Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Høgre og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlem av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken): Endringen i folketrygdloven berører ni ulike forhold, hvorav komiteen er samstemt i åtte.

I proposisjonen foreslås enkelte materielle endringer samt lovtekniske justeringer med sikte på klargjøring og forenkling. Realitetsendringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2003, mens de mer lovtekniske justeringene foreslås å tre i kraft straks.

Forslagene gjelder for det første forlengelse av perioden som det kan ytes rehabiliteringspenger for med en uføregrad lavere enn 50 pst., og den økes fra tre til seks måneder. Komiteen slutter seg til det.

I tillegg foreslår Regjeringen at reisetilskudd til undervisningsstedet i stedet for rehabiliteringspenger skal kunne ytes til studenter. Det framstår jo i dag som ulogisk at ikke studenter på lik linje med andre skal kunne få et reisetilskudd hvis det er et alternativ til å bli gående på rehabiliteringspenger, slik at de skal kunne fortsette studiene. Komiteen støtter det.

Komiteen er også enig i at ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom i større grad skal tilpasses dagens familiemønstre, slik at den også får gyldighet for samboere og for fosterforeldre. Likeledes støtter komiteen at avkortingsreglene for barnepensjon under opphold i institusjon tilpasses tilsvarende regler for voksne pensjonister og sidestilles med dem.

Det har vært en del misforståelser knyttet til refusjonskrav ved svangerskapsrelatert fravær ut fra en bestemmelse som går på begrensninger når det gjelder tilbakevirkende kraft. Komiteen slutter seg til Regjeringens betraktning av at det må gjelde særregler i svangerskapet, fordi den gravide i utgangspunktet kan ha sine grunner til ikke å opplyse arbeidsgiver om at det er svangerskapet som er årsak til at man er syk.

Der komiteen ikke er samstemt, dreier det seg om justering av kriterier for pleiepenger ved barns sykehusopphold. Komiteen har tidligere hatt saken til behandling ut fra et Dokument nr. 8-forslag, og da ble det vedtatt endring av reglene, slik at man skulle kunne tilstå pleiepenger uten at det ble stilt krav om minstetid for opphold i institusjon. Ved Regjeringens behandling av saken, og når man nå kommer tilbake til Stortinget med den, foreslår man at det skal være et krav om minimum tre dager for opphold i institusjon for at det skal kunne ytes pleiepenger.

Komiteens flertall, som består av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, er uenig i det. Vi har forståelse for Regjeringens argumentasjon om at det skal være en viss terskel for å kunne tilstå pleiepenger, og har derfor i lovteksten valgt å presisere at det skal dreie seg om innleggelse i institusjon, altså ikke bare en poliklinisk kontakt på et behandlingssted, men at man faktisk er innlagt. Men komiteens flertall mener at dersom man først er innlagt, og det dreier seg om en spesialinstitusjon, kan ikke varigheten av innleggelsen i institusjonen være avgjørende for om man skal kunne tilstås pleiepenger eller ikke.

Slik som den medisinske utviklingen har vært, ser vi jo at en rekke til dels alvorlige tilstander ikke nødvendigvis trenger å medføre langvarig opphold i selve institusjonen, men det kan kreve et nærvær av foreldrene etter utskrivning som kan være langvarig likevel. Komiteens flertall har derfor valgt å holde fast ved at man ikke skal ha noen nedre begrensning med hensyn til antall dager i institusjon, men man presiserer at det skal kreves innleggelse i institusjon i forkant for at pleiepenger skal kunne tilstås.

Geir-Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Beate Heieren Hundhammer (H): Regjeringen har i denne proposisjonen kommet med en rekke riktige og nødvendige endringer i folketrygdloven som vil gjøre hverdagen enklere og mer fleksibel for en rekke brukere.

Den endringen som antakeligvis vil berøre flest mennesker, og som er en endring tilpasset virkelighetens verden, er tilpasningen av ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom til dagens familiemønster.

Med tanke på omfanget av andre familietyper enn den tradisjonelle kjernefamilien, er ordningen med omsorgspenger overmoden for forandring. Ved at andre enn den eller de med foreldreansvar får rett til å ta ut omsorgspenger ved barns sykdom, vil barna kunne få omsorg av voksne som de kanskje er like mye knyttet til, som de er til den som har foreldreansvaret. Endringene vil også gjøre hverdagen lettere for den som i et parforhold er alene om det formelle foreldreansvaret.

Når det gjelder forslag til endringer vedrørende avkortingsreglene for barnepensjon under opphold i institusjon, er det en selvfølge at barn ikke skal ha strengere regler for avkorting enn de regler som gjelder for voksne pensjonister. Det har vel heller aldri vært meningen, men skjedde, så vidt jeg kan forstå, ved at barnepensjonene rett og slett ble glemt da det ble foretatt lovendringer vedrørende avkortingsregler for pensjon i institusjon høsten 2001.

Likeledes er det kun positivt at det blir gitt anledning til å gi studenter reisetilskudd til undervisningsstedet istedenfor rehabiliteringspenger, og at perioden det kan ytes rehabiliteringspenger for, forlenges for dem med uføregrad lavere enn 50 pst. Begge endringer vil gi dem det angår, mulighet til lettere å komme tilbake til arbeidslivet.

Alle disse endringene som jeg nå har omtalt, står en enstemmig komite bak.

Det er kun på ett punkt det foreligger to alternative løsninger, nemlig justering av kriteriene for pleiepenger ved barns sykehusopphold. Med bakgrunn i behandling av Dokument nr. 8:123 for 2201-2002 har Regjeringen lagt fram et forslag om en bedre ordning for pleiepenger ved barns sykehusopphold. Regjeringen foreslår at det skal kunne gis fra åttende dag dersom barnet har vært innlagt i helseinstitusjon i minst tre dager. Det er en kraftig forbedring av dagens ordning som krever innleggelse i sju dager. Forslaget er beregnet å gi en årlig økt kostnad på omtrent 75 mill. kr. Regjeringspartiene støtter Regjeringens forslag. Forslaget ville ha vært målrettet mot dem som i dag faller utenfor både omsorgs- og pleiepengeordningen, samtidig som det ikke flytter foreldre som i dag får dekket sine behov gjennom omsorgspengeordningen, over i pleiepengeordningen.

Opposisjonen støtter ikke dette forslaget. De ønsker at det kun skal være krav om at barnet har vært innlagt i en institusjon. Det vil i praksis si at grensen går ved én dag.

Dette er riktignok en innstramming i forhold til vedtaket under behandlingen av Dokument nr. 8-forslaget, som ikke hadde krav om innleggelse i det hele tatt, men regjeringspartiene vil fastholde at forslaget fra Regjeringen vil målrette ordningen mot de tilfeller som har det største pleiebehovet, og mot dem som faller utenfor både pleie- og omsorgspengeordningen.

Jeg stusser også litt over flertallets merknad om at man ikke synes Regjeringens grense for opphold i institusjon på tre dager er noen logisk grense. I så fall er heller ikke én dag noen logisk grense. I den grad man i det hele tatt skal snakke om logikk, burde det ikke vært noen grense i det hele tatt, slik som vedtaket i forbindelse med Dokument nr. 8-forslaget. Det kan også tenkes situasjoner hvor det er snakk om behandling uten innleggelse, som allikevel utløser et pleiebehov på f.eks. ti dager.

Jeg må også få legge til at flertallets forslag er kostnadsberegnet til 150–155 mill. kr. i året, altså 80 mill. kr. mer enn Regjeringens forslag. Det er hyggelig å si ja til alle gode formål, men noen av oss er fortsatt opptatt av å bedre eksisterende ordninger uten å velge de dyreste løsningene. Siden dette lovforslaget trer i kraft 1. juli 2003, regner jeg med at flertallet har tatt høyde for dette i revidert nasjonalbudsjett.

Foruten endringene på dette konkrete området, hvor hele sosialkomiteen ønsker en bedre ordning, men hvor man har falt ned på to ulike løsninger, står en samlet komite bak innstillingen. Det er en innstilling som inneholder en rekke forslag som vil, som jeg sa innledningsvis, gjøre hverdagen enklere og mer fleksibel for en rekke brukergrupper.

Jeg tar med dette opp mindretallets forslag.

Presidenten: Representanten Beate Heieren Hundhammer har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Siden det er stor enighet om de fleste endringene i folketrygdeloven, vil jeg bare trekke fram et par av de forslagene Regjeringen har foreslått endret i folketrygdloven, og som sosialkomiteen har til behandling i dag.

For Kristelig Folkeparti og for meg selv er det viktig at situasjonen for familier som er presset både på tid og økonomi, får tilrettelagt ordninger for seg som bidrar til å minske presset og lette hverdagen. Ofte er det bare små endringer som skal til for å gjøre stor forskjell for dem det gjelder.

Dette gjelder bl.a. ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom. Mange blir overrasket når de får høre at fosterforeldre ikke har rett til omsorgspenger selv om de har et sykt fosterbarn. Selvfølgelig må de være borte fra arbeidet likevel, men uten lønn. Arbeidsmiljøloven § 33A gir fosterforeldrene rett til permisjon dersom fosterbarnet blir sykt, men denne permisjonen gir ingen ytelser fra folketrygden. Dagens forslag likestiller nå fosterforeldre og andre foreldre når det gjelder rett til omsorgspenger ved barns eller barnepasseres sykdom, etter folketrygdloven § 9-5.

For fosterforeldre som tar på seg oppgaven å ha omsorgen for andres barn, gjerne i flere år, vil jeg tro at en slik ordning vil bety en vesentlig endring til det bedre. Jeg tror også at sosialtjenesten i hver kommune som skal rekruttere nye fosterforeldre, har en lettere jobb når de forelegger de potensielle fosterforeldrene de sosiale ordningene. Dette kan bidra til å øke motivasjonen til å bli fosterforeldre.

Til nå har det vært slik at ordningen ikke har vært tilpasset de nye familiestrukturene i Norge i dag. Selv om man har bodd sammen med sin nye kones eller manns barn, har man ikke hatt rett til omsorgspenger dersom barnet en dag er sykt og man må være borte fra jobben. Stadig flere familier opplever at samlivet går i stykker og nye familier etableres. En modernisering av folketrygdloven som tar inn over seg dette faktum, er til fordel for dem det gjelder.

Kristelig Folkeparti synes det er positivt at Regjeringen prioriterer større fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette forslaget bringer loven mer i samsvar med det som er omsorgssituasjonen i mange familier. Dette var det stor enighet om i komiteen.

Når det gjelder kriteriene for pleiepenger ved barns sykehusopphold, var ikke enigheten like stor. Regjeringspartiene finner det problematisk å gi pleiepenger etter kort tids innleggelse når en har en ordning med omsorgspenger.

Hensikten med pleiepenger er jo at det ytes når barnet trenger pleie og omsorg over lengre tid. Omsorgspenger har hver forelder mulighet til å ta ut i inntil ti dager hvert år, og disse vil fange opp de som har barn som har ukompliserte sykdomstilfeller. Regjeringen har her satt en grense for å treffe dem som i dag faller utenfor både omsorgs- og pleiepengeordningen. Vi målretter dermed ordningen mot de tilfeller der pleiebehovet er størst, og ikke slik at foreldrene som i dag får dekket behovet innenfor omsorgspengeordningen, flyttes over i pleiepengeordningen. Dette representerer likevel en klar forbedring av rådende ordning som først utløser pleiepenger når barnet har vært innlagt i sju dager. Når man setter en grense på tre dager, fanger man også opp de nokså ukompliserte tilfeller som krever lengre pleietid i hjemmet.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er glad for en del av forslagene i Ot.prp. nr. 56 for 2002-2003, bl.a. når det gjelder forlengelsen av perioden som det kan ytes rehabiliteringspenger for til personer med en uføregrad lavere enn 50 pst. i rehabiliteringens sluttfase. Det er viktig at man kan ha en slik fleksibilitet, og at man kan øke perioden nå, til sammen opp til ett år.

Jeg er glad for det som nå kommer som en selvfølgelig justering av reisetilskott til studenter i forbindelse med sykdom og rehabilitering, at det der blir likestilling mellom studenter og arbeidstakere som har rett til rehabiliteringspenger eller reisetilskott til arbeidssted.

Når det gjelder justering av kriteriene for pleiepenger ved barns sykehusopphold og etterpå sykdom i hjemmet, kan jeg ikke helt dele de argument som regjeringspartiene kommer med. Jeg synes det er riktig at det her ikke knyttes betingelser til hvor mange dager barnet har ligget i institusjon. Som bl.a. representanten Ballo var inne på, er den medisinske teknologien i dag slik at en person kan behandles i løpet av et døgn på institusjon og allikevel ha hatt en så alvorlig behandling at man er pleietrengende hjemme i mer enn sju dager. Da mener jeg at det som flertallet her legger opp til, at man ikke knytter noen betingelse til institusjonsoppholdets varighet, er riktig.

Når det gjelder andre ting i denne samleproposisjonen, synes jeg det er bra at man gjør en tilnærming til dagens familiemønster med ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom. Den innebærer at samboere i et etablert parforhold, også ved inngått partnerskap, samt fosterforeldre skal kunne tilstås omsorgspenger for samvær under sykdom med barn som de selv ikke er biologisk foreldre til.

Av andre ting i denne loven vil jeg spesielt presisere dette med sykepenger i forbindelse med svangerskapsrelatert fravær. Det er en forbedring som gjør at man kan få utbetalt sykepenger ved svangerskapsrelaterte plager, og at det har en tilbakevirkende kraft på inntil tre måneder. Det tror jeg vil gjøre det enklere både for den som måtte ha et sykefravær i forbindelse med svangerskap, og også for arbeidsgiver som kan få dette dekket når man er klar over årsaken til fraværet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.