gis en ny frist for retting.
Kapittel 3 Offentlighet og opplysningsplikt
§ 21 Innsyn
i dokumentene i søknadssaken
Enhver kan fra og med søknadsdagen
kreve innsyn i søknaden med vedlegg
og alle dokumenter i saken, om ikke annet er
bestemt i annet til femte ledd.
Det kan ikke kreves innsyn i dokumenter
som kan avsløre designens utseende, før designen
er registrert etter § 18.
Når seks måneder har gått fra den dagen
som er nevnt i § 3 annet ledd, skal dokumentene være
offentlige selv om designen ikke er registrert. Er søknaden
henlagt eller avslått, gjelder innsynsretten bare
hvis søkeren ber om gjenopptakelse, klager på avgjørelsen eller
krever oppreisning.
Hvis søkeren krever det, skal dokumentene
som kan avsløre designens utseende, være
offentlige tidligere enn det som følger av annet ledd.
Opplysninger om forretningshemmeligheter kan
unntas fra offentlighet hvis søkeren krever det. Når
slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige
før kravet er endelig avslått.
Opplysninger som har betydning for om designrett kan oppnås eller
for designrettens omfang eller varighet, kan ikke
unntas fra offentlighet.
Dokument som Patentstyret har utarbeidet for
sin egen interne saksforberedelse, kan unntas fra offentlighet.
§ 22 Opplysningsplikt
for designsøker
En søker som påberoper seg
designsøknaden overfor en annen før designen har
blitt allment tilgjengelig, skal etter forespørsel
la vedkommende gjøre seg kjent med dokumentene i søknaden.
Den som ved direkte henvendelse eller
i annonser eller på annen måte
har gjort det kjent for utenforstående at det er søkt
om eller gitt designrett, uten å oppgi søknadens eller
registreringens nummer, skal uten unødig opphold etter
forespørsel opplyse
om nummeret. Den som har gitt opplysninger som kan gi inntrykk av
at det er søkt om eller gitt designrett, skal
uten unødig opphold etter forespørsel
opplyse om designen er registrert eller søkt
registrert.
Kapittel 4 Designregistreringens gyldighetstid
§ 23 Registreringens
varighet
Designregistreringen gjelder i den eller
de periodene på fem år som søknaden
er innlevert for, regnet fra søknadsdagen. Registrering
som gjelder for en kortere periode enn tjuefem år,
kan fornyes for ytterligere femårsperioder til sammenlagt
tjuefem år. Hver periode
løper fra utgangen av den forrige perioden.
Registreringen gjelder i høyst
fem år for en design til en bestanddel som brukes til å reparere
et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige
utseende (reservedeler).
§ 24 Fornyelse
av registreringen
Krav om fornyelse innleveres skriftlig til
Patentstyret tidligst ett år før og senest seks
måneder etter registreringsperiodens utløp.
Det skal betales fastsatt avgift. Blir kravet om fornyelse innlevert etter
utløpet av registreringsperioden, skal det betales en tilleggsavgift.
Innbetaling av fornyelsesavgift med angivelse
av designens registreringsnummer innen fristene i første
ledd skal anses som et krav om fornyelse.
Fornyelsen av en registrering skal innføres
i designregistret og kunngjøres.
Kapittel 5 Overprøving og ugyldighet mv.
§ 25 Administrativ
overprøving og domstolprøving
En designregistrering skal helt eller
delvis oppheves av Patentstyret eller kjennes ugyldig
av en domstol etter bestemmelsene i §§ 26
til 28, hvis designen ikke oppfyller vilkårene
i §§ 2 til 8. Hvis designen er registrert
for en som ikke har retten til designen, skal
registreringen oppheves etter bestemmelsene i §§ 26
og 27, eller overføres til rett innehaver etter §§ 29
og 30.
Registreringen kan ikke oppheves eller
kjennes ugyldig på det grunnlaget at designhaveren bare
har retten til en andel av designen.
§ 26 Frister
og krav om sakstilknytning
Krav om administrativ overprøving
kan fremmes av enhver så lenge registreringen består,
om ikke annet er bestemt i annet og tredje
ledd.
Et krav om administrativ overprøving
kan bare fremmes av
1. den som påstår å ha retten
til designen, hvis kravet er begrunnet med at designhaveren ikke
har retten til designen.
2. den som søker om eller har den eldre
rettigheten, hvis kravet er begrunnet med at registreringen krenker
rettigheter nevnt i § 7 annet og tredje ledd.
3. departementet eller av den personen eller
det organet som berøres av bruken, hvis kravet er begrunnet
med at registreringen krenker rettigheter nevnt i § 7 første ledd
nr. 2.
Er kravet begrunnet med at designhaveren ikke
har retten til designen, må det settes frem senest
ett år etter at den som fremmer kravet, fikk
kjennskap til registreringen og de øvrige forholdene som
kravet bygger på. Var designhaveren i god tro da designen
ble registrert, eller da registreringen ble overført
til designhaveren, kan kravet ikke fremmes senere enn
tre år etter registreringen eller overføringen.
Første til tredje
ledd gjelder tilsvarende for søksmål om ugyldighet.
Søksmål om ugyldighet kan
reises også etter at registreringen
er bortfalt, eller etter at det er gitt avkall
på registreringen. Den som reiser søksmål
i slike tilfeller, må ha rettslig interesse
i saken.
Hvis krav om administrativ overprøving
med påstand om at designhaveren ikke har retten
til designen er fremmet for Patentstyret innen fristen
i tredje ledd, kan søksmål om spørsmålet
uten hensyn til tredje ledd reises innen fristen
som er fastsatt av Patentstyret etter § 29 tredje
ledd.
§ 27 Innlevering
og behandling av krav om administrativ overprøving
Et krav om administrativ overprøving
skal innleveres skriftlig til Patentstyret og
1. oppgi navnet og adressen til den
som har innlevert kravet,
2. oppgi registreringen og eventuelt hvilken design
i registreringen som kreves overprøvd,
3. oppgi hvilke grunner kravet bygger på, og
4. inneholde nødvendig dokumentasjon av forhold
som påberopes til støtte for kravet.
Kravet skal i tillegg oppfylle de vilkårene
som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det skal betales fastsatt
avgift.
Hvis kravet ikke oppfyller vilkårene
i første ledd og § 26, skal
Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting
av manglene. Blir manglene ikke rettet innen
utløpet av fristen, skal kravet avvises hvis ikke
Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting.
Er kravet om overprøving fremmet av
andre enn designhaveren, skal Patentstyret snarest mulig
gi designhaveren melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse.
Er det innlevert to eller flere krav
om overprøving av samme registrering, kan Patentstyret
slå sakene sammen til én sak hvis det ikke
fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke
er berørt i kravet om overprøving. Er et krav
om overprøving trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette
behandlingen av saken hvis det foreligger særlige
grunner. Leddet her gjelder bare så langt det
er forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak
om administrativ overprøving. Bestemmelsene i § 21
fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 28 Endring
av en registrert design
Registreringen av en design kan oppheves delvis
av Patentstyret hvis designen i endret form beholder sin identitet
og oppfyller vilkårene for registrering, og designhaveren
har bedt om eller samtykket til endringen.
Registreringen av en design kan på samme
vilkår kjennes delvis ugyldig av en domstol.
Den endrede designen innføres
i designregistret, og nytt registreringsbrev sendes designhaveren.
Melding om endringen med bilder av designen i endret form
skal kunngjøres.
§ 29 Retten til designen
Den som i sak om administrativ overprøving
godtgjør å ha retten til en design som
er registrert for en annen, kan kreve registreringen
overført i stedet for opphevet.
Godtgjør noen å ha retten
til en design i en søknad som er innlevert av
en annen, skal Patentstyret overføre søknaden.
Den som søknaden overføres
til, skal betale ny søknadsavgift.
Finner Patentstyret et spørsmål
som nevnt i første og annet ledd tvilsomt, kan
den som påstår å ha retten
til designen, oppfordres til å reise søksmål
innen en rimelig frist. Blir søksmål ikke
reist innen fristen, kan Patentstyret sette påstanden
ut av betraktning. Den som har fremmet påstanden, skal
gjøres oppmerksom på dette.
§ 30 Søksmål
om overføring av en søknad eller registrering
Den som påstår å ha retten
til en design i en søknad som er innlevert av
en annen, eller en design som er registrert
for en annen, kan reise søksmål for domstolene om
overføring av søknaden eller
registreringen. Søksmål om overføring
av en registrering må reises innen fristen i § 26
tredje ledd, jf. sjette ledd.
§ 31 Rett
til fortsatt utnyttelse
Har den som blir frakjent en registrering etter §§ 29 eller
30 i god tro begynt å utnytte designen her i landet eller
gjort omfattende forberedelser til dette, kan vedkommende fortsette eller
begynne utnyttelsen mot rimelig vederlag og på rimelige
vilkår for øvrig. Denne retten gjelder
på samme vilkår for innehavere av registrerte
lisenser.
Rettigheter etter første
ledd kan bare gå over til andre sammen
med den virksomheten der retten er oppstått, eller
der utnyttelsen var ment å skulle skje.
§ 32 Forholdet
mellom saker for Patentstyret og domstolene
Pågår sak for Patentstyret
om overføring av en søknad, kan Patentstyret ikke
endre, henlegge, avslå eller innvilge søknaden
før saken om overføring er endelig
avgjort. Gjelder saken retten til en design i en registrering, kan
registreringen ikke oppheves, endres eller
slettes før nevnte tidspunkt.
Er det reist søksmål for
domstolene om retten til designen, skal Patentstyret utsette
behandlingen av sak om registrering, oppheving eller overføring
inntil søksmålet er rettskraftig avgjort. Er det
reist søksmål om ugyldighet, skal Patentstyret
utsette behandlingen av sak om oppheving inntil nevnte tidspunkt.
Den som har fremmet krav om administrativ overprøving,
kan ikke reise søksmål om ugyldighet eller
overføring mens saken pågår for Patentstyret.
§ 33 Oppheving
av eget tiltak
Hvis en registrering av en design, en fornyelse eller
en endring av en registrering har skjedd ved en åpenbar
feil, kan Patentstyret av eget tiltak helt eller delvis
oppheve innføringen.
Innehaveren av registreringen skal gis melding
med rimelig frist for uttalelse før oppheving finner sted.
§ 34 Slettelse
av registreringen
Registreringen skal slettes fra designregistret etter
utløpet av registreringsperioden hvis den ikke
blir fornyet, ikke kan fornyes eller hvis designhaveren
fremmer et skriftlig krav om slettelse.
Er det reist søksmål om overføring
av registreringen eller tatt utlegg i designretten, kan
registreringen ikke slettes etter krav fra designhaveren
før søksmålet er rettskraftig avgjort, eller
utlegget er falt bort.
§ 35 Innføring
i designregistret og kunngjøring
Er det fremmet krav om administrativ overprøving
av en registrering eller reist søksmål
om ugyldighet eller overføring av en registrering,
skal dette innføres i designregistret og kunngjøres.
Når saken er endelig avgjort, skal
utfallet innføres i designregistret og kunngjøres.
Oppheving av en registrering etter § 33
og slettelse av en registrering etter § 34 skal
innføres i designregistret og kunngjøres.
Rett til fortsatt utnyttelse etter § 31
skal innføres i designregistret og kunngjøres
hvis en av partene ber om det.
Kapittel 6 Klage mv.
§ 36 Klage
over avgjørelse i Patentstyrets første avdeling
Avgjørelsen i Patentstyrets første
avdeling av en designsøknad eller et krav om
at en internasjonal designregistrering skal ha virkning i Norge,
kan påklages av søkeren til Patentstyrets annen
avdeling hvis avgjørelsen har gått søkeren
imot.
Avgjørelsen av en sak om administrativ
oppheving etter § 25 kan påklages til
Patentstyrets annen avdeling av den parten som avgjørelsen
har gått imot. Blir et krav etter § 29
om overføring av en søknad eller
registrering innvilget, kan avgjørelsen påklages
til Patentstyrets annen avdeling av søkeren eller
designhaveren.
Avgjørelsen om å oppheve
en innføring etter § 33, kan
påklages til Patentstyrets annen avdeling av innehaveren.
Avgjørelsen om å avvise eller
avslå et krav om
1. gjenopptakelse etter § 19
fjerde ledd,
2. unntak fra offentlighet etter §§ 21
fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,
4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller
5. oppreisning etter § 50, kan påklages
til Patentstyrets annen avdeling av den som har fremsatt kravet.
Andre avgjørelser i Patentstyrets
første avdeling kan ikke påklages.
§ 37 Innlevering
av klage
En klage må være
innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter
den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende
part. Klagen skal oppgi
1. klagerens navn og adresse,
2. avgjørelsen som det klages over,
3. hvilken endring som ønskes i avgjørelsen,
og
4. hvilke grunner klagen bygger på.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene
som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Fastsatt klageavgift skal
betales.
§ 38 Behandling
av klage
Andre parter i saken skal snarest mulig gis
melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle
klagen oppfylt, kan Patentstyrets første avdeling
oppheve eller endre avgjørelsen hvis
den finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke
truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes
til Patentstyrets annen avdeling. Gir Patentstyrets første
avdeling en uttalelse til annen avdeling, skal en kopi
sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle
klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist
for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke
rettet innen utløpet av fristen, skal klagen
avvises hvis ikke Patentstyrets annen avdeling finner
at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Patentstyrets
annen avdeling foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til.
Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt
i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette behandlingen
av saken hvis det foreligger særlige
grunner. Leddet her gjelder bare så langt det
er forenlig med § 26 annet
ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaken. Bestemmelsene
i § 21 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 39 Domstolprøving
av avgjørelser i Patentstyrets annen avdeling
Avgjørelse fra Patentstyret kan bare
bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 36
har blitt brukt, og Patentstyrets annen avdeling har avgjort klagen.
Forrige punktum berører ikke retten
til å reise søksmål om ugyldighet eller
overføring etter §§ 25 og 30.
Avgjørelsen i Patentstyrets annen
avdeling av klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten
som avgjørelsen har gått imot, om ikke
annet følger av tredje ledd. Søksmål
må være reist innen to måneder etter
den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende
part. Det kan ikke gis oppreisning mot oversittelse av søksmålsfristen.
Opplysning om søksmålsfristen
skal inntas i meldingen om avgjørelsen.
Avgjørelsen i Patentstyrets annen
avdeling av sak om administrativ overføring av en søknad eller
registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det
samme gjelder avgjørelse der Patentstyrets annen avdeling
avviser eller avslår et krav om administrativ
oppheving, eller opprettholder en avgjørelse
i første avdeling om avvisning eller avslag.
Kapittel 7 Erstatning og straff m.m.
§ 40 Erstatning
for designinngrep
Den som forsettlig eller uaktsomt
utnytter en design i strid med loven her, skal gi den forurettede
et vederlag som svarer til en rimelig lisensavgift
for utnyttelsen, samt erstatning for ytterligere skade som utnyttelsen måtte
ha medført.
Vederlaget kan nedsettes og erstatningen lempes
hvis det bare er lite å legge inngriperen
til last.
Er utnyttelsen skjedd i god tro, kan retten
i den grad det finnes rimelig pålegge inngriperen å betale
vederlag og erstatning etter paragrafen her. Vederlaget
og erstatningen kan ikke overstige inngriperens antatte
vinning.
§ 41 Tiltak
for å hindre nye designinngrep
For å hindre nye designinngrep
kan retten etter krav fra den forurettede bestemme
at produkter som er fremstilt eller innført til Norge
i strid med loven, eller gjenstander som utelukkende kan
brukes til designinngrep, skal endres på en bestemt
måte, ødelegges eller tas i forvaring
for resten av beskyttelsestiden. Retten kan på samme
vilkår bestemme at produkter som er
fremstilt eller innført til Norge i
strid med loven, i stedet skal utleveres til den forurettede mot
vederlag.
Første ledd kan ikke
anvendes overfor den som i god tro har ervervet slike produkter eller
gjenstander eller rettigheter i dem, og som ikke
selv har begått designinngrep.
§ 42 Utnyttelse
før registrering
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren
en design som er søkt registrert, og skjer utnyttelsen etter
at dokumentene som viser designen har blitt offentlige etter § 21,
gjelder §§ 40 og 41 tilsvarende hvis søknaden
fører til registrering. Vederlag og erstatning for utnyttelse
før registreringen er kunngjort etter § 18,
skal likevel alltid begrenses i samsvar med § 40
tredje ledd.
Foreldelsesfristen for krav etter
denne bestemmelsen begynner ikke å løpe
før designen er registrert.
§ 43 Grunnlag
for frifinnelse i sivile saker
I sivile saker om designinngrep kan det bare
bygges på at registreringen er ugyldig eller
kan kreves overført etter bestemmelsene i kapittel
5, hvis det først er avsagt rettskraftig dom for ugyldighet eller
overføring, eller hvis Patentstyret har truffet
endelig avgjørelse om oppheving eller
overføring.
§ 44 Straff
for designinngrep
Den som forsettlig utnytter en design i strid
med loven her, eller som medvirker til dette, straffes
med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder.
Offentlig påtale finner bare
sted hvis den fornærmede ber om det.
§ 45 Straff
og erstatning ved brudd på opplysningsplikten etter 22
Den som forsettlig eller uaktsomt
har brutt opplysningsplikten etter § 22, straffes
med bøter og skal i den grad det finnes rimelig erstatte
skaden som måtte ha oppstått.
Offentlig påtale finner bare
sted hvis den fornærmede ber om det.
Kapittel 8 Rettergangsbestemmelser
§ 46 Tvungent
verneting
Følgende søksmål
må reises ved Oslo tingrett:
1. Søksmål om retten
til en design som er søkt registrert etter
loven her, jf. § 30.
2. Søksmål om prøving av avgjørelse
truffet i Patentstyrets annen avdeling som omtalt i § 39.
3. Søksmål om ugyldighet eller
om overføring av en registrering, jf. §§ 25
og 30.
Oslo tingrett er verneting for søkere
og designhavere som ikke har bopel i Norge.
§ 47 Melding
om søksmål
Den som reiser søksmål om
ugyldighet eller om overføring av en registrering,
skal samtidig gi melding om det til Patentstyret samt i rekommandert
brev gi melding til enhver lisenshaver som er innført i
designregistret med adresse. En lisenshaver som reiser søksmål
om designinngrep, skal på tilsvarende måte
gi melding om dette til den som er innført i designregistret
som designhaver, hvis adressen er angitt i registret.
Dokumenterer saksøkeren ikke
at de nødvendige meldingene er gitt, kan retten
sette en frist for å gi meldingene. Oversittes fristen
skal saken avvises.
§ 48 Oversendelse
av dommer
Retten skal sende Patentstyret utskrift av
dommer i tvistemål etter loven her.
Kapittel 9 Forskjellige bestemmelser
§ 49 Fullmektig
Søker som ikke har bopel
i Norge, skal ha en fullmektig bosatt her til å representere
seg i alt som angår søknaden. Under behandlingen
av sak om administrativ overprøving av en registrering
gjelder forrige punktum tilsvarende for designhaveren.
Designhaver som ikke har bopel i
Norge, skal ha en fullmektig bosatt her som kan motta
meldinger fra Patentstyret og forkynnelser og andre prosessuelle
meldinger på dennes vegne. Fullmektigens navn og adresse
skal innføres i designregistret.
Har designhaveren ikke slik fullmektig,
kan forkynnelse skje med rekommandert brev til designhaveren under
den adressen som er innført i designregistret. I så fall gjelder
domstolloven § 178.
Hvis fullstendig adresse ikke er
innført i registret, kan forkynnelsen når sak
reises, og ellers når retten finner grunn til
det, skje ved at dokumentet eller et utdrag rykkes inn
i Norsk lysingsblad og den tidende Patentstyret utgir, med opplysning
om at dokumentet kan hentes på rettens kontor. Domstolloven § 181
fjerde ledd gjelder i så fall, likevel slik at
tiden for innrykking i den tidende Patentstyret utgir, trer i stedet
for oppslagstidspunktet på rettsstedet.
Kongen kan ved forskrift gjøre
unntak fra plikten til å ha fullmektig etter
paragrafen her.
§ 50 Oppreisning
Den som overfor Patentstyret har oversittet
en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i
kapittel 2, 4 eller 6, og som følge av dette
har lidt rettstap, skal når denne krever det, gis oppreisning
hvis det godtgjøres at vedkommende selv og eventuelt
fullmektigen har vist den aktsomhet som med rimelighet kan forventes.
Kravet må være innlevert skriftlig til
Patentstyret innen to måneder etter
at hindringen som førte til fristoversittelsen opphørte,
og senest fire måneder etter fristens
utløp. Innen samme frist skal den unnlatte handlingen være
foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
Første ledd gjelder ikke
frister etter § 16 om prioritet. Det kan heller ikke
gis oppreisning mot oversittelse av fristen i § 37 for å klage
på avgjørelser som nevnt i § 36 annet
ledd.
§ 51 Om
designregistret mv.
Patentstyret fører designregistret
og utgir en tidende der registreringer mv. kunngjøres.
Enhver har rett til å få se
designregistret og få bekreftet utskrift av det. For utskrifter
skal det betales fastsatt avgift.
For kopier av dokumenter som er offentlige etter
loven her, skal det betales fastsatt avgift.
§ 52 Forskrifter
til loven (avgifter mv.)
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven her.
Kongen kan blant annet gi bestemmelser om
1. omfanget av Patentstyrets undersøkelse
av søknader,
2. internasjonale søknader og registreringer,
3. lengden på frister etter loven,
4. deling og sammenslåing av søknader
og registreringer,
5. føring av og innsyn i designregistret, og
6. avgiftssatser og avgiftsbetaling. Kongen kan herunder fastsette
avgifter for deling og sammenslåing av søknader
og registreringer.
§ 53 Lisens
En designhaver kan gi en annen rett til å utnytte
designen (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra retten
videre, med mindre avtalen med designhaveren gir rett
til dette.
Inngår lisensen i en virksomhet, kan
den overdras sammen med virksomheten om ikke annet er
avtalt. Den som overdrar virksomheten, er fortsatt ansvarlig
for at lisensavtalen oppfylles.
En lisens skal innføres i designregistret
og kunngjøres hvis en av partene ber om det. Det samme
gjelder hvis en registrert lisens er overdratt eller
opphørt.
§ 54 Rettsvirkningen
mv. av innføringer i designregistret
Søksmål som gjelder en designregistrering,
kan alltid reises mot den som står som innehaver i designregistret, og
meldinger som Patentstyret skal gi designhaveren, kan alltid sendes
til denne.
Er en designrett overdratt til en annen, skal
dette innføres i designregistret og kunngjøres
hvis en av partene ber om det. Hvis enkelte av designene i en samregistrering etter § 15
er overdratt, kan overdragelsen bare innføres
i designregistret og kunngjøres hvis designhaveren krever
deling av registreringen. For slik deling skal det betales fastsatt
avgift.
Utlegg i designretten skal innføres
i designregistret og kunngjøres etter melding
fra namsmyndighetene.
Er en designregistrering overdratt frivillig
til flere, går den yngre retten i kollisjonstilfelle
foran den eldre hvis den blir innmeldt for innføring
i designregistret først, forutsatt at rettighetshaveren
var i god tro ved innmeldingen. Det samme gjelder ved kollisjon mellom
lisenser.
Kapittel 10 Internasjonal designregistrering
§ 55 Definisjoner
Med en internasjonal designregistrering forstås
en registrering av design som er foretatt av Det internasjonale byrået
ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO) på grunnlag
av Genèveavtalen 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten
6. november 1925 om internasjonal registrering av design.
Patentstyret er registreringsmyndighet i Norge
i saker om internasjonal designregistrering.
§ 56 Søknad
om internasjonal designregistrering
Den som er norsk statsborger eller
er bosatt eller driver virksomhet i Norge, kan søke
om internasjonal registrering av design ved å innlevere
søknad om det til Patentstyret eller Det internasjonale
byrået.
Søknaden skal
oppfylle de kravene som er fastsatt i Genèveavtalen.
Når en søknad om
internasjonal designregistrering er innlevert til Patentstyret,
skal Patentstyret oversende søknaden
til Det internasjonale byrået innen
fristen som er fastsatt ved forskrift. For slik oversendelse skal
det betales fastsatt avgift.
§ 57 Krav
om at en internasjonal designregistrering skal ha virkning i Norge
Når Patentstyret får melding
fra Det internasjonale byrået med krav fra innehaveren
om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, skal
Patentstyret undersøke om registreringen gjelder en design
som nevnt i § 2 nr. 1, og om vilkårene i § 7
første ledd er oppfylt.
Er vilkårene ikke oppfylt,
skal Patentstyret helt eller delvis avslå å gi
den internasjonale registreringen virkning i Norge. Avslag må meldes
til Det internasjonale byrået innen
fristen som er fastsatt ved forskrift.
Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale
registreringen på de vilkårene som er fastsatt
ved forskrift, kreve at Patentstyrets første
avdeling foretar en fornyet vurdering av spørsmålet
om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.
Er vilkårene oppfylt, skal Patentstyret
innføre den internasjonale registreringen i designregistret
og kunngjøre at den har virkning i
Norge.
For Patentstyrets behandling av krav om at
en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, gjelder §§ 19 og
50 tilsvarende. Hvis den internasjonale designhaveren har påberopt
prioritet, gjelder § 16.
§ 58 Virkningene
av en internasjonal designregistrering
En innføring i designregistret om
at en internasjonal registrering har virkning i Norge, har samme
virkning som om designen var registrert her
i landet. Innføringen har virkning fra den dagen registreringen
ved Det internasjonale byrået anses for å ha
skjedd.
Frem til den internasjonale registreringen
er innført i designregistret og kunngjort etter § 57
fjerde ledd, har registreringen samme virkning som en søknad
om designregistrering i Norge. Utnytter noen designen
uten samtykke fra den internasjonale designhaveren, og skjer utnyttelsen etter
at den internasjonale registreringen er kunngjort av Det
internasjonale byrået, gjelder §§ 40
og 41 tilsvarende hvis registreringen senere blir innført
i designregistret. Vederlag og erstatning for utnyttelse før innføringen
er kunngjort etter § 57 fjerde ledd,
skal likevel alltid begrenses i samsvar med § 40
tredje ledd. Foreldelsesfristen for krav etter
dette leddet begynner ikke å løpe
før registreringen er innført i designregistret.
Innføringen kan fornyes etter
bestemmelsene i Genèveavtalen. Når Patentstyret
får melding fra Det internasjonale byrået
om fornyelse av en internasjonal registrering, skal dette
innføres i designregistret og kunngjøres.
En innføring i designregistret om
at en internasjonal registrering har virkning i Norge, kan oppheves,
kjennes ugyldig, overføres eller slettes etter
bestemmelsene i kapittel 5. Oppheving etter § 33
må skje innen fristen som er fastsatt ved forskrift.
§ 59 Virkningen
av at en internasjonal designregistrering opphører
Hvis en internasjonal registrering helt eller
delvis opphører å gjelde, opphører samtidig
dens virkning i Norge i samme utstrekning. Dette skal
innføres i designregistret og kunngjøres.
Kapittel 11 Sluttbestemmelser
§ 60 Oppheving
av mønsterloven og terminologiske endringer i andre lover
Lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster
oppheves.
Ordet «mønster» erstattes
med ordet «design» i enkel eller sammenstilt
form i følgende lovbestemmelser:
1. Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål § 273 nr. 5.
2. Lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods § 2
første ledd bokstav e.
3. Lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 14 første
ledd nr. 5.
4. Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. § 10
første ledd.
5. Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-4
annet ledd bokstav b og § 5-9 første
punktum.
I lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse
i ervervsvirksomhet § 3-7 skal ordet «mønster» erstattes
med «en registrert design».
§ 61 Andre
lovendringer
1. I lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret
for det industrielle Retsvern skal § 5 første
ledd lyde:
Annen avdelings avgjørelse
treffes av et utvalg på tre medlemmer, om ikke avdelingens formann
eller varaformann har bestemt at saken skal behandles av et utvalg
på fem medlemmer. Avgjørelse om at klagen ikke tas opp til behandling,
kan treffes av formannen eller varaformannen alene, hvis denne finner
avgjørelsen utvilsom.
2. I lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker
gjøres følgende endringer:
§ 17 første
ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
For øvrig skal søknaden
tilfredsstille de krav som er fastsatt i forskrift.
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 19 tredje
ledd skal lyde:
Unnlater søkeren innen fristens
utløp å uttale seg eller rette mangelen,
skal søknaden henlegges. Behandlingen av
søknaden gjenopptas dersom søkeren
innen to måneder etter utløpet
av fristen uttaler seg eller retter mangelen.
Det skal betales fastsatt avgift. Gjenopptagelse gis bare én
gang under behandlingen av søknaden.
§ 22 a første
ledd annet punktum skal lyde:
Det skal betales fastsatt
avgift.
§ 23 a annet ledd skal
lyde:
Begjæring om fornyelse inngis skriftlig
til Patentstyret tidligst ett år før og senest
seks måneder etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir begjæringen
inngitt etter utløpet av registreringsperioden,
må det dessuten betales en tilleggsavgift.
§ 33 første
ledd skal lyde:
Overdragelse av et registrert
varemerke skal etter krav fra den nye innehaveren
anmerkes i varemerkeregisteret og kunngjøres. §§ 28
og 31 får tilsvarende anvendelse.
§ 34 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Både merkehaveren og lisenshaveren
kan kreve at en lisens for et registrert varemerke blir anmerket i varemerkeregisteret
og kunngjort.
§ 47 annet punktum og
nytt tredje punktum skal lyde:
For øvrig skal søknaden
tilfredsstille de krav som er fastsatt i forskrift.
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 50 tredje
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i 19
og 60 gjelder tilsvarende.
§ 60 første
ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 61 skal lyde:
Enhver har rett til å få se
varemerkeregisteret og få bekreftet utskrift av det, eller kopi
av varemerkesøknad med bilag som er tilgjengelig for enhver
i henhold til § 17 a. For
slike utskrifter og kopier skal det betales fastsatt avgift.
3. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter
gjøres følgende endringer:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
I søknaden skal
oppfinnerens navn angis. Søkes patent av en annen enn oppfinneren,
skal søknaden inneholde en erklæring fra søkeren
om at vedkommende har rett til oppfinnelsen. Hvis Patentstyret finner
grunn til å tvile på at søkeren har rett til oppfinnelsen, kan retten
kreves dokumentert.
§ 15 tredje
ledd skal lyde:
Behandlingen av søknaden
gjenopptas likevel hvis søkeren
innen fire måneder fra utløpet
av den nevnte frist innkommer med uttalelsen eller foretar
handling for rettelse. Det skal betales fastsatt
avgift.
§ 27 første
ledd annet punktum skal lyde:
Det skal betales fastsatt
avgift.
§ 31 første
ledd annet punktum skal lyde:
Søkeren skal
betale fastsatt avgift til Patentstyret.
§ 72 første
ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
4. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten
til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 2
lyde:
Med de begrensninger som følger av
bestemmelsene i § 7 første ledd, 9 og § 10, kommer loven bare
til anvendelse når annet ikke er eller
må anses avtalt.
§ 62 Ikraftsettings-
og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Designloven gjelder også for
design som er registrert eller søkt
registrert før loven trådte
i kraft, med de unntakene som følger av paragrafen her.
For søknader som er innlevert før
loven trådte i kraft, gjelder de tidligere bestemmelsene
om innholdet i søknader, saksbehandling, innsyn, klage
og domstolprøving av klageavgjørelser.
Bestemmelsene i §§ 4 og 8
gjelder ikke for design som er registrert eller
søkt registrert før loven
trådte i kraft. Overprøving for Patentstyret eller
domstolene av en registrering som er gjort på grunnlag
av de tidligere bestemmelsene, skjer på grunnlag av disse
bestemmelsene.
Hvis noen før loven trådte
i kraft utnyttet en design på en måte
som ikke krevde samtykke fra designhaveren etter
de tidligere bestemmelsene, men som krever slikt samtykke etter
loven her, kan vedkommende fortsette utnyttelsen uten hinder av
de nye bestemmelsene. Samme rett har den som hadde gjort vesentlige
forberedelser til å utnytte designen.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
vart samrøystes vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt
Lagtinget.