Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Med bakgrunn bl.a. i henvendelse fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, fremmet Regjeringen ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet i fjor en proposisjon med forslag til endring i statsforetaksloven. Loven ble vedtatt av Stortinget 19. desember 2002 og trådte i kraft 1. januar 2003.

Foranledningen var EØS-avtalens artikkel 61, som forbyr støtte gitt av statsmidler i enhver form som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak, forutsatt at den påvirker samhandelen mellom avtalepartene. Endringene i statsforetaksloven fjernet støtteelementet for forpliktelser oppstått etter 1. januar 2003.

Når det så gjelder overgangsordningene for de forpliktelsene som eksisterte før 1. januar 2003, har ESA henvendt seg til norske myndigheter og uttrykt tvil om disse i tilstrekkelig grad er i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalens artikkel 61. ESA har etter dette fremmet forslag til formålstjenlige tiltak overfor Norge. ESA gav Norge en frist til 31. juli 2003 for å endre statsforetakslovens overgangsbestemmelser, slik at det statlige garantiansvaret for andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler oppheves. Norge har akseptert forslaget til formålstjenlige tiltak overfor ESA. Norge har også akseptert fristen for å foreta de nødvendige endringene i statsforetaksloven, men har tatt et forbehold i forhold til når saken vil bli behandlet her i Odelstinget.

Eierdepartementene til de statsforetak som har lån med statsgaranti, har vurdert ESAs krav om at det må beregnes en garantipremie for hvert enkelt lån, og ikke sjablonmessig for hvert selskaps låneportefølje. Eierdepartementene er kommet til at det i forhold til konkrete låneavtaler, herunder derivatkontrakter, er praktisk mulig å beregne en markedspremie for hvert enkelt lån. Det ble i revidert nasjonalbudsjett for 2003 lagt fram konkrete forslag til beregning av garantipremien knyttet til det enkelte statsforetaks lån, gjeldende fra 1. januar 2003.

Regjeringen foreslår videre å endre overgangsbestemmelsene slik at det gis eksplisitt uttrykk for at staten ikke er ansvarlig for forpliktelser som gjelder annet enn konkrete låneavtaler, herunder derivatkontrakter knyttet til konkrete låneavtaler, selv om disse er inngått før loven trer i kraft.

De nye retningslinjene innebærer at det er nødvendig å foreta endringer i den norske statsforetaksloven. Et av formålene med bestemmelsene om statsstøtte er å sikre at enkelte foretak ikke oppnår særskilte konkurransefortrinn i forhold til andre aktører. Norske myndigheter har bekreftet overfor ESA at forslag til formålstjenlige tiltak aksepteres, og at det er redegjort for hvilke forslag som vil bli fremmet for å bringe loven i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte.

Det er på denne bakgrunn Regjeringen foreslår å endre overgangsbestemmelsene slik at det gis eksplisitt uttrykk for at staten ikke er ansvarlig for forpliktelser som gjelder annet enn konkrete låneavtaler, herunder derivatkontrakter knyttet til konkrete låneavtaler, selv om disse er inngått før loven trer i kraft. En er tilfreds med at et bredt flertall i komiteen, med unntak av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har sluttet seg til dette forslaget.

Magnar Lund Bergo (SV): Bakgrunnen for lovendringen som Stortinget vedtar i dag, er ESAs syn om at statsforetaksloven innebærer en generell statsstøtteordning i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har på dette grunnlaget foreslått – og kommer til å få flertall for – en lovendring om statsforetak.

Etter SVs mening snakker vi her om politikk og ikke om formaliteter. Det er, slik vi ser det, aldri dokumentert noen nødvendig sammenheng mellom ESAs henvendelse på den ene siden og en lovendring på den andre. Derfor er begrunnelsen noe tynn, for å si det forsiktig. Jeg mener at ESAs henvendelse for alle praktiske og juridiske formål må i mye større grad enn det Regjeringen legger opp til, veies opp mot et engasjement for den særstillingen som statsforetakene har i dag. Derfor støtter vi ikke de lovendringene som det i dag skal stemmes over.

Lovendringen er verken etterlengtet, nødvendig eller konsekvent. Hvis Regjeringen har et brennende engasjement i forhold til statsstøtteordninger, er det tilstrekkelig å peke på at den samme regjering med rund hånd har innført generelle statsstøtter, som enten med eller uten ESAs godkjenning har blitt gjennomført. Det er nok å nevne spesielle avskrivningsregler for oljeindustrien i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Derfor er det ikke konsekvent av Regjeringen å vise til ESA når de kjører harde kamper med ESA på andre områder, bare det lukter penger, eller skulle jeg si olje, på kort sikt.

Det som skjer, er at Regjeringen her skyver ESA foran seg i en sak som er et ledd i en langsiktig prosess som dreier seg om å gjøre statsbedrifter mer lik regulære private foretak. Det dreier seg, som sagt tidligere, om politikk, ikke om formaliteter. Det er sterke krefter i sving. Prosessen rundt privatiseringen av Statkraft understreker dette med all mulig tydelighet. De siste årene har vi sett at statlig infrastruktur, som sykehus, Posten, NSB, er blitt aksjeselskap. Universitetene er gått fra å være forvaltningsorgan til å bli særlovselskap, og statsråd Clemet vurderer å tvinge dem over en selskapsform. Flere statseide selskaper skal selges helt eller delvis ut, som en del av overenskomsten mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet ved behandlingen av eierskapsmeldingen våren 2002.

Det er noe som heter å hoppe når man får beskjed. Det er også noen som hopper uten at de får beskjed. Tidvis er Stortinget en hopparena fullt på høyde med Holmenkollen, og når det gjelder å hoppe for saker som EØS-avtalen påtvinger oss, tenker jeg på barnematdirektiv, ervervsloven osv. I denne saken mener jeg det bør settes et solid telemarksnedslag ved å si nei til det framlagte forslaget.

Marit Arnstad (Sp): Dagens forslag til lovendring er en videreføring av de endringene som ble gjort i statsforetaksloven i fjor, der man også tilpasser statsforetaksloven til ESAs betingelser. Lovendringen vil bety at statsforetak i enda større grad blir lik statlige aksjeselskap. Det blir derfor i enda mindre grad enn tidligere begrunnet hvorfor man egentlig har et statsforetak i stedet for et statlig aksjeselskap.

Statsforetaksloven ble jo nedfelt i 1991 i forbindelse med omdanningen av Statkraft og Statnett fra forvaltningsbedrifter til statsforetak. Det er klart at da valgte man en form som på en måte skulle gi mer avstand til det offentlige og til staten, men som samtidig skulle sikre de samfunnsmessige hensyn som begge selskap skulle ivareta. I tiåret etterpå har flere statlige bedrifter blitt organisert som statsforetak, nettopp med den begrunnelse at de skulle få en viss frihet, samtidig som staten skulle ivareta de samfunnsmessige oppgavene knyttet til virksomheten, f.eks. i Statskog, i Enova SF og også i SIVA. Det vi nå gjør med de endringene som foreslås i dag, er å viske ut det skillet som er mellom statsforetakene og statlige aksjeselskap. Det anser Senterpartiet som uheldig. Vi mener, i likhet med Sosialistisk Venstreparti, at dette er en unødvendig lovendring, og at det er en uheldig lovendring all den tid vi ønsker en organisering av statlig eierskap som skal være tettere opp mot samfunnsmessige oppgaver og det statlige ansvaret enn det et statlig aksjeselskap bør kunne være.

Senterpartiet mener derfor at denne saken egentlig bør foranledige en debatt om statsforetak som eierform for staten i årene framover. Vi mener at hvis den typen statsinstitusjoner det her er snakk om, ikke i realiteten kan organiseres gjennom statsforetak og det i realiteten ikke er noen særlig forskjell i forhold til statlig aksjeselskap, burde man ha en gjennomgang av om det statlige eierskapet burde organiseres på en annen måte. Det er mulig at man også i den sammenhengen bør vurdere å gå tilbake til det som er den tradisjonelle eierformen knyttet til statlig eierskap, nemlig en forvaltningsbedrift, som er den vanlige og tradisjonsrike eierformen i forhold til statlig virksomhet som har klare samfunnsmessige mål. Det må man jo si at både Statskog, Enova, SIVA og Statnett har.

Vårt forslag i dagens sak har derfor bakgrunn i et ønske om å få en bredere debatt om hvilken type framtidig organisering man bør ha av den typen statlig virksomhet som det her er snakk om. Man bør også få en debatt som går på noe mer enn bare å tilpasse seg en stadig liberalisering av reglene knyttet til statsforetak fra ESA, altså en bredere debatt om vi fortsatt ser oss tjent med å organisere disse virksomhetene som statsforetak, eller om de bør organiseres på annen måte.

Med disse ordene vil jeg gjerne få ta opp Senterpartiets forslag i innstillingen, og også anbefale Senterpartiet å gå imot forslaget til innstilling.

Presidenten: Representanten Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.