Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 287)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i luftfartsloven og om samtykke
til at
Norge tiltrer Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999
om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring
I
I lov om luftfart av 11. juni 1993
nr. 101 (luftfartsloven) gjøres følgende
endringer:
I § 10-3 gjøres
følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
Om utstedelse av billett
m.v.
Annet ledd skal lyde:
Billetter behøver ikke utstedes
dersom opplysninger etter første ledd
nr. 1 og 2 registreres på annen måte. I så fall skal fraktføreren gi passasjeren tilbud
om et skriftlig dokument som inneholder opplysninger som nevnt.
Nytt tredje ledd skal
lyde:
Passasjeren skal opplyses
skriftlig om at Montreal-konvensjonen, når denne kommer til anvendelse,
regulerer fraktførerens erstatningsansvar ved død og personskade,
ved tap av eller skade på reisegods, samt ved forsinkelse. Det skal
videre opplyses om at Montreal-konvensjonens regler kan medføre
en begrensning av fraktførerens ansvar.
Nåværende tredje
ledd blir fjerde ledd.
§ 10-4 skal lyde:
Om reisegodsbevis
Fraktføreren skal utstede
reisegodsbevis til passasjeren for hvert stykke innskrevet reisegods.
Transportavtalen og
bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen
her ikke er overholdt.
I § 10-5 gjøres
følgende endringer:
Annet ledd første
punktum skal lyde:
Luftfraktbrev behøver ikke å utferdiges
dersom opplysningene om befordringen registreres
på annen måte.
Tredje ledd oppheves.
I § 10-10 gjøres
følgende endringer:
Første ledd
nytt tredje punktum skal lyde:
Avsenderen er ansvarlig
etter første og annet punktum selv om den som har opptrådt på hans
vegne, også er agent for fraktføreren.
Første ledd nåværende
tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
I § 10-16 gjøres
følgende endringer:
Nytt første
ledd skal lyde:
Fraktføreren kan forlange
at avsenderen skal utstede et dokument som angir godsets art, dersom
slik dokumentasjon kreves av tollvesenet, politiet eller andre offentlige
myndigheter. Dette skal ikke medføre noen forpliktelser eller ansvar
for fraktføreren.
Nåværende første
ledd blir annet ledd.
Annet ledd første
punktum skal lyde:
Avsenderen plikter å gi opplysninger
og legge frem dokumenter som er nødvendige for å oppfylle krav fra tollmyndighetene, politi eller andre
offentlige myndigheter, før godset kan utleveres
til mottakeren.
Nåværende annet
ledd blir tredje ledd.
I § 10-17 gjøres
følgende endringer:
Første punktum
skal lyde:
Blir en passasjer drept eller skadd
på legeme eller helse, er fraktføreren
ansvarlig, såfremt den ulykken som
har forårsaket skaden, er inntruffet om bord i luftfartøyet eller
i sammenheng med at passasjeren går om bord eller forlater fartøyet.
Annet punktum oppheves.
I § 10-17 a gjøres
følgende endringer:
Første punktum
skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII (rådsforordning
(EF) nr. 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar
ved ulykker som endret ved rådsforordning (EF)
nr. 889/2002) gjelder som lov, med den EØS-tilpasning som
følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
Annet punktum oppheves.
§ 10-18 skal lyde:
Ansvar for reisegods
Blir innskrevet reisegods
skadd, eller går det helt eller delvis
tapt, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den hendelse
som har forårsaket skaden, er inntruffet om bord på luftfartøy eller mens godset var i fraktførerens
varetekt. Fraktføreren er likevel ikke
ansvarlig i den utstrekning skaden
skyldes reisegodsets egen beskaffenhet eller av feil eller
mangler ved reisegodset.
For ikke innskrevet reisegods,
herunder personlige eiendeler, er fraktføreren ansvarlig dersom
skaden er forårsaket av feil begått av fraktføreren, dennes ansatte eller
andre som fraktføreren svarer for.
Passasjeren kan gjøre
gjeldende sine rettigheter etter første og annet ledd dersom innskrevet
reisegods ikke er kommet frem senest 21 dager etter at det skulle
ha kommet frem, eller dersom fraktføreren erkjenner at innskrevet
reisegods er gått tapt.
I § 10-19 gjøres
følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
Ansvar for gods
Første ledd
annet punktum skal lyde:
Han blir likevel ikke ansvarlig i den utstrekning han godtgjør
at skaden er en følge av:
1. godsets egen beskaffenhet eller
feil eller mangler ved godset,
2. mangelfull pakking av godset som er utført av noen annen
enn fraktføreren, dennes ansatte eller noen
som denne svarer for,
3. krigshandling eller væpnet konflikt, eller
4. utøvelse av offentlig myndighet i forbindelse
med at godset innføres, utføres eller
omlastes.
Annet ledd første
punktum skal lyde:
Som lufttransport regnes i paragrafen her den
tid som godset er i fraktførerens varetekt.
Annet ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
Dersom fraktføreren uten
avsenderens samtykke helt eller delvis erstatter den avtalte lufttransportbefordringen
med en annen form for befordring, skal slik annen befordring også
ved anvendelsen av denne lov regnes som en del av lufttransporten.
§ 10-20 skal lyde:
Ansvar for forsinkelser
Fraktføreren er ansvarlig
for tap som følge av forsinkelse ved lufttransport av passasjerer,
reisegods og gods, med mindre han godtgjør at
han selv og hans folk har tatt alle forholdsregler
som med rimelighet kan kreves for å unngå tapet, eller
at dette ikke har vært mulig for dem.
I § 10-21 gjøres
følgende endringer:
Første ledd
skal lyde:
Erstatning etter kapitlet
her skal settes ned eller helt falle bort dersom fraktføreren godtgjør
at den skadelidte, eller den som skadelidte utleder sin rett fra,
ved egen skyld har medvirket til skaden. Blir en passasjer
drept eller skadd og noen annen enn passasjeren
selv krever erstatning, skal erstatningen også settes
ned eller helt falle bort dersom fraktføreren
godtgjør at passasjeren ved egen skyld har medvirket til
skaden.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje
ledd blir annet ledd og skal lyde:
Nedsetting eller bortfall av erstatning etter første ledd skjer etter en vurdering
av hva som er rimelig hensett til graden av medvirkning.
Nåværende fjerde
ledd blir tredje ledd.
§ 10-22 skal lyde:
Begrensninger i fraktførers
ansvar
Fraktføreren kan ikke
fraskrive seg eller begrense ansvar etter 10-17 ved befordring
av passasjerer, som ikke overstiger et erstatningsbeløp på 100.000
SDR for hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger 100.000 SDR
for hver enkelt passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig etter
10-17 dersom fraktføreren godtgjør at:
1.skaden ikke er forårsaket ved skyld utvist av
fraktføreren, hans tilsatte eller andre han svarer for, eller
2.skaden
utelukkende er forårsaket av tredjemanns skyld.
Fraktførerens ansvar
for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer
er begrenset til 4.150 SDR for hver passasjer.
Ved befordring av reisegods er fraktførerens
ansvar for tap på grunn av at reisegodset
forsinkes, skades eller helt eller delvis går
tapt, begrenset til 1.000 SDR for hver passasjer. Dersom passasjeren ved overlevering av innskrevet
reisegods til fraktføreren særskilt angir verdien av reisegodset
og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp
som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke
dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte
beløp.
Ved befordring av gods
er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes,
skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til 17 SDR pr.
kg. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt
angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter,
gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens
ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren
godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte
beløp. Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går
tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte
kolli med når grensen for fraktførerens ansvar
skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli
som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering på annen måte jf. 10-5 annet
ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med.
Ansvarsbegrensningene
i annet og tredje ledd kommer ikke til anvendelse dersom det godgjøres
at fraktføreren selv eller hans tilsatte eller andre han svarer
for, under utførelse av deres tjeneste eller verv har forårsaket
skaden med forsett eller grovt uaktsomt med forståelse av at skade
sannsynligvis ville bli voldt.
Sakskostnader inkludert
renter kan tilkjennes saksøkeren uten hinder av ansvarsgrensene
i denne paragraf. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren innen
6 måneder fra tidspunktet for skadehendelsen eller
innen saksanlegget skriftlig har tilbudt skadelidte en
erstatning som ikke er mindre enn domsbeløpet
bortsett fra sakskostnadene.
Med «SDR» menes i loven her den spesielle trekkrettighet
som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. I tilfelle søksmål
skal ansvarsgrensene regnes til norske penger etter
kronens verdi uttrykt i spesielle trekkrettigheter på dagen
for domsavsigelsen.
Ny § 10-22 a skal lyde:
Utbetaling av forskudd
Ved flyulykke som medfører
at en passasjer omkommer eller blir skadd på legeme eller helbred,
skal fraktføreren omgående, og senest 15 dager etter at vedkommende
passasjer er identifisert, utbetale et forskudd på erstatningen
til fysiske personer som har rett til å kreve erstatning, til dekning
av deres umiddelbare behov. Forskuddets størrelse skal stå i forhold
til den skaden som er lidt. Slik forskuddsutbetaling innebærer ikke
erkjennelse av ansvar, og forskuddet kan trekkes fra i senere erstatningsutbetalinger
fra fraktføreren.
Har passasjeren omkommet,
skal forskuddet utgjøre minst 16.000 SDR per passasjer.
Forskuddet skal tilbakebetales
bare i tilfelle som nevnt i 10-21 første ledd, eller det godtgjøres
at den som har mottatt forskuddet, ikke var den person som har rett
til erstatning.
§ 10-23 skal lyde:
Om adgangen til å fravike
ansvarsgrensene ved avtale
Fraktføreren kan avtale
at det for befordringen ikke skal gjelde noen ansvarsgrenser, eller
at det skal gjelde høyere ansvarsgrenser enn det som følger av
10-22.
Ethvert forbehold som tilsikter å frita
fraktføreren for ansvar eller å fastsette
en lavere ansvarsgrense enn bestemt i § 10-22
er ugyldig.
§ 10-24 annet ledd oppheves.
§ 10-25 nytt annet ledd
skal lyde:
Unntatt ved befordring
av gods, kommer bestemmelsen i første ledd ikke til anvendelse dersom
det godtgjøres at person som nevnt i første ledd har forårsaket
skaden med forsett eller grovt uaktsomt med forståelse av at skade
sannsynligvis ville bli voldt.
§ 10-26 skal lyde:
Om mottakers reklamasjon
Mottas innskrevet reisegods eller
gods uten klage fra mottakerens side, formodes godset å være
utlevert i god stand og overensstemmende med befordringsdokumentet eller de på annen måte registrerte opplysninger
jf. 10-5 annet ledd første punktum, om ikke annet
blir godtgjort.
Er godset skadd eller delvis tapt,
må mottakeren klage om det til fraktføreren umiddelbart etter
at skaden eller tapet oppdages, og senest innen
7 dager for innskrevet reisegods og 14
dager for gods, regnet fra mottakelsen. Ved forsinkelse må det
klages senest innen 21 dager fra den dag da godset ble
stilt til rådighet for mottakeren.
Enhver klage skal være
skriftlig og overlevert eller avsendt innen fristens utløp.
§ 10-28 skal lyde:
Om verneting
Erstatningssøksmål etter
dette kapittel må reises ved norsk
domstol eller ved domstol i annen stat som er tilsluttet Montreal-konvensjonen,
enten på fraktførerens bosted eller
på det sted hvor bedriften har sitt hovedsete eller
den forretningsavdeling som har sluttet fraktavtalen, eller
på bestemmelsesstedet.
Ved død eller personskade
på passasjer kan erstatningssøksmål også reises i den stat hvor
passasjeren hadde sin faste bopel på ulykkestidspunktet, dersom fraktføreren:
1.driver lufttransport til eller fra den staten,
enten med egne luftfartøy eller med luftfartøy tilhørende en annen fraktfører,
etter forretningsavtale med denne, og
2.fraktføreren
også i den staten utøver lufttransportvirksomheten i lokaler som
eies eller leies av fraktføreren selv, eller av en annen fraktfører
som denne har en forretningsavtale med. Søksmål etter første punktum
må reises ved passasjerens hjemting på ulykkestidspunktet.
§ 10-37 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kapitlet gjelder likevel
for befordring med annet befordringsmiddel etter 10-19 annet ledd
fjerde punktum.
§ 10-38 annet ledd skal
lyde:
Ved godsbefordring kan det dog uten hinder
av første ledd skriftlig avtales
at tvist skal avgjøres ved voldgift, forutsatt
at voldgiftsbehandlingen etter saksøkerens valg skal skje på et
sted som er rett verneting etter 10-28, og at saken skal avgjøres
i samsvar med Montreal-konvensjonens bestemmelser. En voldgiftsbestemmelse
i strid med dette er ugyldig.
Ny § 10-38 a skal lyde:
Forsikringsplikt
Norske fraktførere skal
tegne tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar
etter dette kapittel. Den norske stat, når denne er fraktfører,
kan være selvassurandør.
Utenlandske fraktførere
som transporterer passasjerer, reisegods eller gods til, fra eller
innom Norge, skal kunne dokumentere at man innehar tilstrekkelig
forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar etter dette kapittel. Første
ledd annet punktum gjelder tilsvarende når en fremmed stat er fraktfører.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om forsikringsplikten, herunder om størrelsen på forsikringen
og om virkningen av at forsikringen ikke holdes i kraft. Departementet
kan i forskrift sette vilkår for at en stat kan stå som selvassurandør
etter første og annet ledd, herunder krav om dokumentasjon.
§ 10-40 skal lyde:
Om Montreal-konvensjonen
Med Montreal-konvensjonen forstås overenskomst om innføring av visse ensartede
regler for internasjonal luftbefordring, undertegnet i Montreal
28. mai 1999.
Med Warszawa-konvensjonen
forstås den overenskomst om internasjonal
luftbefordring som ble undertegnet i Warszawa 12.
oktober 1929, slik den er endret ved protokoll avsluttet
i Haag 28. september 1955.
I § 10-41 gjøres
følgende endringer:
Første ledd
skal lyde:
Bestemmelsene i dette
kapittel gjelder ikke for luftbefordring som er unntatt fra Montreal-konvensjonens
virkeområde i henhold til forbehold som en stat har tatt etter Montreal-konvensjonens
artikkel 57.
Annet ledd oppheves.
Overskriften til kapittel XI skal
lyde:
Ansvar og forsikring for
skade og tap på tredjeperson
§ 11-1 skal lyde:
Objektivt ansvar for skade
på tredjeperson mv
Eieren av et luftfartøy er uansett
skyld ansvarlig for skade eller tap
som oppstår utenfor fartøyet som følge
av at fartøyet brukes til luftfart. Dersom fartøyet
er registrert i luftfartøyregisteret,
anses den som eier som står oppført i
registeret som luftfartøyets eier.
Når luftfartøyet i henhold
til en leieavtale godkjent av luftfartsmyndigheten benyttes i ervervsmessig
luftfartsvirksomhet av en annen enn eieren, hefter den som etter leieavtalen
innehar luftfartøyet solidarisk med eieren etter første ledd.
Første og annet ledd gjelder
ikke:
1. skade på annet luftfartøy, eller
på person eller ting i slikt fartøy,
2. skade på person eller ting som faller
innenfor området for fraktførerens
ansvar etter kapittel X.
§ 11-2 annet ledd oppheves.
§ 19-3 skal lyde:
Om Warszawa-konvensjonen
m.v. og ikrafttredelse
Så lenge den opprinnelige Warszawa-konvensjon av 12. oktober 1929 ikke
er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal lov av 12. juni
1936 om befordring med luftfartøy og forskrifter gitt i
medhold av denne lov vedbli å gjelde for internasjonal
luftbefordring når avgangsstedet og bestemmelsesstedet etter
fraktavtalen ligger i konvensjonsstater som ikke begge
har sluttet seg til Haag-protokollen, eller når
disse steder ligger i en konvensjonsstat som ikke har
sluttet seg til Haag-protokollen, og mellomlandingssted i en annen
stat er avtalt, selv om dette ikke er en konvensjonsstat.
Videre får reglene i luftfartsloven § 10-25, slik paragrafen lød ved vedtakelsen 11. juni 1993,
tilsvarende anvendelse i tilfelle som omhandlet i dette ledd. Det
samme gjelder §§ 10-31 – 10-36 og 10-38 annet
ledd annet punktum slik den lød ved vedtakelsen 11.
juni 1993. Likeledes får § 10-23 annet ledd,
slik den lød ved vedtakelsen 11. juni 1993, anvendelse
for så vidt gjelder befordring utført av en annen
fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen. Henvisningene
i §§ 10-25, slik paragrafen
lød ved vedtakelsen av loven 11. juni 1993, og 10-31 – 10-36
til bestemmelsene i kap. X gjelder i stedet de tilsvarende bestemmelser
i nevnte lov av 12. juni 1936 med tilhørende
forskrifter.
I den utstrekning loven av 12. juni
1936 fortsatt gjelder, skal annet punktum i dens § 8 annet
ledd lyde: «I tilfelle av forsinkelse skal meddelelsen
gis senest 14 dager regnet fra den dag da godset ble utlevert.»
Så lenge Warszawa-konvensjonen med
endringer etter Haag-protokollen 28. september 1955 ikke
er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal luftbefordring
som omfattes av konvensjonen, reguleres av bestemmelsene i lov av 16. desember 1960 om luftfart kapittel
IX, slik de lød før endringene ved lov av 18. desember 1987 nr.
94.
I forhold til en stat
som er bundet av Warszawa- konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll
nr. 4 av 25. september 1975, skal for så vidt gjelder
befordring av passasjerer og reisegodsreglene
i lov 16. desember 1960 om luftfart kapittel IX gjelde, slik de
lød før endringene ved lov av 18. desember 1987 nr. 94. Hva gjelder
befordring av gods skal reglene i lov 16. desember 1960 om luftfart
kapittel IX gjelde, slik de lød etter endringene av 18. desember
1987 nr. 94.
Opphører Warszawa-konvensjonen slik
den lyder i sin opprinnelige form 12. oktober 1929 eller
i sin endrede form gjennom Haag-protokollen
28. september 1955 å gjelde mellom Norge
og andre stater som følge av oppsiing fra norsk
side, skal departementet kunngjøre
dette.
II
Stortinget samtykker i at Norge tiltrer
Montreal- konvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler
for internasjonal luftbefordring.
III
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.