Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Sahl (KrF) (ordfører for saken): Som saksordfører er jeg selvfølgelig glad for at en enstemmig komite anbefaler Odelstinget å støtte Regjeringens forslag til endringer av luftfartsloven. Departementet får en generell hjemmel til å gi forskrifter om at flyselskaper eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering av Luftfartstilsynets arbeid med sikkerheten innen sivil luftfart. Samtidig er komiteen enig i Regjeringens forslag om å innarbeide en bestemmelse i luftfartsloven som gir Samferdselsdepartementet adgang til å delegere myndighet etter loven til Avinor AS, tidligere Luftfartsverket.

I St. meld. nr. 38 for 1996-97 ble det anført at det nye Luftfartstilsynet skulle være selvfinansierende. I dag er det slik at Luftfartstilsynets gebyrer for tilsynstjenester og adgangskontroll ikke fullt ut dekker de kostnadene som tilsynet har med disse oppgavene. Under behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst ble det derfor vedtatt å øke Luftfartstilsynets gebyrinntekter med om lag 40 mill. kr i inneværende år. Den foreslåtte lovendringen vil derfor innebære at det nå blir etablert en hjemmel for å kunne innkreve gebyret.

Enkelte har framstilt dette lovforslaget som et slag i ansiktet på flyselskapene, og at gebyret vil gjøre flyreiser i Norge dyrere. Til dette må det bemerkes at gebyret vil utgjøre en relativt liten del av selskapenes totale kostnader. Dessuten har flyselskapene opplevd betydelige avgiftsreduksjoner de senere årene.

Det er en kjensgjerning at luftfarten relativt sett har større betydning i distriktene enn i sentrale strøk, selv om den er viktig nok også der. Noen har luftet tanken om å differensiere gebyret, men det vil trolig være i strid med EØS-regelverket. Det er likevel betryggende at Samferdselsdepartementet kan stille krav til tilbudet på regionale flyruter for å sikre et tilfredsstillende nivå på frekvens og takster ved de anbudsutlysningene som man har med et visst antall års mellomrom. Kristelig Folkeparti forutsetter at det blir gjort i tilfeller der det er nødvendig for å sikre et godt flytilbud til utkantstrøk.

Enkelte har videre vært bekymret for at kostnadene knyttet til flytting av Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø skal brukerfinansieres. Jeg er glad for at komiteen klart og tydelig understreker at flyttingen ikke skal belastes operatørene.

Luftfartstilsynet er ikke den eneste tilsynsvirksomheten som er brukerfinansiert. Som et annet eksempel kan Post- og teletilsynet nevnes. Likevel kan det være nyttig og avklarende dersom Stortinget får anledning til å ta en debatt om omfang og bruk av gebyr til finansiering av lov- og forskriftsarbeid. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om dette. Det kan forhåpentligvis sette denne og eventuelt andre saker vedrørende brukerfinansiering av tilsyn inn i en større sammenheng. I Kristelig Folkeparti ser vi fram til denne redegjørelsen fra samferdselsministeren, og vi vil delta i den kommende debatten med interesse.

Til slutt vil jeg som saksordfører rose de øvrige partiene for godt samarbeid i denne saken.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Anne Berit Andersen (H): Gjennom den endring vi i dag skal gjøre i luftfartsloven, utvider vi hjemmelen for å gebyrfinansiere Luftfartstilsynets arbeid med sikkerheten, slik at det blir mulig å gebyrfinansiere tilsynets virksomhet fullt ut.

Allerede i St.meld. nr. 38 for 1996-97, Norsk luftfartsplan 1998–2007, ble prinsippet om selvfinansiering av Luftfartstilsynet slått fast. I dag får vi det juridiske rammeverket på plass, slik at dette prinsippet kan implementeres. Det må sies at det har tatt lang tid å få på plass dette rammeverket, men det er neppe tilfeldig at det er handlingsregjeringen, også kjent som Samarbeidsregjeringen, som får tingene på plass.

Det er gledelig at en enstemmig komite i innstillingen slutter seg til Regjeringens forslag. Full gebyrfinansiering er ikke noe nytt i samferdselssektoren. Også Post- og teletilsynet er tilnærmet fullt ut brukerfinansiert.

I innstillingen har komiteen foretatt en del presiseringer, og jeg vil kort komme inn på noen av dem.

Komiteen understreker at full brukerfinansiering ikke må føre til en utilbørlig vekst i gebyrene. Det kan være fristende for et tilsyn, som er et monopol, å øke gebyrene istedenfor å effektivisere driften. Jeg forutsetter at vi ikke får en slik utvikling.

Komiteen har også bedt om en oversikt over bruken av gebyrer innen lov- og forskriftsarbeidet i samferdselssektoren. Det kan være nyttig å få en oversikt over det og få en diskusjon om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for gebyrbruken.

Luftfartstilsynet står nå på flyttefot og skal relokaliseres i Bodø. Det å flytte er en krevende prosess, og jeg vil avslutningsvis få ønske tilsynet lykke til med flytteprosessen og sitt virke med Bodø som hovedbase.

Jorunn Ringstad (Sp): Senterpartiet er med i det fleirtalet som ein samla komite utgjer i denne saka, og vi støttar dermed dei endringane i luftfartslova som er føreslått. Men slik vi ser det, er dette ikkje ei sak som er heilt uproblematisk. Det nye gebyrregulativet inneber ein auke i gebyra for alle operatørane, sjølv om det, som det står i innstillinga, er ein liten del av selskapa sine kostnader.

For Senterpartiet er det viktig å streke under kor mykje luftfarten har å seie, særleg i distrikta. Det nye gebyret vil nok bli ein ekstra kostnad for passasjerane og vere med og gjere reisene dyrare.

Når det skal vere 100 pst. brukarfinansiering både for tilsynsoppgåvene og for arbeid med lov og forskrifter, må ein i framtida ikkje la det bli slik at det blir ein ukontrollert vekst i gebyra. Senterpartiet er difor glad for at ein samla komite ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei utgreiing om omfang og bruk av gebyr til å finansiere lov- og forskriftsarbeid på Samferdsledepartementets område. Det er spesielt viktig å avklare avgrensinga for kva slag og i kva for omfang lov- og forskriftsarbeid skal gå inn i gebyra. Det er viktig at det ikkje stadig kan påleggjast nye oppgåver som skal dekkjast av gebyr, som til sist blir ei ny utgift for i dette tilfellet passasjerane eller brukarane av andre tenester.

Med dei presiseringane som ein samla komite har lagt inn i merknadene, og det at komiteen ber departementet kome tilbake med ei utgreiing om nettopp gebyr for å dekkje lov- og forskriftsarbeid, støttar Senterpartiet innstillinga.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.