Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) [11:29:05] (ordfører for saken):I dag tar Stortinget et viktig likestillingsskritt ved å gi far fødselspenger i fedrekvoten på grunnlag av egen opptjening. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at fars lønnskompensasjon i fedrekvoten ikke lenger blir avhengig av mors stillingsandel. Fedre som har rett til fedrekvote, får fra nyttår fødselspenger i disse fire ukene basert på egen stillingsandel. Forslaget vil bedre fars økonomiske mulighet til å ta ut fedrekvote, og det vil samtidig forenkle regelverket ved at man ikke trenger å ta hensyn til mors arbeidstid når det gjelder avvikling av fedrekvoten.

Jeg er tilfreds med at en samlet komite støtter Regjeringens forslag. Forslaget er en lovmessig oppfølging av forslaget til statsbudsjettet for 2005. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har fremmet et forslag der de ber Regjeringen utrede hvordan fødselspenger slår ut for dem som føder prematurt, for studenter og for dem som føder flere barn. De samme partier ønsker også å utrede et forslag om en utvidet fødselspengeordning for tvillingforeldre, trillingforeldre, osv. Det er ingen grunn til å si seg uenig i at mange av disse gruppene har en utfordrende situasjon etter fødselen. Når flere av oss likevel ikke støtter dette forslaget, skyldes det for vår del at vi ikke ønsker separate utredninger om disse temaene. Jeg vil imidlertid anbefale Regjeringen å se nærmere på disse forslagene i sitt videre arbeid og eventuelt komme tilbake til Stortinget med endringer på et senere tidspunkt, hvis den finner det nødvendig.

Sosialistisk Venstreparti fremmer også et forslag om å endre folketrygdloven slik at begge foreldrene får rett til ytelser ved fødsel basert på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet før fødselen. Dette er et forslag Kristelig Folkeparti primært støtter, men vi følger den prioriteringen som en samlet komite støttet ved behandlingen av familiemeldingen. Der var det enighet om at det først skulle gis selvstendig opptjeningsrett til de fedre som allerede i dag har rett til fedrekvote.

Fedrekvote handler ikke bare om likestilling. Stortingets vedtak i dag vil også gi barn mer kontakt med far. Det har barna behov for, og det er viktig for far. I dag er kontakten størst med mor, mens far er mindre tilgjengelig. Far og barn legger grunnlaget for et godt forhold allerede det første leveåret. Forskning viser at fedre som har lengre tid sammen med barnet sitt i løpet av det første leveåret, vil prioritere barnet mer i hele småbarnsperioden. Derfor er det viktig at samfunnet legger til rette for å øke fedrenes tid med barna. Det er en god investering å la fedre få så god kontakt som mulig med barna tidlig i oppveksten. Det vil både mor, far og barn ha glede av.

Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for at begge kjønn kan kombinere arbeid og familie. Det er derfor positivt at de fleste fedre nå bruker fedrekvoten på fire uker, og at disse nå får selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. Selvstendig opptjeningsrett for fedre ble første gang innført fra 1. juli 2000. Det vedtaket gjaldt den delen av permisjonen som foreldrene fritt kan dele, dvs. med unntak av mors ni uker i forbindelse med fødselen samt den lovbestemte fedrekvoten på fire uker.

I familiemeldingen skisserte Regjeringen forslag til endringer i fødselspengeordningen med fokus på foreldrene som likeverdige omsorgspersoner, valgfrihet for familien og et enklere regelverk. Det er viktig å få en likestilt fødselspengeordning, slik at hver av foreldrene får rett til fødselspenger på grunnlag av egen opptjening.

Med dagens ordning får far fødselspenger i fedrekvoten basert på egen stillingsbrøk dersom mor arbeider i minst 75 pst. stilling. Fars rett til fødselspenger blir imidlertid basert på mors stillingsandel dersom hun arbeider mellom 50 og 75 pst. av full stilling før fødselen, selv om far arbeider i full stilling.

Forslaget betyr ikke at flere fedre enn i dag får rett til fedrekvote, men at lønnskompensasjonen under fedrekvoten blir bedre for familier der mor har arbeidet i 50–75 pst. stilling før fødselen. Endringen skal gjelde for alle fødsler eller omsorgsovertakelser ved adopsjon etter 1. januar neste år. Dette forslaget er et viktig skritt i retning av en stadig mer likestilt fødselspengeordning, uavhengig av den andre forelderens arbeidssituasjon før og etter fødselen.

Åsa Elvik hadde her teke over presidentplassen.

Afshan Rafiq (H) [11:34:16]: I en krevende småbarnsfase er det viktig at begge foreldrene tar sin del av ansvaret. I dag tar fedre mer aktivt del i omsorgen for egne barn, men det er fortsatt i hovedsak mødrene som foretar tilpasninger mellom omsorg og arbeid. Få fedre tar permisjon utover fedrekvoten, og få fedre arbeider deltid. En større grad av likestilling på hjemmearenaen handler om flere forhold. Det handler om at mor må slippe far til, det handler om at far må være seg sitt ansvar bevisst, og det handler om at arbeidslivet må akseptere at også menn er omsorgspersoner.

Det norske arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Menn og kvinner arbeider i ulike sektorer, og i lederstillinger finner vi i all hovedsak menn. Mange fedre møter liten forståelse fra arbeidsgivere når de ønsker å prioritere familie. Erfaringene med fedrekvoten viser at en periode forbeholdt far har hatt positiv effekt både i forhold til fordelingen mellom mor og far og i forhold til arbeidslivet.

Høyre mener det er nødvendig med en ytterligere styrking av fedres rett til fødselspenger. Fedres lønnskompensasjon under fedrekvoten har hittil vært bestemt av mors stillingsbrøk i opptjeningstiden. Det betyr at ikke alle har hatt mulighet til å benytte fedrekvoten, fordi familien taper for mye på det. Videre har en stor gruppe fedre etter dagens regelverk ikke hatt rett til fedrekvote i det hele tatt. Da har de vært avskåret fra muligheten til lønnet fødselspermisjon, fordi mødrene ikke har opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet og ikke har vært ute i arbeid eller utdanning etter fødselen.

Hittil har det også vært slik at fars rettigheter under fedrekvoten har blitt redusert tilsvarende mors stillingsbrøk hvis mor arbeidet i 50–75 pst. stilling før fødselen.

Lovforslaget fra Regjeringen, som jeg er glad for får en enstemmig tilslutning her i dag, vil gi fedre rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på sin egen yrkesaktivitet og stillingsandel. Familien vil under fedrekvoten da ikke tape økonomisk på at mor hadde jobbet deltid før fødselen.

Det er meget positivt at denne loven begynner å virke allerede fra nyttår.

Når det gjelder SVs merknad til denne saken om en tredeling av fødselspermisjonen etter islandsmodellen, hvor en tredjedel er forbeholdt mor, en tredjedel forbeholdt far og en tredjedel kan brukes av familien slik den selv ønsker, mener Høyre at dette er en kraftig overstyring av familienes egne valg.

For Høyre er det viktigste å legge til rette for valgfriheten for familiene, mens SV er mer oppatt av å frata mor og far makt over egne liv i omsorgen for egne barn.

Dagens fødselspengeordning, med ni uker forbeholdt mor, fire uker forbeholdt far og resten som de kan gjøre med som de selv vil, fungerer veldig bra. Høyre vil sikre familiens rett til selv å bestemme, og vi er sterke motstandere av den overstyringen SV her foreslår.

Jeg er glad for at den loven Odelstinget i dag vedtar, sikrer alle fedre rett til pappapermisjon basert på egen opptjening. Dette er et viktig skritt i riktig retning av en mer likestilt fødselspengeordning, der hensynet til familiens valgfrihet blir ivaretatt.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:38:21]: I fare for at det skal bli reprise på de to foregående talere, må jeg slutte meg til det de har sagt. Men allikevel er det interessant å se de politiske skillelinjer i en sak som dette. Selv her, hvor de politiske partier er enige om enkelte målsettinger, er forskjellene påfallende.

Fremskrittspartiet er tilfreds med at fars lønnskompensasjon i fedrekvoten ikke lenger blir avhengig av mors stillingsandel. For oss representerer slik uavhengig opptjening reell likestilling. Fars lønnskompensasjon skal ikke bli redusert selv om mor arbeider mellom 50 og 75 pst. før fødselen. Forslaget gir dermed fedre større muligheter til å benytte seg av fedrekvoten selv om mor arbeider deltid før fødselen.

Fremskrittspartiet framhevet i forbindelse med familiemeldingen at det er en langsiktig målsetting at hver av foreldrene får rett til fødselspenger basert på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet før fødselen. På denne måten blir det lettere for far å ta ut fedrekvoten, også i de tilfeller der mor har redusert stillingsandel. Dette gjør vi selvfølgelig for å styrke barnas rett til begge foreldrene.

Vi mener at fedre skal ha selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon, og at denne bør økes i omfang. Derfor bør alle fedre gis rett til fire ukers pappapermisjon basert på egen opptjening. Det bør være reell likestilling mellom mor og far med hensyn til deres muligheter til å være hjemme med barnet i det første leveåret.

For oss er det viktig å jobbe for lik rett til permisjon for begge foreldrene. Samtidig mener vi at det er viktig å se nærmere på de totale rammene for kompensasjon til småbarnsforeldre. Flere andre partier, klassiske utgiftspartier, ser ikke slike begrensninger. De finner det opportunt å friste småbarnsforeldre med flere ukers betalt permisjon.

Fremskrittspartiet mener at dagens ramme for fødselspermisjon er god, og at det ikke er samfunnsøkonomisk dekning for kostnadskrevende reformer i fødselspengeordningen nå. Vi mener at man heller bør komme tilbake til en eventuell utvidelse på et senere tidspunkt. I mellomtiden bør det følges nøye med på i hvilken grad uttaket av foreldrepermisjon blir mer likt fordelt mellom mor og far.

Resten overlater vi til foreldrene selv å bestemme, altså valgfrihet også når det gjelder hvem som skal ha og ikke skal ha permisjon. Fremskrittspartiet tror faktisk at det enkelte foreldrepar vet selv best hva som er mest hensiktsmessig. Vi, i likhet med Høyre, tar avstand fra SVs forslag om en tredeling.

May Hansen (SV) [11:41:44]: Jeg må nesten starte innlegget med et svar til representanten Rafiq. Sosialistisk Venstreparti legger til rette for en mye større valgfrihet for foreldre her enn det Høyre gjør. Vi mener at det er helt grunnleggende for et likestilt foreldreskap at mor og far har mulighet til å være hjemme med barn etter fødselen. Dette har til nå vært et økonomisk spørsmål fordi far ikke har fått lønnskompensasjon basert på egen opptjening. SV vil også utvide fars fødselspermisjon med fire uker basert på egen opptjening. Det foreslår vi i vårt alternative budsjett med innføring fra 1. juli 2005.

Det skal ikke være økonomiske vurderinger som ligger til grunn for om mor eller far skal kunne ta ut permisjon. Dette er et viktig skritt i riktig retning mot et likestilt foreldreskap, og det er viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til to foreldre.

SV foreslo også å utvide fedrekvoten med fire uker i familiemeldinga, og vi foreslo også, igjen til representanten Rafiq, å utrede en tredeling av permisjonene etter fødselen etter islandsmodellen, hvor en tredjedel er forbeholdt mor, en tredjedel er forbeholdt far, og en tredjedel kan brukes slik familien ønsker det. Vi foreslo ikke modellen. Vi foreslo en utredning og henviser i denne innstillinga til det utredningsforslaget.

SV ønsker ikke at fars rett til fedrekvote skal være avhengig av at yrkesaktiviteten til mor før fødselen skal være minst 50 pst. – det gjelder heller ikke yrkesaktivitet etter fødselen. Vi fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdloven slik at begge foreldrene får rett til ytelser ved fødsel basert på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet før og etter fødselen fra 1. juli 2005.»

Ved en inkurie har ikke «og etter» kommet med, så det retter vi opp nå.

Jeg har merket meg at Barne- og familiedepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til forenkling av regelverket for fødsels- og adopsjonspenger. Det er viktig at vi nå får en skikkelig gjennomgang av hele regelverket. Det gjelder f.eks. de som føder prematurt, de som er studenter, og de som føder flere barn. Mange av disse gruppene kommer dårlig ut. Det finnes jo ikke lenger et hjelpeapparat i kommunene som det man hadde før, da man f.eks. hadde husmorvikar. Det er også nesten umulig å få hjemmehjelp til dem som i dag føder trillinger. SV mener at far bør få muligheten til utvidede permisjonsrettigheter når det fødes flere barn. Vi fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytelsen fødselspenger slår ut for de som føder prematurt, studenter og de som føder flere barn.»

Vi fremmer også et forslag om «å utvide retten til fødselspenger for de som føder tvillinger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005». Det er en stor omsorgsbelastning å få flere barn på én gang, og disse foreldrene trenger absolutt rett til utvidet permisjon. Det må gjelde både for mor og far.

Vi er klar over at den lovendringen vi behandler i dag, kun gjelder rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på egen opptjening. Men vi mener det er viktig å fokusere på de andre skjevhetene ved lovverket når det gjelder trygdeytelser ved svangerskap og fødsel, i og med at dette nå i et notat som er ute på høring, foreslås forenklet.

Vi hadde trodd at det nå endelig skulle bli flertall for at far skulle få rett til fedrekvote uavhengig av mors arbeidstilknytning. Tiden er overmoden med tanke på å gi denne retten, og det er skuffende at vi ikke kunne vedta det her i dag.

Jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: Representanten May Hansen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:46:17]: Også Senterpartiet gir si fulle tilslutning til lovendringa. Endeleg blir det vedteke at dei fedrane som i dag har rett til fedrekvote, får rett til lønnskompensasjon basert på eiga opptening.

Senterpartiet har peikt på dette behovet ved fleire høve. Dersom denne ordninga skal fungere tilfredsstillande, må lønnskompensasjonen til far baserast på eiga lønnsopptening. Det er jo å håpe at dette kan medverke til at far vil ta ut meir av den permisjonstida som foreldra fritt kan dele, enn det som har vore tilfellet fram til i dag. Eg meiner det utvilsamt vil kunne ha betydning, når mor og far skal bli einige om korleis permisjonstida skal nyttast, at det no blir slutt på at foreldre får eit samla økonomisk tap dersom mor t.d. har hatt 50–75 pst.-stilling.

Senterpartiet vil streke under at det er familien sjølv som er best til å foreta val om korleis ein skal organisere kvardagen. Fleire parti har teke til orde for ei utviding av pappapermisjonen, og det ønskjer også Senterpartiet. Debatten har gått, og ein har argumentert for at ein utvida pappapermisjon skal kunne takast av den eksisterande permisjonsordninga. Det har også vore argumentert for at den delen foreldra sjølve disponerer i dag, skal gå til far. For eksempel har vi SV sitt forslag om ei tredeling av permisjonstida. Dette støttar ikkje Senterpartiet.

I dag skal mor ha ni veker i samband med fødselen, og fire veker er sette av til far. Den resterande tida er det opp til mor eller far å disponere. Ei utviding av fedrekvoten må etter Senterpartiet sitt syn ikkje gå ut over den eksisterande ordninga.

Senterpartiet har registrert at fødselspengeytingar kan økonomisk slå noko uheldig ut for dei som føder prematurt, for studentar og for dei som får meir enn eitt barn. Derfor står vi saman med SV om forslaga nr. 1 og 2 om å greie ut desse forholda, og eg har merka meg at saksordføraren frå Kristeleg Folkeparti oppfordrar regjeringspartia til å sjå nærare på desse forslaga.

Når det gjeld forslag nr. 3, frå SV, støttar Senterpartiet intensjonen i forslaget. SV ønskjer å innføre denne ordninga frå 1. juli 2005, mens Senterpartiet ønskjer å komme tilbake til dette. Derfor stemmer vi mot forslag nr. 3.

Trine Skei Grande (V) [11:49:35]: Politikk handler ofte om de små skritt i riktig retning. Denne saken er et eksempel på det.

Venstre er enig med flertallet, som sier at det er et langsiktig mål at hver forelder får rett til fødselspenger basert på egen opptjening. Som vanlig kan noen opposisjonspartier overby Regjeringa, siden de opererer med penger flertallet ikke kan være med på å bevilge. Men Venstre er glad for de skrittene som gås, og vil gjerne være med på nye. Det går stadig framover.

Det er positivt at alle partier er opptatt av bedre likestilling og fedres rettigheter og plikter overfor sine barn. Det utvikles kreativitet også i Venstre. Vår programkomite har foreslått å erstatte fødselspermisjon med en fleksibel barnepermisjon, der foreldre kan disponere en tidskonto på 15 måneder, ikke bare i barnas første leveår, men helt fram til 16-årsalderen om man ønsker det. Hver av foreldrene må ta minst tre av månedene, men ellers kan man fritt disponere tida, enten man ønsker å være hjemme på heltid i en periode, jobbe deltid eller ha lengre ferie mens barna er små. En sånn reform vil gi økt frihet for småbarnsfamilier.

Vi deltar gjerne i debatten om de videre skrittene mot økt likestilling og god omsorg for de minste barna. Også Venstre vil i neste periode øke fedrekvoten opp til nivået for mødrekvoten, dvs. ni uker basert på egen inntjening. Dagens vedtak er, som sagt, et skritt i riktig retning. Det er et viktig tiltak for å øke likestillingen og for økt kontakt mellom far og barn. Venstre slutter seg til flertallsinnstillingen.

Statsråd Laila Dåvøy [11:51:32]: Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget om at fedre skal ha rett til lønnskompensasjon basert på egen opptjening under fedrekvoten. Det er gledelig å få gjennomført det første av de tre forslagene som ble fremmet i familiemeldingen, om en mer likestilt fødselspengeordning. En likestilt fødselspengeordning er viktig for likestilling mellom kjønnene med hensyn til fordeling av omsorgsansvar og yrkesaktivitet. I budsjettforslaget for 2005 er det lagt til rette for at ny ordning kan gjøres gjeldende for fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2005.

Fars lønnskompensasjon under fedrekvoten bør ikke være begrenset av mors stillingsandel før fødselen. Endringen kan bidra til at enda flere fedre enn i dag benytter fedrekvoten, fordi familien nå ikke vil tape økonomisk på at mor jobbet deltid i 50–75 pst.-stilling før fødselen.

Komiteen har merket seg at forslaget ikke får konsekvenser for vilkårene for rett til fedrekvote. Det vil fortsatt være slik at fars rett til fedrekvote er avhengig av at mor har arbeidet tilsvarende minst halv stilling i opptjeningstiden. Som det ble understreket i familiemeldingen, er det behov for å arbeide for at mor og far blir mer likestilte i forhold til retten til fødselspenger. Fars rett er på flere måter fortsatt avhengig av mors disposisjoner før eller etter fødselen.

I familiemeldingen pekte jeg på at ca. 11 000 fedre som i dag har opptjent rett, er helt uten mulighet til å ta ut fødselspenger, enten fordi mor ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet eller fordi mor er hjemmeværende etter fødselen. Alle fedre bør på sikt gis rett til fire ukers fødselspermisjon basert på egen opptjening og uavhengig av mors disposisjoner.

Det er viktig at fedre tar ut en større andel av fødselspengeperioden. 15 pst. av fedrene tar ut mer enn fedrekvoten i dag, og denne andelen burde vært mye høyere. Foreldre har allerede i dag en utstrakt adgang til å dele fødselspengeperioden seg imellom, som flere har påpekt. Mulighetene til å dele er langt større enn hva som faktisk benyttes.

Erfaringer viser at øremerkede kvoter til far er det mest effektive virkemiddel for å øke fedreuttaket, ikke minst som en hjelp til å sette grenser overfor arbeidsgiver. Jeg har merket meg at flertallet ikke vil utvide pappapermisjonen innenfor dagens ordning. Jeg er enig i det. Jeg mener at fedrekvoten bør utvides i form av en forlengelse av den samlede permisjonstiden. En annen løsning vil svekke foreldrenes valgfrihet og kan oppleves som en begrensning av etablerte rettigheter. Fedrekvoten bortfaller dersom den ikke benyttes, noe som gjør det betenkelig å øke kvoten i barnets første leveår.

Det er også verdt å merke seg at den islandske ordningen med en tredjedel til far, en tredjedel til mor og en tredjedel til fordeling ble innført i forbindelse med en forlengelse av den samlede permisjonstiden.

Endringer som styrker fedres rettigheter, er kostnadskrevende. I familiemeldingen presiseres at satsingen på barnehager må prioriteres. Dette legger begrensninger for hvor store satsingsforslag som kan fremmes på fødselspengeområdet akkurat nå. Jeg arbeider imidlertid for å styrke fedres rettigheter innenfor disse forutsetningene.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) [11:55:38]: Arbeiderpartiet deler statsrådens syn på at en tredeling ikke vil være det beste i forhold til familienes mulighet til å bruke den fleksible permisjonen på en god måte. Likevel har det vært et svært viktig mål for Arbeiderpartiet å utvide den delen som far har, da gjennom en total utvidelse av permisjonen. Jeg har i mange avisoppslag registrert at barne- og familieministeren og hennes parti har ment det samme gjennom hele denne stortingsperioden, men vi har i løpet av perioden ikke fått framlagt et eneste forslag om å utvide permisjonen med én eneste dag.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har hun fortsatt ambisjoner om at permisjonen skal bli utvidet i løpet av denne stortingsperioden, eller anser hun det som nødvendig å vente til neste stortingsperiode for å få gjennomført det vi har hørt om i media i snart tre år?

Statsråd Laila Dåvøy [11:56:45]: Det er ca. ett år siden familiemeldingen ble behandlet i dette storting, der flertallet sluttet seg til disse tre gjenstående ordningene innenfor fødselspermisjonsordningen som gjelder far. Vi har altså sagt i Sem-erklæringen at vi har en rekkefølge på dette, som jeg også sa noe om i mitt innlegg, nemlig at barnehagedekningen skal komme først, og dernest skal vi se på utvidede ordninger. Vi har likevel klart å ta det skrittet vi gjør i dag.

Jeg må få lov til å si at etter at pappapermisjonsordningen kom i 1993, var det altså Bondevik I-regjeringen som gjorde en forbedring generelt i ordningen, nemlig ved å gi selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Så er det altså Bondevik II-regjeringen som i år, i 2004, tar det skrittet vi tar i dag, med å gi far lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på eget opptjeningsgrunnlag.

Jeg sier bare: Hva gjorde Arbeiderpartiet i de årene de satt i posisjon? De klarte i hvert fall ikke å gjennomføre noe av dette.

May Hansen (SV) [11:58:10]: For å presisere: Vi har foreslått en utvidelse av den totale permisjonslengden, og vi har foreslått en utredning av en tredeling.

Det jeg vil spørre statsråden om, gjelder to av forslagene fra SV. Det ene går på dette med å utvide retten til fødselspenger for dem som føder tvillinger, trillinger osv. Det er det jo flere som gjør, fordi vi har IVF i dette landet, som gjør at man ofte får flere barn på én gang. Det andre forslaget går på hvordan de som føder for tidlig, studenter osv. kommer ut i denne sammenhengen. Jeg lurer på om statsråden vil ta dette med videre i vurderingen når man skal forenkle systemet, og komme tilbake med et forslag til Stortinget.

Statsråd Laila Dåvøy [11:59:15]: Først litt om SVs forslag. Dette vil redusere valgfriheten, det er ikke tvil om det. Det vil faktisk kunne medføre at familier kommer dårligere ut enn i dag, fordi det skal være ca. 15 uker til mor, ca. 15 uker til far og ca. 15 uker valgfritt – og da har jeg tatt med de ukene man ønsker å utvide med. Det vil si at hvis ikke pappa bruker de 15 ukene, står familien igjen med 30 uker, altså en dårligere ordning enn i dag både i tid og økonomi. Det er det som gjør at jeg er veldig uenig i forslaget fra SV.

Det andre som det er spørsmål om her, tar jeg med meg som et ønske fra komiteen. Vi er kommet ganske langt i arbeidet med å forenkle fødselspengeordningen, men jeg tar det likevel med, og så får vi se hva vi kan klare.

Trond Giske (A) [12:00:23]: Jeg skjønner at statsråden er veldig stolt over å ha fått til den endringen som vi nå vedtar – og all ære for det, det er en viktig endring. Men når historiebeskrivelsen blir at her er det Bondevik-regjeringene som har stått i spissen, tror jeg hun skal være glad for at den ikke er med i disse internasjonale undersøkelsene om kunnskapsnivået i norsk historie, språk eller matematikk. Det var Mannsrolleutvalget under ledelse av Jens Stoltenberg, en ikke ukjent mann her i salen, som først foreslo en pappapermisjon. Det ble møtt med en viss hoderysting fra opposisjonen. Den daværende parlamentariske leder i Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik, sa at han trodde at Mannsrolleutvalget kom til å få liten betydning. Så var det Gro Harlem Brundtland som foreslo pappapermisjonen, den første i verden.

Mitt spørsmål er: Har statsråden som ambisjon å utvide pappapermisjonen i løpet av denne stortingsperioden, slik Sem-erklæringen visstnok gikk inn for, eller må vi vente til neste periode før det skjer fra Regjeringens side?

Statsråd Laila Dåvøy [12:01:24]: Historiebeskrivelsen min var nok riktig, fordi jeg snakket ikke om innføringen av pappakvoten, men om de to forbedringene: den ene, som vi faktisk gjør i dag, og den forrige, som også kom mens Kristelig Folkeparti var med i regjering. Det er fremdeles riktig at Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakten mellom Bondevik I og II, og da skjedde det ingenting av forbedringer når det gjelder pappakvoten.

Når det gjelder ambisjoner, så har jeg ambisjoner hele tiden, langt mer enn jeg klarer å oppfylle, dessverre. Det kommer av at det koster ganske mange penger. En uke utvidelse av pappapermisjonen vil koste ca. 250 mill. kr. Det samme vil det gjøre å få alle fedre inn i pappakvoten. Jeg kommer til å jobbe for det, men jeg kan ikke stå her og si hva vi kan komme til å presentere i neste budsjett som denne regjeringen legger fram.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Holmås (SV) [12:02:35]: Det hjelper lite å være stor i ord når man er bitte liten i handling – og det er vel det man kan si i denne saken. Det siste avsnittet til Laila Dåvøy får stå som en bekreftelse på akkurat det, nemlig at de store grepene faktisk koster penger å gjennomføre, og da kreves det vilje til det. Så kan man selvfølgelig være glad for alle femmillionersgrep som tas underveis. Men de store grepene må vi altså være villige til å ta, og det har ikke denne regjeringen hatt vilje til så langt. Store ord i familiemeldingen, men så langt ikke handling.

I forbindelse med debatten som kom i gang etter at jeg og Audun Bjørlo Lysbakken dro i gang nettstedet «pappaperm.no», har bl.a. statsråden vært ute og sagt at en tredeling vil slå ut usosialt. Men hvorfor vil den slå ut usosialt? Jo, det er først og fremst fordi statsråden ikke har klart å leve opp til løftene sine om å gjennomføre denne utjevningen. Det som har skjedd, og som er veldig gledelig, er at etter at dette har kommet opp som en stor debatt i samfunnet, er det tre ting som slår folk som grunnleggende urettferdig og som grunnleggende hindringer for valgfriheten til familier, hvis man ønsker å sørge for at både mor og far tar ansvar for ungene sine.

Det ene er, og det ble det jo ikke gjort noe med i dette forslaget som er lagt fram her, at fortsatt må mor jobbe 50 pst. for at far skal kunne ta ut fedrepermisjonen. Det er grunnleggende urettferdig. Dette er pappapermisjon – men altså en permisjon som er avhengig av at mamma har jobbet 50 pst. før barnet fødes. Hva er det for noe, da?

Det andre som er grunnleggende urettferdig, og som etter min oppfatning er sinnsykt kjønnsdiskriminerende i loven, er det som gjør at far rangeres som en sekundær eller annenrangs omsorgsperson. Det er akkurat det som går på at hvis mor ikke er i fulltidsarbeid eller i fulltidsstudier, får far avkortet sine permisjonsutbetalinger. Hva er det for noe, da? Utgangspunktet da er jo nettopp at man sier at hvis mor overhodet befinner seg nær hjemmet, er far ikke i nærheten av å passe barn i det hele tatt. Det er et gammeldags og forstokket og arkaisk syn på en moderne farsrolle. Jeg vet at Laila Dåvøy ofte sier at hun er uenig i at det er sånn – og det er vel og bra, men når man ikke klarer å gjøre noe med det, er det fortsatt det synet som blir stående.

Det siste er en endring som jeg mener det bør finnes rom for når man tar den gjennomgangen som vi gjør her nå, og det er det som ligger i lovverket om at hvis kvinnen, mor, velger 80 pst. uttak, så må far også velge 80 pst.. Det burde det gjøres noe med, for nettopp det å gå ned i lønn med 20 pst., oppleves for far i veldig mange familieforhold som en større byrde enn om mor går ned i lønn.

Så ønsker jeg debatten velkommen, og lykke til videre.

Trond Giske (A) [12:05:55]: Det er ikke vanskelig å slutte seg til foregående talers beskrivelse av en del urettferdigheter i forhold til fars og mors muligheter til å ta permisjon for å ta seg av et nyfødt barn. Dette er endringer som vi er nødt til å se nærmere på og komme tilbake til.

Pappapermisjonen har to hensikter. Den ene er å sørge for at barnet får den omsorgen og den kontakten og den koblingen til begge foreldrene som et barn både fortjener og trenger. Den andre er å sørge for likestilling mellom mor og far i omsorgsansvaret for barna, at man prøver allerede fra fødselen av å legge til rette for at man tar et likeverdig ansvar.

Men når det er sagt, skiller nok Arbeiderpartiet seg fra SV på et vesentlig punkt. Vi ser nemlig at det fortsatt er slik at et svangerskap og en fødsel nok stort sett er mer krevende for mor enn for far. Det er vel fortsatt slik som fødselslegen sa til en svært nervøs far som gikk på gangen og ventet under fødselen – det var før det ble moderne å komme inn i fødestuen: Slapp av hr. Hansen, det er svært sjelden det tilstøter far noe under fødselen.

Det er helt klart at det er veldig store individuelle forskjeller når det gjelder behovet for å ha en permisjon etter en kanskje tøff fødsel og et krevende svangerskap, og her må familiene fortsatt ha en mulighet til å tilpasse det. Det er ikke til hinder for at man må sørge for at far får en større andel av permisjonen. Men det kan oppnås ved å utvide den samlede permisjonen, slik at far i hvert fall får tre måneder som er øremerket ham.

Jeg tror at en måned er bra, men en måned er likevel for lite. Ofte ser man at familier bruker den ene måneden med pappapermisjon kombinert med mors ferie, og hele familien drar sammen. Det er positivt og sikkert flott for familien, men samtidig er ikke det nok til å legge inn vaner og innarbeide fars ansvar. Her snakker jeg – av erfaring – om å ha ansvar for matlaging, for at klærne er i orden, for at våkning og legging foregår etter kjente og vante mønster. Den treningen og den opplevelsen unner jeg alle å få. Men samtidig tror jeg også det er svært viktig, for det vi ser, er at vi er kommet altfor kort i forhold til likestilling når det gjelder ansvar for barn, og med hensyn til arbeidsmengden i hjemmet. Da tror jeg en pappapermisjon på minimum tre måneder vil være det som trengs. Det kan vi fort klare. Vi kan klare det uten å ta av den permisjonen som begge kan bruke, slik at vi beholder den fleksibiliteten som mange familier ønsker å ha.

Statsråd Laila Dåvøy [12:09:10]: Det er jo en flott diskusjon. Jeg tror vi alle er enige om de målene vi ønsker å komme fram til, og at vi må ha mer moderne familiepolitiske ordninger enn det vi har i dag. Så er det ganske morsomt at SV i opposisjon alltid har veldig mye mer penger enn alle andre, og kan gjennomføre alt mye raskere enn det en regjering ofte kan klare å gjøre i posisjon.

Jeg har også nok en gang lyst til å påpeke at for første gang la Bondevik II-regjeringen fram en familiemelding, for ca. et år siden. Der inviterte vi Stortinget til å endre på disse ordningene. Vi hadde altså tre steg å ta. Vi tar det ene i dag, det neste er å få alle inn i ordningen. Det siste store grepet er å utvide pappapermisjonen. Mitt parti, Kristelig Folkeparti, har ønsket å utvide den totalt til ti uker. Det kommer vi til å jobbe for.

Så henviser representanten Heikki Holmås til det nye nettstedet «pappaperm.no». Det er en god idé. Det er flott å få en debatt også via Internett. Moderne kommunikasjonsformer synes jeg er positivt. Det jeg imidlertid håper – jeg har ikke vært inne og sett på dette selv, men det skal jeg faktisk gjøre – er at man også der har tatt med konsekvensene av det forslaget som SV fremmer. Konsekvensen av mangel på valgfrihet vil nemlig være, eller kan bli, at familien står igjen med ca. 30 uker dersom pappa ikke kan ta ut permisjonen – 30 uker altså, mot 42 uker i dag. Det er en alvorlig konsekvens, som jeg håper det er opplyst skikkelig bra om på denne nettsiden.

Heikki Holmås (SV) [12:11:26]: Ja, jeg må ta ordet bare for å si at det er besnærende når statsråden sier at vi har mye mer penger i opposisjon. På barne- og familiefeltet er det altså slik at Regjeringen har råd til en hel kontantstøtteordning på 4 milliarder kr. Vi kan begynne å tenke på hvor mange uker med ekstra permisjon det ville bli mulig å få for det, og vi ville kjapt komme til at det ville være 16 ekstra uker med permisjon. Så dette går helt bra. Men det handler om hvordan man ønsker å innføre valgfrihet på dette området, og det handler om viljen til å ta ut.

Debatten går, og jeg tror at det som er i ferd med å skje, er at stadig flere oppdager alle de urettferdighetene som ligger i dette systemet. Så er det helt riktig det som Laila Dåvøy sier, at i de tilfellene der mennene nekter å ta ut permisjonen, vil man jo miste denne. Det er erfaringene fra Island og erfaringene fra Norge vi bygger på når vi skal diskutere familiepolitikk her. Erfaringene fra Island er at 85 pst. av de mennene som har muligheten, tar ut en større del av pappapermisjonen. Ikke alle tar ut fulle tre måneder, men ganske mange gjør det. Erfaringene fra Norge er at 85 pst. av mennene tar ut fireukerspermisjonen. Så er det en del som ikke gjør det, og i de tilfellene overføres ofte permisjonen til mor.

Vi ser jo nå at statsråden er inne på å endre på regelverket rundt dette som gir mindre muligheter for å overføre permisjonen til mor. Vi får ta en diskusjon når den tid kommer, om akkurat dette. Jeg antar at det er et mål for hele Stortinget å sørge for større likestilling, der fedre kommer mer på banen, der arbeidslivet legges til rette for at fedre skal ta ut permisjon, og for at fedre skal ha muligheten – og valget – til å ta ut permisjon. Vi ser i dag at det er mange fedre som sier at de gjerne ville, men de tør ikke på grunn av at arbeidsplassen bremser for det. Men det viktige her er at hvis vi ønsker store samfunnsendringer, blir vi nødt til å ta noen store grep. Pengene er der, hvis vi vil bruke dem.

Jeg utfordrer Arbeiderpartiet på det punktet. Men den tiden kommer når høsten kommer, hvis det blir mulig å få det til. Så får vi se hvordan dette går.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:14:03]: Eg lèt meg provosere av representanten ifrå SV når han hevdar at desse systema medfører urettferd. Eg må seie at eg er djupt ueinig i det som representanten ifrå SV her hevdar, at Stortinget skal gå inn og lovheimle, altså at vi skal nedfelle i lovs form, korleis mor og far skal disponere permisjonstida si. Det meiner eg er urettferdig overfor foreldra og overfor familien sin rett og si moglegheit til å ta ut permisjonstida slik som dei meiner det passar deira familie.

Eg vil gi støtte til statsråd Dåvøy når ho seier at det er Bondevik I-regjeringa og Bondevik II-regjeringa som har fått litt fart på desse sakene. Eg sat i denne komiteen i perioden 1993–1997. Då var vi fleire parti som streka under i innstillinga kor viktig det var at far skulle ha eigen oppteningsrett. Det er òg riktig, som statsråden seier, at dåverande statsråd frå Arbeidarpartiet ikkje gjorde noko før Bondevik I-regjeringa hadde teke initiativet til dei første «små skritt», som det vart sagt frå Venstre sin representant.

Statsråd Laila Dåvøy [12:15:53]: Når både kontantstøtte og fødselspermisjon kommer opp samtidig her, må jeg nok en gang få presisere at fra vår side, fra Regjeringens side og fra Kristelig Folkepartis side, dreier dette seg om valgfriheten for familiene.

Verken fra regjering eller storting bør vi gå inn og detaljstyre i så stor grad hvordan familiene skal ordne seg. De vet selv hva som er best for seg, for sine barn og for familien, og det er mange ulike årsaker til at en far kan ende opp med ikke å kunne ta ut pappapermisjonen. Men for øvrig er vi enige om målet: Vi er enige om at flere bør gjøre det. I dag er det faktisk 89 pst. som tar ut pappapermisjonen, og mange kommer til å ta ut mer. Også i den delen av fødselspermisjonen man kan dele i dag, ser vi en gradvis økning. I løpet av de siste fire årene vi har kartlagt det, har andelen økt fra 10 til 15 pst.

Så har jeg lyst til å påpeke nok en gang at når det gjelder Island, kom altså tredelingen der gjennom en utvidelse. Den ordningen gikk altså ikke på bekostning av det som man kunne dele på, slik som tilfellet er med SVs forslag her. Det er en veldig stor forskjell på det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.