Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til ordføraren for saka og 5 minutt til gruppene elles.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. – Det blir rekna som vedteke.

Carsten Dybevig (H): Korrupsjon satt i system er svært samfunnsskadelig og utgjør både en trussel mot rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, og ikke minst undergraver den sosial rettferdighet.

Korrupsjon per se hindrer økonomisk utvikling i veldig mange land. Det ser ut til at jo større sosiale ulikheter mellom innbyggerne i et land, desto større sannsynlighet for at korrupsjon er en integrert del av økonomien.

Internasjonalt viser all erfaring at i kjølvannet av korrupsjon følger en økende tendens til at den lovlige økonomien minker, mens næringslivet – først i det små, deretter i det store – tilpasser seg betingelsene i en korrupsjonsøkonomi. En av de største hindringene til at bl.a. Argentina og andre land i Sør-Amerika sliter økonomisk, er at en stor del av den totale økonomiske kaken aldri blir synlig.

«Survival of the fittest» er en realitet og preger hele den offentlige sektoren. Offentlige personer drar nytte av næringslivets penger, mens næringslivet drar nytte av offentlige tillatelser og kontrakter. Det endelige beviset på en total korrupsjonsøkonomi er visse sentralafrikanske land, hvor en stor andel av statens midler går til å dekke militære utgifter for å ivareta sikkerheten til makteliten. I vårt naboland Russland blir deler av diamant- og oljeproduksjonen konfiskert av mafiaen og er således et underslag av offentlige ressurser. Salg av våpen, skattesvik og svart arbeid er andre konsekvenser av en korrupt økonomi.

Korrupsjonens konkurransevridende effekt undergraver et velfungerende og fritt marked. Korrupsjon er et direkte resultat av manglende juridiske og økonomiske spilleregler. Konsekvensen er en utarming og svekkelse av den sosiale rettferdighet. Det er derfor viktig at korrupsjon effektivt og aktivt bekjempes både nasjonalt og internasjonalt.

I dag har norsk straffelovgivning få bestemmelser som retter seg direkte mot korrupsjon. Derfor er de foreslåtte endringer i straffeloven nødvendige som tiltak for å bekjempe korrupsjon.

Mellomstatlig samarbeid og tiltak for å bekjempe korrupsjon er høyt prioritert internasjonalt. Norge følger med de foreslåtte straffebudene opp sine forpliktelser om tiltak mot korrupsjon i henhold til konvensjoner inngått med OECD, Europarådet og FN. Det er viktig at vi på nasjonalt nivå har et regelverk som klart angir hva som er straffbar korrupsjon. Norge skal være et foregangsland innen kampen mot korrupsjon på alle nivåer. Vårt lovverk på området skal være normdannende internasjonalt. I den forbindelse har Regjeringen iverksatt et særskilt antikorrupsjonsarbeid, og dette arbeidet utføres bl.a. gjennom OECD og FN.

Forslaget om en alminnelig straffebestemmelse mot korrupsjon fikk bred støtte i høringen. Flertallet av høringsinstansene mener det ikke er grunn til å videreføre skillet mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Effekten og konsekvensen blir nøyaktig de samme. I privat sektor undergraver det rettskafne aktører, mens det offentlige lider av manglende mulighet til optimalisering av ressurser og svekket velferdstilbud. Korrupsjonshandlinger i private forhold kan derfor være like straffverdige og utgjøre et like stort problem som korrupsjon i offentlig sektor. Effektive straffebestemmelser på området er viktig for å opprettholde tilliten til det private nærings- og organisasjonsliv samt for å sikre rettferdige konkurranseforhold.

Lovforslaget vil gjøre det enklere å utarbeide statistikk over forekomsten av korrupsjon i Norge, noe som er viktig med tanke på allmenn opplysning og for å kunne sammenligne kriminalitetsutviklingen med andre land.

En alminnelig straffebestemmelse mot korrupsjon tas inn i straffeloven som ny § 276 a for såkalt simpel korrupsjon, med en strafferamme på inntil tre års fengsel eller bøter. Bestemmelsen retter seg mot både aktiv og passiv korrupsjon. Forslaget skiller ikke mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Straffebudet er et effektivt middel i kampen mot korrupsjon. Det er nødvendig med likhet i straffbarhetsvilkår og strafferammer for korrupsjon. For å sikre en sunn samfunnsutvikling, et velfungerende marked og likeverdige konkurransevilkår er det for privat sektor også viktig å hindre korrupsjon. Selv om Europarådskonvensjonen på noen punkter tillater begrensninger i straffebud om korrupsjon innen privat sektor, er det opplagt at den foreslåtte bestemmelsen i straffeloven § 276 a ikke bør begrenses til kun å gjelde korrupsjon begått under utøvelse av næringsvirksomhet. Korrupsjon kan i anledning stilling, verv eller oppdrag for en privatperson eller en ikke-statlig organisasjon være like samfunnsskadelig og klanderverdig og bør derfor også fanges opp av bestemmelsen. Dette ødelegger kompetanseutviklingen i samfunnet, fordi det beste tekniske alternativet velges bort, mens derimot et produkt som sannsynligvis er dyrere og av svakere kvalitet, velges. Til sist vil dette ramme de best utviklede bedriftene og forvitre og forsinke kompetanseutviklingen i samfunnet.

Vår største fiende for å avdekke korrupsjon er nå verken politiets etterforskningsmetoder eller tilstrekkelig straffebud mot korrupsjon, men derimot selvtilfredsheten med en uskyldsren norsk kultur som umulig kan avle korrupte subkulturer. Finance Credit-skandalen avslørte ikke bare et falskt regnskap, men et konglomerat av falske regnskaper. Likeledes ble senest sist torsdag en ansatt i Statoil korrupsjonsmistenkt nettopp for å ha mottatt penger i forbindelse med fordeling av kontrakter.

Som lovgivere har også vi et ansvar for å spre og rullere oppgavene med offentlig innkjøp til flere personer for å hindre fristelsen til å korrumpere. Eventuelt bør interne rutiner og systemer i f.eks. Forsvaret og andre store offentlige etater jevnlig uavhengig revideres og rulleres på flere hold, nettopp for å avdekke korrupte medarbeidere og vanskeliggjøre muligheten til å begå straffbare handlinger.

Ny § 276 a i straffeloven legger også opp til en utilbørlighetsvurdering. Hva som regnes som utilbørlig, vil kunne endres i tråd med samfunnsutviklingen. Det stilles ikke et krav om økonomisk verdi for at noe skal kunne være en utilbørlig fordel. Det forekommer at man må betale for tjenester i utlandet som man egentlig har krav på. Det skal mye til for å karakterisere slike ytelser som utilbørlige.

Grov korrupsjon er behandlet i forslaget til ny § 276 b, med inntil ti års øvre strafferamme. Dette kan i utgangspunktet virke strengt, bl.a. fordi grove formuesforbrytelser straffes med inntil seks år. Likevel støttes forslaget om ti år, fordi korrupsjon i større grad rammer vitale samfunnsinteresser. Grov korrupsjon vil dessuten være mer straffverdig og mer samfunnsskadelig enn grovt underslag og tyveri.

Siden korrupsjon alltid vil være en virksomhet som må foregå i det skjulte, kreves det at det tillates brukt ekstraordinære etterforskningsmetoder ved mistanke om grov korrupsjon eller forsøk på dette. Økokrim uttaler i høringen at kommunikasjonskontroll i enkelte tilfeller vil «være eneste etterforskningsmetode som kan avklare den mistanke som foreligger eller sikre nødvendige bevis».

Det foreslås også en ny § 276 c i straffeloven mot påvirkningshandel. Ved dette åpnes det for å straffe personer som er eller hevder å være i stand til å påvirke en annens utføring av stilling, verv eller oppdrag, såkalte påvirkningsagenter, som forsøker å utnytte denne posisjonen ved å kreve eller motta utilbørlige fordeler, såkalt passiv påvirkningshandel. Det foreslås en øvre strafferamme på inntil tre års fengsel eller bøter for utilbørlig påvirkning. Strafferegler om korrupsjon er bl.a. gitt for å sikre viktige samfunnsinteresser. Påtalen skal være offentlig for tilfeller av korrupsjon, uavhengig av om handlingen er forøvd mot offentlig eller privat sektor.

Utilbørlig påvirkningshandel foreligger når en person som tilhører en beslutningstakers politiske parti, familie eller omgangskrets, eller som av andre årsaker er eller hevder å være i stand til å øve påvirkning på beslutningstakeren, utnytter sin stilling ved å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel, såkalt «any undue advantage». Ektefellen til en statsråd f.eks. som tar seg betalt for å påvirke statsråden i en omfattende konsesjonssak, kan også være et eksempel. Dersom påvirkningsagenten mottar en utilbørlig fordel i anledning egen stilling, eventuelt eget verv eller oppdrag, må hjemmelen for et mulig straffansvar søkes i § 276 a.

Korrupsjonssaker vil ofte være kompliserte og preget av en omfattende dokumentasjon, bl.a. om regnskapsforhold. Dette kan gjøre korrupsjonssaker lite egnet for behandling med lagrette, eller jury. Derfor ber komiteen Regjeringen vurdere en utvidelse av straffeprosessloven § 352 annet ledd til også å omfatte saker vedrørende korrupsjon, og ber den melde tilbake til Stortinget i forbindelse med den gjennomgang av juryordningen som Stortinget tidligere har bedt om.

Fremskrittspartiet foreslår å øke strafferammene for vold og trusler mot offentlig tjenestemann til maksimum fengsel i 15 år, med minstestraff fengsel i seks måneder. Det er ingen motvilje mot å vurdere økt straffskjerpelse fra regjeringspartiene. Vi er også bekymret for at offentlige tjenestemenn og deres familier i større grad utsettes for overgrep, og vi tar derfor problemet på alvor. Imidlertid bør disse endringene vurderes i sammenheng med revideringen av ny straffelov.

Ola Røtvei (A): Organisert kriminalitet kjenner ingen landegrenser. Et typisk trekk ved de kriminelles metoder er raske forflytninger av personer, narkotika og penger mellom de forskjellige land.

Korrupsjon og hvitvasking av penger er en viktig del av den organiserte kriminaliteten. Korrupsjon undergraver menneskerettigheter, demokrati og godt styresett. Det undergraver økonomisk framgang og hindrer næringsutvikling. Korrupsjon fremmer kriminalitet, og det fremmer forskjeller. Bekjempelsen av korrupsjon handler derfor først og fremst om vern om demokratiet vårt.

Korrupsjon er en kriminalitetsform det ikke er noen grunn til å behandle mildt. Korrupsjon truer sosial rettferdighet, i tillegg til at det skader samfunnet økonomisk. Vi trenger et effektivt virkemiddelapparat mot korrupsjon, internasjonalt og nasjonalt. Arbeiderpartiet er derfor glad for at loven nå endres slik at vi får et lovverk som i best mulig grad kan fungere som et tiltak i kampen mot korrupsjon.

Globaliseringen medfører at det har blitt lettere å gjemme unna inntekter, samtidig som det kan være vanskelig gjennom nasjonal lovgivning å komme til livs bestikkelser som skjer utenlands. Kampen mot hvitvasking av penger og for økt åpenhet i finansiell sektor er derfor viktig i kampen mot korrupsjon.

Det er ikke enkelt å fastslå omfanget av korrupsjon, det ligger i korrupsjonens natur. Samfunnet må bygge en beredskap for å hindre at korrupsjon får videreutvikle seg, og det må utvikles tiltak før en får problemet i full utstrekning.

Den stadig sterkere internasjonaliseringen forsterker presset mot de nordiske landene. Organisert kriminalitet kjenner i virkeligheten ingen landegrenser, ei heller korrupsjon. Korrupsjon er en alvorlig samfunnshemmende kriminell handling, som det i alle tilfeller skal slås hardt ned på. Arbeiderpartiet stiller seg derfor bak forslagene i proposisjonen og påpeker viktigheten av at Norge nå følger opp sine internasjonale forpliktelser om tiltak mot korrupsjon, og at lovbestemmelsene om korrupsjon nå skjerpes og ikke minst samles i en ny generell bestemmelse. Slik blir lovverket ryddigere og enklere å bruke, og vi får bl.a. større mulighet til å hente fram statistikk på området, som saksordføreren var inne på. Vi er avhengige av effektive straffebestemmelser mot korrupsjon, et krav proposisjonen etter Arbeiderpartiets mening tilfredsstiller.

Med endringene vil vi få et mer effektivt lovverk mot korrupsjon. Det er viktig at vi øker bevisstheten omkring korrupsjon som et alvorlig politisk problem. Samfunnet må bygge en beredskap for å hindre at korrupsjon får videreutvikle seg, og utvikle tiltak før en får problemet i full utstrekning.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Det er for Fremskrittspartiet et klart mål at man må komme korrupsjonen til livs, innenfor både den offentlige og den private sektor.

Fravær av korrupsjon er en viktig forutsetning for at det offentlige tar de samfunnsmessige eller juridisk riktige avgjørelsene. I det private vil fravær av korrupsjon være en viktig forutsetning for at bedrifter og andre kan ta de avgjørelser som økonomisk eller på annen måte er best for deres virksomhet.

En effektiv lovgivning mot korrupsjon vil være med på å gi tiltro til at det offentlige tar sine avgjørelser på det objektivt beste grunnlaget. En slik lovgivning vil også kunne bidra til å sikre fair play i næringslivet.

Det som her er en virkelig nyskapning, er den nye § 276 c. Fra Fremskrittspartiets side ser vi et reelt behov for en bestemmelse som rammer såkalt påvirkningshandel. Men det var under en viss tvil at vi falt ned på å støtte komiteen på dette punktet. Tvilen knyttet seg først og fremst til at bestemmelsen gir vanskelige grensedragninger mot det som må kalles lovlig lobbyvirksomhet, noe som etter vårt skjønn gjør den vanskelig å praktisere. I proposisjonen var også en del problemstillinger rundt bestemmelsen lite belyst. Dette skaper videre en viss tvil om at bestemmelsen vil ramme det man reelt ønsker å ramme, men holde legitim virksomhet utenfor. Men vi ser samtidig et reelt behov for en slik bestemmelse, og det gjorde at vi i dag vil støtte opp om lovforslagene også på dette punkt. Til gjengjeld vil jeg love at vi vil følge aktivt med på hvordan dette vil bli praktisert framover, slik at det blir forenlig med intensjonene.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ha en straffelovgivning som har sammenheng og virker logisk for folk flest. I denne proposisjonen er det etter vårt skjønn en stor brist. Denne bristen er så åpenbar at vi nesten trodde det var en forglemmelse. Den knytter seg til straffeloven § 128, som nå blir en bestemmelse som kun omfatter trusler mot offentlige tjenestemenn. Her har man av uvisse grunner satt strafferammen til bøter eller fengsel i inntil ett år, mens straffen for grov korrupsjon er satt til inntil ti år. Ser vi på § 127 om vold mot offentlig tjenestemann, er straffen der maksimalt fengsel i inntil fem år. Dette virker ikke logisk for undertegnede. Jeg tror heller ikke at folk flest har forståelse for at man straffer en person strengere for at man betaler en offentlig tjenestemann for å gjøre noe, enn om man bruker vold eller trusler for å oppnå det samme. Slike åpenbare urimeligheter i forhold til straffeutmåling er etter min vurdering med på å ødelegge respekten for og legitimiteten i straffelovgivningen.

Fremskrittspartiet har registrert den stadig økende bruken av vold og trusler mot offentlige tjenestemenn. Derfor er det viktig at vi har et lovverk som dekker opp og sikrer dette. Tidligere i år har det vært reportasjer som har vist at polititjenestemenn har måttet gå i dekning i frykt for liv og helse for seg selv og sin familie. Slike forhold ønsker nå alle i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, å straffe mildere enn om en offentlig tjenestemann går rundt med en atskillig fyldigere bankkonto enn han skulle og burde hatt. Dette bekymrer meg. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et forslag om at vold mot offentlig tjenestemann skal kunne straffes med fengsel fra minimum 6 måneder og opp til 15 år, samt at straffen for trusler mot offentlig tjenestemann skal straffes med fengsel i minimum 6 måneder og inntil 10 år. Riktignok sier de andre partiene seg enig i intensjonen i forslaget, og at de vil komme tilbake til dette i forbindelse med gjennomgang av ny straffelov. Men dette hjelper ikke de tjenestemenn som i dag lever i frykt for at noe skal skje dem selv og deres nærmeste. Derfor ser Fremskrittspartiet fram til behandlingen av ny straffelov. Det er svært mye vi har en ambisjon om å gjøre noe med i den forbindelse, ikke minst straffenivået. Men for vår del er det ikke aktuelt å sitte passivt og vente på at den kommer til behandling. Vi har også registrert at justisministeren, når han finner det tjenlig, kommer med forslag som han synes man ikke skal vente med, og således fremmer dem og får dem behandlet her. Det har også vi gjort. Vi har lagt fram to endringsforslag som jeg herved tar opp.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Einar Holstad (KrF): Korrupsjon er tyveri fra fellesskapet. Virkningene av korrupsjon merker i første rekke de som har små materielle verdier, de som ikke har råd til å betale seg til fordeler. Kampen mot korrupsjon er derfor et viktig ledd i kampen mot fattigdom. Men ikke minst er det viktig å bekjempe korrupsjon for å bevare et rettssamfunn der prinsippet om likhet for loven er overordnet, og der tilliten til demokratiet er sterk.

Korrupsjon er å betale personer med innflytelse i privat og offentlig sektor for å oppnå fordeler. Fordelene kan være tjenester, tilslag i anbudsrunder, ekstra service og kortere ventetid. Dette er en trussel mot fri konkurranse, mot velfungerende marked og mot tilliten til næringslivet og den offentlige forvaltningen.

Korrupsjon bidrar også i høy grad til å øke omkostningene i økonomisk virksomhet, blåse opp priser og offentlige utgifter, minske skatteinntekter, vri økonomisk aktivitet over mot kortsiktige gevinster og skremme vekk investorer. Investeringer og vekst lider, og de fattige lider enda mer.

Korrupsjon er generelt mest utbredt i de sektorer hvor mye makt er samlet på få hender, bl.a. gjelder det bygg- og anleggssektoren, Forsvaret og andre sektorer der anbud er mye brukt.

Norge scorer høyt i statistikker over land med lite korrupsjon. Men selv om vi ligger langt framme i et globalt perspektiv, er vi dårligst i Norden. Korrupsjon er et tema som angår også oss, for vi lever ikke i et vakuum.

Dersom Norge også i framtiden skal være et land med lite korrupsjon, kreves innsats fra flere. Ikke minst må næringslivet, frivillige organisasjoner og det offentlige være seg problemet bevisst og fokusere på både forebygging og kontroll. Etter min vurdering bør f.eks. alle virksomheter som opererer på den internasjonale arena, ha interne retningslinjer mot korrupsjon. De arbeidsrettslige konsekvensene av korrupsjonshandlinger bør klargjøres for alle ansatte. Det vil ikke minst ha en forebyggende og oppdragende effekt.

Man må også prioritere etterforskningsressurser til kampen mot korrupsjon. Skal vi oppdage korrupsjonshandlinger fra ressurssterke, mektige og søkkrike kriminelle, må vi ha flere flinke etterforskere med tverrfaglig kompetanse. Revisorkompetanse er ikke minst viktig for å avsløre korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Det såkalte pengesporet er ofte eneste sporbare vei til de kriminelle bakmenn.

Korrupsjon må også bekjempes gjennom lovverket. Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse rose justisministeren og hans stab for å ha framlagt en gjennomarbeidet og god proposisjon med forslag til straffebestemmelser mot korrupsjon. De foreslåtte bestemmelser er presise og pedagogisk formulert, noe som er nødvendig ikke minst for å sikre lovens allmennpreventive funksjon.

Det er viktig å likestille korrupsjon i offentlig og privat virksomhet. For å sikre en sunn samfunnsutvikling, et velfungerende marked og like konkurransevilkår er det også for privat sektor viktig å hindre korrupsjon. Jeg er derfor glad for at de nye korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven § 276 a og 276 b ivaretar ønsket om en slik likestilling.

Bestemmelsen om påvirkningshandel i § 276 c innebærer en nykriminalisering, men problemstillinger tilknyttet dette har eksistert lenge. Justiskomiteen påpeker i sin innstilling at det i praksis kan vise seg vanskelig å trekke grensen mellom legitim påvirkningsvirksomhet – eller lobbyvirksomhet, som det gjerne kalles – og de straffverdige påvirkningshandlingene.

Korrupsjon er en virksomhet som foregår i det skjulte. Dette forhold sammenholdt med de alvorlige samfunnsmessige skader som korrupsjon innebærer, nødvendiggjør etter Kristelig Folkepartis oppfatning bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder. Vi støtter derfor forslaget om at kommunikasjonsavlytting skal tillates når noen med skjellig grunn kan mistenkes for grov korrupsjon eller forsøk på dette.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er med glede jeg registrerer at en samlet justiskomite støtter Regjeringens forslag om å innføre nye og strengere straffebestemmelser mot korrupsjon. Korrupsjon er et samfunnsonde som griper negativt inn i politiske og kommersielle beslutningsprosesser. Korrupsjon står i veien for konkurranse på like vilkår og hindrer en sunn økonomisk utvikling i store deler av verden. Grunnleggende verdier som rettssikkerhet og menneskerettigheter trues av korrupsjon.

Det internasjonale samfunnet har for alvor fått øynene opp for hvilke enorme skadevirkninger korrupsjonen fører med seg i mange land. For tiden pågår det bl.a. forhandlinger i FN-systemet med sikte på å oppnå en verdensomspennende konvensjon mot korrupsjon. Av konvensjoner Norge allerede har signert, står Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon i en særstilling. Europarådskonvensjonen utgjør en hovedgrunn til at det lovarbeidet som i dag behandles, ble iverksatt. Europarådet har også utarbeidet en sivilrettslig konvensjon om korrupsjon. Spørsmålet om det er behov for lovendringer for å ratifisere denne konvensjonen, behandles nå i departementet.

Norge har spilt en viktig rolle i det internasjonale arbeidet mot korrupsjon, og vi har lagt stor vekt på å være tydelig til stede i internasjonale fora. Som alle her kjenner til, har Justisdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet opprettet et eget korrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt, som ledes av Eva Joly. Dette har mange lagt merke til, og det har gitt oss en egen gjennomslagskraft internasjonalt.

For å oppnå å bli lyttet til internasjonalt må vi ha straffebestemmelser som innebærer at vi kan ratifisere europarådskonvensjonen uten forbehold. Regjeringens forslag går imidlertid på viktige punkter lenger enn konvensjonen krever. Også på dette punkt er jeg glad for å ha fått justiskomiteens støtte.

Jeg finner grunn til å understreke at det ikke bare er forhold på den internasjonale arena som har begrunnet lovforslaget. De gjeldende bestemmelser om korrupsjon er ikke tilpasset dagens samfunn. Strafferammene er gjennomgående lave, noe som har resultert i internasjonal kritikk, bl.a. fra OECD. Til dette kommer at korrupsjon i privat og offentlig sektor behandles etter forskjellige regelsett. Både strafferammene og vilkårene for straff er forskjellige, uten at det alltid er lett å se begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen. Regjeringens forslag er utarbeidet med sikte på å møte de mange utfordringene som følger av samfunnsutviklingen på dette området.

Den foreslåtte hovedbestemmelsen – straffeloven § 276 a – er derfor gitt et svært bredt nedslagsfelt. Både aktive og passive bestikkere kan straffes, og bestemmelsen tar ikke hensyn til om det er en offentlig etat eller en privat virksomhet eller organisasjon som rammes.

Det er med glede jeg registrerer at komiteen er enig med meg i at både straffbarhetsvilkårene og strafferammene bør være de samme, uavhengig av om korrupsjonen finner sted i offentlig eller privat sektor. Europarådskonvensjonen åpner for at man i privat sektor kan nøye seg med å straffe forhold som finner sted i forbindelse med næringsvirksomhet. Etter mitt syn er det uheldig å begrense reglenes nedslagsfelt på denne måten.

Det mest nyskapende ved lovforslaget er den nye § 276 c om påvirkningshandel. Selv om det er vanskelig å mene noe sikkert om omfanget, forekommer det ganske sikkert også i Norge at personer som har en relasjon til en beslutningstaker, misbruker denne posisjonen til å skaffe seg uberettigede fordeler. Det er derfor viktig at vi beskytter oss mot påvirkningsagenter som ikke spiller med åpne kort. Den nye straffeloven § 276 c sender ut et signal som etter mitt syn ikke er til å misforstå: Utilbørlig påvirkningsvirksomhet vil ikke lenger bli akseptert.

Å ha strenge straffebestemmelser mot korrupsjon er ikke nok i seg selv. Politiet må også gis virkemidler som gjør det mulig å avdekke disse forholdene, som alltid vil foregå i det skjulte. Med en strafferamme på ti år ved grov korrupsjon vil politiet ha adgang til å avlytte telefoner, kontrollere e-postmeldinger o.l. I en del saker vil dette være helt nødvendig for å kunne skaffe de nødvendige bevis til veie.

Jeg har registrert forslaget fra et mindretall i komiteen om å endre straffeloven §§ 127 og 128. Ingen skal være i tvil om at Regjeringen tar vold og trusler mot offentlige tjenestemenn og deres familier på alvor. Dette ligger likevel utenfor rammen av denne lovsaken, og jeg finner det – i likhet med komiteens flertall – mer naturlig at mindretallets forslag tas opp til vurdering i forbindelse med den pågående revisjon av straffeloven.

Presidenten: Dei talarane som no får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Trond Helleland (H) (komiteens leder): Vi har i foregående sak behandlet straffskjerping når det gjelder organisert kriminalitet, og i denne saken foreslås et nytt straffebud mot korrupsjon i straffeloven. Dette er bra, og er en oppfølging og harmonisering i forhold til Europarådets strafferettslige konvensjon av 27. januar 1999.

Korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende. Det er derfor viktig at korrupsjon bekjempes aktivt og effektivt. Forslaget om et nytt straffebud mot korrupsjon har fått bred støtte hos høringsinstansene.

Jeg har lyst til å knytte forbindelse til den foregående saken om organisert kriminalitet. De råeste, mest kyniske kriminelle vil erstatte samfunnsorden med samfunnsuorden, de vil erstatte lovregler og rettsstat med lovløshet og anarki, de vil rive ned demokratiske institusjoner og undergrave lovlige vedtak. Fra historien og nåtiden kjenner vi alle til at i enkelte land kan en kjøpe seg ut av problemer med bestikkelser, ordne kontrakter ved hjelp av innsidehandel og innsidere, og i de verste tilfellene kan kriminelle elementer ved korrupsjon, vold, trusler og manipulering overta styringen av et samfunn. Dette begynner i det små, men dersom korrupsjonskultur brer seg, vil stadig flere spise av lasset, stadig flere delta i kriminelle handlinger og stadig færre respektere lov og orden.

Jeg er glad for at Regjeringen tar dette på alvor, både gjennom dagens forslag og gjennom prioriteringen av kampen mot korrupsjon gjennom bl.a. Økokrim og ved utnevningen av Eva Joly til spesialrepresentant på området.

Vi liker å tro at det er lite eller ingen korrupsjon i Norge. Jeg vil også tro det, men vi ser at det finnes saker. Det dukker opp med ujevne mellomrom. Det må derfor job-bes for å holde korrupsjonskulturen utenfor norsk offentlig forvaltning og utenfor næringslivet i størst mulig grad.

Dagens vedtak er viktig, og det viser at Regjeringen jobber aktivt på bred front for å motvirke en utglidning i samfunnet der korrupsjon, der organisert kriminalitet, der ulike former for grenseoverskridende kriminalitet får innpass i det norske samfunn. Dette er derfor viktig. Å innføre dette straffebudet vil både virke preventivt og være viktig i forhold til våre internasjonale forpliktelser.

Finn Martin Vallersnes (H): Grunnlaget for denne odelstingsproposisjonen om straffebud mot korrupsjon er Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon av 27. januar 1999, som ble undertegnet av Norge samme dag. Det er gjennom ratifikasjon av denne konvensjonen statene forplikter seg til å ha effektive, forholdsmessige og forebyggende straffesanksjoner mot korrupsjon.

Ettersom det ikke fremgår av innstillingen, vil jeg for min del minne om at Stortinget allerede nå til fredag denne uken behandler St.prp. nr. 60, Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets strafferettslige konvensjon om korrupsjon av 27. januar 1999 og undertegning av tilleggsprotokollen. I den behandlingen slutter utenrikskomiteen seg til departementets tilråding om at Norge ratifiserer Europarådets strafferettslige konvensjon om korrupsjon og undertegner tilleggsprotokollen. Siden jeg er ordfører for den saken, som skal opp fredag, vil jeg her bare kort resymere at utenrikskomiteen er helt enig med Regjeringen i at europarådskonvensjonen innebærer en viktig nyvinning i kampen mot korrupsjon, og imøteser at konvensjonen vil føre til en harmonisering og skjerping av partenes straffelovgivning på dette området – det er nettopp den saken vi behandler her i dag. Tilleggsprotokollen er jo også avklarende i forhold til konvensjonens anvendelse overfor voldgiftsdommere og jurymedlemmer.

Karin Andersen (SV): SV er enig i den innstillingen som ligger på bordet, så det er ikke noen grunn til å si stort mer enn at vi slutter oss til de innleggene som har vært holdt fra flertallet i komiteen. En liten bemerkning til at i denne saken ønsker flertallet å avvente gjennomgangen av Straffelovkommisjonen for å ta stilling til om man skal gå inn for økte straffer i forhold til straffeloven § 128: Det finnes sjølsagt gode grunner til å gjøre det. Man burde kanskje se at det også kunne være slik i andre tilfeller, når andre partier har behov for det, at man ser tingene i sammenheng.

SV er glad for at denne saken har kommet opp. En av de tingene som jeg tror det er viktig å være klar over når det dreier seg om korrupsjon, er at det nok ikke dreier seg om den samme type kriminalitet – i hvert fall ikke bare – som man ellers snakker om, men en del av dette er vel det man med et folkelig begrep kaller «hvitsnippkriminaliet». Det er snakk om folk vi kanskje ikke kunne tenke oss drev med slikt – men det skjer. Det er viktig å ha med seg i tankene når vi snakker om dette, at det kan foregå ting her som kan påvirke samfunnet, men at det kanskje av og til blir gjort av personer man ikke kunne tenke seg holder på med slikt noe.

Så tror jeg også det er viktig at man i den grad det blir påvist stor økonomisk gevinst ved slike forbrytelser, må være veldig oppmerksom på å sørge for bestemmelser som gjør at man kan trekke disse økonomiske gevinstene inn. For det er der hele gevinsten ligger for den som er kriminell, og det er der tapet vil føles størst. I den grad man greier å forhindre at noen kommer ut av en anklage med gevinsten i behold på en bankkonto et eller annet sted, har man nok oppnådd litt lite. Jeg regner med at justisministeren vil forfølge den tankegangen framover både i disse straffebestemmelsene og i andre straffebestemmelser, for jeg tror ikke det er noen tvil om at i den grad man greier å fjerne all økonomisk gevinst ved kriminalitet, er det det mest kriminalitetsforebyggende man kan bedrive.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.