Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Einar Holstad (KrF) [11:03:41] (ordfører for saken): I dag henlegger politiet svært mange saker om konkurskriminalitet fordi reglene i straffeloven er kompliserte og byr på tolkningsproblemer. Dette er bekymringsfullt.

Å berike seg på kreditorenes bekostning er uakseptabelt og innebærer en konkurransevridning som ikke kan godtas. Endringene i straffelovens kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold tar sikte på å gjøre regelverket enklere å praktisere og derved bidra til mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Det har også vært et mål å gjøre reglene i kapittel 27 mer forståelige for dem bestemmelsene retter seg mot. Også dette begrunner en lovmessig forenkling og klargjøring.

Grensene for hvilke gjeldsforbrytelser som er straffbare, videreføres stort sett i tråd med gjeldende rett. Men det foretas enkelte viktige justeringer i straffelovens kapittel 27.

Flere av bestemmelsene har i dag vilkår om at skyldneren er insolvent. Nå skal det imidlertid ikke lenger oppstilles krav om insolvens når en kreditorskadelig disposisjon foretas. Det vil etter lovendringen være tilstrekkelig at vedkommende debitor står i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen.

Enkelte høringsinstanser har uttrykt bekymring for at vilkåret "påtakelig fare for å bli insolvent" vil kunne ramme disposisjoner som på handlingstidspunktet fremstod som fornuftige, men som i ettertid viser seg uheldige. Det er i den forbindelse viktig for meg som saksordfører å presisere at det er skyldnerens framtidsutsikter på disposisjonstidspunktet som skal være avgjørende for den strafferettslige behandlingen.

Straff kan etter lovendringen ilegges dersom debitor grovt uaktsomt eller forsettlig har overtrådt regnskapsbestemmelser. Denne endringen vil typisk ramme skyldnere som kaster regnskapet for å vanskeliggjøre rettsforfølgning, og reflekterer etter Kristelig Folkepartis oppfatning en helt nødvendig tilnærming til dagens konkurskriminalitet.

Forbrytelser i gjeldsforhold avdekkes gjennomgående på et sent stadium av fellesforfølgningen. Dette skyldes ofte at den straffbare handlingen er forsøkt tildekket gjennom overtredelser av regnskapslovgivningen.

Foreldelsesfristen for straffbare handlinger skal på denne bakgrunn ikke lenger løpe under konkurs og gjeldsforhandlinger etter loven. Det innføres en foreldelsesrettslig suspensjonsregel som begrenses til å gjelde for overtredelse av straffelovens kapittel 27 og regnskapsloven 8-5 første ledd. Den absolutte tidsfrist for suspensjon settes til fem år.

En samlet komite ber i innstillingen departementet om å vurdere om også andre straffebud som gjelder økonomisk kriminalitet, skal omfattes av nevnte suspensjonsregel.

Det oppstilles heller ikke som et krav at handlingen rammer kreditorfellesskapet. Det vil nå være tilstrekkelig for straffansvar at handlingen rammer én enkelt kreditor. På den annen side innsnevres det strafferettslige ansvaret i kapittel 27 noe.

Til forskjell fra den gjeldende straffeloven 285 første ledd innføres det et vilkår om at kreditorenes tap må være betydelige for at et vågelig foretakende skal være straffbart. Videre reduseres kreditorenes medvirkningsansvar. Det å motta oppgjør for uforfalt gjeld skal dessuten bare være straffbart dersom kreditor har brukt utilbørlige virkemidler for å oppnå fordelen.

Komiteen har i sin behandling av proposisjonen særlig lagt vekt på at beviskravene i straffelovens kapittel 27 må forenkles. Mørketallene er store når det gjelder økonomisk kriminalitet. Senere denne måneden vil Regjeringen legge fram en egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Den vil utgjøre et sentralt element i kampen mot denne form for kriminalitet. Det er et mål for Kristelig Folkeparti å styrke innsatsen mot bl.a. konkurskriminalitet.

Etter min vurdering vil de endringer som nå gjøres i straffeloven, og de endringer som Stortinget gjorde i konkurslovgivningen gjennom Besl. O. nr. 64 for 2003-2004, samlet medføre en betydelig forbedring i samfunnets muligheter til å avdekke og sanksjonere mot konkurskriminalitet.

Med dette som bakgrunn vil jeg anbefale Odelstinget å støtte justiskomiteens innstilling.

Trond Helleland (H) [11:08:37] (komiteens leder):Regjeringen inviterer Stortinget til å ta nye grep i kampen mot økonomisk kriminalitet, og Stortinget følger opp. Denne gangen gjelder det endringer av straffeloven vedrørende forbrytelser i gjeldsforhold. Det er enstemmighet om alt i denne proposisjonen, og saksordføreren har på en svært god måte gjort rede for de foreslåtte endringene - derfor bare noen få og korte merknader fra min side.

Kampen mot økonomisk kriminalitet blir stadig viktigere, og storting og regjering legger stor vekt på dette arbeidet, noe som ikke minst gjenspeiles i at det snart legges fram en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

Undersøkelsene har vist at det i så mye som to av tre næringslivskonkurser foreligger mistanke om konkurskriminalitet. Ofte blir disse sakene henlagt. Grunnen er at straffebudene i straffelovens kapittel 27 er kompliserte og reiser tolkningsproblemer og bevistvil, slik Straffelovrådet har pekt på i sin utredning.

Dette gjøres det nå noe med. Vi foretar en rekke lovendringer som vil gjøre det lettere å følge opp slike konkurssaker. Det foreslås også skjerpede strafferammer på flere områder i straffelovens kapittel 27.

Økonomisk kriminalitet er alvorlig i seg selv, og stadig oftere ser vi at sammenhengen mellom økonomisk kriminalitet, organiserte kriminelle grupper og, i ytterste fall, terrorister er til stede. Høyre hilser derfor forenklingene og straffeskjerpelsene velkommen.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:10:19]: Jeg er glad for at komiteen støtter Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 37 for 2003-2004 om endringer av reglene i straffelovens kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold.

Dagens bestemmelser om konkurskriminalitet i kapittel 27 er kompliserte og vanskelig utformet.

Formålet med endringene er å gjøre reglene mer effektive og enklere å praktisere. Dette er et ledd i Regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet. I dag blir mange anmeldelser for brudd på reglene om forbrytelser i gjeldsforhold henlagt, bl.a. fordi reglene er kompliserte og byr på tolkningsproblemer og bevistvil. Samtidig vet vi at det foreligger mistanke om straffbare forhold i et stort antall av næringslivskonkursene.

For å forenkle bevisføringen har departementet foreslått et prinsipp om at det skal være tilstrekkelig at skyldneren står i påtakelig fare for å bli insolvent ved en handling, i de straffebudene der insolvens i dag er et straffbarhetsvilkår. Det vil ofte være vanskelig å bevise at en person eller et selskap har vært insolvent på et bestemt tidspunkt tilbake i tid. Som komiteen også har påpekt, er det i prinsippet en tilfeldig fordel for en skyldner som er i påtakelig fare for å bli insolvent ved en handling, at insolvens likevel ikke inntreffer. Straffverdigheten av en kreditorskadelig handling er dermed den samme i slike tilfeller som når skyldneren faktisk er insolvent.

Viktig er også forslaget til endring i straffeloven 283 om formuesforringelse ved insolvens, om at det skal være en presumsjon for insolvens ved forsettlig eller grovt uaktsom tilsidesettelse av regnskapsplikten. Dersom skyldneren f.eks. har ødelagt regnskapene slik at det ikke lar seg gjøre å fastslå om han var insolvent, på handlingstidspunktet, skal det legges til grunn at han var insolvent, hvis ikke det motsatte kan bevises. Dette vil innebære en betydelig bevismessig forenkling i slike tilfeller.

Jeg vil også framheve forslaget om at foreldelsesfristen for straffbare handlinger som omfattes av kapitlet om forbrytelser i gjeldsforhold, og for overtredelser av regnskapsloven ikke skal løpe så lenge skyldnerens bo er under konkurs eller gjeldsforhandling. Straffbare forhold som rammer kreditorene, blir ofte avdekket på et sent stadium av konkursbehandlingen. Uten en forlengelse av foreldelsesfristen kan man risikere at forholdene er foreldet før konkursbehandlingen er ferdig. Samtidig er det av rettssikkerhetshensyn inntatt en maksimal grense på fem år for hvor lenge fristen kan utvides. Jeg har merket meg at komiteen ber departementet i forbindelse med arbeidet med ny straffelov vurdere om det samme prinsippet skal gjelde for andre straffebud som gjelder økonomisk kriminalitet.

Jeg har også merket meg at komiteen støtter departementets forslag om at simpel uaktsomhet ikke skal være tilstrekkelig for at noen kan ilegges straff etter gjeldskapitlet. Det er den illojale opptreden overfor kreditorene som søkes rammet ved straffelovens kapittel 27. Rettssikkerhetshensyn tilsier at simpel uaktsomhet ikke skal være tilstrekkelig for å straffe for slike lovbrudd.

De forslagene som Odelstinget behandler i dag, må ses i sammenheng med endringene i konkurslovgivningen om midler til bobehandlingen som ble vedtatt gjennom Besl. O. nr. 64 for 2003-2004. En styrket bobehandling og klarere og enklere regler om forbrytelser i gjeldsforhold vil samlet forhåpentligvis bidra til at det ikke skal lønne seg å gå konkurs.

Denne regjeringen vil styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet på ulike måter. Om få dager vil jeg sammen med finansministeren presentere Regjeringens nye handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.