Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten forslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bjørgulv Froyn (A) (ordfører for saken): Arbeidet med forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon har på mange måter vært en krevende øvelse. Loven er ment å avløse gjeldende telelov og lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler, og omfatter alle former for elektromagnetiske signaler. Samtidig er det meningen at foreliggende lovforslag også skal implementere alle vedtatte rettsakter på området elektronisk kommunikasjon innenfor EU. I henhold til EØS-avtalen skal disse rettsaktene være implementert innen 25. juli 2003.
Det har vært viktig for norske næringsinteresser å ha et regelverk harmonisert med andre lands lovgivning. Det vil bidra til å sikre norske bedrifter lik behandling innenfor hele EØS-området. Hovedformålet med gjeldende regulering, som ble vedtatt i 1995, var å bidra til en fornuftig overgang fra et rettslig monopol til et marked med konkurranse. Den nye loven og den nye reguleringen er ment å ta høyde for den økende konvergensen på området. Skillet mellom de ulike sektorer, som IT-, kringkastings- og teletjenester, blir mindre. Dette vil føre til strukturer som endres på tvers av de ulike sektorene, noe som igjen understreker betydningen av en internasjonal harmonisering.
Den nye loven vil fortsatt være en sektorspesifikk regulering. Det betyr at det ikke først må være påvist et misbruk før særlige regulatoriske plikter pålegges. Tilbydere kan pålegges forpliktelser etter føre var-prinsippet eller den såkalte ex ante-reguleringen.
Lovforslaget tar sikte på å begrense reguleringsregimet til et nødvendig minimum, med et rettslig rammeverk som sikrer enkeltpersoner og virksomheter rett til å tilby kommunikasjonsnett og tjenester.
Det er komiteens oppfatning at foreliggende forslag til lov skal bidra til næringsutvikling og innovasjon over hele landet. Målsettingen er å stimulere til næringspolitisk strategi, som vil bidra til vekst innenfor eksisterende næringsliv, offentlig forvaltning, helse og utdanning. I en slik sammenheng vil forslaget til ny lov om elektronisk kommunikasjon være et avgjørende bidrag til en distriktspolitikk som kan gi vekst i alle deler av landet.
Komiteen har gjort et seriøst forsøk på å nå fram til størst mulig enighet i lovteksten. Det framgår av forslagene at vi har nådd langt i den målsettingen. Motivet for en optimal enighet har vært at vi på den måten vil kunne legge et best mulig grunnlag for den praktiseringen som vil finne sted etter vedtaket.
Området elektronisk kommunikasjon er et relativt nytt område, som er i en kontinuerlig forandring. I tillegg er sektoren svært internasjonalisert. Alle vil derfor være tjent med at de ulike aktører i bransjen får en felles plattform for å utvikle og søke et fornuftig samliv i utviklingen av bransjens enorme potensial. For stor uenighet på det politiske plan ville lett kunne ført til at bransjen framover i større grad ville ha konsentrert seg om konfrontasjoner i konkurransen i stedet for samarbeid, og dermed økt risikoen for at vår posisjon internasjonalt ville ha blitt svekket – en svekkelse alle ville ha tapt på.
Forslaget til lov om elektronisk kommunikasjon er et vanskelig, men særdeles viktig område. Komiteen har derfor i arbeidet med proposisjonen vært i nær kontakt med bransjen. Vi har i tillegg til samtaler med ulike operatører hatt en egen høring. Forslaget som legges fram i dag, bærer preg av denne kontakten. Vi har tatt de ulike innspill på alvor, og vi har forsøkt å være imøtekommende. Jeg håper derfor at bransjen gjennom de kontakter som har vært, har lært å sette pris på samarbeidet med de politiske myndigheter.
De ulike områdene hvor det i komiteen har vært diskusjon, har man forsøkt å finne en avklaring på. Et tema som kanskje virker mer akademisk, men som likevel har hatt en politisk implikasjon, er konkurransebegrepet som anvendes i forslaget. Som det framgår av formålsparagrafen, innfører man begrepet «bærekraftig konkurranse». Flertallet slutter seg til å bruke dette. Et mindretall foreslår «virksom konkurranse», som er det begrepet som anvendes i konkurranseloven.
Det at man innfører begrepet «bærekraftig konkurranse», betyr ikke at man ser bort fra betydningen av en virksom, lønnsom og effektiv konkurranse, men man forsøker gjennom bruk av bærekraftig konkurranse å synliggjøre betydningen av at vi får inn aktører som tar ansvaret for at vi får en utvikling innenfor området som har en langsiktighet, en troverdighet og en effektivitet som også kommer brukerne til del, og som ivaretar de nasjonale interessene vi har innen området.
Med begrepet «bærekraftig konkurranse» sier vi også at konkurransen ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel som det er viktig å anvende i utviklingen av denne bransjen. Men for at det skal skje innenfor de rammene som er formulert for øvrig, må det også skje i samarbeid med statlige virksomheter. Ikke bare statlige regulatoriske myndigheter, men også staten som aktør må komme inn i bildet, slik at vi kan utvikle et fungerende marked, hvor alle, inklusiv de som måtte bo på den ytterste øy, får tilgang til disse tjenestene.
Et annet tema som har vært komplisert, er klageordningen. Etter at proposisjonen var lagt fram for Stortinget, oppstod det en særskilt situasjon som følge av den avtalen som ble inngått med et flertall her i salen i forbindelse med utflytting av ulike statlige tilsyn. I denne avtalen framgikk det at en forutsetning for enighet om utflytting var at man ikke skulle gjøre noe med klageordningen i forbindelse med tilsynene. Det var et sentralt spørsmål for dette området. Vi har pr. i dag en tredelt klageordning. Den ble foreslått endret fra Regjeringens side, og komiteen var innforstått med at man burde gjøre noe med den. Spørsmålet var i hvilken grad vi kunne få det til innenfor den avtalen som var inngått.
Det vi har fått til, er først og fremst at det er enighet om en todelt ordning blant flertallet. Det er et mindretall i den saken, men flertallet er for en todelt klageordning. Det innebærer at Statens teleforvaltningsråd legges ned, og det etableres en ordning hvor departementet er klageinstans når det gjelder saker som har vært behandlet i Post- og teletilsynet.
Samtidig er det enighet om at denne klageordningen må ha en forankring i bransjen, i den mening at bransjen kan ha tillit til saksbehandlingen som foregår. Fram til i dag er vi blitt møtt med eksempler på behandling av klagesaker som har gått over tid så lang tid at klagesakene i seg selv har virket konkurransehemmende. Det er ingen enighet i komiteen om hvordan man skal håndtere tidsbruken, annet enn at flertallet mener at tidsbruken er et problem. Arbeiderpartiet har fremmet forslag om at behandling av klagen i departementet ikke skal gå utover tre måneder.
Det at vi har fått en todelt klageordning, tror vi er et godt svar på de meninger som er kommet fram i samtaler med bransjen, og vi tror at vi har lagt et grunnlag for at bransjen i mye større grad vil ha tillit til klageordningen. Det er viktig at denne klageordningen møter tillit i bransjen, nettopp fordi klageordningen er en av forutsetningene for at vi kan utvikle en nasjonal relasjon mellom bransjen og regulatoriske myndigheter, og at man ikke bidrar til at klageordningen bare blir en blindvei i systemet, og at de fleste – og da spesielt de store aktørene – vil anvende mulighetene for å reise saker overfor ESA i Brussel.
Det har vært ulike meninger om registreringsplikten i dette forslaget. Fra Arbeiderpartiets side har det vært viktig å gjøre det som er mulig for å legge til rette for at vi kan få et landsdekkende nett i et system hvor konkurransen fungerer, like mye som tilgjengeligheten for de ulike blir best mulig. Registreringsordningen har vært omfattende og vist tilgjengelighet til en betydelig del av de ulike nettene som det går an å koble seg opp mot, men pr. i dag har bruken av disse nettene kanskje vært noe begrenset. Ut fra det har Regjeringen foreslått at man skal avvikle registreringsplikten, fordi anvendelsen av den har vært for liten. Arbeiderpartiets mening er at liten anvendelse er et dårlig argument for betydningen av registreringen av disse nettene også framover, og vi legger vekt på ikke bare tilgjengeligheten for den enkelte bruker, men at det også vil være et betydelig sikkerhetspolitisk aspekt ved at man har oversikt over de nett som eksisterer rundt omkring i landet.
I forbindelse med mobilmeldingen, som ble behandlet i Stortinget tidligere i år, ble spørsmålet om nasjonal roaming tatt opp. I den sammenheng ble det gitt uttrykk for at en eventuell ordning med nasjonal roaming måtte forankres i en ny lov om elektronisk kommunikasjon. Dette har Arbeiderpartiet gått inn for, og foreslår konkret at det skal åpnes for nasjonal roaming. Fra regjeringspartienes side, med tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, er det gitt uttrykk for at nasjonal roaming ikke nødvendigvis bør nedfelles i lovtekst, men det gis verbalt uttrykk for at dette må være tilgjengelig, og at det som tidligere er uttrykt fra flertallet i forbindelse med mobilmeldingen, også skal gjelde i forbindelse med forslaget til lov om elektronisk kommunikasjon.
Jeg sa tidligere at en lov om elektronisk kommunikasjon er et komplisert område. Vi står overfor en sektor som er i stadig forandring. Konvergensen er økende, parallelt med den økende internasjonaliseringen. Komiteen har forsøkt å ta denne utfordringen på alvor, og det er vårt håp at forslaget som nå foreligger, vil bidra til et godt, stabilt og forutsigbart regime innenfor området elektronisk kommunikasjon.
Elektronisk kommunikasjon er en næring i betydelig vekst og vil kunne ha en avgjørende betydning for veksten i andre deler av næringslivet. Jeg sa også tidligere at dette er et system som i særdeles stor grad vil kunne bidra til å gjøre distriktspolitikken her i landet kanskje enda mer effektiv enn man har opplevd, og det vil bidra til å gjøre tilgjengeligheten for dem som bor langt utenfor maktsystemene, mye større.
Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.
Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Bjørgulv Froyn har teke opp dei forslaga han refererte til.
Sverre Hoddevik (H): Norsk lov om elektronisk kommunikasjon blir en integrert del av europeisk lovverk, siden EØS-avtalen trekker oss inn i den europeiske harmoniseringsprosessen. Lik anvendelse av regelverket som virkemiddel for å få konkurranse i det indre markedet har blitt en viktig drivkraft i arbeidet med å revidere det regulatoriske rammeverket i EU. Harmonisering av rammebetingelsene sikrer norske virksomheter med aktivitet innenfor EØS-området samme behandling innenfor hele EØS-området som den de er kjent med i Norge.
Det er grunn til å takke saksordføreren for smidighet og kreativ innspurt i forbindelse med avgivelsen av denne innstillinga i komiteen. Saksordføreren har gjort grundig rede for innstillinga her, og min oppgave blir i korthet å belyse innstillinga sett med Høyres – og regjeringspartienes – øyne.
Komiteen har i denne sak fungert på sitt beste. I tillegg til at regjeringspartiene har flertall sammen med Arbeiderpartiet, har regjeringspartiene etter alle tenkelige flertallskonstellasjoner også flertall i de øvrige spørsmål. Som sagt er det et bredt flertall som i forhold til lovens formålsparagraf uttrykker balansen mellom bærekraftig og virksom konkurranse. Det er på samme måte et bredt flertall som søker å korte tidsbruken ved klagebehandling ved å redusere klageløpet til å gå via bare to instanser – Post- og teletilsynet og departementet. Dette har saksordføreren gjort rede for.
Det er også viktig å legge merke til at flertallet har understreket behovet for at eksisterende reguleringspolitikk blir videreført inntil ny politikk er etablert og implementert på dette området, slik at man unngår et politikkvakuum i den regimeskiftesituasjonen som kommer.
Som sagt er klageinstituttet en viktig del av det regulatoriske regimet, men dette dreier seg ikke alene om klageinstituttets beskaffenhet. Tidsbruken ved klagebehandling, og konsekvensene av tidsbruken ved klagebehandling, er det like viktig å fokusere på.
Derfor er det viktig å understreke at et bredt flertall her ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig å gi regulatoriske myndigheter hjemmel til å fastsette tidspunktet for retting til et annet tidspunkt enn vedtakstidspunktet, og eventuelt fremme forslag om slik hjemmel. Dette mener vi f.eks. kan virke motiverende for de impliserte til hurtigst mulig å finne fram til riktig pris, når det er aktuelt.
Flertallet skiller lag med saksordfører med hensyn til fastsetting av konkret tidsfrist for avgjørelse av klagen. Regjeringspartiene har her flertall sammen med SV der vi ber departementet utarbeide veiledende saksbehandlingsfrister for de ulike klageinstansene for å oppnå reduksjon av saksbehandlingstida. Flertallet deler for øvrig heller ikke saksordførers syn på ubetinget registreringsplikt i sektoren. Her blir det også vist til solid høringsuttalelse, der forskriftshjemmel er antatt tilstrekkelig for å hjemle registrering i de tilfeller der dette skulle være nødvendig.
Et bredt flertall viser til at ved behandling av mobilmeldinga ble det uttrykt støtte til bruk av nasjonal roaming i mobilnettet generelt, og også åpnet for dette virkemidlet i UMTS-nettet når det oppstår aktører med sterk markedsstilling.
Flertallet er fortsatt positivt til bruk av nasjonal roaming, men ser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste de ulike regulatoriske virkemidlene, ei heller nasjonal roaming.
Aller sist en refleksjon om fullmaktslovgiving, noe som har blitt belyst både gjennom høringen i komiteen og gjennom komiteens egen vurdering av lov om elektronisk kommunikasjon.
Etter hvert har komiteen kommet til at fullmakt og forskriftshjemmel er en nødvendighet, ikke minst i en slik sektor der endringene skjer fort på mange felt, og der det er umulig med presis og detaljert lovgiving til enhver tid. Oppfatningen av kompleksitet og vanskeligheter med å overskue absolutt alle detaljkonsekvenser av komiteens arbeid har komiteen trolig brakt med seg like fram til avgivelse og debattidspunkt.
Det er samlet sett god grunn til å anbefale innstillingen.
Kenneth Svendsen (FrP): Hovedmålet med en ny lov om elektronisk kommunikasjon er å legge forholdene til rette for en effektiv og virksom konkurranse mellom aktørene i markedet og en harmonisering i forhold til europeisk regelverk. Vi går i dag bort fra en telelov som hadde som basis den gamle monopolordningen, og inn i en ny lov hvor hovedformålet er et marked hvor konkurransen virker.
Forslaget til ny lov har som formålsparagraf at det skal legges til rette for en bærekraftig konkurranse. Det trenger ikke å være noe feil i det, men ordet bærekraftig har skapt en del usikkerhet blant aktørene i markedet. Siden en av hovedmålsettingene i loven er å legge forholdene til rette for en effektiv konkurranse, mener Fremskrittspartiet at dette i stor grad bør inn i formålsparagrafen. Derfor foreslår vi at «bærekraftig konkurranse» erstattes med «virksom konkurranse», og grunnen er selvfølgelig at dette fjerner en del usikkerhet rundt hva som ligger i ordet bærekraftig. Denne usikkerheten kommer også fram i merknadene til formålsparagrafen, hvor flertallet har måttet forklare hva som menes med bærekraftig konkurranse. For Fremskrittspartiet er det også viktig at man i forbindelse med loven legger til rette for at næringslivet stimuleres til innovasjon og næringsutvikling. Elektronisk kommunikasjon er et høyteknologisk område, hvor det bør legges til rette for at næringslivet dras med, noe som kan være med på å sikre Norge en plass på det høyteknologiske kartet.
Med konkurranse mener Fremskrittspartiet at en i størst mulig utstrekning skal legge til rette for en aktiv konkurranse, hvor aktørene konkurrerer på like premisser. For å oppnå en slik konkurranse er det helt avgjørende at virtuelle aktører slipper til, noe som også vil sikre et mangfold i tjenestetilbudet. Fremskrittspartiet ser det heller ikke som et mål at det bygges ut et stort antall nett, men at de mindre aktørene sikres tilgang til de nett som er aktuelle på permanent basis. Ut fra hensynet til både mangfold og konkurranse er det ønskelig med et stort antall slike aktører.
Når Fremskrittspartiet er med i et flertall hvor nasjonal roaming ikke lovfestes, er ikke dette fordi roaming ikke er viktig. Nasjonal roaming er helt avgjørende for at konkurransen skal kunne virke, men vi finner det ikke hensiktsmessig at dette regulatoriske spørsmålet skal lovfestes. Men jeg vil poengtere viktigheten av at nasjonal roaming tillates også i UMTS-nettet, spesielt med tanke på at det er utlyst en ny konsesjon.
I dagens regelverk er tilbydere med sterk markedsmakt pålagt særskilte forpliktelser. For at konkurransen skal kunne opprettholdes, videreføres disse forpliktelsene i den nye loven. En slik regulering kunne selvfølgelig vært overlatt til konkurransemyndighetene, men den mest effektive måten å sørge for konkurranse på, er at dette legges direkte inn i loven. Den viktigste forskjellen mellom de ordinære konkurransereglene og loven vil være at en etter den nye loven ikke trenger å påvise misbruk av en sterk markedsstilling for å gjennomføre reguleringer.
Vi har de senere år sett at de store nettselskapene gjennom klageordningene har holdt de små selskapene borte. Dette har skjedd ved at en har utnyttet et system hvor det var mulig å dra ut klagebehandling over lang tid. Dette har i mange tilfeller ført til at de små aktørene har gitt opp, noe som har svekket konkurransen, med tilsvarende høye priser og dårlig tilbud. Derfor har komiteen slått fast at klageordningen skal være en reell klageordning og ikke et institutt som gir muligheter for obstruksjon.
Fremskrittspartiet har derfor tatt opp det forslag som Regjeringen har fremmet, om at en oppretter en klagenemnd for elektronisk kommunikasjon som skal sluttbehandle klager etter at de har vært til behandling i Post- og teletilsynet. En slik klageordning vil sikre en rask og effektiv behandling av saker som det klages over, og vil stoppe dem som vil utnytte systemet ved å dra ut saksbehandlingen. Dessverre ser det ut som det bare er Fremskrittspartiet som støtter Regjeringens forslag.
I den tidligere teleloven hadde Telenor spesielle samfunnspålagte oppgaver. Fremskrittspartiet mener det vil være feil å videreføre en slik ordning i et konkurranseutsatt marked. Å pålegge et spesifikt selskap en slik oppgave ville føre til høyere priser på tjenesten til abonnentene, og de ville måtte betale for noe som de verken har bestilt eller fått. Derfor mener Fremskrittspartiet at slike samfunnspålagte oppgaver eller tjenester må betales av det offentlige.
På denne bakgrunn tar jeg opp det forslag som jeg har referert til, og de øvrige forslag som Fremskrittspartiet står bak.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han refererte til.
Heidi Sørensen (SV): Elektronisk kommunikasjon preger hverdagen vår i en så stor grad at vi tar det som en selvfølge. Vi betaler regninger over elektroniske betalingsterminaler, vi tar ut penger i elektroniske minibanker, vi leverer selvangivelsen på Internett, vi sender bøttevis med e-post og tekstmeldinger hver dag, og vi bestiller feriereiser over Internett, mens vi ser nyheter på kabel-TV eller tar imot sendinger via satellitter i bane rundt jorda. Vi ønsker oss et enda bredere bredbånd. Vi lurer på hvor lenge det er til vi kan ringe til kjøleskapet vårt og spørre om melken har gått ut på dato, eller hvorfor det er sånn av DVD-spilleren min ennå ikke kan laste ned filmer på Internett helt selv, mens jeg hører på et innslag om nanoteknologi i programmet «Verdt å vite» på P2.
Den loven vi skal behandle i dag, omhandler alt dette. Det er en samlet lovgivning som dekker hele feltet elektronisk kommunikasjon. Jeg tror faktisk at på tross av at dette i så sterk grad berører folks hverdag, har vi klart å gjennomføre en behandling av denne loven uten en eneste avisartikkel eller et eneste radiooppslag.
Dette er en lov som berører en rekke politikkområder. Jeg har i hvert fall i farten klart å liste opp seks.
Det berører næringspolitikken. Mye av grunnlaget for verdiskapingen i et kunnskapsbasert næringsliv ligger i feltet elektronisk kommunikasjon. Dette er den næringen vi skal leve av når vi kanskje i framtiden ikke lenger har olje igjen.
For det andre handler det også om forbrukerpolitikk. Tilgangen på gode og billige elektroniske tjenester over hele landet er viktig forbrukerpolitikk.
For det tredje handler det selvfølgelig om distriktspolitikk. Grunnlaget for å bygge ut digital infrastruktur ligger i denne loven, og det vil kanskje bli et av framtidens viktigste distriktspolitiske virkemidler.
For det fjerde er det også mye etikk og etisk politikk i denne loven. I hvor stor grad kan vi i tenke i framtiden at vi skal kunne ha en tilværelse uten at vi legger igjen elektroniske spor? Har vi fremdeles rett til å bevege oss fritt uten å bli iakttatt, uten at storebror skal se oss?
For det femte handler det om sikkerhets- og beredskapspolitikk. Elektronisk kommunikasjon er sårbar og kan gjøre oss utsatt for blant annet internasjonal terrorisme.
For det sjette har jeg funnet ut at denne loven handler om rompolitikk, da det uttrykkelig slås fast i denne loven statens regressansvar hvis et romobjekt skulle volde skade på en satellitt.
Det er nesten ikke grenser for hva vi skal behandle i dag.
Jeg er glad for at flertallet i dag legger fram en innstilling det er stor enighet om. Vi er fornøyd med at vi får en lov som er dynamisk, og som er teknologinøytral. En lov om elektronisk kommunikasjon er en fullmaktslov. Det må den langt på vei være, fordi dette er et område som utvikler seg så raskt.
Jeg vil kommentere noen punkter der komiteen har endret Regjeringens opprinnelige forslag, for det første klageordningen. Politikkutviklingen på dette feltet må skje gjennom enkeltavgjørelser i prinsippsaker. Derfor har Post- og teletilsynet fått stor myndighet etter loven. Da Regjeringen opprinnelig foreslo at avgjørelser som skulle ankes etter at Post- og teletilsynet hadde fattet dem, skulle skje ved en uavhengig klagenemnd, var dette langt på vei en slags politisk abdikasjon fra hele feltet. Det var kun saker av stor samfunnsmessig betydning som kunne ankes fra den uavhengige klagenemnden og inn til Kongen i statsråd.
På grunn av avtalen som saksordføreren har redegjort for i forbindelse med utflyttingen av statlige tilsyn, har det skjedd noe annet. Avtalen innebærer at dagens klageordninger ikke kan endres, med mindre Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er enige om det. Vi har blitt enige om en endring. Jeg synes at den endringen vi har blitt enige om, er bra og viktig. Den vil forenkle den saksbehandlingen som mange av dem som har vært på høring hos oss, har klaget over har vært for lang. Vi får nå en toinstansklageordning, hvor anken avgjøres i departementet. Jeg tror det er en fornuftig løsning, som vil føre til at det vil gå raskere. Men viktigst er det at vi beholder den politiske kontrollen over politikkutviklingen på dette meget spennende og dynamiske feltet.
Så til § 1-1, formålsparagrafen. Jeg er veldig glad for at en samlet komite, inkludert Fremskrittspartiet, står sammen om tillegget om at det skal være et formål for denne loven å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Jeg mener at dette er en viktig næringspolitisk sak. Hvor dyktige vi blir på dette området, vil være en av de viktigste testsakene for om vi klarer å føre en offensiv næringspolitikk for framtiden.
Så til § 2-10, sikkerhet og beredskap. Denne loven slår fast at nødvendig sikkerhet for elektronisk kommunikasjon skal tilbyderen stå for, «i fred, krise og krig». Det er det en omfattende sak å skulle legge opp til. Vårt utgangspunkt er at sikkerhet og beredskap skal være et samfunnsansvar og ikke utelukkende kan overlates til private selskaper. Også kostnadene for denne sikkerheten og beredskapen må samfunnet ta innover seg at det må bære. Derfor er jeg glad for at komiteen i § 2-10 fjerde ledd presiserer at selskapene skal kompenseres for de reelle merkostnadene som følger av sikkerhets- og beredskapstiltak.
Selv om dette i all hovedsak er en konkurranselov, er det også områder innenfor elektronisk kommunikasjon der konkurransen ikke eksisterer, og kanskje ei heller noensinne vil komme til å eksistere. Det behandles stort sett under § 5.
For å ta § 5-3 først: Det at vi skal ha en kystradio, er viktig for sikkerheten til sjøs. Og det at vi også skal ha gode elektroniske kommunikasjoner på Svalbard, er et nasjonalt ansvar vi skal ta, og det er ikke underlagt konkurranse. Når staten etter denne loven får i oppgave å inngå avtaler med spesielle selskaper om å dekke dette ansvaret, er jeg i dag glad for at komiteen er enig i at merkostnadene til dette skal dekkes av staten. Det gir økt sikkerhet for at disse tjenestene blir opprettholdt.
Så til § 5-1, de leveringspliktige tjenestene: Fasttelefoni og vårt telefonnett er en slik tjeneste. Det historiske eierskapet til dette har Telenor. Måten det håndteres på, er det full enighet om i komiteen slik som det er beskrevet i § 5-1. Jeg er også glad for at det blir lovfestet, slik som det har vært tidligere, at disse tjenestene skal være basistjenester som alle i hele landet skal ha lik tilgang på.
Så til § 2-8 tredje ledd: Det er det eneste punktet hvor SV ikke står sammen med flertallet. Jeg vil begynne med å si at det er jeg fornøyd med. § 2-8 annet ledd dreier seg om regjeringens mulighet til å gi forskrift om lagring av trafikkdata i en bestemt periode til bruk for politiet til overvåkning og etterforskning. Jeg er glad for at en enstemmig komite har sagt at denne plikten, selv om det gis en forskriftshjemmel, skal forelegges Stortinget for endelig godkjenning. Dette er meget kompliserte personvernssaker. Retten til å kunne bevege seg fritt uten å bli iakttatt kan være truet hvis man skal lagre data, f.eks. fra mobilselskaper, som kan slå fast hvor de fleste av oss har vært med relativt stor nøyaktighet i løpet av det siste året – eller to. SV velger likevel sammen med Fremskrittspartiet å stemme mot tredje ledd, fordi vi ønsker å få saken opp til en grundig gjennomgang når den forelegges Stortinget for endelig godkjenning.
Nå rakk jeg ikke å gå nærmere inn på rompolitikken – der er det heller ingen uenighet. Men jeg har berørt de fleste punktene i innstillingen som det har vært diskusjon om, og er med dette relativt trygg på at den loven vi har fått, er framtidsrettet, fordi den er dynamisk, og fordi den tar innover seg innovasjon og næringsutvikling. Den ivaretar den politiske styringen, fordi ankeinstansen går til departementet. Jeg tror at den vil sikre gode tjenester over hele landet.
Jan Sahl (KrF): I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at Norge fortsatt skal være blant de land som ligger lengst framme i verden når det gjelder å ta i bruk elektronisk kommunikasjon. Vi skal være pådrivere for utvikling både av nye tekniske løsninger og av nye innholdsprodukter. Elektronisk kommunikasjon vil være avgjørende viktig for utviklingen av eksisterende næringsliv, offentlig forvaltning, helse og utdanning i Norge.
Kristelig Folkeparti er derfor enig i at det er viktig for norske næringsinteresser å ha et regelverk som er harmonisert med andre lands lovgivning, slik som det nå er gjort vedtak om i EU, og som også skal implementeres i medlemslandene fra 25. juli 2005. Implementeringen sikrer norske bedrifter lik behandling innenfor hele EØS-området.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at Norge skal være et land der det skapes nye arbeidsplasser og nye bedrifter innenfor elektronisk kommunikasjon. Samtidig er det viktig at produkter utviklet i Norge kan bli nye eksportartikler. Det er i Norge samlet stor kunnskap på dette feltet. Derfor vil det være mulig med ytterligere verdiskaping og økt eksport. Kristelig Folkeparti er opptatt av at staten i denne sammenheng har et stort og viktig ansvar for å hjelpe og stimulere til en slik utvikling.
I Kristelig Folkeparti er vi særlig opptatt av at et godt utbygd tilbud innen elektronisk kommunikasjon vil være et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Hele landet må sikres gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester.
Kristelig Folkeparti er enig med departementet i at det nye regelverket må ivareta bl.a.
-
den raske utviklingen innenfor teknologi og marked
-
prinsippet om teknologinøytralitet og minimumsregulering
-
balanse mellom rettssikkerhet og forutsigbarhet for aktørene og samtidig nødvendig fleksibilitet for reguleringsmyndighetene
-
at det legges til rette for nye markeder, nye aktører og en bærekraftig konkurranse
Det har vært et overordnet mål for Kristelig Folkeparti under behandlingen av loven at innovasjon og nyskaping skal gis gode rammevilkår.
I Kristelig Folkeparti deler vi målsettingen om en bærekraftig konkurranse og ambisjonene om å gå over fra sektorregulering til regulering gjennom konkurranselovgivning. Vi vil samtidig peke på at det er viktig å sikre en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Bærekraftig konkurranse defineres som et marked uten aktører med sterk markedsstilling. Nå skal det være opp til regulatoriske myndigheter å definere markeder og avgjøre om aktører har sterk markedsstilling. Men med Norges geografi og bosettingsmønster kan det vise seg å være vanskelig å unngå aktører med sterk markedsstilling i visse markeder. Det har erfaringer med fastnettet og mobilnettet vist oss allerede.
I Kristelig Folkeparti er vi også i tvil om det er mulig og ønskelig å etablere flere landsdekkende fastnett og mobilnett utover dem som er bygd, og som er under utbygging. Vi mener derfor det kan være hensiktsmessig å regulere tilgangen til eksisterende fastnett og mobilnett, slik at det ikke stimulerer til bygging av flere landsdekkende nett.
Kristelig Folkeparti har registrert at de markedene som reguleres av den loven vi i dag behandler, er preget av stor endringshastighet. Det er derfor vanskelig for myndighetene å skulle foreta detaljregulering gjennom lov, ettersom det å endre lover tar lang tid. Det innebærer stor fare for å komme på etterskudd i reguleringsarbeidet. Det er derfor nødvendig og ønskelig å gi departementet anledning til å regulere gjennom forskrifter via hjemmel i loven.
Vi er først og fremst opptatt av å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for utviklingen av holdbare markeder som på lengre sikt kan klare seg uten statlig særregulering.
Den nye loven skal gjelde for alle typer elektronisk kommunikasjon. Dette innebærer at tradisjonelle regulatoriske skiller blir mindre. Statens rolle innen telesektoren har gått fra selv å eie, drive og finansiere telekommunikasjonsnett til å legge til rette for at private aktører kan gjøre dette under bestemte betingelser. Kristelig Folkeparti er opptatt av å etablere ordinære markeder som i framtiden skal klare seg uten omfattende statlig regulering. Vi er samtidig oppmerksom på at det i overgangen mellom markeder med monopoltilstand til virksom konkurranse vil være nødvendig med sektorspesifikk regulering. Vi slutter oss derfor til prinsippet om minimumsregulering.
Kristelig Folkeparti vil overlate til de regulatoriske myndigheter å identifisere hvilke markeder som har behov for regulering, og hvilken type regulering som skal gjennomføres.
I dagens regelverk er enkelte større tilbydere pålagt særskilte forpliktelser, og disse omtales som aktører med sterk markedsstilling. Kristelig Folkeparti støtter at denne ordningen videreføres i den nye loven, men foreslår endringer i hva som legges i begrepet «sterk markedsstilling». Forståelsen av begrepet legges nær konkurranserettens begrep om dominerende stilling. En aktør har sterk markedsstilling når han alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at han i betydelig grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere.
Tidspunktet for retting ved klage har vært debattert i komiteen. Når tidspunktet for retting ved klage blir satt til vedtakstidspunktet, kan det hevdes at netteiere har incitament til å beregne seg for høye priser. Skal tilbyderne få tilbake det de har betalt for mye før vedtakstidspunktet, må de i dag gå til domstolene. Hvis regulatorisk myndighet har hjemmel til å sette et annet tidspunkt for retting enn vedtakstidspunktet, kan det hevdes at netteiere får incitament til å sette «riktigere» priser, og markedet blir mer selvregulerende.
Kristelig Folkeparti er med i flertallet som ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig å gi regulatorisk myndighet en hjemmel til å fastsette tidspunktet for retting til et annet enn vedtakstidspunktet.
Kristelig Folkeparti er videre enig i at dagens konsesjonsplikt for tilbydere med sterk markedsstilling skal opphøre. I stedet foreslås det at loven med forskrifter på generelt grunnlag skal fastsette hvilke plikter og rettigheter som pålegges tilbydere. Tilbydere med sterk markedsstilling vil da få spesielt tilpassede plikter og rettigheter som revideres med jevne mellomrom.
Kristelig Folkeparti vil understreke at det er av nasjonal betydning at de pålagte landsdekkende tjenestene og samfunnspålagte oppgavene blir videreført i det nye lov- og forskriftsverket.
Kristelig Folkeparti vil videre vise til Stortingets behandling av mobilmeldingen, hvor et bredt flertall i Innst. S. nr 192 for 2002-2003 støttet bruk av nasjonal roaming i mobilnettene generelt og åpnet for dette virkemidlet også i UMTS-nettene når det oppstår aktører med sterk markedsstilling.
Vi er fortsatt positive til bruk av nasjonal roaming, men ser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste de ulike regulatoriske virkemidlene, heller ikke nasjonal roaming.
Kristelig Folkeparti er opptatt av å sørge for at brukere i hele landet sikres gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske tjenester. Vi mener at dette er en forutsetning for bosetting, næringsliv og offentlig velferd i framtiden.
I 1997 ble det innført en maksimalprisordning for å hindre at mindre lønnsomme områder fikk for høy pris. Vi mener det fortsatt vil være behov for kontroll med sluttbrukerprisene, slik at prisene i hele landet er mest mulig like.
Kristelig Folkeparti har etter en samlet vurdering kommet til at det er hensiktsmessig å endre dagens klageordning. Tidsfaktoren i saksbehandlingen etter dagens ordning kan bidra til å svekke klagerens interesse. Vi er derfor enig med flertallet i at det bør innføres en to-instans klageordning, som vil innebære at Statens teleforvaltningsråd legges ned.
Vi vil videre be departementet utarbeide veiledende saksbehandlingsfrister for de ulike klageinstansene for å oppnå en nødvendig reduksjon av saksbehandlingstidene.
Jorunn Ringstad (Sp): Lova om elektronisk kommunikasjon som skal avløyse gjeldande telelov og lov om standardar ved overføring av fjernsynssignal, og som omfattar alle former for elektroniske signal, er ei svært omfattande sak og ei sak med svært mange detaljar.
Denne lova skal regulere eit område der utviklinga skjer svært raskt. Utfordringane er å lage eit regelverk som kan handtere den raske teknologiske og marknadsmessige utviklinga som skjer i telesektoren, samtidig som regelverket skal vere ein styringsreiskap for nye tilbod og verksemder.
Endringane på dette området går i retning av ei samansmelting av ein integrert informasjons- og kommunikasjonsteknologisektor. Det blir mindre klare skilje mellom IT-, kringkastings- og teletenester. Effektive kommunikasjonstenester av høg kvalitet vil vere ein viktig innsatsfaktor for næringslivet i alle delar av landet. Gode elektroniske kommunikasjonstenester vil altså vere av stor verdi for næringslivet, men òg for offentleg forvaltning og for hushalda. Eg er glad for at ein samla komite meiner at formålet med den nye lova er å sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtidsretta elektroniske kommunikasjonstenester.
Ein samla komite understrekar òg at det er viktig å syte for at brukarane i heile landet blir sikra gode, rimelege og framtidsretta elektroniske tenester. Komiteen meiner dette er ein føresetnad for busetjing, næringsliv og offentleg velferd i framtida. Eg er òg glad for at ein samla komite meiner det framleis vil vere behov for kontroll med sluttbrukarprisen, slik at prisane i heile landet er mest mogleg like.
Senterpartiet meiner det er viktig å vidareføre dagens leveringspliktige tenester og samfunnspålagde oppgåver. Sidan Telenor ikkje lenger skal ha dei spesielle samfunnspålagde oppgåvene i konsesjonen, må dette sikrast gjennom avtale eller pålegg. Vi meiner òg at dersom dei private aktørane skal stå for dette, bør det utløyse kostnadsrefusjon for dei meirkostnadene som følgjer av å ivareta desse oppgåvene. I Senterpartiet har vi merka oss at etter USO-direktivet er det ikkje mogleg å leggje breibandstenester inn under leveringsplikta. Vi meiner det må finnast løysingar som sikrar levering av breibandstenester i heile landet, også der det er kommersielt ulønsamt. I dag er det stor skilnad på breibandsdekninga både til offentlege bygg, verksemder og privatmarknaden. Senterpartiet meiner det trengst ei offensiv satsing frå staten dersom heile landet skal få tilgang til breiband i nær framtid.
Senterpartiet er med i fleirtalet som meiner at dagens situasjon med departementet som endeleg klageinstans skal oppretthaldast. Vi meiner det bør innførast ei to-instans klageordning som vil innebere at Statens teleforvaltningsråd blir lagt ned. Ein må vidare leggje vekt på at tidsfaktoren i klagehandsaminga ikkje fører til at ein svekkjer klagaren sine interesser. Senterpartiet har vurdert om det er rett å setje eit fast tidspunkt for når ei klagesak skal vere avslutta. Vi har konkludert med at departementet bør utarbeide rettleiande sakshandsamingsfristar for ulike klageinstansar for å oppnå reduksjon av sakshandsamingstidene. Vi står difor saman med fleirtalet og ynskjer at vi skal få slike rettleiande tidsfristar.
Senterpartiet har ein eigen merknad om konsultasjonsordninga med EU/EFTA som inneber at forvaltingsmynde blir overført frå nasjonale styresmakter til EU-kommisjonen/EFTA sitt overvakingsorgan. Vi meiner at regelverket må utformast slik at minst mogleg mynde blir overført frå nasjonale styresmakter til EU/EFTA. Det må vere høve til å ta nasjonale omsyn, og å ha ordningar som sikrar likeverdige tenestetilbod over heile landet.
Då Stortinget handsama St.meld. nr. 32 for 2001-2002 og St.meld. nr. 18 for 2002-2003, om situasjonen på den norske mobilmarknaden, for kort tid sidan, gav Senterpartiet klart uttrykk for at vi ikkje går inn for pålegg om tilgang for virtuelle operatørar. Vi stør heller ikkje pålegg om tilgang for vidareseljarar og tenestetilbydarar. Vi meiner at tilgangen til nettet bør vere basert på frivillige avtalar mellom partane.
Når det gjeld nasjonal roaming, er vi positive til å opne for dette, men vi ynskjer ikkje å kome med pålegg om nasjonal roaming for aktørar med sterk marknadsstilling. Derimot bad vi under handsaminga av mobilmeldinga om at Regjeringa så snart som mogleg måtte utarbeide eit opplegg for å opne for nasjonal roaming.
Vi står framleis fast på dei standpunkta vi gav uttrykk for under handsaminga av mobilmeldinga, og vi vil difor i lov om elektronisk kommunikasjon røyste mot paragrafar og ledd i denne lova som slår fast pålegg på område som Senterpartiet er imot. Eg viser til innstillinga der vi under ulike paragrafar har merknader som signaliserer kva vi vil røyste imot.
Statsråd Torild Skogsholm: Debatten her i dag viser at det er bred enighet om å videreføre gjeldende målsettinger i telepolitikken på det nye området elektronisk kommunikasjon. Det er dermed fortsatt et mål å sikre brukerne tilbud om gode, rimelige og framtidsrettede tjenester. Det er også et mål å videreføre de leveringspliktige tjenestene som er grunnleggende for elektronisk kommunikasjon til alle deler av landet. Vi vil også bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse.
Jeg vil understreke betydningen av at Norge skal være et land for næringsutvikling og innovasjon når det gjelder både tekniske løsninger og nytt tjenesteinnhold. Det er et mål for Regjeringen å legge forholdene til rette slik at det kan skapes nye arbeidsplasser knyttet til elektronisk kommunikasjon. Med bred politisk enighet om sentrale og viktige spørsmål skulle rammevilkårene ligge til rette for at tilbudet i Norge innenfor elektronisk kommunikasjon kan fortsette å være blant de fremste i Europa og i verden for øvrig.
Innstillingen som vi behandler her i dag, og lovendringsforslagene som ligger til grunn for innstillingen, oppdaterer lovverket på teleområdet i forhold til den tekniske og markedsmessige utviklingen.
Liberaliseringen av telemarkedet med en bred introduksjon av konkurranse i form av fri etableringsrett ble fullført i 1998. Dette har ført til en stor vekst i antall aktører, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og etablering av ny infrastruktur i telekommunikasjonssektoren. Den teknologiske utvikingen i samme periode har medført en konvergens mellom sektorene telekommunikasjon, IT og media som innebærer at markedsstrukturen endres. Derfor er det nå nødvendig å oppdatere og revidere lovgivningen på dette området.
Lovforslaget er også en oppfølging av EUs nye reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon. EUs reguleringspakke skal bidra til å sikre harmoniserte rammevilkår for tilbyderne innenfor EØS-området. Det vil sikre norske virksomheter tilsvarende behandling i andre EØS-land som den de er kjent med fra Norge.
Lovforslaget inneholder for øvrig nasjonale tilpasninger som etter min mening samlet sett vil gi oss gode rammevilkår på dette området.
Jeg er glad for støtten som framkommer til lovforslaget her på Stortinget. Jeg tar for øvrig til etterretning at klageordningen som Regjeringen forslo, er endret. I denne saken er Regjeringen og Stortinget enige om at det absolutt viktigste er å få i stand en klageordning som er effektiv. Jeg er derfor tilfreds med at målsettingene i Regjeringens forslag om en forenklet klageordning er opprettholdt, slik at vi i framtiden kan få en to-instans klagebehandling. Jeg registrerer også at departementet nå gjøres til klageinstans for alle klager på dette området.
Regjeringen anser sitt forslag til klageordning for å være innenfor rammen av EUs nye reguleringspakke. Som tidligere nevnt i svar på spørsmål fra Stortinget om konsekvenser av å endre Regjeringens forslag til klageordning, foreligger det ingen informasjon om hvorvidt EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vil anse at departementet som klageinstans oppfyller kravene i EUs rammeverk. Det vil først vise seg etter at regelverket er trådt i kraft.
Jeg vil understreke at jeg vil legge vekt på å oppfylle Stortingets ønske om en mer effektiv klagebehandling. Departementet vil derfor gjennomgå dagens rutiner for klagebehandling med sikte på effektivisering og raskere behandling. I tråd med Stortingets ønske vil jeg ta sikte på å utarbeide veiledende saksbehandlingsfrister både for departementet og Post- og teletilsynet.
Jeg har merket meg at Stortinget ønsker departementets vurdering av et nytt virkemiddel for prisregulering i form av større fleksibilitet ved fastsetting av vedtakstidspunkt. Denne problemstillingen er svært kompleks og omfattende. Vi må vurdere en lang rekke forhold for å sikre en ordning som ivaretar de hensyn Stortinget her gir uttrykk for. Det er dessuten viktig at vi ikke skaper ordninger som får uforutsette følger for tilbyderne. For å illustrere kompleksiteten vil jeg vise til at vi bl.a. må vurdere
-
hvor langt tilbake i tid man skal kunne kreve tilbakebetaling
-
om det skal betales renter på et eventuelt tilbakebetalingskrav
-
om det skal være krav til skyld
-
om tilbakebetalingskravet skal gjelde ved gjentatte brudd på prisreguleringsvedtak osv.
Jeg er enig med Stortinget i at problemstillingen er svært interessant, og vil ta initiativ til å starte en slik utredning.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiets medlemmer har vært opptatt av å godtgjøre tilbyderne for nær sagt enhver kostnad av samfunnsmessig art som måtte påløpe.
Jeg vil understreke at tilbyderne allerede i dag får kompensert for en rekke merkostnader som påløper i forbindelse med bl.a. sikkerhet og beredskap. I Regjeringens forslag ligger det dessuten en klar hjemmel til å kunne dekke uforholdsmessige utgifter som måtte påløpe tilbyder på dette området. Regjeringens forslag er knyttet til uforholdsmessige utgifter fordi sikkerhets- og beredskapstiltakene langt på vei også er til stor nytte for tilbyderne selv. Tilbyderne er avhengig av å inneha et visst sikkerhetsnivå i egne nett for å kunne sikre kundene sine trygge og gode tjenester over tid. Investeringer i nettsikkerhet er derfor en innsatsfaktor for å kunne produsere attraktive tjenester som folk vil ha i et konkurranseutsatt marked. Kostnader forbundet med sikkerheten i nettene bør derfor ikke veltes over på staten på en ukritisk måte.
I forbindelse med St.meld. nr. 47 for 2000-2001 om telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse var det enighet i Stortinget om at finansiering av konkrete tiltak ville kunne skje gjennom gebyrer, avgifter, egenfinansiering, kundefinansiering eller bevilgninger over statsbudsjettet. Hvilken finansieringsmåte som passet best, skulle være avhengig av det konkrete tiltak. Endelig valg av regulerings- og finansieringsmåte skulle besluttes av myndighetene i det konkrete tilfellet.
Ordinære driftsutgifter i forbindelse med Post- og teletilsynets sikkerhets- og beredskapsoppgaver skulle kunne finansieres med gebyrer fra teleoperatørene på lik linje med Post- og teletilsynets øvrige virksomhet.
Departementet har i proposisjonen søkt å gjennomføre St.meld. nr. 47. Jeg tar imidlertid Stortingets presisering om at staten skal dekke tilbydernes merkostnader ved sikkerhets- og beredskapstiltak til etterretning. Jeg legger til grunn at Stortingets vedtak i St.meld. nr. 47 står ved lag, slik at regulatorisk myndighet fastsetter eventuell kompensasjon i det enkelte tilfellet. Jeg setter pris på at det er bred politisk enighet om viktigheten av å fremme sikkerhet i nettene for elektronisk kommunikasjon, og at det er av overordnet betydning å sikre nettene så godt som mulig under alle forhold. På dette området vil det nok kunne være behov for større bevilgninger i forbindelse med økte krav til sikkerhet og beredskap framover, og jeg vil komme tilbake til dette på en egnet måte.
Jeg merker meg at Stortinget i tråd med Regjeringens forslag ber om at en eventuell innføring av lagringsplikt for trafikkdata skal forelegges Stortinget. Lagring av trafikkdata er en vanskelig problemstilling der to svært viktige hensyn står delvis mot hverandre, personvernhensyn og hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Jeg vil påse at Stortingets innstilling følges opp, og vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt å gi forskrift som fastsetter lagringsplikt for trafikkdata.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 905)
Ågot Valle overtok her presidentplassen.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram sju forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2–4, fra Bjørgulv Froyn
på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 5–7, fra Kenneth Svendsen på vegne
av Fremskrittspartiet
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A.
Lov
om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Formål
Lovens formål er å sikre
brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede
elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets
ressurser ved å legge til rette for bærekraftig
konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«§ 1-1 Formål skal lyde:
Lovens formål er å sikre
brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede
elektroniske tjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser
ved å legge til rette for virksom konkurranse, samt stimulere til
næringsutvikling og innovasjon.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes
innstillingen med 62 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.16.23)Videre var innstillet:
§ 1-2 Saklig
virkeområde
Loven gjelder virksomhet knyttet til overføring
av elektronisk kommunikasjon med tilhørende infrastruktur,
tjenester, utstyr og installasjoner. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske
frekvensspekteret og nummer, navn og adresser er omfattet. Det samme
gjelder all utstråling av elektromagnetiske bølger
fra elektronisk kommunikasjon og all utilsiktet
utstråling av elektromagnetiske bølger som kan
forstyrre elektronisk kommunikasjon.
Kongen kan i tvilstilfelle
avgjøre hva som skal anses å falle innenfor
lovens saklige virkeområde.
§ 1-3 Geografisk
virkeområde
Loven gjelder også for norske
skip og luftfartøy og for anlegg og innretninger av enhver
art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Kongen fastsetter i hvilken utstrekning loven
gjelder for Jan Mayen, bilandene og Antarktis og fastsetter de unntaks-
og særregler som følger av internasjonale overenskomster
som Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige
på grunn av de stedlige forhold.
Kongen kan avgrense lovens geografiske virkeområde og
fastsette bestemmelser om lovens anvendelse på utenlandsregistrert
skip i norsk territorialfarvann og utenlandsregistrert luftfartøy
i norsk luftrom.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 1-4 Myndighet
etter loven
Myndighet etter loven er Kongen,
departementet og Post- og teletilsynet. Kongen kan bestemme
funksjonsfordelingen innen myndigheten, og kan bestemme
at andre offentlige organer eller private skal
ha myndighet på begrensede områder etter
loven.
Presidenten: Til første ledd
første punktum foreligger et
avvikende forslag, nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 1-4
første ledd første punktum
skal lyde:
Myndighet etter loven er Kongen,
klagenemnd for elektronisk kommunikasjon og Post- og teletilsynet.»
Votering:
1. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til § 1-4 første ledd første
punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet
bifaltes innstilingen med 62 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.16.59)2. Komiteens innstilling til § 1-4 første
ledd annet punktum bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 1-5 Definisjoner
I denne lov menes med:
1. elektronisk kommunikasjon: overføring
av lyd, tekst, bilder eller andre data
ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller
kabel i et system for signaltransport.
2. elektronisk kommunikasjonsnett:system
for elektronisk kommunikasjon der radioutstyr, svitsjer, annet koplings-
og dirigeringsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner
inngår.
3. nettermineringspunkt:tilkoplingspunkt mellom
elektronisk kommunikasjonsnett og terminalutstyr.
4. elektronisk kommunikasjonstjeneste: tjeneste som helt eller
i det vesentlige omfatter formidling av elektronisk kommunikasjon
og som normalt ytes mot vederlag.
5. telefontjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som
overfører tale mellom terminalutstyr
koblet til nettermineringspunkter i et elektronisk kommunikasjonsnett.
6. overføringskapasitet: elektronisk kommunikasjonstjeneste
i form av fast etablert kapasitet for signaltransport
som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller
som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere.
7. offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk
kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller
beregnet til bruk for allmennheten.
8. terminalutstyr: produkt eller deler av produkt
som kan nyttes til elektronisk kommunikasjon og som er beregnet
for direkte eller indirekte tilknytning til netttermineringspunkt
i elektronisk kommunikasjonsnett.
9. radioutstyr: produkt eller deler av produkt
som tilsiktet utstråler eller mottar elektromagnetiske
bølger overført i fritt rom, med unntak av mottaker
for analog kringkasting.
10. samtrafikk: funksjon som tilrettelegger for formidling av
trafikk mellom tilbydere slik at sluttbrukere kan kommunisere
med hverandre og ha tilgang til offentlig elektronisk
kommunikasjonstjeneste uavhengig av tilbydertilknytning.
11. samlokalisering: felles bruk av eiendom i
form av lokaler, master, føringsveier for kabler
m.m. som nyttes eller vil bli nyttet til plassering av
utstyr for elektronisk kommunikasjon.
12. bruker: enhver fysisk eller juridisk person
som bruker elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste
til egen bruk eller som innsatsfaktor for produksjon
av andre tjenester.
13. sluttbruker: enhver fysisk eller juridisk
person som inngår avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste til eget bruk eller utlån.
14. tilbyder: enhver fysisk eller juridisk person
som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste.
Kapittel 2 Generelle bestemmelser
§ 2-1 Registreringsplikt
Myndigheten kan gi forskrifter om registreringsplikt for
tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller offentlig
elektronisk kommunikasjonstjeneste dersom det er nødvendig
for å føre tilsyn med markedet. Registreringspliktig
tilbyder skal registrere virksomheten
hos myndigheten senest samtidig med at virksomheten påbegynnes.
§ 2-2 Måling
og informasjon om kvalitet
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
skal måle og informere om kvalitet på tjeneste
som tilbys til sluttbruker.
Myndigheten kan gi forskrifter om målemetoder
og krav til informasjon.
§ 2-3 Krav
til nett, tjeneste, tilhørende utstyr og installasjoner
Myndigheten kan stille krav til elektronisk
kommunikasjonsnett, -tjeneste, tilhørende utstyr, installasjoner
og bruk av standarder for å sikre samvirke mellom
nett og tjeneste, kvalitet, effektiv utnyttelse av kapasitet i nett som
nyttes av flere tilbydere, sikre liv og helse eller unngå skadelig
interferens.
Myndigheten kan gi forskrifter om forholdene
regulert i første ledd.
§ 2-4 Leveringsvilkår
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
til sluttbruker kan pålegges å utarbeide og offentliggjøre
leveringsvilkår for slikt tilbud.
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett
som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og
tilbyder av slik tjeneste kan endre eller stenge
tilgang til nett eller tjeneste tidligst en måned etter
at det er varslet om endring eller opphør.
Bruker som ikke godtar nye leveringsvilkår
kan heve avtalen med øyeblikkelig virkning. I
varslet til bruker skal det informeres om retten til å heve
avtalen.
Myndigheten kan gi forskrifter om leveringsvilkår.
§ 2-5 Tillatte
bruksbegrensninger
Myndigheten kan pålegge tilbyder å gjennomføre bruksbegrensning
i elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste av hensyn til rikets
sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser.
Tilbyder skal gjennomføre nødvendige
bruksbegrensninger i nødssituasjoner som innebærer
alvorlige trusler mot liv eller helse, sikkerhet eller
offentlig orden eller fare for sabotasje mot
nett eller tjeneste.
Tilbyder kan straks frakople radio- og terminalutstyr når
det er nødvendig av hensyn til kommunikasjonssikkerhet eller
nettets integritet og dersom tilbyder
uten forsinkelse tilbyr alternativ løsning. Kostnadene
med å tilby alternativ løsning bæres
av tilbyder.
Myndigheten kan gi tilbyder tillatelse til å nekte
tilkopling eller å frakople
radio- og terminalutstyr som ikke tilfredsstiller krav etter § 8-1, eller
som forårsaker skadelig interferens eller
alvorlig skade på nettet.
Frakopling skal straks varsles til myndigheten.
Tilbyder skal såfremt det er mulig, gi begrunnet varsel
om andre bruksbegrensninger til myndigheten. Tilbyder
skal såfremt det er mulig, gi begrunnet varsel om frakobling og
andre bruksbegrensninger til berørte sluttbrukere
og andre berørte tilbydere. Berørte
sluttbrukere og tilbydere skal gis rett til å uttale seg
til bruksbegrensning.
Bruksbegrensning etter annet ledd
skal avbrytes så snart nødssituasjonen er over,
og etter tredje ledd og fjerde ledd så snart
sluttbruker godtgjør at nødvendig tillatelse foreligger eller
ulovlig radio- og terminalutstyr er frakoplet nettet.
I andre tilfeller enn de som er nevnt
i annet og tredje ledd krever gjennomføring av
bruksbegrensning tillatelse fra myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrifter om bruksbegrensninger
og om unntak fra kravet om tillatelse.
§ 2-6 Anrop
til nødmeldingstjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste
skal kunne foretas fra alle terminaler tilknyttet offentlig
telefontjeneste.
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste
fra terminal direkte eller indirekte tilknyttet offentlig
telefontjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt,
kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer
til nødmeldingstjeneste skal være oppslått
og godt synlig i eller ved allment tilgjengelig terminal
for telefontjeneste.
Tilbyder av offentlig telefontjeneste og eier
av elektronisk kommunikasjonsnett som brukes til levering av offentlig
telefontjeneste skal uten betaling fra sluttbruker sikre at telefonnummer
og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering
av nødanrop overføres for alle anrop
til nødetatene.
Det samme skal gjelde selv om sluttbruker har
avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg
mot fremvisning av anropende nummer hos oppringt sluttbruker.
Tilbyder av offentlig telefontjeneste kan etter
søknad gis tidsbegrenset unntak fra plikten til å tilby
opprinnelsesmarkering.
Myndigheten kan gi forskrifter om anrop til
nødmeldingstjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop.
§ 2-7 Kommunikasjonsvern
mv.
Tilbyder skal gjennomføre nødvendige
sikkerhetstiltak til vern av kommunikasjon i egne elektroniske
kommunikasjonsnett og -tjenester. Ved særlig risiko for brudd
på sikkerheten skal tilbyder informere abonnenten om risikoen.
Trafikkdata skal slettes eller anonymiseres
så snart de ikke lenger er nødvendig
for kommunikasjons- eller faktureringsformål,
med mindre annet er bestemt i eller
i medhold av lov. Annen behandling av trafikkdata krever samtykke
fra bruker.
Myndigheten kan gi forskrifter om forhold regulert
i første og annet ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 2-8
Tilrettelegging for lovbestemt tilgang tilinformasjon
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett
som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og
tilbyder av slik tjeneste skal tilrettelegge nett og tjeneste slik
at lovbestemt tilgang til informasjon om sluttbruker og elektronisk
kommunikasjon sikres.
Tilbyders driftskostnader knyttet til oppfyllelse
av tilretteleggingsplikten dekkes av staten for de merkostnader
som følger av disse tjenestene.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilretteleggingsplikten etter
første ledd, herunder om plikt til å lagre
trafikkdata i en bestemt periode.
Presidenten: Til annet ledd foreligger
et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 2-8
andre ledd skal lyde:
Tilbyders kostnader knyttet til oppfyllelse
av tilretteleggingsplikten dekkes av staten.»
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
har varslet at de vil gå imot tredje ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 2-8 første
ledd bifaltes enstemmig.2. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til § 2-8 annet ledd og forslaget
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti bifaltes innstillingen med 52 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.17.56)3. Komiteens innstilling til § 2-8 tredje
ledd bifaltes med 52 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.18.22)Videre var innstillet:
§ 2-9 Taushetsplikt
Tilbyder og installatør plikter å bevare
taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av
elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger
og fremgangsmåter. De plikter å gjennomføre
tiltak for å hindre at andre enn de
som opplysningene gjelder får anledning til selv å skaffe
seg kjennskap til slike opplysninger. Opplysningene kan heller ikke
nyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller
arbeid for andre, med unntak av statistiske opplysninger om nettrafikk
som er anonymisert og ikke gir informasjon om innretninger eller
tekniske løsninger.
Taushetsplikt etter første
ledd gjelder også for enhver som utfører
arbeid eller tjeneste for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste, installatør, teknisk kontrollorgan eller
myndigheten, også etter at vedkommende
har avsluttet arbeidet eller tjenesten.
Taushetsplikten er ikke til hinder
for at det gis opplysninger til påtalemyndigheten eller
politiet om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller
andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse. Det
samme gjelder ved vitnemål for retten. Taushetsplikten
er heller ikke til hinder for at opplysninger som nevnt i
første ledd gis til annen myndighet i medhold
av lov.
Anmodning fra påtalemyndigheten eller
politiet om opplysninger som omhandlet i tredje
ledd skal etterkommes med mindre særlige forhold
gjør det utilrådelig.
Myndigheten kan gi forskrifter om taushetsplikt,
om omfanget av unntaket etter tredje ledd og
opplysningsplikten etter fjerde ledd.
Annen lovbestemt taushetsplikt gjelder i tillegg
til denne paragrafen.
§ 2-10 Sikkerhet
og beredskap
Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett
og -tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred,
krise og krig. Tilbyder skal opprettholde
nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører
skal prioriteres ved behov.
Myndigheten kan, for å sikre oppfyllelse
av nasjonale behov for elektronisk kommunikasjonssikkerhet, gi forskrift,
treffe enkeltvedtak eller inngå avtale om at
tilbyder skal gjennomføre tiltak i henhold til første
ledd. Slike tiltak kan blant annet gjelde:
1. innføring av spesielle funksjoner
og tjenester i elektroniske kommunikasjonsnett, driftssystemer og
driftsorganisasjoner
2. beredskapsplanlegging og beredskapsplaner, herunder bidrag
til nasjonale beredskapsplaner og deltagelse i øvelser
3. fysisk sikring av viktige installasjoner i
elektroniske kommunikasjonsnett
4. formidling av viktig melding fra statsmyndighet.
Myndigheten kan pålegge tilbyder å inngå samarbeid med
annen nasjonal eller internasjonal
virksomhet når dette følger av internasjonal avtale.
Tilbyder skal i utgangspunktet dekke kostnader
ved sikkerhets- og beredskapstiltak etter denne paragrafen. Tilbyderes
reelle merkostnader forbundet med levering av sikkerhets- og beredskapstiltak,
skal kompenseres av staten med basis i fyldestgjørende
dokumentasjon som fremskaffes av tilbydere. Med merkostnad menes
kostnad som vil falle bort uten pålegget, utover kostnaden ved
en ren kommersiell tilpasning.
Tilbyder kan nektes tilgang til markedet dersom
dette er nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, helse eller andre
særlige forhold.
§ 2-11 Sikring
av fortsatt levering ved konkurs hos tilbyder mv.
Tilbyder skal legge planer som sikrer fortsatt
levering til egne kunder i minimum to uker i tilfelle
konkurs, åpning av gjeldsforhandling eller som
følge av betalingsinnstilling. Slike planer kan omfatte
forsikringsordning, avtale om samarbeid mellom
tilbydere, privat fondsordning eller
lignende.
Planene og eventuelle endringer i disse skal
sendes til myndigheten. Myndigheten skal føre
tilsyn med planene og kan sette krav til innhold. Myndigheten kan
frita tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste fra plikten
til å utarbeide planer.
Tilbyder skal underrette myndigheten om begjæring om
gjeldsforhandlinger eller konkurs som tilbyder sender
til tingretten. Tingretten skal straks underrette myndigheten om
gjeldsforhandlinger eller konkurs som åpnes hos
tilbyder.
Når det som følge av konkursåpning
hos en tilbyder oppstår fare for driftsstans,
kan myndigheten i særlige tilfeller så langt det
er nødvendig for å sikre brukernes kommunikasjon,
pålegge fortsatt drift i inntil to uker, herunder pålegge boet å tre
inn i hele eller deler av skyldnerens løpende
avtaler. I vurderingen av om slike pålegg skal gis, skal
det tas hensyn til om viktige samfunnsinteresser vil bli skadelidende
som følge av driftsstans. Det skal også tas
hensyn til boets økonomi. Tilsvarende gjelder dersom åpning
av gjeldsforhandling etter konkursloven ellers vil føre
til driftsstans.
Pålagt drift etter fjerde
ledd er uten innvirkning på boets rett til å velge
om det vil tre inn i skyldneres avtaler etter dekningsloven § 7-3
og på boets ansvar etter dekningsloven § 7-4, etter
påleggets utløp. Avtalefestet oppsigelsestid og
frister for oppsigelse i dekningsloven § 7-6 første
ledd er ikke til hinder for at pålegg om å tre
inn i løpende avtale gis for en periode
som angitt i fjerde ledd i paragrafen her.
Myndigheten kan gi forskrifter om planene etter
første ledd, unntak fra plikten til å utarbeide
planer, og sikring av fortsatt levering i situasjoner
som nevnt i fjerde ledd.
§ 2-12 Fellesfakturert
tjeneste
Myndigheten kan gi forskrifter om fellesfakturerte
tjenester.
§ 2-13 Maritim
oppgjørsvirksomhet
Tilbyder av avregning og betalingsformidling
for bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste fra skip (maritim oppgjørsvirksomhet)
må registrere seg hos myndigheten for å kunne
foreta avregning og betalingsformidling for norske skip.
Myndigheten kan gi forskrifter om registrering
av maritim oppgjørsvirksomhet og krav til utøvelse
av denne, herunder om pålegg om sikkerhetsstillelse for
ansvar som foretaket kan pådra seg under utøvelse
av virksomheten, varighet og opphør og begrensning i antall
virksomheter som kan registreres eller godkjennes.
§ 2-14 Installatør
Tilbyder av installasjon, vedlikehold eller
sammenkopling av elektronisk kommunikasjonsnett eller
utstyr for elektronisk kommunikasjon, skal være kvalifisert
og ha tillatelse fra myndigheten. Det samme gjelder den som i næringsøyemed
foretar installasjon, vedlikehold eller sammenkopling
til eget bruk.
Tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
skal nytte installatør som nevnt i første
ledd ved installasjon, vedlikehold og sammenkopling av nett.
Myndigheten kan tilbakekalle tillatelse dersom
installatør i sin virksomhet ikke overholder
krav fastsatt i eller i medhold av denne lov.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til
installatør.
Kapittel 3 Sterk markedsstilling
§ 3-1 Sterk
markedsstilling
En tilbyder har sterk markedsstilling når
tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk
styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor
grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere.
Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til
at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked.
Myndigheten kan gi forskrifter om sterk markedsstilling.
§ 3-2 Relevante
markeder
Myndigheten skal definere relevante produkt-
og tjenestemarkeder og geografiske markeder i henhold til EFTAs
overvåkningsorgans anbefaling om relevante produkt-
og tjenestemarkeder innenfor området
for elektronisk kommunikasjon.
Når myndigheten definerer markeder etter
første ledd som avviker fra forhåndsdefinerte
felleseuropeiske markeder, skal konsultasjonsprosedyren i § 9-3
følges.
§ 3-3 Markedsanalyse
og utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling
Myndigheten skal foreta markedsanalyser i henhold til
EFTAs overvåkningsorgans retningslinjer for markedsanalyser
og beregning av sterk markedsstilling på området
for elektronisk kommunikasjon. Myndigheten utpeker, opprettholder eller
trekker tilbake utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling på bakgrunn
av markedsanalyser.
Myndigheten kan gi forskrifter om markedsanalyser.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 3-4 Plikter
for tilbyder med sterk markedsstilling
Tilbyder som har sterk markedsstilling skal
pålegges en eller flere særlige plikter
som følger av §§ 4-1, 4-4, 4-5,
4-6, 4-7, 4-8, 4-9 og 4-10.
Myndigheten kan i særlige tilfeller
pålegge tilbyder som har sterk markedsstilling plikter
utover det som følger av §§ 4-1, 4-4,
4-5, 4-6, 4-7, 4-8, 4-9 og 4-10. I slike tilfeller skal konsultasjonsprosedyren
i § 9-3 følges.
Plikter etter første
og annet ledd som pålegges i det enkelte tilfelle skal være
egnet til å fremme bærekraftig konkurranse, samt
legge forholdene til rette for nasjonal og internasjonal
utvikling i markedet. Myndigheten kan endre pålagte
plikter.
Myndigheten kan gi forskrifter om plikter som
pålegges tilbyder med sterk markedsstilling.
Presidenten: Senterpartiet
har varslet at de går mot første til
tredje ledd, og det voteres over disse.
Votering:
Komiteens innstilling til § 3-4 første
til tredje ledd bifaltes mot 4 stemmer.Presidenten: Fjerde ledd tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling til § 3-4 fjerde
ledd bifaltes enstemmig.Presidenten: Til femte ledd foreligger
det et forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet, om et femte ledd. Forslaget
lyder:
Ǥ 3-4
femte ledd skal lyde:
Aktører med sterk markedsstilling
pålegges å åpne for nasjonal
roaming.»
Voteringstavlene viste at det
ble avgitt 47 stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet
og 27 stemmer for.(Voteringsutskrift kl. 13.19.22)Ola T. Lånke (KrF) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt mot forslaget.
Presidenten: Stemmetallene skal da være
48 mot forslaget og 26 for. Med disse stemmetall er forslaget ikke bifalt.
Videre var innstillet:
Kapittel 4 Tilgang mv.
§ 4-1 Tilgang
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling å imøtekomme enhver rimelig
anmodning om å inngå eller endre
avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste.
I vurderingen av om en anmodning er rimelig
skal det blant annet foretas en avveining av tilbyders interesse
i å disponere egen infrastruktur mot behovet for å gi
andre tilgang som er nødvendig for å kunne
tilby konkurrerende tjenester. I vurderingen av hva som er nødvendig
skal det tas hensyn til om det i lys av markedsutviklingen er teknisk
og bedriftsøkonomisk mulig å anlegge eller
bruke konkurrerende infrastruktur. I vurderingen av om
en anmodning er rimelig skal det i tillegg tas hensyn til:
1. tilgjengelig kapasitet
2. tilbyders investeringer i forhold til risikoen investeringene
har vært forbundet med
3. bærekraftig konkurranse
4. behov for å ivareta nettets integritet
5. immaterielle rettigheter
6. etablering av felles-europeiske tjenester.
Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere og
begrunne avslag på anmodning om tilgang.
Myndigheten kan når det er nødvendig
for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon, pålegge
enhver tilbyder tilgangsforpliktelser. Slike forpliktelser kan omfatte
plikt til å inngå avtale. Pålegg etter
dette ledd skal følge prosedyrene i §§ 9-2
og 9-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilgang,
herunder tekniske og administrative vilkår for tilgang.
Presidenten: Senterpartiet
har varslet at de går imot første til
fjerde ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 4-1 første
til fjerde ledd bifaltes mot 4 stemmer.2. Komiteens innstilling til § 4-1 femte
ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 4-2 Samtrafikk
Enhver tilbyder av tilgang til elektronisk
kommunikasjonsnett og -tjeneste har rett og plikt til å forhandle
med andre tilbydere om samtrafikk for tilbud av offentlig elektronisk
kommunikasjonstjeneste.
Myndigheten kan når det er nødvendig
for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon, pålegge
enhver tilbyder samtrafikkforpliktelser. Slike forpliktelser kan
omfatte plikt til å inngå avtale. Pålegg etter
dette ledd skal følge prosedyrene i §§ 9-2
og 9-3.
Tilbyder skal innenfor
de områdene vedkommende har sterk markedsstilling, imøtekomme
enhver rimelig anmodning om å inngå eller
endre avtale om samtrafikk. I vurderingen av om en anmodning
er rimelig skal det foretas en avveining i samsvar med § 4-1
annet ledd. Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere
og begrunne avslag på anmodning om samtrafikk.
Myndigheten kan gi forskrifter om samtrafikk.
Presidenten: Senterpartiet
har varslet at de går imot annet og tredje ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 4-2 annet
og tredje ledd bifaltes mot 4 stemmer.2. Komiteens innstilling til § 4-2 første
og fjerde ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 4-3 Tilgang
til radio og fjernsyn
Tilbyder av adgangskontrolltjeneste for digital
radio og fjernsyn skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om
tilgang fra innholdsleverandører. Vilkårene
for tilgang skal være objektive, rimelige og
ikke-diskriminerende, bygge på saklige kriterier og være
offentlig tilgjengelig. Tilbyder skal dokumentere og begrunne avslag
på anmodning om tilgang. Samme krav kan pålegges
tilbyder av andre funksjoner som kan begrense tilgangen
til digital radio og fjernsyn.
Myndigheten kan gjøre unntak fra kravet
i første ledd, dersom en markedsanalyse viser
at en tilbyder ikke har sterk markedsstilling i det relevante
markedet, og tilgangen på digital radio- og fjernsynstjeneste ikke
blir redusert.
Myndigheten kan gi forskrifter om adgangskontrolltjenester
og andre funksjoner som kan begrense tilgangen til radio
og fjernsyn, herunder fastsette krav til overføring og
mottak av digitale fjernsynstjenester og fjernsynsprogrammer og
stille krav til innehaver av immaterielle rettigheter til produkter
og adgangskontrolltjeneste.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 4-4 Samlokalisering
og annen felles utnyttelse av infrastruktur
Myndigheten kan pålegge tilbyder som
får rett til ekspropriasjon etter § 12-3
plikt til å gi annen tilbyder uten tilsvarende rett adgang
til samlokalisering.
Myndigheten kan pålegge tilbydere
felles utnyttelse av infrastruktur når hensynet til effektiv
bruk av ressurser, hensynet til helse, miljø, sikkerhet eller
andre samfunnsmessige hensyn tilsier at duplisering av
infrastruktur bør unngås.
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling plikt til å imøtekomme rimelig
anmodning om samlokalisering eller annen felles utnyttelse
av infrastruktur innenfor det marked der tilbyderen
har sterk markedsstilling, når dette er egnet til å fremme
bærekraftig konkurranse.
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked
for produktene og full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal
tilby samlokalisering til annen tilbyder ved rimelig anmodning om
slik tilgang.
I vurderingen av om en anmodning er rimelig etter tredje
og fjerde ledd skal det foretas en avveining i samsvar med § 4-1
annet ledd. Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere
og begrunne avslag på anmodning om samlokalisering og annen
felles utnyttelse av infrastruktur.
Pålegg etter første,
annet og tredje ledd følger prosedyren i § 9-2.
Myndigheten kan gi forskrifter om samlokalisering
og om felles utnyttelse av infrastruktur.
Presidenten: Senterpartiet
har varslet at de går imot første til
sjette ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 4-4 første
til sjette ledd bifaltes mot 4 stemmer.2. Komiteens innstilling til § 4-4 sjuende
ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 4-5 Informasjons-
og støttesystemer
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling en plikt til å imøtekomme
enhver rimelig anmodning om å gi tilgang til informasjons-
og støttesystemer, dersom slik tilgang er nødvendig
for at anmoder skal kunne levere konkurrerende tjenester. I vurderingen av
om en anmodning er rimelig skal det foretas en avveining i samsvar
med § 4-1 annet ledd.
Tilbyder med sterk markedsstilling for produktene
og full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal gi tilgang til
informasjons- og støttesystemer.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilgang til
informasjons- og støttesystemer.
Presidenten: Senterpartiet
har varslet at de går imot første og
annet ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 4-5 første
og annet ledd bifaltes mot 4 stemmer.2. Komiteens innstilling til § 4-5 tredje
ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 4-6 Offentliggjøring
og standardtilbud
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling å offentliggjøre spesifisert
informasjon eller utarbeide og offentliggjøre
standard-tilbud for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste.
Plikten til å offentliggjøre spesifisert informasjon
kan blant annet omfatte:
1. regnskapsinformasjon
2. tekniske spesifikasjoner, herunder grensesnitt
som brukes ved nettermineringspunktene, samt hvilke standarder som
er nyttet
3. nettverksegenskaper
4. priser
5. andre vilkår og betingelser for levering
og bruk.
Myndigheten kan kreve at tilbud etter
første ledd er tilstrekkelig oppdelt i enkeltelementer
med tilhørende vilkår basert på behov
i markedet slik at bruker ikke må akseptere tjenester,
funksjoner eller ytelser som det ikke er anmodet
om.
Tilbyder med sterk markedsstilling for produktene
og full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal utarbeide et
standardtilbud om tilgang til det faste aksessnettet. Tilbudet skal
være tilstrekkelig oppdelt slik at den som anmoder ikke
betaler for tjenester, funksjoner eller ytelser som det ikke
er anmodet om.
Myndigheten kan gi pålegg om hvor,
hvordan og på hvilke vilkår informasjonen skal
gjøres offentlig tilgjengelig, samt pålegge endringer
i tilbudet.
Myndigheten kan gi forskrifter om offentliggjøring
og standardtilbud.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 4-7 Ikke-diskriminering
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til
eksterne tilbydere på ikke-diskriminerende vilkår.
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling å tilby samtrafikk og tilgang til
andre tilbydere på samme eller likeverdige
vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet
som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller
partnervirksomheter.
På forespørsel
skal anvendelse i egen virksomhet rapporteres til myndigheten, jf. § 10-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om ikke-diskriminering.
Presidenten: Senterpartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.Videre var innstillet:
§ 4-8 Strukturelt
og regnskapsmessig skille
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling å opprette regnskapsmessig skille mellom ulike
virksomhetsområder eller mellom spesifiserte
aktiviteter knyttet til samtrafikk og tilgang.
Tilbyder som gir tilgang til adgangskontrollsystemer for
digital radio og fjernsyn skal opprette regnskapsmessig skille mellom
slik virksomhet og annen virksomhet. Dersom myndigheten etter
markedsanalyse, jf. § 3-3, finner at slikt pålegg ikke
er forholdsmessig, skal plikten til regnskapsmessig skille oppheves.
Tilbyder med ene- eller særrettsvirksomhet
innen andre områder
enn elektronisk kommunikasjon, kan pålegges å organisere
tilbud om elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig
elektronisk kommunikasjonstjeneste og slik tjeneste regnskapsmessig
utskilt eller i egen juridiske enhet.
Myndigheten kan pålegge tilbyder som
er vertikalt integrert å offentliggjøre
engrospriser, samt internpriser.
Myndigheten kan gi pålegg om hvilke
regnskapsmetoder og -prinsipper som skal anvendes.
Tilbyder skal gjøre regnskapsinformasjon
tilgjengelig på forespørsel, jf. § 10-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om strukturelt
og regnskapsmessig skille.
§ 4-9 Pris-
og regnskapsregulering
Myndigheten kan pålegge tilbyder med
sterk markedsstilling prisforpliktelser for tilgang og samtrafikk
i tilfeller hvor tilbyder kan utnytte sin markedsstilling til skade
for sluttbrukerne i markedet ved å opprettholde
et uforholdsmessig høyt prisnivå, eller
ved å etablere prisklemmer for konkurrerende
tilbyder.
Myndigheten kan pålegge tilbyder etter
første ledd bruk av bestemte
metoder for prisregulering. Myndigheten kan pålegge tilbyder å dokumentere
at prisene er i samsvar med forpliktelsene.
Myndigheten kan pålegge tilbyder som
nevnt i første ledd bruk av bestemte
systemer for føring av kostnadsregnskap. Beskrivelse av
pålagte systemer for føring av kostnadsregnskap,
herunder en oversikt over hovedkategorier for kostnader og hvilke
fordelingsnøkler som anvendes, skal offentliggjøres.
Bekreftelse på at kostnadsregnskapet er i samsvar med fastsatt
system for føring av kostnadsregnskap skal utarbeides av
ekstern revisor, og offentliggjøres årlig.
Myndigheten kan gi forskrifter om pris- og
regnskapsregulering.
§ 4-10 Regulering
av sluttbrukertjeneste
Myndigheten kan når regulering etter § 4-9 ikke
fører frem, pålegge tilbyder med sterk markedsstilling
regulering av sluttbrukertjeneste. Forpliktelsene kan blant annet
omfatte forbud mot overprising, prisdumping, prisdiskriminering eller
urimelig koblingssalg. Myndighetene kan i slike tilfeller nytte
virkemidlene maksimalpriser, kostnadsorientering, geografisk utligning
mv.
§ 4-11 Fast
forvalg og forvalg ved bruk av prefiks
Tilbyder med sterk markedsstilling på tilgang
til offentlig telefontjeneste i fastnett og som kontrollerer tilgang
til sluttbrukere, skal tilby fast forvalg og forvalg ved bruk av
prefiks til kostnadsorienterte priser. Pris for slikt forvalg skal
fastsettes mellom tilbyderne slik at sluttbruker ikke
faktureres særskilt for dette.
Myndigheten kan gi forskrifter om fast forvalg
og forvalg ved bruk av prefiks.
§ 4-12 Minimumstilbud
av overføringskapasitet
Tilbyder med sterk markedsstilling på hele eller
deler av fastsatt minimumstilbud for overføringskapasitet
skal tilby slik overføringskapasitet til andre
tilbydere. Tilbudet skal tilbys på ikke-diskriminerende
vilkår og til kostnadsorienterte priser.
Tilbyder etter første
ledd skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår
for minimumstilbudet. Myndigheten kan gjøre unntak fra
kravet om offentliggjøring når dette vil virke
urimelig.
Myndigheten kan gi forskrifter om overføringskapasitet,
herunder fastsette omfanget og innholdet i minimumstilbudet.
Kapittel 5 Leveringspliktige tjenester og spesielle samfunnspålagte
oppgaver
§ 5-1 Leveringspliktige
tjenester
Myndigheten kan inngå avtale med eller
ved pålegg utpeke, en eller flere tilbydere av
elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester for å sikre
tilbud av følgende leveringspliktige tjenester:
1. tilgang til offentlig telefontjeneste
og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett over hele landet
2. offentlige betalingstelefoner
3. nummeropplysningstjeneste
4. telefonkatalog
5. særlige tjenester til funksjonshemmede og andre
sluttbrukere med spesielle behov.
Myndigheten kan stille nærmere krav
til innhold i pliktene etter første ledd, blant
annet om priser til sluttbrukere, geografisk enhetspris, kvalitetskrav
til tjenestene, måling av kvalitet og informasjon.
Myndigheten kan gi forskrifter om leveringspliktige tjenester.
§ 5-2 Finansiering
av leveringspliktige tjenester
Når tilbyder etter § 5-1
påføres en urimelig byrde ved å tilby
leveringspliktig tjeneste og tilbyder anmoder om det, kan kostnadene
dekkes av et finansieringsfond. Tilbyderen må sammen med
kravet om kostnadsdekning legge frem en beregning over nettokostnadene
knyttet til de leveringspliktige tjenestene.
Myndigheten kan pålegge tilbyder å bidra
til finansiering av et finansieringsfond. Anbudskonkurranse
skal avholdes dersom leveringspliktig tjeneste finansieres gjennom
et finansieringsfond.
Myndigheten kan gi forskrifter om beregning
av kostnader ved å tilby leveringspliktig tjeneste, finansieringsfond
og plikt for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste
til å bidra til finansieringsfond eller på annen
måte dele kostnadene ved å tilby leveringspliktige
tjenester.
§ 5-3 Spesielle
samfunnspålagte oppgaver
Myndigheten kan inngå avtale med eller
ved pålegg utpeke, en eller flere tilbydere av
elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste for å sikre
tilbud av følgende spesielle samfunnspålagte oppgaver:
1. ytelser til nød- og sikkerhetstjenesten
(kystradioen) til dekning av de oppgaver innen kystradioens
dekningsområde som Norge har påtatt
seg gjennom internasjonale overenskomster
2. ytelser vedrørende Svalbard.
Merkostnader ved avtaler eller pålegg etter
denne paragrafen skal dekkes av staten.
Myndigheten kan gi forskrifter om spesielle
samfunnspålagte oppgaver etter første
ledd.
Kapittel 6 Frekvensforvaltning og satellittbaneposisjoner
§ 6-1 Nasjonal
frekvensplan
Myndigheten skal fastsette nasjonal
plan for bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Nasjonal
frekvensplan skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og
hensynet til å unngå skadelig interferens, og skal
fastsettes innenfor rammene av internasjonale
overenskomster som Norge
har sluttet seg til.
Nasjonal frekvensplan skal være
offentlig tilgjengelig.
§ 6-2 Tillatelse
til bruk av frekvenser
Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret kan ikke
tas i bruk uten at det foreligger tillatelse
fra myndigheten.
Ved tildeling av frekvenser skal det tas hensyn
til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse,
fri bevegelighet for tjenester og harmonisert bruk av frekvenser.
Myndigheten kan nekte å gi tillatelse etter
første ledd når det følger
av hensyn som angitt i annet ledd.
Myndigheten kan gi forskrifter om bruk av frekvenser.
§ 6-3 Vilkår
for frekvenstillatelser
Det kan knyttes vilkår til tillatelser
om bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret.
Slike vilkår kan gjelde:
1. angivelse av tjeneste, nettype eller
teknologi frekvensene skal brukes til
2. faktisk og effektiv bruk av frekvensene
3. geografisk og befolkningsmessig dekning
4. tekniske og operasjonelle forhold for å unngå skadelig interferens
og for å begrense risikoen ved elektromagnetisk stråling
5. tillatelsens varighet
6. retten til å overdra tillatelse
7. vederlag for tillatelse
8. individuelle forpliktelser i samsvar med tilbud
9. forpliktelser i henhold til relevante internasjonale overenskomster
om bruk av frekvenser.
§ 6-4 Fremgangsmåte
ved begrensning av antallet frekvenstillatelser
Myndigheten kan begrense antallet tillatelser
til bruk av nærmere bestemte frekvenser
i det elektromagnetiske frekvensspekteret dersom dette er nødvendig
for å ivareta brukernes interesser
og for å legge til rette for bærekraftig konkurranse.
Begrensning av antallet frekvenstillatelser skal skje i samsvar
med følgende fremgangsmåte:
1. interesserte skal gis anledning til å uttale
seg i samsvar med § 9-2
2. avgjørelse om å begrense antallet tillatelser
til bruk av frekvenser skal begrunnes og offentliggjøres
3. interesserte skal inviteres til å søke
de ledige frekvenstillatelsene.
Ved utlysing av et begrenset antall tillatelser
skal utvelgelseskriteriene være objektive, transparente,
ikke-diskriminerende og forholdsmessige.
§ 6-5 Overdragelse
av tillatelse til bruk av frekvenser
Myndigheten kan fatte enkeltvedtak som gir
innehaver av tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske
frekvensspekteret rett til å overdra tillatelsen.
Før slik overdragelse finner sted,
skal innehaver underrette myndigheten om den planlagte overdragelsen. Myndigheten
kan gi pålegg om at overdragelsen skal skje i samsvar med
fastlagte prosedyrer, samt på en måte som sikrer
konkurransen og harmonisert bruk av frekvensene i tråd
med nasjonal frekvensplan.
Myndigheten skal offentliggjøre informasjon
om overdragelse av tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske
frekvensspekteret.
Myndigheten kan gi forskrifter om adgang til
og vilkår for overdragelse av tillatelse til bruk av frekvenser.
§ 6-6 Satellittbaneposisjoner
Etter anmodning skal myndigheten
på åpne, transparente, objektive og ikke-diskriminerende
vilkår gjennomføre innmelding av satellittbaneposisjon
til internasjonalt register.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til
anmodning og innmeldingsprosessen.
§ 6-7 Regressansvar
I den utstrekning Norge i henhold
til internasjonal overenskomst har utbetalt
erstatning for skade voldt av romgjenstand, kan myndigheten kreve
regress hos ansvarlig virksomhet.
Den som anmoder om innmelding av satellittbaneposisjon
må stille sikkerhet gjennom forsikring eller
garanti for erstatningsforpliktelse som den norske stat
kan pådra seg etter internasjonal overenskomst
som Norge har sluttet seg til.
Myndigheten kan gi forskrifter om sikkerhetsstillelse ved
innmelding av satellittbaneposisjon.
Kapittel 7 Forvaltning av nummer, navn og adresser
§ 7-1 Planer
for nummer, navn og adresser.
Tillatelse
til bruk
Myndigheten fastsetter nummerplaner og planer
for navn og adresser for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste.
Myndigheten kan gi tillatelse til bruk av nummer, nummerserier,
navn og adresser i samsvar med de fastsatte planene. Nummer, nummerserier,
navn og adresser kan ikke tas i bruk uten at det foreligger
tillatelse fra myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrifter om tillatelse
til bruk av nummer, navn og adresser og om bruk av nummerplaner
og planer for navn og adresser.
Kompetansen etter første
til tredje ledd omfatter også private
nummer-, navn- og adresseressurser. Forbudet i annet ledd annet
punktum omfatter ikke private ressurser.
§ 7-2 Pålegg
om bruk av nummer, navn og adresser
Myndigheten kan gi pålegg om å ta
i bruk og overta nummer, nummerserier, navn og adresser, samt å ta
i bruk planer for nummer, navn og adresser.
Myndigheten kan gi nærmere forskrifter
om slike pålegg.
§ 7-3 Nummerportabilitet
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
skal tilby nummerportabilitet i form av tilbyderportabilitet til
kostnadsorientert pris.
Myndigheten kan gi forskrifter om nummerportabilitet,
herunder fastsette plikt for tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
til å tilby geografisk portabilitet og tjenesteportabilitet.
§ 7-4 Nummer,
navn og adresseopplysning
Tilbyder skal løpende melde opplysninger
om bruk av nummer, navn og adresser og tilknyttede sluttbrukere
til tilbydere av opplysningstjenester.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til
tilbyders plikter og sluttbrukeres rettigheter i forhold til opplysningstjenester.
§ 7-5 Database
Myndigheten kan gi pålegg om bruk
av database som anvendes i forbindelse med elektronisk kommunikasjon og
som inneholder opplysninger om eller er knyttet til nummer,
navn eller adresser.
Myndigheten kan utpeke organisasjon for administrasjon
av slike databaser.
Myndigheten kan gi forskrifter om bruk av database og
om utpeking.
Kapittel 8 Om tillatt utstyr, innførsel,
omsetning og bruk
§ 8-1 Rett
til å besitte, omsette og ta i bruk radio- og terminalutstyr
Radio- og terminalutstyr som omfattes av internasjonal
overenskomst som Norge har sluttet
seg til, og som oppfyller krav etter slik overenskomst,
kan besittes, omsettes og tas i bruk. Slike krav omfatter krav til
sikkerhet for liv og helse, krav til elektromagnetisk kompatibilitet, krav
til hensiktsmessig bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret, øvrige
krav i forskrifter fastsatt med hjemmel i siste ledd og krav til
prosedyrer og merking. Frekvenstillatelse etter § 6-2
må om nødvendig foreligge.
Besittelse, omsetning og bruk av radio- og
terminalutstyr som ikke omfattes av overenskomst etter
første ledd, krever utstyrstillatelse fra myndigheten.
Myndigheten kan nekte tillatelse dersom utstyret ikke
oppfyller krav som angitt i første ledd. Det
kan stilles vilkår for utstyrstillatelse eller
gjøres unntak fra kravet om tillatelse.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til
og vilkår for omsetning og bruk av radio- og terminalutstyr
og om registrering av forhandlere av slikt utstyr. Den som er registrert etter
forskrift fastsatt med hjemmel i dette ledd, kan innføre
radio- og terminalutstyr selv om kravene i første
og annet ledd ikke er oppfylt.
§ 8-2 Teknisk
kontrollorgan
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til
teknisk kontrollorgan.
Kapittel 9 Saksbehandlingsregler
§ 9-1 Forholdet
til forvaltningsloven
Når ikke annet er bestemt
gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter
denne lov.
§ 9-2 Høring
av enkeltvedtak
Alle interesserte aktører
skal gis anledning til å uttale seg innenfor
en rimelig frist før det treffes enkeltvedtak som kan ha
betydelig innvirkning på det relevante marked. Det samme
gjelder for enkeltvedtak etter § 4-4 første
til tredje ledd. Høringen gjelder ikke
for enkeltvedtak som fattes med hjemmel i § 9- 3 tredje
ledd og §§ 11-2 og 11-3.
Forslag til enkeltvedtak og uttalelser som
nevnt i første ledd er offentlige, men likevel
slik at opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt skal
unntas fra offentlighet. Offentlighetsloven § 5 a annet
ledd gjelder tilsvarende.
Paragrafen gjør ingen innskrenking
i varslingsplikten etter forvaltningsloven § 16.
§ 9-3 Konsultasjonsprosedyre
Når enkeltvedtak etter §§ 3-2
annet ledd, 3-3, 3- 4, 4-1 fjerde ledd og 4-2 annet ledd vil kunne
påvirke handelen mellom EØS-landene, skal begrunnet
forslag til vedtak sendes til EFTAs overvåkningsorgan for
konsultasjon med sikte på europeisk harmonisering. EFTAs
overvåkningsorgan og andre berørte myndigheter
innenfor EØS-området kan kommentere
forslag til vedtak innen en frist på en måned etter
konsultasjonsprosedyrens start.
Når forslag til enkeltvedtak definerer
nye markeder eller utpeker eller trekker tilbake
utpeking av sterk markedsstilling, og EFTAs overvåkningsorgan
finner at enkeltvedtaket:
1. kan påvirke handelen mellom
EØS-landene eller
2. kan utgjøre en handelshindring i strid med EØS-
avtalen eller
3. EFTAs overvåkningsorgan er i alvorlig tvil om
forslaget til vedtak er i samsvar med EØS-retten kan EFTAs overvåkningsorgan
innen tre måneder etter konsultasjonsprosedyrens
start, kreve at forslaget trekkes tilbake.
Når det av hensyn til å sikre
konkurransen eller ivareta brukernes interesser
er behov for en rask avklaring, kan det treffes vedtak uten forutgående
konsultasjon. Slike vedtak skal, etter at de er truffet,
følge prosedyren i første og annet ledd.
Myndigheten kan omgjøre eller trekke vedtaket
tilbake på bakgrunn av resultatene fra konsultasjonsprosedyren.
§ 9-4 Saksbehandlingstid
ved søknad om frekvenstillatelse
Søknad om tillatelse til
bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret skal
avgjøres uten ugrunnet opphold og senest seks uker fra
søknaden er mottatt. Saksbehandlingstiden kan i særlige
tilfeller forlenges til åtte måneder.
For søknad som er omfattet
av en folkerettslig plikt til å koordinere
frekvenser i forhold til andre lands frekvensbruk, løper
tidsfristen fra det tidspunkt myndigheten mottar svar på koordineringsforespørselen.
§ 9-5 Saksbehandlingstid
ved søknad om bruk av nummer
Søknad om tillatelse til
bruk av nummer som er reservert til særlige formål
skal avgjøres uten ugrunnet opphold, og senest tre uker
fra søknad er mottatt. Saksbehandlingstiden for nummer
som skal tildeles ved auksjon eller liknende
kan forlenges med inntil tre uker.
§ 9-6 Utveksling
av taushetsbelagt informasjon mellom myndigheten og konkurransemyndighetene
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal
myndigheten og konkurransemyndighetene gjensidig og etter
forespørsel utveksle den
informasjon som er nødvendig etter artikkel 3(5)
i direktiv 2002/ 21/EF om et felles rammeverk
for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.
Organet som mottar informasjon etter
første ledd, skal ikke uten skriftlig
samtykke fra avsenderorganet gi innsyn i informasjon som av avsenderorganet
på tidspunktet for utveksling var unntatt offentlighet etter
offentlighetsloven §§ 5 og 6. Myndigheten
skal ikke, uten samtykke fra konkurransemyndighetene, gi innsyn
i informasjon som nevnt i konkurranseloven § 6-3.
§ 9-7 Utlevering
av informasjon underlagt taushetsplikt til annen myndighet
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal
myndigheten utlevere informasjon til EFTAs overvåkningsorgan når
det er fremmet en begrunnet forespørsel og informasjonen
er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen
av oppgaver pålagt gjennom EØS-avtalen. Den opplysningene
gjelder skal underrettes om videreformidling av taushetsbelagt informasjon
dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra vedkommende.
For å oppfylle Norges øvrige
avtaleforpliktelser overfor annen stat eller internasjonal
organisasjon kan myndigheten, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt,
gi myndigheter i andre stater eller tilsvarende
organer i internasjonale organisasjoner opplysninger som er nødvendige
for å fremme håndhevelsen av norsk, vedkommende stats eller
organisasjons regulering på området for elektronisk
kommunikasjon.
Ved utlevering av opplysninger etter
første og annet ledd skal myndigheten stille
som vilkår at opplysningene bare kan formidles
videre med samtykke fra myndigheten, og bare for det formål
som samtykket omfatter.
Myndigheten kan gi forskrifter om utlevering
av opplysninger.
§ 9-8 Unntak
fra taushetsplikt
Myndigheten kan uten hinder av forvaltningsloven § 13
første ledd nr. 2 eller avtalebestemt
taushetsplikt offentliggjøre opplysninger om avtalevilkårene
til tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller
-tjenester i det omfang dette er nødvendig for å sikre
at kravene om tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjeneste blir
oppfylt.
Tilsvarende kan opplysninger innhentet etter § 10-3 offentliggjøres,
dersom dette vil kunne bidra til å fremme bærekraftig
konkurranse.
Ved offentliggjøring etter
første og annet ledd skal det gis forutgående
skriftlig underretning og det skal tas hensyn til den ervervsdrivendes
berettigede interesse i å bevare forretningshemmeligheter.
Taushetsbelagte opplysninger om tekniske innretninger eller
løsninger skal ikke offentliggjøres.
Kapittel 10 Tilsyn
§ 10-1 Tilsyn
Myndigheten skal føre tilsyn
med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt.
Myndigheten kan nytte bistand fra andre ved utførelsen
av tilsynet og kan ta stikkprøver og foreta målinger
og annen kontroll uten forhåndsvarsel.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilsyn.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-2 Begrensning
i instruksjonsadgangen
Departementet kan pålegge Post- og
teletilsynet å behandle saker innenfor
lovens virkeområde.
Post- og teletilsynet kan ikke instrueres,
verken generelt eller vedrørende den enkelte
sak, ved behandling av saker etter § 2-4 annet
ledd, §§ 3-1 til 3-4 og §§ 4-1
til 4-10.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de går imot første ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 10-2
første ledd bifaltes med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.21.55)2. Komiteens innstilling til § 10-2
annet ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-3 Opplysningsplikt
Myndigheten kan kreve opplysninger som er nødvendige
for gjennomføringen av denne lov, vedtak gitt i medhold
av loven, eller forpliktelser som følger av internasjonale
overenskomster som Norge
har sluttet seg til.
Tilbyder skal på forespørsel
fra myndigheten gi opplysninger, herunder sikkerhetsgraderte opplysninger
om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, og om infrastruktur
knyttet til drifts- og styringssystemene.
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig
innen en fastsatt frist.
Taushetsplikt for tilbyder og installatør
som følger av § 2-9, annen lovgivning, pålegg eller
avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten.
Myndigheten kan gi forskrifter om opplysningsplikten.
§ 10-4 Medvirkning
ved tilsyn
Den som er gjenstand for tilsyn har plikt til å sørge
for at myndigheten har uhindret adgang til virksomheten og lokaler
med utstyr for elektronisk kommunikasjon. Nødvendig dokumentasjon
skal gjøres tilgjengelig for myndigheten. Innehaver eller
dennes representant kan pålegges å være
til stede under tilsynet.
§ 10-5 Intern
kontroll
Myndigheten kan gi pålegg om etablering eller
endring av interne kontrollsystem for å sikre
at kravene fastsatt i eller i medhold av denne lov er
oppfylt. Det skal utarbeides dokumentasjon som viser at kravene
til intern kontroll er oppfylt. Dokumentasjonen skal være
tilgjengelig for myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrifter om intern kontroll
og om dokumentasjon.
§ 10-6 Pålegg
om retting og endring mv.
Myndigheten kan gi pålegg om retting eller
opphør av ulovlige forhold og fastsette vilkår
som må oppfylles for at virksomheten skal være
i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av denne
lov. Herunder kan myndigheten gi pålegg om avtaleinngåelse
og om utforming av avtalevilkår i avtaler mellom
tilbydere og mellom tilbyder og sluttbruker.
Myndigheten kan iverksette
særskilte tiltak ved brudd på vilkår
i tillatelse, forpliktelse for tilbyder med sterk markedsstilling eller
forpliktelse for tilbyder av leveringspliktig tjeneste og spesielle
samfunnspålagte oppgaver.
Krav om retting eller endring etter
første ledd kan iverksettes tidligst en måned etter
at rettighetshaver er informert om at forholdet er i strid med krav
fastsatt i eller i medhold av denne lov. Fristen gjelder ikke
krav med grunnlag i tekniske mangler ved utstyr og installasjoner. Fristen
gjelder heller ikke rettighetshaver som også tidligere
har handlet i strid med krav fastsatt i eller i medhold av
lov.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, til et fjerde ledd. Forslaget
lyder:
Ǥ 10-6
fjerde ledd skal lyde:
I de tilfeller Post- og teletilsynet avdekker
at det i avtaler mellom tilbydere av elektronisk kommunikasjon,
for eksempel abonnementsvilkår eller
vilkår for tilgang, ikke er tatt hensyn til kravet
om kostnadsorienterte priser, kan Post- og teletilsynet fatte vedtak med
tilbakevirkende kraft.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
ble med 56 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.22.30)Videre var innstillet:
§ 10-7 Tvangsmulkt
For å sikre at krav gitt i eller
i medhold av denne lov oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende
tvangsmulkt for hver dag som går inntil lovstridig virksomhet er
opphørt eller pålegg med hjemmel i denne
lov er oppfylt.
Mulkten løper ikke før
klagefristen er ute. Påklages vedtaket om tvangsmulkt,
løper ingen tvangsmulkt før klagesaken er avgjort
med mindre klageorganet bestemmer noe annet.
§ 10-8 Tilbakekall
Myndigheten kan kalle tilbake tillatelse gitt
i medhold av kapittel 6 og 7 ved alvorlige eller gjentatte
brudd på vilkår i tillatelsen når det
er gitt pålegg etter §§ 10-6
og 10-7 uten at brudd på vilkårene for tillatelsen
er opphørt.
Myndigheten kan kalle tilbake tillatelse gitt
i medhold av kapittel 2 og 8 ved alvorlige eller gjentatte
brudd på vilkår i tillatelsen når det
er gitt pålegg etter § 10-6 uten at
brudd på vilkårene for tillatelsen er opphørt.
Enhver tillatelse gitt i medhold av denne lov
kan kalles tilbake umiddelbart dersom brudd på vilkår
utgjør en umiddelbar og alvorlig trussel mot sikkerhet eller
helse.
§ 10-9 Stenging
Myndigheten kan stenge elektronisk kommunikasjonsnett
og -tjeneste og stanse bruk av radio- og terminalutstyr når
det ikke foreligger nødvendig
tillatelse etter denne lov, når pålegg etter §§ 10-6
og 10-7 ikke er oppfylt eller når fortsatt
drift eller bruk kan medføre alvorlige trusler
mot sikkerhet for liv eller helse eller forårsake skadelig
interferens.
Stenging kan skje uten forhåndsvarsel
dersom virksomheten kan medføre alvorlige trusler mot liv,
helse eller sikkerhet eller forårsake
skadelig interferens.
Myndigheten kan kreve bistand fra politiet
når det er nødvendig for å gjennomføre
stengingen.
§ 10-10 Pålegg
om stans i omsetning og tilbakekall av radio- og terminalutstyr
Myndigheten kan gi pålegg om stans
i omsetning av radio- og terminalutstyr og om gjennomføring
av tiltak for å kalle tilbake utstyr som er omsatt dersom
bruk av utstyret kan medføre trusler mot sikkerhet for
liv og helse eller elektromagnetisk kompatibilitet, medfører
uhensiktsmessig bruk av det elektromagnetiske frekvensspektret eller
strider mot andre krav i forskrifter fastsatt med hjemmel
i § 8-1 tredje ledd. Pålegg om stans
i omsetning og gjennomføring av tiltak for tilbakekalling
kan rettes mot produsent, importør og forhandler av radio-
og terminalutstyr.
Myndigheten kan forby omsetning av utstyr som ikke er
i samsvar med merkekrav fastsatt i forskrift med hjemmel
i § 8-1 tredje ledd.
§ 10-11 Ugyldighet
Avtale i strid med denne lov eller
med vedtak etter loven er ugyldig mellom partene.
Ugyldigheten rekker bare så langt
plikter etter denne lov er overtrådt, med mindre
det etter avtaleloven § 36 vil være
urimelig å gjøre resten av avtalen gjeldende.
Kapittel 11 Konfliktløsning og klage
§ 11-1 Megling
i konflikter mellom tilbydere
I konflikter mellom tilbydere om
forpliktelser som følger av eller i medhold av
denne lov kan myndigheten etter anmodning fra en part
megle for å oppnå enighet mellom partene.
Myndigheten kan etter konsultasjon med partene fastsette
tidsfrister og andre vilkår knyttet til meglingen.
Myndigheten kan på ethvert tidspunkt avbryte meglingen.
Meglingsperioden skal ikke overstige fire måneder.
Det avskjærer ikke adgang
til søksmål for de alminnelige domstoler at en
sak er brakt inn for myndigheten etter første
ledd. Tvistemålsloven § 437 gjelder ikke.
Myndigheten kan gi forskrifter om megling.
§ 11-2 Konfliktløsning
i tvister mellom tilbydere
Tvist mellom tilbydere om rettigheter
og plikter etter enkeltvedtak gitt med hjemmel i eller
i medhold av denne lov, kan av en part bringes inn for myndigheten
til avgjørelse.
Vedtak i tvisten skal treffes så snart
som mulig og senest innen fire måneder etter
at saken er brakt inn for myndigheten. I særlige tilfeller
kan tidsfristen utvides.
Myndigheten kan unnlate å treffe vedtak
dersom konflikten kan løses ved andre midler,
jf. f.eks. § 11- 1. Har forsøk på konfliktløsning
pågått i fire måneder eller
blitt avbrutt uten resultat og saken ikke er brakt inn
for domstolen, skal myndigheten etter ny anmodning fra
en part treffe vedtak i saken, jf. tidsfristen i annet ledd.
Det avskjærer ikke adgang
til søksmål for de alminnelige domstoler at en
sak er brakt inn for myndigheten etter første
ledd. Tvistemålsloven § 437 gjelder ikke.
Myndigheten kan gi forskrifter om konfliktløsning
i tvister om enkeltvedtak.
§ 11-3 Konflikter
over landegrensen
Tvist om elektroniske kommunikasjonsnett eller
-tjenester som ligger innenfor mer enn ett EØS-lands
jurisdiksjon, kan av en part bringes inn for myndigheten så fremt
tvistegjenstanden omfattes av § 1-2. Tvist etter
kapittel 8 er ikke omfattet av ordningen.
Myndigheten skal samarbeide med andre
involverte lands myndigheter med sikte på å løse
konflikten. Myndighetene kan bli enige om å unnlate å gripe
inn i konflikter som kan løses ved andre midler.
Tilbyderne skal straks varsles om avgjørelsen.
Har forsøk på tvisteløsning
pågått i fire måneder eller blitt
avbrutt uten resultat, og saken ikke er brakt inn for en
domstol, skal myndighetene i de involverte land etter ny
anmodning fra en part samarbeide for å bidra til at konflikten
løses.
Det avskjærer ikke adgang
til søksmål for de alminnelige domstoler at en
sak er brakt inn for myndigheten etter første
ledd. Tvistemålsloven § 437 gjelder ikke.
§ 11-4 Voldgift
Avtale om å avgjøre konflikter
om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste ved voldgift
er bare bindende når avtalen om voldgift er inngått etter
at konflikten oppstod.
En voldgiftsavgjørelse hindrer ikke
myndigheten i å pålegge forpliktelser eller
fatte andre vedtak i medhold av loven.
§ 11-5 Brukerklagenemnda
for elektronisk kommunikasjon
Bruker av elektronisk kommunikasjon kan fremsette klage
på leveringspliktig tjeneste, jf. § 5-1 og tjeneste
der en eller flere tilbydere har sterk markedsstilling,
jf. § 3-1. Klagen rettes til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.
Myndigheten kan gi forskrifter om Brukerklagenemnda,
herunder om endring i virkeområde, nærmere
organisering, omfang og finansiering.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 11-6 Klage
over enkeltvedtak
Departementet avgjør klager over enkeltvedtak
Post- og teletilsynet gjør med hjemmel i eller
i medhold av denne lov.
Klagen skal fremsettes overfor Post- og teletilsynet, jf.
forvaltningsloven § 32. Post- og teletilsynet
skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, jf.
forvaltningsloven § 33. Dersom vilkårene
for å behandle klagen ikke foreligger
skal den avvises. Dersom det ikke er grunn til å omgjøre
klagen, skal klagesaken uten ugrunnet opphold oversendes departementet.
Departementet skal avgjøre klagesaken
så snart forsvarlig saksbehandling gjør det tilrådelig,
jf. forvaltningsloven § 33.
Bare departementet kan treffe avgjørelser
som nevnt i forvaltningsloven § 42.
Vedtak som departementet gjør kan ikke
påklages til Kongen.
Presidenten: Her foreligger
det to forslag. Det er forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet
til nytt femte ledd, og et alternativt forslag, nr. 7,
fra Fremskrittspartiet til hele paragrafen
Det voteres først over forslaget fra
Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 11-6
nytt femte ledd skal lyde:
Klagebehandlingen av enkeltsaker må være
avsluttet innen tre måneder etter at
saken er brakt inn for departementet.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
ble med 56 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.23.18)Presidenten: Forslag nr. 7, fra
Fremskrittspartiet, lyder:
Ǥ 11-6
Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal lyde:
Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal avgjøre
klager over enkeltvedtak som Post- og teletilsynet treffer med hjemmel
i eller i medhold av denne lov, med unntak av §§ 12-1
og 12-2. Klagenemnda kan prøve alle sider ved
det påklagde vedtaket. Klagenemndas avgjørelse
i en klagesak kan ikke stride mot pålegg gitt
av EFTAs overvåkningsorgan, jf. § 9-3.
Bare klagenemnda kan treffe avgjørelser
som nevnt i forvaltningsloven § 42.
Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underordnet Kongen og departementet. Det kan ikke gis
instrukser til klagenemnda om behandlingen eller avgjørelsen
av enkeltsaker. Klagenemndas vedtak kan ikke omgjøres
utover det som følger av § 11-7. Klagenemnda kan ikke
gi Post- og teletilsynet instrukser i enkeltsaker som tilsynet har
til behandling eller omgjøre tilsynets vedtak
av eget tiltak.
Heller ikke vedtak som klagenemnda
treffer som førsteinstans kan påklages til departementet eller
Kongen.
Klagenemnda skal ha fem medlemmer og fra ett
til fem varamedlemmer etter nærmere fastsettelse
av Kongen. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen for fire år
med adgang til gjenoppnevning for ytterligere fire år.
Ved første gangs oppnevning kan det for noen
av medlemmene fastsettes kortere oppnevningstid. Kongen bestemmer
hvem som skal være leder og nestleder.
Klagenemnda kan bestemme
at lederen eller nestlederen sammen med to andre
medlemmer kan behandle saker som må avgjøres uten
opphold.
Klagenemnda skal gi årlig melding
til departementet om behandling av klagesakene.
Kongen kan gi nærmere regler om klagenemndas organisering
og saksbehandling. Kongen kan bestemme at også andre
klagesaker enn nevnt i første ledd skal behandles
og avgjøres av klagenemnda.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen
og forslaget fra Fremskrittspartiet.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes
innstillingen med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.23.41)Videre var innstillet:
§ 11-7 Omgjøring
Kongen kan omgjøre eller
oppheve Post- og teletilsynets vedtak i saker etter § 10-2
når de er av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning. Underretning om at departementet har tatt opp et vedtak
til vurdering må sendes partene innen fire
uker. Underretning om at et vedtak er endret eller
opphevet må sendes partene innen tre måneder.
Fristene etter dette ledd løper fra Post- og
teletilsynets vedtak.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.24.05)Videre var innstillet:
Kapittel 12 Gebyr, vederlag, ekspropriasjon
og straff
§ 12-1 Gebyr
Post- og teletilsynet kan kreve gebyr til dekning
av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne lov.
Gebyr kan pålegges tilbydere av elektroniske
kommunikasjonsnett og -tjenester og aktører i markeder
for utstyr for elektronisk kommunikasjon. Det samme gjelder den
som får tilgang til frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser.
Pålegg om å betale gebyr
skal dekke Post- og teletilsynets relevante kostnader. Utgifts-
og inntektssiden av Post- og teletilsynets budsjett skal
offentliggjøres årlig.
Pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Myndigheten kan gi forskrifter om gebyrer til
Post- og teletilsynet.
§ 12-2 Vederlag
For å fremme effektiv bruk av ressurser
kan det kreves vederlag for tilgang til frekvens-, nummer-, navn-
og adresseressurser. Vederlaget kan fastsettes ved vedtak eller
ved at ressursene tildeles etter auksjon eller
annen konkurranse.
Krav om vederlag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Myndigheten kan gi forskrifter om vederlag,
herunder innkrevingen og måten vederlaget skal innkreves
på.
§ 12-3 Ekspropriasjon
Kongen kan gjøre vedtak om eller
gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrett til fast eiendom for anbringelse av elektronisk
kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon.
For å ivareta det offentliges eller
brukernes interesser i en hensiktsmessig bruk
av ressurser som nyttes eller kan nyttes til elektronisk
kommunikasjon, kan Kongen gjøre vedtak om eller
samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrett til elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk
kommunikasjon. I denne sammenheng kan Kongen også vedta eller
gi samtykke til ekspropriasjon av
eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom
som nyttes i driften av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk
kommunikasjonsutstyr.
Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket
antas å påføre eieren eller
den bruksberettigete. Dette gjelder likevel ikke
hvis formålet er å knytte eiendommen til elektronisk
kommunikasjonsnett. Vederlaget fastsettes ved skjønn, med
mindre partene blir enige. I lensmannsdistrikt skal skjønnet
holdes som lensmannsskjønn. Kongen kan likevel
gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet
skal avholdes som rettslig skjønn. Skjønnet har ikke
utsettende virkning for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.
Eier eller bruksberettiget
kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk
kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom
dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse
av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet
skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder
eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter
tredje ledd i forbindelse med krav om flytting eller
fjerning.
Paragrafene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om
oreigning av fast eigedom gjelder tilsvarende så langt
det passer. Myndigheten kan gi nærmere forskrifter om når
ekspropriasjon etter denne
paragraf kan skje og om inngrepets omfang.
Det kreves særskilt tillatelse etter
veglova for å anbringe elektronisk kommunikasjonsnett eller
utstyr for elektronisk kommunikasjon over, under, langs eller
nær offentlig veg, når dette er fastsatt i veglova.
§ 12-4 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelser i denne lov eller forskrifter gitt
med hjemmel i loven, straffes med bøter eller
fengsel inntil seks måneder, eller begge deler,
med mindre annet følger av annet ledd.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt
overtrer taushetsplikt etter § 2-9 straffes som
bestemt i første ledd. Hvis hensikten
er å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller
gjerningspersonen i slik hensikt på annen måte
utnytter opplysninger som er omfattet av taushetsplikt etter § 2-9,
kan fengsel i inntil tre år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 13 Avsluttende bestemmelser
§ 13-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Fra samme tid oppheves lov 23. juni
1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) og lov 25. juni
1999 nr. 50 om standarder ved overføring av fjernsynssignaler.
§ 13-2 Overgangsbestemmelser
Enkeltvedtak og forskrifter med hjemmel i teleloven eller
eldre lover på området for elektronisk
kommunikasjon og som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse skal fortsatt
gjelde. Herunder opprettholdes forpliktelser som er pålagt
tilbyder med sterk markedsstilling med hjemmel i eller
i medhold av lov, inntil markedsanalyse er gjennomført
og nye enkeltvedtak med hjemmel i denne lov er iverksatt. Ved behov
kan myndighetene treffe vedtak om opphør av forpliktelser
for tilbyder med sterk markedsstilling.
Nasjonale frekvensplaner og nasjonale nummerplaner som
er fastsatt med hjemmel i teleloven eller telegrafloven
og som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse videreføres.
Klager som er under behandling hos klageinstansen når
loven trer i kraft skal behandles etter denne loven. Megling
som er igangsatt når loven trer i kraft følger
reglene i teleloven.
§ 13-3 Endring
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
Den som ved å ødelegge, skade eller
sette ut av virksomhet informasjonssamling eller anlegg
for energiforsyning, kringkasting, elektronisk
kommunikasjon eller samferdsel volder omfattende
forstyrrelse i den offentlige forvaltning eller i samfunnslivet
for øvrig, straffes med fengsel inntil 10 år.
Utenfor krigstid kan kontrollen bare
settes i verk overfor personer som mistenkes for noen
overtredelse av lov om forsvarshemmeligheter av 18. august 1914,
den borgerlige straffelovs kapitler 8, 9, 12, 13 eller
14, lov DDMM2003
nr. XX om elektronisk kommunikasjon 12-4, eller
lov av 14. mai 1917 om salg og utførsel av fødevarer
mv. § 5.
Tilsvarende gjelder for
vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for
familievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste, eller statens lufthavnselskap. Tilsvarende gjelder
også for vitne som har lovbestemt taushetsplikt som følge av tjeneste
eller arbeid i teknisk kontrollorgan.
Nåværende tredje punktum blir nytt
fjerde punktum.
Nærværende lov gjelder ikke
målearbeide som utføres i henhold til lov DDMM2003 nr.
XX om elektronisk kommunikasjon 12-3. Derimot kommer den
til anvendelse på målearbeider som utføres
for arbeider i vassdragene, på jordskiftemålinger
og på målearbeider etter veglova.
Lovene om offentlige tjenestemenn, om betaling
for offentlige forretninger, om mynt, mål og vekt, om formidling
av landsdekkende postsendinger, om elektronisk kommunikasjon, om
arbeidervern og om arbeidstvister skal gjelde for Svalbard med de
endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.
2. Lov DDMM2003 nr. XX om elektronisk kommunikasjon 12-3.
§ 5 b tredje
ledd skal lyde:
Unntakene i første ledd
gjelder ikke når tjenestene omsettes eller
formidles av tilbyder av elektronisk kommunikasjon ved
bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste og
vederlaget for tjenesten oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten.
§ 48 a skal lyde:
Når særlige hensyn gjør
det nødvendig, og det foreligger mistanke
om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet
gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi
opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har
offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
Det er forbudt i næringsvirksomhet
uten mottakerens forutgående samtykke å rette
markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som
tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel
elektronisk post, tekstmelding til mobiltelefon, telefaks eller
automatisert oppringningssystem (talemaskin).
Partane betaler elles jordskiftekostnadene
så nær som fast kontorhald, porto, elektronisk kommunikasjon og løn,
skyss- og kostpengar til tenestemennene.
§ 118 første
ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt som
følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor, postoperatør,
tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, elektronisk
kommunikasjonsinstallatør, eller statens lufthavnselskap.
§ 211 første
ledd skal lyde:
Brev, telegram eller annen sending
som besittes av en postoperatør eller en tilbyder
av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, kan
ved rettens kjennelse beslaglegges dersom sendingen etter
reglene i §§ 203 og 204 vil kunne beslaglegges
hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter
loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.
§ 216 a tredje
ledd skal lyde:
Kommunikasjonsavlytting kan bestå i å avlytte
samtaler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte
telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for elektronisk kommunikasjon som den mistenkte
besitter eller kan antas å ville bruke.
c. Rettssubjekter som driver virksomhet
innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport eller elektronisk kommunikasjon i den grad de
foretar anskaffelser som er knyttet til denne delen av virksomheten.
Dette gjelder likevel bare i den utstrekning
rettssubjektet
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen om at plikten til å lagre
trafikkdata i en bestemt periode skal
forelegges Stortinget til godkjenning, jf. Innst. O. nr. 121 (2002-
2003) om lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.