Etter at det var ringt
til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Harald
T. Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet
og Senterpartiet satt fram følgende
forslag:
«Stortinget
ber Regjeringen, i god tid før fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2005, legge frem en melding som tar for seg helheten i norsk
legemiddelpolitikk fra søknad om godkjenning
foreligger og frem til at pasienter kan ta det
i bruk, herunder Statens legemiddelverks rolle, hvordan legemidler
skal refunderes i fremtiden, saksbehandlingstider, opptak av nye
legemidler i refusjonsordningen, hvordan prisfastsettelse skal foregå,
hvor og hvordan legemidler skal omsettes, og hvordan en kan sikre
den norske befolkning lik tilgang til legemidler uansett
bosted til en tilnærmet lik pris.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A.
Lov
om endringer i legemiddelloven
(refusjonskontrakter m.m.)
I
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 6 tredje
ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift pålegge
apotekene å levere utvalgte byttbare legemidler til en
fastsatt indekspris. Indeksprisen fastsettes av departementet og
skal være et volumveid gjennomsnitt av legemiddelleverandørenes faktiske utsalgspris for
de legemidler som inngår i beregningsgrunnlaget, med tillegg
av den grossist- og apotekavanse som er fastsatt. Med
legemiddelleverandørenes faktiske utsalgspris forstås netto pris
for legemidler fra leverandør til grossist, med fratrekk av enhver
rabatt eller lignende overføring som apotek får fra andre enn grossist
ved kjøp av disse legemidlene. Kongen kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om prisfastsettelsen, hvilke legemidler
som kan gis indekspris og leveringsplikt for de legemidler som omfattes.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 6 nytt femte
ledd skal lyde:
I forbindelse med søknad
om innvilgelse av pliktmessig refusjon for et legemiddel etter folketrygdloven
5-14, kan det inngås en refusjonskontrakt mellom staten og søkeren,
dersom partene finner det formålstjenlig. I kontrakten kan det inntas
bestemmelser om at søker helt eller delvis skal refundere folketrygdens
utgifter som følge av at legemidlet forskrives til flere pasienter
enn forutsatt i refusjonsvedtaket. Gyldig kontrakt skal ha regler
om hvordan søker kan bringe sitt ansvar etter kontrakten til opphør.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om bruken av refusjonskontrakter.
Presidenten: Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har varslet at de går
imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.15.03)Videre var innstillet:
§ 16 fjerde ledd
skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme
at visse reseptfrie legemidler skal kunne selges av kjøpmenn
samt gi nærmere bestemmelser for slikt salg. I forskriftene kan det fastsettes gebyr for
behandling av søknad om slik omsetning, samt plikt til å betale
årlig avgift for fortsatt tillatelse til slik omsetning.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette de enkelte bestemmelsene i kraft til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en
bred og helhetlig gjennomgang av blåreseptordningen, herunder også prosedyrer
for saksbehandlingen og bevilgningsmessige ordninger.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Harald
T. Nesvik satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringa fremme en sak der folketrygdens dekning
av hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser,
trening mv. for funksjonshemmede utredes nærmere, herunder
de økonomiske konsekvensene.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i folketrygdloven og i enkelte
andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-2 fjerde
og femte ledd skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør
likevel 82,5 prosent av grunnbeløpet
dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle
a) som mottar foreløpig uførestønad,
uførepensjon eller alderspensjon,
b) som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, se § 3-19 sjette ledd, eller
c) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt,
som er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt
med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene
i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som
har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon
skal utgjøre 82,5 prosent av
grunnbeløpet også når pensjonistens
samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter
kapitlene 16 eller 17.
§ 3-4 tredje
ledd skal lyde:
For et ektepar utgjør minstepensjonen 165 prosent av grunnbeløpet tillagt
to ganger særtillegget etter ordinær sats.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 3-19 fjerde
ledd skal lyde:
For tidsrommet fra uføretidspunktet
( 12-10) til uførepensjon blir utbetalt, godskrives framtidige pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng
på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13
er lavere, se også § 3-14 femte
ledd.
Presidenten: SV har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.16.27)Videre var innstillet:
§ 3-26 femte
ledd bokstav a skal lyde:
§ 5-9 fjerde
ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om stønad etter
denne paragrafen, herunder om tilskott til
fellestiltak for kiropraktorer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 8-2 første
ledd første punktum skal lyde:
For å få rett til sykepenger
må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller
hun ble arbeidsufør (opptjeningstid).
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.16.58)Videre var innstillet:
§ 8-6 tredje
ledd skal lyde:
Dersom bedriftsintern
attføring ikke fører frem, skal det så tidlig som mulig vurderes
om yrkesrettet attføring bør prøves.
Nåværende tredje
ledd blir fjerde ledd.
§ 8-7 nytt åttende
ledd skal lyde:
Trygdekontoret skal så
tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves dersom
bedriftsintern attføring ikke fører frem, eller medlemmet ikke har
et arbeidsforhold. En slik vurdering skal skje senest ved utløpet
av sykepengeperioden.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 8-18 første
ledd første punktum skal lyde:
For å få rett til sykepenger
fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt
hos arbeidsgiveren i minst fire uker
(opptjeningstid).
§ 8-47 første
ledd skal lyde:
Denne paragrafen gjelder for yrkesaktive medlemmer som
på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært
ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, og som
a) fremdeles er ute av inntektsgivende
arbeid, eller
b) er i arbeid uten å fylle vilkåret i § 8-2
om fire ukers opptjeningstid.
§ 8-47 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Dersom et medlem mottar
eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i forbindelse med
opphør av et arbeidsforhold, utvides fristen i første ledd til seks
måneder. Ved utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil
ett år utvides fristen i første ledd til tolv måneder dersom utdanningen
må avbrytes på grunn av sykdom.
Nåværende fjerde til sjuende
ledd blir femte til åttende ledd.
§ 9-2 første
ledd første punktum skal lyde:
For å få rett til stønad
må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet
fra arbeidet (opptjeningstid).
§ 9-8 første
ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5
første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst fire uker (opptjeningstid).
§ 9-9 første
ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger
dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller
i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i
til sammen minst fire uker umiddelbart
før fraværet, men ikke har rett til
omsorgspenger fra en arbeidsgiver.
§ 10-6 nytt tredje
ledd skal lyde:
Departementet gir forskrift
om stønad etter denne paragrafen.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.17.29)Videre var innstillet:
§ 10-8 andre
ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom bedriftsinterne
tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold,
skal trygdekontoret så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring bør
prøves.
Nåværende fjerde punktum
blir femte punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-8 sjette,
sjuende og åttende ledd skal lyde:
Rehabiliteringspenger ytes
ikke sammenhengende i mer enn 52 uker. I
særskilte tilfeller kan stønadsperioden forlenges i ytterligere
52 uker. Når medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger i seks
måneder, skal trygdekontoret vurdere om yrkesrettet attføring bør
prøves.
Ved meget alvorlige sykdomstilstander
eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre
tid, kan det gjøres unntak fra tidsbegrensningen i sjette ledd andre
punktum.
Departementet gir forskrifter om rehabiliteringspenger etter
denne paragrafen, og kan herunder bestemme i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.17.59)Videre var innstillet:
§ 10-12 andre
ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom medlemmet mottar
graderte ytelser etter kapittel 12, skal det ved gradering av ytelsen
tas hensyn til allerede fastsatt uføregrad.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 15-6 tredje
ledd skal lyde:
Stønadstiden kan utvides med opptil
to år fram til barnet fyller åtte år
når den enslige moren eller faren er under nødvendig
utdanning eller opplæring for å bli
i stand til å forsørge seg selv med eget arbeid. Dersom den enslige moren eller faren har aleneomsorg
for flere enn to barn eller fikk aleneomsorg for barn før fylte
18 år, kan stønadstiden utvides med opptil tre år. Det gis
vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse
er oppnådd. Utdanningen må utgjøre minst
halvparten av utdanning på full tid.
§ 15-6 femte
ledd skal lyde:
Etter skilsmisse, separasjon eller
samlivsbrudd mellom ugifte foreldre gis det
uten hinder av aldersbegrensningen i andre ledd, overgangsstønad
i opptil to år før
det yngste barnet fyller ti år. I
det første året må kravene til yrkesrettet aktivitet etter 15-8
være oppfylt, mens det andre året må benyttes til nødvendig utdanning,
se tredje ledd i paragrafen her.
§ 15-8 første
ledd innledningen skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år,
er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og åttende ledd at den
enslige moren eller faren enten
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.18.34)Videre var innstillet:
§ 15-11 femte
ledd skal lyde:
Stønaden er 64 prosent
av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad
når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.18.57)Videre var innstillet:
§ 22-12 nytt
tredje ledd skal lyde:
Uførepensjon utbetales
ikke for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger,
attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.
Nåværende tredje, fjerde
og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti
varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.19.18)Videre var innstillet:
II
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke
til Trygderetten gjøres følgende endringer:
§ 7 andre
ledd første punktum skal lyde:
Retten settes med tre medlemmer i
saker der både et medisinsk kyndig og et attføringskyndig
medlem bør delta.
§ 7 fjerde ledd
nytt fjerde punktum skal lyde:
Når det er bestemt at
en sak skal settes med sju medlemmer, skal partene straks underrettes
om dette.
§ 13 første
ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Oversendelsesbrevet skal
inneholde en beskrivelse av de opplysninger ankemotparten bygger
på, partenes anførsler, merknader til den ankende parts anførsler
og ankemotpartens begrunnelse og påstand.
§ 13 andre
ledd andre punktum oppheves.
§ 13 fjerde ledd
andre punktum oppheves.
§ 21 tredje
ledd skal lyde:
Dersom retten finner det
klart at anken ikke kan føre fram, og avgjørelsen antas ikke å få
betydning utenfor den foreliggende sak, er det tilstrekkelig at
kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og
en redegjørelse for de momenter som retten har lagt avgjørende vekt
på.
III Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 10-6
og 10-12 trer i kraft straks.
2. Endringene i folketrygdloven § 3-19
fjerde ledd, § 5 9 fjerde ledd, §§ 8-2,
8-6, 8-7, 8-18, 8-47, 9- 2, 9-8, 9 9, 10-8, § 15-6
tredje og femte ledd, § 15-8 første
ledd og § 22-12 trer i kraft 1. januar 2004.
Endringene i folketrygdloven §§ 8-2,
8-18, 8- 47, 9-2, 9-8 og 9-9 gis virkning for stønadstilfeller
som inntreffer etter ikrafttredelsesdato.
Det fastsettes forskrift om overgangsregler for løpende
tilfeller til endringene i folketrygdloven § 10 8
sjette, sjuende og åttende ledd.
Endringene i folketrygdloven § 15-6 tredje
og femte ledd og § 15-8 første
ledd gis virkning for tilfeller der ordinær stønadstid
ville ha utløpt tidligst nevnte dato.
Endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde og
femte ledd, § 3-4 tredje ledd og § 3-26
femte ledd bokstav a trer i kraft 1. mai 2004 og får virkning
for både løpende og nye pensjoner.
3. Endringene i trygderettsloven trer i kraft fra 1. januar 2004.
Endringen i § 13 andre ledd andre
punktum og fjerde ledd andre punktum gis virkning for alle
saker som ikke er oversendt Trygderetten når
endringen trer i kraft. Endringene i § 7 andre
ledd og § 21 tredje ledd gis virkning
for alle saker som ikke er avgjort når
endringene trer i kraft.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Ulf Erik
Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I
I lov 23. desember 1988 nr. 110 om
statstilskott til ordninger med avtalefestet pensjon skal § 2
første ledd bokstav d nytt tredje ledd lyde:
Når arbeidsgiveren gir økonomiske
ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt i folketrygden,
skal den avtalefestede pensjonen reduseres med et tilsvarende beløp.
II Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
Endring i lov om statstilskott til
ordninger for avtalefestet pensjon § 2
første ledd bokstav d trer i kraft 1. januar 2004.
Endringen gis ikke virkninger for tilfeller der det er
inngått skriftlig avtale om avtalefestet pensjon
før 1. januar 2004 og vilkårene for rett
til slik pensjon er oppfylt før 1. april
2004.»
Det vil bli votert alternativt mellom
dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) Del II – om
endringer i lov om statstilskott til ordningen med avtalefestet
pensjon – sendes tilbake til regjeringen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes
innstillingen med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.20.20)Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Arne
Sortevik satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 17. juli 1998
nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova)
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
blir det gjort følgjande endringar:
I
§ 13-2 skal lyde:
§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen
til å sørgje for grunnskoleopplæring,
spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring i institusjonar etter barnevernlova
Når det blir gjort vedtak
om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen
der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa, jf. barnevernlova
8-4, som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring,
spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonen
etter lova her.
Ansvaret omfattar barn
og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale
barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og
private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova
5-8. Institusjonane skal sørgje for nødvendige lokale til opplæringa.
Departementet kan gi nærmare forskrifter eller
pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.
§ 13-3a første
ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal oppfylle retten
til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova
her for pasientar i helseinstitusjonar som det regionale
helseføretaket, oppretta etter helseføretakslova § 8,
eig i fylkeskommunen. Helseføretaket skal sørgje
for nødvendige lokale til opplæringa.
§ 15-2 fjerde
ledd skal lyde:
Fylkeskommunen er
klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda.
II
Lova tek til å gjelde 1.
januar 2004.
Presidenten: Til §§ 13-2
og 15-2 fjerde ledd foreligger et avvikende
forslag fra Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
Ǥ 13-2
skal lyde:
§ 13-2 Plikt til å sørgje
for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring
i institusjonar etter barnevernlova
Når det blir gjort vedtak om plassering
i institusjon etter barnevernlova, er det fylkesmannen
i den fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for
plasseringa, jf. barnevernlova § 8-4, som har
ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk
hjelp og vidaregåande
opplæring i institusjonen etter lova
her.
Ansvaret omfattar barn og unge i
institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale
barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova § 5-1,
og private og kommunale institusjonar som er godkjende etter
barnevernlova § 5-8. Institusjonane skal sørgje
for nødvendige lokale til opplæringa.
Departementet kan gi nærmare forskrifter eller
pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkesmannen.
§ 15-2 fjerde ledd skal lyde:
Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak
i yrkesopplæringsnemnda.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 19.21.09)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.