Siri A. Meling (H) [14:20:25] (ordfører for saken): En samlet komite stiller seg bak framlegget til lov om endring i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.
Dette forslaget er en oppfølging av norsk ratifikasjon av UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander. Statene som er part i konvensjonen, forplikter seg til å forby eksport og import av spesielle kulturgjenstander, regulere tilbakesøking og retur av slike gjenstander, opprette nasjonale faginstanser på området samt delta i internasjonale tiltak for vern av kulturarv som er i fare på grunn av plyndring, samt avgrense handel med slike gjenstander. Ansvaret er i hovedsak knyttet til tre kategorier, nemlig registrering og kontroll av gjenstander, forbud mot eksport og import samt krav om tilbakeføring av denne type gjenstander.
I en tid med økende grad av ulovlig handel med kulturgjenstander er det viktig at vi på denne måten får fastsatt regler som verner om den fysiske kulturarven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 9. juni 1978 nr.
50 om
kulturminner og lov 15. juni 2001 nr. 79
om miljøvern på Svalbard
I
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
vert det gjort følgjande endringar:
§ 23 a skal lyde:
Forbud mot innførsel
av kulturgjenstander
Det er forbudt å føre
inn til landet kulturgjenstander som er ulovlig utført
fra en stat som er part i en avtale hvor også Norge
er part om tilbakelevering av kulturgjenstander eller
om tiltak mot illegal import, eksport og handel med kulturgjenstander.
§ 23 b skal lyde:
Tilbakelevering av kulturgjenstander
og erstatning
En kulturgjenstand som befinner seg i Norge
og som er ulovlig fjernet fra territoriet til en stat
som er part i en avtale hvor også Norge
er part om tilbakelevering eller om tiltak mot illegal
import, eksport og handel med kulturgjenstander, skal
tilbakeleveres til denne statens territorium. En kulturgjenstand
regnes også som ulovlig fjernet hvis den har
vært midlertidig utført fra en slik stats territorium,
men ikke er brakt tilbake i samsvar med vilkårene i
en utførselstillatelse gitt etter denne stats
kulturvernlovgivning. Det samme gjelder hvis andre vilkår
i en slik tillatelse er krenket.
Eier eller
rettighetshaver som har gjenstanden, skal ved tilbakelevering få en
rimelig erstatning fra den anmodende stat dersom vedkommende ervervet
gjenstanden etter at den ble ulovlig fjernet og viste
tilbørlig aktsomhet ved ervervet. Den som har ervervet
gjenstanden ved arv eller gave, skal likevel ikke
ha en gunstigere stilling enn den personen vedkommende fikk eller
arvet gjenstanden fra.
Noverande § 23 b blir ny § 23
c.
§ 23 d skal lyde:
Rettergangsregler
Den anmodende stat kan anlegge sak ved tingretten
om tilbakelevering av en kulturgjenstand. Søksmålet
skal rettes mot besitteren eller innehaveren. Erstatningskrav etter § 23 b kan bringes inn for samme rett i den
sak som er nevnt i første punktum.
Med stevningen etter første
ledd første punktum skal det følge et
dokument der kulturgjenstanden beskrives og der det fastslås
at det er en kulturgjenstand. Videre skal det følge med
en erklæring fra vedkommende myndighet i den anmodende
stat om at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra dens territorium.
Adgangen til å anlegge sak om tilbakelevering
som omhandlet i §§ 23 a til 23 f foreldes tre år etter
den dag den anmodende stat fikk kjennskap til hvor kulturgjenstanden
befant seg, og til besitterens eller innehaverens identitet.
Foreldelse inntrer i alle
tilfeller senest 50 år etter at kulturgjenstanden
er fjernet ulovlig fra den anmodende stats territorium, og senest
75 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig
dersom det dreier seg om kulturgjenstander som er en del
av offentlige samlinger eller kirkegods som omfattes av
særlig vern etter nasjonal
lovgivning.
I tilfeller som nevnt i § 23 b annet punktum skal kulturgjenstanden
regnes som fjernet ulovlig den dag da den skulle ha blitt sendt
tilbake etter vilkårene i utførselstillatelsen.
Den anmodende stat bærer utgiftene
i forbindelse med fullbyrdingen av avgjørelsen om tilbakelevering
av en kulturgjenstand.
Søksmål om tilbakelevering
kan ikke finne sted dersom utførselen ikke
lenger er ulovlig på det tidspunkt sak anlegges.
§ 23 f skal lyde:
Utfyllende bestemmelser
Departementet gir nærmere
forskrifter om gjennomføringen av innførsels – og
utførselsforbudet og tilbakeleveringen etter §§ 23
til 23 e, herunder om hva som regnes som kulturgjenstander.
§ 28 første
ledd skal lyde:
Kongen fastsetter hvem det er som er rette
myndighet i medhold av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11,
13, 14, 15, 15 a, 16, 17, 18, 21, 23 c og
25.
II
I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern
på Svalbard vert det gjort følgjande
endring:
§ 46 fjerde ledd skal
lyde:
Bestemmelsene i lov 9. juni 1978
nr. 50 om kulturminner, for så vidt gjelder innføring og tilbakeføring
av ulovlig utførte kulturgjenstander §§ 23
a – 23 f, får anvendelse for Svalbard så langt
de passer.
III
1. Lova tek til å gjelde
frå den tid Kongen fastset.
2. Endringane i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner og
lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard, som
gjeld statar som har ratifisert UNESCO-konvensjonen av 1970, gjeld
berre for kulturgjenstandar som er ulovleg fjerna eller
ulovleg utførte etter at endringane trådte
i kraft.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.