Etter at det var ringt
til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 12. juni 1981 nr.
61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
I
I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:
§ 2 femte ledd
skal lyde:
Alderspensjon kan ikke ytes så lenge
pensjonssøkeren er medlem av Stortinget eller Regjeringen, eller er tilsatt i offentlig eller
kommunal tjeneste i hovedstilling.
§ 7 skal lyde:
Dersom aldersmessige eller andre
hensyn tilsier det, kan tidligere stortingsrepresentant
som ikke har rett til alderspensjon etter § 2 eller
uførepensjon etter § 5, av
styret – eventuelt etter søknad – tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt han ikke
lenger oppebærer godtgjørelse som representant.
Ventegodtgjørelse tilstås
med et beløp som fastsettes for høyst
tre år om gangen og som ikke overstiger den alderspensjon
vedkommende på grunnlag av sin funksjonstid ville ha vært
berettiget til. Pensjonsstyret kan likevel – i
spesielle tilfeller – tilstå høyere ventegodtgjørelse enn funksjonstiden tilsier,
dog ikke høyere enn full alderspensjon. Hvis annen årsinntekt overstiger 1/12 av stortingsrepresentantenes
faste godtgjørelse, reduseres ventegodtgjørelsen tilsvarende, jf.
dog 8.
Bestemmelsen i § 4 tredje
ledd gjelder tilsvarende for mottaker av ventegodtgjørelse som
forsørger barn.
§ 8 skal lyde:
Dersom en tidligere stortingsrepresentant
som mottar pensjon eller ventegodtgjørelse i medhold av denne lov tilkommer
fremmøtegodtgjørelse som senere innkalt vararepresentant, reduseres
fremmøtegodtgjørelsen med det beløp representanten mottar i pensjon
eller ventegodtgjørelse.
II
Denne lov trer i kraft fra 1. juli
2003.
Endringene i § 7 får ikke
virkning for allerede innvilget førtidspensjon/ventegodtgjørelse.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)
I
I lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt annet ledd skal
lyde:
Kommunen har plikt til
å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser
for barn under opplæringspliktig alder.
Nåværende annet og tredje
ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
Ny § 7a skal lyde:
7a. Samordnet
opptaksprosess i kommunen
Alle godkjente
barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen
skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas
hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov
skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess
skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private
barnehager sikres.
Ny § 7b skal lyde:
7b. Offentlig
tilskudd til private barnehager
Godkjente barnehager skal
behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd.
Kongen kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.
§ 8a annet ledd bokstav
d skal lyde:
Barnehagens navn, adresse og
organisasjonsnummer
§ 11 skal lyde:
§ 11. Barnehagemyndighetenes rett
til innsyn
Kommunen og fylkesmannen
er barnehagemyndighet etter denne lov.
Virksomhetens styrer eller eier
plikter å gi barnehagemyndighetene de
opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetenes oppgaver etter
denne lov.
Virksomhetens styrer eller eier
plikter også å gi barnehagemyndighetene adgang
til lokaler der det drives barnehage eller virksomhet
som er eller kan være godkjenningspliktige etter
denne lov.
§ 12 nytt annet ledd skal
lyde:
Godkjente virksomheter
skal være registrert i Enhetsregisteret.
Nåværende annet
ledd blir tredje ledd.
Ny § 15a skal
lyde:
15 a Foreldrebetaling
Kongen kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder
søskenmoderasjon og inntektsgradering.
II
I lov 19. juni 1997 nr. 64 om endring
i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager gjøres følgende
endringer:
§ 10 første
ledd nest siste punktum og fjerde ledd oppheves.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A. Lov
om endring i lov 4. juli
1991 nr. 47 om ekteskap
I
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
gjøres følgende endring:
§ 7 ny bokstav
l skal lyde:
II
Denne lov trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for endringer i «Erklæringen fra brudefolkene
før prøving av ekteskapsvilkårene» i
tråd med lov om ekteskap.
C.
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
muligheten for nytt tillegg i utlendingsforskriften der det kreves
dokumentert skilsmisse fra utenlandsk inngått ekteskap,
før det innvilges familiegjenforening
på bakgrunn av ny ekteskapsinngåelse.
D.
Stortinget ber Regjeringen, så raskt
som mulig endre utlendingsforskriften § 23,
slik at den setter som vilkår at ekteskapskontrakter skal
gi begge kjønn like, religiøse som
lovmessige, retter til skilsmisse.
Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 20. desember 1985 nr. 108
om folkebibliotek
I
I lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek vert
det gjort følgjande endringar:
§ 4 andre ledd
skal lyde:
Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller
i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune,
fylkeskommunen eller statlig institusjon.
Departementet kan gjøre unntak fra første ledd for forsøksvirksomhet.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet
at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.40.21)Videre var innstillet:
§ 8 første
ledd andre punktum skal lyde:
Departementet kan for
forsøksvirksomhet gjøre unntak fra kravet om at alle fylkeskommuner
skal ha et fylkesbibliotek.
§ 13 skal lyde:
13 ABM-utvikling
- Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Statens oppgaver etter
denne loven ivaretas av ABM-utvikling på vegne av departementet.
II
Lova tek til å gjelde frå den
tid Kongen fastset.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om særlige tiltak mot Republikken
Zimbabwe
§ 1
Kongen gis fullmakt til å treffe bestemmelser
om innskrenking av samkvem med Republikken Zimbabwe.
§ 2
Bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder med
de begrensningene som følger av overenskomst
med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.
§ 3
Ved overtredelse eller ved medvirkning
til overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder §§ 2
og 3 i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring
av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd tilsvarende.
§ 4
Denne lov trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i utlendingsloven
(Dublin II-forordningen)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her gjøres
følgende endringer:
§ 17 første
ledd bokstav e skal lyde:
e) kan kreves mottatt av et annet land
som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske
fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat
som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges
i Norge, Island eller en medlemsstat,
§ 34 a første
ledd første punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet
til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet
i henhold til avtale mellom Norge, Island og
Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som
fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan utlendingsmyndighetene
uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner
til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til
bruk ved behandling av sak om visum, asyl eller oppholdstillatelse.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A.
Lov
om endringer i lov 13. juni 1975
nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
(petroleumsskatteloven)
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres
følgende endringer:
I
§ 3 bokstav c tredje
ledd skal lyde:
Ved samlet realisasjon av den virksomhet som
underskuddet er oppstått i, eller ved sammenslutning
av selskapet med annet selskap, kan samlet udekket underskudd
som nevnt i annet ledd kreves overført fra det overdragende
til det overtakende selskap.
§ 3 bokstav c fjerde ledd
blir nytt åttende ledd.
II
§ 3 bokstav c nytt fjerde,
femte, sjette og syvende ledd skal lyde:
Hvis en skattepliktig
etter 5 i et inntektsår har underskudd som omfatter utgifter til
fjerning av innretninger brukt i utvinning, behandling eller rørledningstransport
(fjerningsutgifter), skal fjerningsutgiftene, begrenset oppad til
samlet underskudd i inntektsåret, fremføres særskilt (fjerningsunderskudd).
Forrige punktum gjelder
likevel ikke fjerningsutgifter pådratt før det er truffet vedtak
om fjerning i medhold av petroleumsloven. Annet ledd i denne bokstav
gjelder tilsvarende for fjerningsunderskudd.
Fjerningsunderskudd og
øvrig underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet
før det gis fradrag for underskudd i et senere år. Fjerningsunderskuddet fratrekkes
etter øvrig underskudd samme år.
Når det ved opphør av
særskattepliktig virksomhet foreligger et udekket fjerningsunderskudd,
kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av
slikt underskudd. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket
fjerningsunderskudd i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt
med gjeldende skattesatser på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes
av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige
virksomheten opphører.
Sjette ledd gjelder tilsvarende
når et fjerningsunderskudd står udekket ved oppløsning av et selskap
eller annen skattepliktig innretning.
III
§ 3 bokstav g skal lyde:
Det gis ikke i noe tilfelle fradrag
for avsetninger til dekning av fremtidige utgifter til fjerning
av innretninger brukt i utvinning, behandling eller
rørledningstransport.
IV
§ 5 sjette ledd annet
punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 3 c annet ledd første
og tredje punktum samt tredje ledd får
tilsvarende anvendelse på overskytende friinntekt etter
foregående punktum.
V
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med
virkning for underskudd oppstått fra og med inntektsåret
2003.
Endringen under III trer i kraft straks med
virkning for fjerningsutgifter pådratt fra og med lovens
vedtakelse.
Endringen under IV trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2002.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
B. Lov
om opphevelse av lov 25. april 1986 nr. 11
om
tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen
(fjerningstilskuddsloven)
I
Lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning
av innretninger på kontinentalsokkelen oppheves.
II
Ved opphevelsen av lov 25. april 1986 nr. 11
om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskuddsloven)
skal følgende overgangsregel gjelde:
Utgifter til fjerning av innretninger brukt
til utvinning, behandling eller rørledningstransport
av petroleum kan likevel kreves behandlet etter
reglene i fjerningstilskuddsloven dersom de er omfattet
av vedtak om fjerning etter petroleumsloven § 5-3
truffet før vedtakelse av lov om opphevelse av fjerningstilskuddsloven,
og vedtak etter fjerningstilskuddsloven § 5 femte
punktum som innebærer at kjøperen av
innretningen kan legge selgerens inntekts- og skatteforhold til
grunn ved beregningen av statens tilskuddsandel.
For at fjerningstilskuddsloven i slike tilfeller
skal gjelde, må eieren av innretningen gi skriftlig melding
om dette til Oljeskattekontoret senest ved innlevering av selvangivelsen
for 2003.
III
Opphevelsen under I og overgangsregelen under
II trer i kraft straks med virkning for fjerningsutgifter pådratt
fra og med lovens vedtakelse.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovenes
overskrifter og lovene i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det framsatt
ni forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Tore
Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne
av Arbeiderpartiet
forslag nr. 3, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 4 og 5, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 6, fra Heidi Grande Røys på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 7–9, fra Steinar Bastesen på vegne
av Kystpartiet
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen inkludere en vurdering av taksering av overførings-
og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål i den generelle
gjennomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger
som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002- 2003).»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
mv.
I
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 5 første
ledd bokstav e skal lyde:
e) Skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, vartpenger,
livrenter og liknende stønader og ytelser, unntatt føderåd og
underholdsbidrag.
II
I lov om merverdiavgift 19. juni
1969 nr. 66 gjøres følgende endring:
§ 16 nr. 4 andre
punktum:
Med unntak av Posten Norge
AS' omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet, gjelder
første punktum likevel ikke for Posten Norge AS' befordring av brev
til utlandet.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjøres følgende endring:
§ 6-2 nr. 1 bokstav b
skal lyde:
b. pensjon, introduksjonsstønad
etter introduksjonsloven, føderåd i jord-
og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser,
underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger
ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger
o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
IV
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om
rettsgebyr gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd
skal lyde:
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt
rettsgebyret. Dette utgjør 740 kroner.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kystpartiet har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.43.27)Videre var innstillet:
V
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 (2) første
ledd skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste
18 måneder har vært helt eller delvis
permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn
og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver
for den overskytende permitteringstid. Departementet
kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før
arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte
næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert
som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved
beregning av permitteringstid etter dette ledd.
VI
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4-7 annet ledd
skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet
av en periode på 18 måneder
ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til
å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen
bestemte næringer.
VII
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt femte ledd
skal lyde:
Det skal ikke betales
arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.
Nåværende femte til tolvte
ledd blir nytt sjette til trettende ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
VIII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil her først
la votere over forslagene nr. 7–9, fra Kystpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første
ledd ny bokstav m skal lyde:
m. fordel vunnet ved arbeid som ikke
er virksomhetsinntekt om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning
frå og med 1. juli 2003.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar
om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»
Forslag nr. 8 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 7-11 første
ledd bokstav d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter
bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000
kroner i ligningsverdien.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2003.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov
om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 skal
ny § 8-7 lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning
for eiere av fiskefartøy
1. Skatteyter som
driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller
som leier ut slikt fartøy til andre som benytter
fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag
i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene
i denne bestemmelse.
2. Avsetningen er begrenset oppad til
30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som
nevnt i foregående ledd.
3. Krav om avsetning må fremmes
innen utløpet av selvangivelsesfristen.
4. Beløp som det er gitt fradrag
for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens
inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved
ligningen for det femte året etter at det ble
gitt fradrag for beløpet.
5. Departementet gir forskrift
til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»
Votering:
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke
bifalt.Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte
er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt
selskap etter § 10-1 første
ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med 3. mars 2003.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 11
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.44.09)Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
I lov 26. mars.
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster
ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter
er skattepliktige. Gevinster som følge
av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes selskapets
finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets
balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige.
Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder
likevel ikke gevinst eller tap ved
realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-1
første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets
faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets
balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning
av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av
verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved
inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene
i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt
fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje
ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter
denne bestemmelse etter
reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43
om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved
fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum
for kommandittister og stille deltakere innenfor
ordningen, eller for deltaker innenfor
ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2003.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 60 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.44.27)Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre ledd
skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen
ved Oslo Børs verdsettes til 80 pst. av kursverdien
1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd
skal lyde:
Ikke børsnotert aksje
verdsettes til 80 pst. av aksjens forholdsmessige andel
av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede
skattemessige formuesverdi 1. januar året før
ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje
i utenlandsk selskap verdsettes til 80 pst. av aksjens antatte salgsverdi
1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien
til 80 pst. av den antatte salgsverdi.
§ 4-13 første
ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som er stiftet året før ligningsåret,
settes aksjeverdien til 80 pst. av summen av aksjenes pålydende
beløp og overkurs.
§ 5-14 tredje ledd
bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd
bokstav c blir bokstav b.
§ 6-50 oppheves.
§ 12-17 første
ledd skal lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt
fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt
ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal
beregnet personinntekt begrenses så langt
beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt fra
foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke
begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2003.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
ble med 55 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.44.50)Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde
punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2003.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet ble med 40 mot 31 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.45.10)Videre var innstillet under VIII:
§ 6-19 andre
ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 450 kroner eller med inntil
to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 450 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent
er betalt for bare en del av inntektsåret.
§ 6-40 fjerde ledd skal
lyde:
I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller
fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare
for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.
§ 8-1 nytt syvende ledd
skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets
positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag
på inntil 36 000 kroner per år. For inntekt over 36 000 kroner gis i
tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet
fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier
som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret.
Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg,
skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve
mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av dette ledd.
§ 8-1 nytt åttende
ledd skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets
positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på
inntil 36 000 kroner per år. For inntekt over 36 000 kroner gis
i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet
fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver
som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer
som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele
fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer
enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel
av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte
overstiger 250 000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den
samlede støtten ikke overskrider 250 000 kroner. Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 8-1 nytt niende ledd
skal lyde:
Fradrag etter 8-1 sjette,
sjuende eller åttende ledd kan til sammen ikke overskride 61 500
kroner.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 8-15 andre
ledd siste punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke
til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første
punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen.
§ 10-61 skal lyde:
Eier m.v. som direkte eller
indirekte eier eller kontrollerer selskap eller
innretning som nevnt i § 10-60, er skattepliktig
for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens
overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65,
uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller
innretningen, jf. likevel § 10-64. Underskudd
fastsatt etter de samme reglene, kan
fremføres til fradrag i senere års inntekt fra selskapet.
Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.
§ 10-66 skal lyde:
Underskudd kan bare fremføres dersom
det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til
selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.
§ 10-68 skal lyde:
Ved realisasjon av aksje skal aksjens
inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring
i selskapets kapital etter reglene i § 10-34
så langt de passer. Det skal
kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter
reglene i dette kapittel.
Presidenten: Fremskrittspartiet
og Kystpartiet har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.45.43)Videre var innstillet:
§ 12-12 andre
ledd bokstav f skal lyde:
f. særskilt fradrag for fiskere
og fangstfolk etter § 6-60, særskilt
fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag
fastsatt etter 8-1 sjette ledd, reindriftsfradrag fastsatt
etter 8-1 sjuende ledd og skiferfradrag fastsatt etter 8-1 åttende
ledd.
IX
Endringene under I, III og VII trer i kraft
fra 1. september 2003.
Endringene under II, IV, V og VI trer i kraft
fra 1. juli 2003.
Endringene under VIII trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2003.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Til slutt voteres det over
forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I lov
6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:
I
§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Fullt samordningsfradrag skal i alle
tilfelle begrenses slik at pensjonisten ikke taper på at
pensjonisten selv eller ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng
i folketrygden.
II
Endringen under I trer i kraft straks og gis
virkning for tidsrommet etter 31. desember 1976.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 57 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.46.09)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.