Vidar Bjørnstad (A) (ordfører for saken): Jeg skal redegjøre for to saker i den foreliggende innstilling. Det gjelder forslag vedrørende fagopplæringen i arbeidslivet og opplæringsansvaret for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.

Siden lov om fagopplæring i arbeidslivet ble vedtatt i 1980, har samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet vært organisert med et nasjonalt råd for hovedsammenslutningene og faste nasjonale bransjeråd. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet at Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene skulle nedlegges fra årsskiftet.

En enstemmig komite viser til at fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den videregående opplæring. Siden deler av fag- og yrkesopplæringen skjer i bedriftene, er denne delen av opplæringen et felles ansvar for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Samarbeidet har lange tradisjoner og var en viktig forutsetning for den struktur- og innholdsendring som ble gjennomført under Reform 94, og for den store økningen i antallet lærlingplasser.

Komiteen mener at det er behov for en gjennomgang og fornyelse av trepartssamarbeidet for fag- og yrkesopplæringen, men mener at dette må skje i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Det vises her til intensjonen med ILO-konvensjon nr. 142 som pålegger landene å samarbeide med partene i arbeidslivet i saker som gjelder fag- og yrkesopplæring. Komiteen viser også til at Kvalitetsutvalgets innstilling, som nå er på høring, også behandler trepartssamarbeidet for fag- og yrkesutdanning. Komiteen går på denne bakgrunn inn for at Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene opprettholdes inntil ny struktur på trepartssamarbeidet er fastlagt. Dette er også i tråd med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteen ber departementet bidra med en avklaring av det framtidige trepartssamarbeidet i forbindelse med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling, og at dette skjer i dialog med partene i arbeidslivet. Komiteen forutsetter også at myndighetene fortsatt må bidra med finansiering i et reformert trepartssamarbeid.

For egen del vil jeg legge til at jeg mener statsråden har gått fram på en uryddig måte ved plutselig å foreslå nedlegging av samarbeidsorganene fra årsskiftet, uten dialog med partene på forhånd og uten forslag om alternativer, samtidig som organiseringen av trepartssamarbeidet ble foreslått løsrevet og forhåndsbehandlet før oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling, som Stortinget vil få til behandling til våren. Det kunne være interessant å høre om statsråden allerede nå kan gi opplysninger om hvordan denne saken vil bli fulgt opp fra departementet, og i dialog med partene i arbeidslivet.

Den andre saken gjelder klargjøring av opplæringsansvaret for barn og unge i barnevernsinstitusjoner etter statlig overtakelse av disse.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, støtter departementets forslag om at det juridiske, faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen blir lagt til den fylkeskommunen der den kommunen ligger som er ansvarlig for plassering. Dette vil være en videreføring av det opplæringsansvaret fylkeskommunen har i dag. Komiteen er enig i at det er viktig med ansvarsplassering til samme fylkeskommune, og at dette i større grad vil ivareta hensynet til kontinuitet og planlegging av opplæringen for den enkelte.

Komiteen viser til at antall institusjoner som blir omfattet av endringen, er få, og at disse vil rekruttere elever fra hele landet. Det er derfor viktig at det etableres prosedyrer for betaling mellom kommuner/fylkeskommuner som har elever ved institusjonen, og vertsfylkeskommunen.

Komiteen ber departementet følge opp fylkeskommuner og institusjoner, slik at elevene får det tilbudet de har krav på.

For øvrig slutter vi oss til proposisjonen.

Ine Marie Eriksen (H): Det er bred politisk enighet om at dagens rådsstruktur er moden for revisjon, og det er jo nettopp for å møte de nye utfordringene vi vet at akkurat dette feltet står overfor.

Regjeringspartiene slutter seg derimot ikke til representanten Bjørnstads beskrivelse av statsrådens handlemåte i denne saken. I den sammenheng vil jeg bare vise til budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, der det er enighet om å skyve endringene, som det er bred politisk enighet om, noe fram i tid. For øvrig er det slik at de bebudede endringene i trepartssamarbeidet gjennomføres, men noe senere enn det som var forutsatt. Det er en løsning vi i komiteen er komfortable med, og et flertall stiller seg bak det. Men det er altså begrunnelsen for at dette blir utsatt.

Arne Sortevik (FrP): Man kan jo beskrive nederlag som man vil. Det har vi nettopp hørt representanten fra Høyre gjøre.

Vi derimot slutter oss gjerne til karakteristikken fra saksordføreren når det gjelder fremgangsmåten til departementet. Vi har stilt oss undrende til budsjettforslagets innhold på dette punkt fra det kom. Man gjør kort og godt ikke tingene på denne måten, selv om man ønsker fornyelse og revisjon.

Men det materielle innholdet er vi fornøyd med, at en samlet komite nå går inn for å videreføre Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene. Der er det god og bred enighet.

Så er det ett punkt hvor det ikke er enighet. Det gjelder det andre forholdet, nemlig det å tildele fylkeskommunen nye oppgaver. Det er Fremskrittspartiet vaksinert mot. Vi fremmer da et alternativt forslag hvor vi legger ansvaret til en utmerket statlig representant i fylkene, nemlig fylkesmannen – altså et alternativt forslag til § 13-2 og § 15-2, som jeg hermed tar opp.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg bad om ordet for å besvare et spørsmål fra saksordføreren. Men la meg først si at jeg kan si meg enig i mye av det saksordføreren her la frem om saken. Det er ingen tvil om at mye har virket godt i Norge når det gjelder fagopplæringen og yrkesopplæringen. Vi har god søkning i motsetning til mange andre land, vi har hatt godt med lærlingplasser etter Reform 94, og mye av dette må også kunne tilskrives et godt og nært partssamarbeid. Det er det ingen tvil om. Samtidig er det ganske bred enighet om at slik dette fungerer i dag, er det bl.a. for lite fleksibelt og for lite endringsorientert. Og dette er det også ganske bred enighet om.

Jeg kan bekrefte at vi allerede nå har inngått et samarbeid med partene. Vi har etablert arbeidsgrupper, samarbeid mellom departementet og partene, der vi drøfter den fremtidige oppgavefordeling, rolle- og ansvarsdeling, fremtidige samarbeidsformer osv., alt innenfor ILO-konvensjonen. Målsettingen er at vi skal komme lengst mulig mot en avklaring av hva vi skal gå inn for når det gjelder fremtidig partssamarbeid, frem til vi skal legge frem meldingen om Kvalitetsutvalgets innstilling, men det vil avhenge litt av fremdriften i dette samarbeidet med partene.

Så tar jeg til etterretning den smule skepsis som saksordføreren gav uttrykk for når det gjelder statsrådens arbeidsmåte. Jeg kan vel si at det er visse andre også som har delt den skepsisen. Men slik situasjonen er i dag, med det samarbeidet departementet har inngått med partene, er det mitt inntrykk at alle er veldig fornøyd med det arbeidet som er igangsatt, fordi man faktisk deler den oppfatningen at vi på den ene side har fått til veldig mye bra i Norge takket være et godt partssamarbeid, men at det her er et betydelig forbedringspotensial som alle nå er opptatt av å realisere.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for informasjonen om at det nå er satt i gang en god dialog med partene i arbeidslivet om den framtidige strukturen.

Jeg har imidlertid et spørsmål også på bakgrunn av Ine Marie Eriksens innlegg. Jeg sa at beskrivelsen av statsrådens framgangsmåte var for egen del og ikke komiteens. Men jeg forstod Ine Marie Eriksen slik at de hadde ikke endret noe i forhold til realiteten, men bare skjøvet på endringene. Endringene var at Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene skulle nedlegges fra årsskiftet.

Er det slik å forstå at Høyre her i Stortinget eller statsråden faktisk har den samme oppfatning – at rådene skal nedlegges? Eller går statsråden inn i dialogen med partene med et åpent sinn for å finne fram til den beste strukturen – der alle mener at det er behov for å fornye innholdet av den?

Ine Marie Eriksen (H): Jeg er ikke helt sikker på om det var en replikk til meg eller til statsråden, men jeg kan i hvert fall for egen del oppklare det som muligens var en litt uklar uttalelse fra min side.

Mitt poeng var ikke at selve strukturen er fastlagt, men at beslutningen om å endre på strukturen nå skyves fram i tid. Hva det vil resultere i, hva slags struktur dette vil få, er det foreløpig ingen som vet. Det er jo de samtalene statsråden nå har sagt er innledet med partene. Men mitt poeng var altså å si at den enigheten vi har i komiteen, nemlig at det må en revisjon til, den står fast. Men beslutningen om hvordan dette skal gjøres, skyves nå fram i tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.