Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Fremskrittspartiet og 5 minutter til hver av de øvrige grupper.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Karin S. Woldseth (FrP) [20:37:54] (ordfører for saken): Først vil jeg som saksordfører få takke komiteen for å ha vist stor fleksibilitet i en svært komplisert sak som angår mange, og så vil jeg takke Presidentskapet, som gav komiteen noe å bryne seg på. Dette har nemlig vært en komplisert sak. Jeg er ikke engang sikker på om den hører hjemme i vår komite, men nå er den her – en ny lov om innkreving av bidrag. Og sist, men ikke minst vil jeg takke departementet og statsråden, som har vist stor vilje til å finne løsninger på en komplisert sak.
At det trengtes en ny innkrevingslov, er det liten tvil om. Det har vært gjennomført store endringer i bidragsordningene, og tidligere har man en rekke ganger lappet på det gamle lovverket fra 1955. Så at man nå får en ny og moderne lov tilpasset både det moderne samfunnet og de allerede foretatte endringene i bidragsordningen, blir nok mottatt med stor glede både blant advokater og Trygdeetatens innkrevingssentral. Mye har endret seg fra 1955 og fram til i dag.
En av endringene i den nye loven er at man styrker innkrevingsmulighetene i saker hvor bidragspliktige har størst mulighet til å unndra seg bidragsplikt, dvs. i saker som involverer selvstendig næringsdrivende, eller der bidragspliktige arbeider i familiebedrift uten å motta lønn. Nå må jeg skynde meg å understreke at de aller fleste bidragspliktige gjør opp for seg. Det er derfor man nå har lagt seg på den linje fra lovgivers side at de som unndrar seg sine plikter overfor sine barn, ikke lenger skal kunne gjøre dette.
Komiteens flertall, alle unntatt SV, er fornøyd med at man nå ikke legger det til det offentlige obligatorisk å kreve inn bidrag i de saker der partene ikke bodde sammen ved barnets fødsel. Det viser at også det offentlige har troen på at mennesker som har et felles barn, er i stand til å gjøre avtaler, til tross for at de ikke bor sammen.
Komiteen er svært godt fornøyd med at man har lovfestet at bidragspliktige med liten betalingsevne gis mulighet til å inngå betalingsordninger for skyldig beløp. Fra mine år som gjeldsrådgiver vet jeg at dette har vært et problem tidligere, og at dette kan lette byrden for mange bidragspliktige med lav betalingsevne. Jeg vil igjen understreke at de aller fleste vil oppfylle sine forpliktelser, men når evnen svikter, kan det virke nesten uoverkommelig. Derfor er komiteen sikker på at ved at det gis mulighet til en betalingsordning for dem med liten betalingsevne, øker også betalingsviljen.
Et flertall i komiteen går mot at det i lovforslaget gjennom § 36 d gis mulighet til å legge føringer for at det kan åpnes for å innføre gebyr i forbindelse med innkreving av bidrag, dette til tross for at man ikke har klart for seg hvordan disse gebyrene skal inndrives. Den store bidragsreformen skal evalueres til høsten, og hvis man da mener at det kan være behov for det på grunn av at omfanget er så stort at gebyr på innkreving kan være et virkemiddel for å få inn pengene, ja da bør dette legges fram i forbindelsen med denne evalueringen og ikke på det nåværende tidspunkt.
Jeg ser at statsråden har kommet inn i salen. Jeg tror ikke statsråden hørte at jeg takket ham for at han på en fremragende måte fant løsninger på en del utfordringer vi hadde i forbindelse med denne loven. Jeg ville bare gjenta det.
Ved å formulere også noen presiseringer i § 11 tredje ledd og § 21 tredje ledd gjør komiteen det helt klart hva som er intensjonen med opplysningsplikten, og gjør innkrevingen hos ektefeller, samboere og annen nær familie lettere å forstå.
Likevel ønsker Fremskrittspartiet å være enda klarere i sin formulering, slik at det ikke er den minste tvil om hva som er ment. Derfor har Fremskrittspartiet et eget forslag vedrørende § 11 tredje ledd, der det heter at innkreving og opplysningsplikt «gjelder bare dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten». Dette for å sikre at disse paragrafene ikke blir brukt for å «snoke» i andres økonomiske forhold.
Fremskrittspartiet kan heller ikke slutte seg til at Trygdeetatens innkrevingssentral skal kunne utvide motregningen i tilgodehavende på andre fordringer som bidragspliktige har hatt på det offentlige. Jeg vil presisere at det er utvidelsen vi er uenig i. Faren er at man kan sette bidragspliktige i en uholdbar situasjon ved at man motregner i pensjoner og trygd, særlig fordi man ofte i påvente av et trygdevedtak må få penger fra sosialkontoret. Som kjent er saksbehandlingstiden for å få et trygdevedtak bortimot ett år, og ett år på absolutt minimum betyr at det man får etterbetalt i trygd, også gir en muligheter til å handle ting som man ikke har hatt mulighet til å skaffe seg så lenge man har gått på sosialhjelp.
Det er i stor utstrekning menn dette rammer, menn som for det første takler et samlivsbrudd dårlig, og som deretter ofte kommer i en eller annen form for psykisk uføre – jeg sier ofte, jeg sier ikke alltid. Dette kan også få som konsekvens at man kommer i et gjeldsuføre. Det er viktig at det offentlig tar høyde for dette og ikke bidrar til å forverre situasjonen slik at det til slutt ikke er mulig for den bidragspliktige å ha kontakt med barna sine, fordi det ikke er rom i økonomien for det.
Aller vanskeligst blir det kanskje hvis man motregner i tilskudd til næringsvirksomhet, som jo er en forutsetning for at bidragspliktige i det hele tatt er i stand til å betale bidrag. Fremskrittspartiet vil advare mot at det offentlige bidrar til å skape vanskelige livssituasjoner for mennesker.
Jeg fremmer med dette Fremskrittspartiets forslag i saken, og signaliserer at vi ønsker å stemme imot § 14 annet ledd, jf. § 22 annet ledd og § 23 annet ledd.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten regner med at statsråden tåler å få ros to ganger i samme innlegg.
Afshan Rafiq (H) [20:44:57]: Lov om bidragsinnkreving fra 1955 er moden for endringer. Det er liten tvil om at det har vært behov for denne lovtekniske moderniseringen som gjør at innkrevingsreglene i større grad tilpasses dagens virkelighet. Men jeg må slutte meg til det saksordføreren sier når hun gir uttrykk for at dette har vært en meget komplisert sak. Samtidig vil jeg gi ros til statsråd Høybråten, som har hatt et veldig godt samarbeid med komiteen, slik at vi har fått behandlet denne saken på en ordentlig måte.
De foreslåtte endringene er et lite skritt i retning av å kunne sikre de barn som rammes av manglende betalingsvilje.
Tallet på samlivsbrudd og antall bidragsberettigede har økt dramatisk siden loven ble innført i 1955. Samtidig har nye bidragsregler ført til økt bruk av private avtaler og private ordninger. Det er dessverre et faktum at enkelte bidragspliktige ikke ønsker å betale bidrag for sine barn, og de strekker seg langt for å unngå dette. Da er det for Høyre viktig å peke på at hensikten med å effektivisere innkrevingen er at barna skal sikres det underholdet de har krav på etter barneloven. Det er derfor viktig å merke seg at målgruppen for lovendringene er bidragspliktige som har betalingsevne, men ikke betalingsvilje.
Det er heldigvis et mindretall av de bidragspliktige som forsøker å unndra seg sine økonomiske forpliktelser overfor egne barn. Desto viktigere er det da å sikre at lovverket ikke har smutthull hvor dette muliggjøres. Unndragelse fra bidragsplikten er uakseptabelt, og vi støtter derfor de innskjerpelser som disse lovendringene vi vedtar i dag, medfører. Dersom det er mistanke om at familiemedlemmer medvirker til at den enkelte bidragspliktige unndrar seg sin forsørgerplikt, ser vi det som rett og rimelig at adgangen til bidragsinnkreving utvides slik at den også gjelder samboere og nære slektninger. Det er viktig å påpeke at dette kun skal være aktuelt når den nærstående opptrer som bidragspliktiges arbeidsgiver, og det er opplysninger i saken som gir grunnlag for mistanke. Nok en gang vil jeg minne om at lovendringene gjøres for å øke betalingsviljen hos bidragspliktige som har økonomi til å forsørge sine barn.
Regjeringens forslag til endringer innebærer både en forenkling og en modernisering av gjeldende regelverk, samtidig som de innebærer en skjerpelse for dem som urettmessig forsøker å unndra seg sin bidragsplikt. Alle disse endringene anser vi som svært fornuftige og som en god tilpasning til dagens virkelighet.
Jeg tar opp forslaget vårt.
Presidenten: Representanten Afshan Rafiq har da tatt opp Høyres forslag.
May Hansen (SV) [20:48:48]: Jeg vil også gi ros til statsråden for at han har vært såpass imøtekommende, slik at komiteen og statsråden sammen har fått til et lovverk som vi nå mener er veldig bra.
Det er bra at bidragsinnkrevingsloven nå moderniseres, og at man foretar enkle grep for å effektivisere bidragsinnkrevingen. Bidragsgjelden pr. 31. desember 2003 var på over 3 milliarder kr. Det er et betydelig beløp, og det er uakseptabelt å ikke betale barnebidrag. Dette går ut over mange barn. Barns rett til forsørgelse er ikke sikret i tilstrekkelig grad. Forslaget styrker innkrevingsmulighetene i saker der den bidragspliktige har størst mulighet til å unndra seg bidragsplikten, dvs. i saker som involverer selvstendig næringsdrivende. Hensikten er å motvirke unndragelser ved at bidragspliktige tilsynelatende arbeider uten å få utbetalt lønn. Adgangen til bidragsinnkreving blir foreslått utvidet til å omfatte samboere og andre nære slektninger enn foreldrene. Hvis det er mistanke om at andre familiemedlemmer medvirker til at den bidragspliktige kan unndra seg bidragsplikten, er det rimelig at adgangen til bidragsinnkreving utvides til også å gjelde denne gruppen. Det er viktig å signalisere at unndragelse av bidragsplikten er uakseptabelt. Unndragelse vil føre til at barn ofte får det dårligere økonomisk. SV syns det er rimelig når vi nå endrer reglene, at man utvider «nære slektninger» til også å gjelde svigerforeldre. Mange gifter seg på nytt, og det er grunn til å tro at svigerforeldre på lik linje med foreldre kan se det hensiktsmessig å hjelpe den bidragspliktige til å unndra seg betaling av bidrag. Vi foreslår derfor å utvide definisjonen «nære slektninger» med «svigerforeldre» i § 3 siste ledd.
SV vil stemme mot endringene i § 5 om at kravet om obligatorisk offentlig innkreving i saker der partene ikke har bodd sammen ved barnets fødsel, utgår. Vi ønsker fortsatt at det skal være en obligatorisk offentlig innkreving, fordi dette er saker der det ofte er et stort konfliktnivå, og vi mener at nåværende lov ivaretar dette godt. Det er alltid barnet som taper på et høyt konfliktnivå hos foreldrene, og det er grunn til å tro at det oftere er konflikt der foreldrene ikke bor sammen ved fødselen enn der foreldrene bor sammen.
SV går også mot at det innføres gebyr i forbindelse med betalingsformidling. Det er allerede innført gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag, og dette har også SV stemt mot. Vi mener derfor at bokstav d i § 36 må gå ut. Vi kan ikke se at dette er hensiktsmessig, det vil bare være en ekstra belastning i en allerede fastlåst situasjon.
Jeg tar opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Ola T. Lånke (KrF) [20:52:38]: Samlivsbrudd er en utfordring både for de voksne og for barna som er involvert, og også for samfunnet som helhet. Økningen i antall samlivsbrudd må møtes med en offensiv politikk som setter barnas behov i fokus.
Mange aleneforeldre har en anstrengt økonomi og en krevende hverdag. De sliter med å få tiden til å strekke til med hensyn til barn, jobb og husarbeid. Da er det ekstra viktig at den forelderen som ikke har den daglige omsorgen, bidrar både med tid og penger.
Flere regjeringer har arbeidet med å få det omfattende forslaget til nye bidragsregler ferdig. Etter bred høring ble det endelige forslaget forelagt Stortinget i mars 2001. Forslaget om ny barnebidragsordning ble vedtatt av Stortinget i juni samme år.
De nye reglene om fastsetting av barnebidrag tar utgangspunkt i hva det koster å ha et barn, begge foreldrenes inntekt samt mengden av samvær med barnet. Siden disse endringene var omstridte og det den gang også var vanskelig å forutsi om regelverket kunne ha utilsiktede konsekvenser, tok Kristelig Folkeparti allerede under komitebehandlingen til orde for at de nye reglene skulle evalueres etter at de hadde fått virke en tid.
Til tross for en klart mer effektiv bidragsinnkreving enn tidligere, har bidragsgjelden forblitt om lag den samme i antall kroner. Det dreier seg om betydelige beløp; pr. 31. desember 2003 var samlet bidragsgjeld over 3 milliarder kr.
De aller fleste betaler villig barnebidraget, vel vitende om at dette er til barnets beste. Imidlertid er det noen få som forsøker å unndra seg bidragsplikten, og disse må møte reaksjoner fra samfunnet. Barnet har behov for at både mor og far stiller opp, også etter et samlivsbrudd. Det er uakseptabelt at enkelte prøver å lure seg unna. Her vil Kristelig Folkeparti sette foten ned for barnas skyld.
De som ikke ønsker å betale bidrag for sine barn, er ofte villige til å strekke seg langt for å unngå dette. En vanlig arbeidstaker har heldigvis små muligheter til å unndra seg bidragsplikten. Det legges ned trekk i lønn, og bare svært hyppige skifter av arbeid kan føre til at bidragsplikten unngås.
For selvstendig næringsdrivende er derimot situasjonen en annen. Det er ingen fast arbeidsgiver å nedlegge trekk hos – vederlagene kommer fra diverse hold, og innkrevingssentralen vil ofte komme for sent inn i bildet. En selvstendig næringsdrivende som ikke vil betale bidrag, vil kunne finne ulike muligheter til å unngå dette, og man har sett diverse eksempler på dette i praksis. Denne typen unndragelser er årsaken til en uforholdsmessig stor andel av bidragsgjelden. Det er spesielt lett å unndra seg bidrag ved å samarbeide med foreldre og ektefelle. Kristelig Folkeparti vil bidra til å sikre de barna som rammes av manglende betalingsvilje, et underhold i samsvar med begge foreldrenes økonomi.
Målgruppen for forslagene som er fremmet i denne proposisjonen, er bidragspliktige som har betalingsevne, men ikke betalingsvilje. Lovforslaget utvider adgangen til å innkreve bidrag fra kun å gjelde foreldre og ektefelle til også å gjelde samboere og andre nære slektninger enn foreldre. Det skal imidlertid fortsatt være en forutsetning at bidragspliktige arbeider i disse personenes bedrift under omstendigheter som normalt skulle føre til betaling av lønn. Adgangen til å innkreve bidrag gjelder bare dersom det er grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten.
Loven som vedtas i dag, innebærer først og fremst en forenkling og modernisering av dagens regler. De nye tiltakene fokuserer særlig på å øke betalingsviljen hos skyldnere som har økonomisk evne til å forsørge sine barn, men som ikke vil betale. Hovedformålet med proposisjonen er å gjøre innkrevingen av barnebidrag mer effektiv enn i dag og dermed sikre de barna som rammes av manglende betalingsvilje, et underhold i samsvar med begge foreldres økonomi. Dette fortjener barna.
Odd Roger Enoksen (Sp) [20:57:32]: Senterpartiet er enig i at man foretar enkelte grep for å effektivisere bidragsinnkrevingen, bl.a. for å begrense muligheten til å unndra seg bidragsplikten. Bidragsinnkrevingen må alltid ha barnas beste for øye, samtidig som man sikrer bidragspliktiges og bidragsmottakers rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte.
I dag kan bidragsinnkreving også rettes mot foreldre eller ektefelle når bidragspliktige arbeider i disse personers bedrift. Senterpartiet mener samboere må omfattes av det samme regelverket som ektefeller på dette området, og støtter derfor at adgangen til bidragsinnkreving utvides til å gjelde bidragspliktiges samboer. Det er viktig å presisere at denne adgangen bare gjelder dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten. Til forskjell fra de andre partiene mener vi imidlertid at man går for langt når man foreslår at denne innkrevingsadgangen utvides til også å gjelde bidragspliktiges barn, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og niese.
Vi støtter videre forslaget om utvidet opplysningsplikt, slik at man ved mistanke om unndragelse nå kan kreve opplysninger fra skattefogden og fra dem det etter loven kan innkreves bidrag hos, og ikke bare opplysninger om og fra den bidragspliktige selv.
Senterpartiet slutter seg også til forslaget om å utvide adgangen til motregning av bidrag mot fordringer som bidragspliktige har på det offentlige, som tilskudd til næringsvirksomhet, etterbetaling av pensjon og ulike stønader fra folketrygden. Vi støtter derimot ikke forslaget om at man skal åpne for å kunne ilegge partene gebyr i forbindelse med betalingsformidling, bl.a. fordi det allerede er innført gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag.
Da tar jeg opp Senterpartiets forslag som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslaget han henviste til.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Dagfinn Høybråten [20:59:47]: Forslaget til ny lov om bidragsinnkreving tar i hovedsak sikte på forenkling og modernisering av reglene på området. Det foreslås også enkelte endringer for å styrke innkrevingsmulighetene. Vi har særlig lagt vekt på tiltak i de få, men vanskelig sakene der bidragspliktige ikke ønsker å betale, og samtidig har muligheter til å unndra seg betaling.
Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak støtter Regjeringens forslag, og for det gode samarbeidet som har vært underveis i behandlingen av saken. Komiteen fokuserer bl.a. på innkreving hos nærstående personer i tilfeller der bidragspliktige arbeider i slike personers bedrift, tilsynelatende uten vederlag. Dette er rene unntakstilfeller, og komiteen foreslår endringer i lovforslaget som understreker dette. Utvidelsene på dette punktet er viktig for de barna som venter på bidrag. Av samme grunn er jeg glad for at komiteflertallet støtter forslaget om utvidet adgang til å motregne bidrag i bidragspliktiges krav på det offentlige.
Jeg har merket meg at komiteflertallet går mot forslaget om å etablere hjemmel i loven for gebyr i forbindelse med innkrevingen av bidrag. Man går inn for at dette i tilfelle tas opp som en egen sak. Jeg er enig i at det er behov for å se gebyr ved innkrevingen i sammenheng med gebyrordningen ved fastsettelse og endring av bidrag. Forutsetningen bak lovforslaget har hele tiden vært at en gebyrordning i tilfelle skal utredes nærmere og sendes på alminnelig høring. Det vil derfor ikke innebære spesielle problemer at hjemmelen nå tas ut av lovforslaget.
Jeg vil til slutt framheve at den nye loven ikke utelukkende retter seg i restriktiv retning mot den bidragspliktige, men at den også inneholder viktige forslag til beskyttelse for personer med svak betalingsevne. Jeg nevner særlig de nye mulighetene for en dialog med bidragspliktige for å etablere en god betalingsordning, og presiseringen av bidragspliktiges muligheter til å påklage avgjørelser under innkrevingen. Jeg føler meg trygg på at den nye bidragsinnkrevingsloven vil gi Trygdeetatens Innkrevingssentral et bedre grunnlag for å utføre det viktige og gode arbeidet som Innkrevingssentralen er satt til å gjøre: å sikre barn i delte familier et underhold i samsvar med begge foreldrenes økonomi og levestandard.
Presidenten: Presidenten registrerer at statsråden har fått så mye ros at flere av forslagsstillerne har vegret seg for å fremme sine forslag – men de er nå fremmet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 392)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Afshan Rafiq på vegne
av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth på vegne av
Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om innkreving av underholdsbidrag mv.
(bidragsinnkrevingsloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1
Anvendelsesområde
Etter reglene i loven her innkreves
underholdsbidrag som påhviler noen etter
barneloven, ekteskapsloven eller barnevernloven. Det samme
gjelder andre krav som etter loven her eller
andre lover skal innkreves av Trygdeetatens innkrevingssentral. Også krav
på saksomkostninger som det offentlige er tilkjent i rettssaker
om krav som nevnt i første og andre
punktum, innkreves etter reglene i loven her.
§ 2
Gjensidighetsavtaler
Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes
at en rettskraftig dom om underholdsbidrag som kan fullbyrdes der, også kan
fullbyrdes i Norge. Det samme gjelder for annen rettsavgjørelse,
forvaltningsvedtak eller skriftlig vedtakelse som kan
tvangsfullbyrdes i vedkommende fremmede stat. Første
punktum gjelder også for bidrag til utgifter
ved fødselen og for kostnader som er pålagt den
bidragspliktige i forbindelse med bidragssaken.
Avtale som nevnt i første
ledd kan også inngås med områder
innenfor en stats territorium, som ifølge
statens lovgivning er gitt myndighet til å inngå slike
avtaler.
Fullbyrdingen av utenlandske
bidragskrav mv. som nevnt i første
og andre ledd skjer etter reglene i loven her. Bestemmelsene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 tredje ledd
gjelder ikke.
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene
i tredje ledd.
§ 3
Definisjoner
Med underholdsbidrag menes bidrag til barn eller
ektefelle som er pålagt i tvangskraftig dom eller
forvaltningsvedtak, eller som er fastsatt i skriftlig
avtale.
Med bidragsmottaker menes den som har rett
til å motta underholdsbidrag som bidragsberettiget eller
på vegne av bidragsberettigede barn.
Med bidragspliktig menes den som er pålagt å betale underholdsbidrag.
Med trekkpliktig menes arbeidsgiver eller
andre som er pålagt å foreta trekk i
bidragspliktiges lønn mv. i medhold av § 11.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Med nære slektninger menes
barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, søskenbarn,
onkel, tante, nevø og niese.
Presidenten: Presidenten vil her først ta opp
forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 3
siste ledd skal lyde:
Med nære
slektninger menes barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, svigerforeldre,
søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og
niese.»
Voteringstavlene viste at 60
stemmer ble avgitt mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og
11 stemmer for.(Voteringsutskrift kl. 22.51.17)Kari Lise
Holmberg (H) (fra salen): President! Jeg vil bare gjøre
oppmerksom på at voteringsanlegget fortsatt er i uorden,
så man må korrigere avstemningsresultatet i tråd
med det.Feil på voteringsanlegget hos
representanten Holmberg – begge knappene viste «for».
Presidenten: Det innebærer da at forslaget
fra Sosialistisk Venstreparti er forkastet med 61 mot 10 stemmer.
Det voteres over innstillingens forslag til § 3
siste ledd. Presidenten har forstått det slik at Senterpartiet
vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 5 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.52.17)Videre var innstillet:
§ 4
Innkrevingssentralen
Innkreving etter loven her foretas
av Trygdeetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen). Innkrevingssentralen
er underlagt Rikstrygdeverket.
Departementet kan bestemme
at innkreving skal skje gjennom en særskilt bidragsfogd
dersom en av partene bor i utlandet. Reglene i loven her gjelder
tilsvarende for slik særskilt bidragsfogd så langt
de passer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 5
Når Innkrevingssentralen skal foreta innkreving
Bidragsmottakeren eller bidragspliktige
kan når som helst kreve at framtidige bidrag skal betales
til Innkrevingssentralen. Det samme gjelder bidrag som er forfalt inntil
ett år forut for den måned da kravet om innkreving blir
framsatt. Innkrevingssentralen kan også overta
innkrevingen av bidrag som er forfalt lenger tilbake i tid dersom
det foreligger særlige grunner til
at bidragsmottaker ikke har framsatt kravet tidligere.
Innkrevingssentralen skal alltid kreve inn
det samlede underholdsbidrag når folketrygden har krav
på refusjon i bidrag for utbetalt bidragsforskott etter
forskotteringsloven. Innkrevingssentralen skal også kreve
inn bidrag fastsatt etter barnevernloven § 9-2
på grunnlag av omsorgsovertakelse.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil
gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.52.43)Videre var innstillet:
§ 6
Forholdet til farskap
Innkreving av underholdsbidrag til barn kan ikke iverksettes
før farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven.
Bidrag som blir krevd inn før en dom er rettskraftig, eller etter
at en farskapssak er gjenopptatt eller det er reist sak
om endring av farskapet, skal avsettes og gjøres
opp først når saken er endelig
avgjort.
§ 7
Tvangsgrunnlag
Avgjørelse eller skriftlig
avtale om underholdsbidrag og andre krav som etter
loven her eller andre lover skal innkreves av
Innkrevingssentralen, er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette gjelder også når
Innkrevingssentralen sender begjæring om utlegg til namsmannen etter § 16.
Bidragskrav som overføres for privat
innkreving etter §§ 17 og 30, beholder
tvangsgrunnlaget.
Kapittel 2. Innkrevingen
§ 8
Igangsetting av innkreving
Bidragsfogden skal straks overføre
saken til innkreving når henvendelse om dette er mottatt
og det er klart at det foreligger grunnlag for
innkreving, jf. § 5 og barneloven § 78.
Når det er nødvendig for å hindre
at innkrevingen forsinkes vesentlig, skal innkreving av framtidige
terminer iverksettes uten å vente på avklaring
av om det er grunnlag for å kreve inn bidrag for tilbakelagte
tidsrom.
§ 9
Betalingsfrister
Den bidragspliktige skal ukrevd og uten opphold
betale forfalte bidragsterminer til Innkrevingssentralen.
Løpende bidrag skal betales forskottsvis
for hver måned og på et så tidlig tidspunkt
at bidraget kan være bidragsmottakeren i hende
i begynnelsen av hver måned. Betalingsfristen fastsettes
av Innkrevingssentralen.
§ 10
Betalingsordning ved mislighold
Dersom betalingsfristene etter § 9 ikke
holdes, skal den bidragspliktige innen åtte
dager etter fristen underrette Innkrevingssentralen om
grunnen til dette og samtidig redegjøre for sine
arbeids-, inntekts- og formuesforhold.
Dersom Innkrevingssentralen finner det hensiktsmessig,
kan bidragspliktige tilbys en betalingsordning.
§ 11
Trekk i lønn e.l. ytelser
Blir et bidrag ikke betalt ved forfall,
kan Innkrevingssentralen uten opphold innkreve den forfalte termin
ved trekk i skyldnerens krav på lønn eller
andre liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-
7.
Når skyldneren har misligholdt sin
bidragsplikt og ikke stiller sikkerhet, kan det gis pålegg
om trekk også for uforfalte bidragskrav.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens,
samboerens, foreldrenes eller andre nære
slektningers bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene. Dette
gjelder bare dersom det er grunn til mistanke om at den eller
de nærstående medvirker til forsømmelse
av bidragsplikten.
Presidenten: Her foreligger det to
forslag.
Presidenten vil først la votere over
forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 11
tredje ledd skal lyde:
Bidrag pålagt
en som arbeider i ektefellens, samboerens, foreldrenes eller
andre nære slektningers bedrift, kan
innkreves hos de nevnte personene. Dette gjelder bare
dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller
de nærstående medvirker til forsømmelse av
bidragsplikten.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 58 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.53.25)Presidenten: Presidenten vil så la votere over
forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 11
tredje ledd skal lyde:
Bidrag pålagt
en som arbeider i ektefellens, samboerens eller foreldrenes
bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble mot
4 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres over innstillingen til § 11 tredje
ledd.
Fremskrittspartiet
har varslet at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.54.24)Videre var innstillet:
§ 12
Trekkpliktiges oppgaver mv.
Dersom trekkpliktige ikke overholder
trekkplikten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22,
skal vedkommende snarest underrette Innkrevingssentralen om årsaken
til unnlatelsen.
Krav mot trekkpliktige etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22
tredje ledd kreves inn av Innkrevingssentralen etter reglene
i loven her.
§ 13 Forretning
for utleggspant som kan foretas av Innkrevingssentralen
Innkrevingssentralen kan innkreve forfalt bidrag
ved å stifte utleggspant for kravet
dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5,
og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
§ 14
Særskilt dekningsadgang
Innkrevingssentralen kan motregne
forfalt bidrag i overskytende skatteforskuddsbeløp etter
skatteavregningen og i krav på tilbakebetaling av for meget
innbetalt merverdiavgift eller andre offentlige
avgifter.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Innkrevingssentralen kan også motregne
forfalt bidrag i andre fordringer som den bidragspliktige
har på det offentlige, inkludert etterbetaling av ytelser etter
folketrygdloven og andre stønadslover, forutsatt
at det etter dekningsloven er adgang til å ta
utlegg i de aktuelle fordringene.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.55.09)Videre var innstillet:
§ 15
Midlertidig sikring
Innkrevingssentralen kan begjære arrest
for krav som den innkrever etter loven her.
Før farskapsspørsmålet
er endelig avgjort, kan arrest begjæres
overfor den som etter det moren opplyser kan være
far til barnet.
§ 16
Utleggsforretning for alminnelig namsmann
Finner Innkrevingssentralen at forfalt bidrag
bør søkes inndrevet ved forretning for utleggspant
i tilfeller der den ikke selv kan holde forretningen,
sender den begjæring om utlegg til namsmannen. Tvangsdekning
i det formuesgodet som det er tatt utlegg i, skjer etter
reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 17
Beløpsmessige begrensninger
I saker der bidraget har opphørt å løpe,
kan Innkrevingssentralen avslutte innkreving av bidragsgjeld dersom
samlet gjeld i saken er lavere enn et halvt rettsgebyr. Gjeld til
det offentlige skal i så fall slettes, mens privat gjeld
overføres bidragsmottakeren for privat innkreving.
§ 18
Bidragskravenes beskyttelse ved konkurs mv.
Den del av lønn o.l. som den trekkpliktige
skal holde tilbake, kan ikke trekkes inn i bidragspliktiges
konkursbo og heller ikke gjøres til gjenstand
for utlegg eller andre tvangsforføyninger
fra fordringshaveres side.
Trukne beløp kan ikke trekkes
inn i trekkpliktiges konkursbo eller på annen måte være
gjenstand for fordringshaveres forføyninger. De trukne
beløp tilhører bidragskreditorene og skal ved
konkurs uten opphold overføres til Innkrevingssentralen.
Kapittel 3. Opplysningsplikt
§ 19
Bidragspliktiges opplysningsplikt
Bidragspliktige skal ukrevd, og innen åtte
dager, opplyse Innkrevingssentralen om skifte
av bo- eller oppholdssted.
Innkrevingssentralen kan kreve at bidragspliktige
gir opplysninger om sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold.
Det samme gjelder andre opplysninger som kan ha betydning
for vurderingen av vedkommendes betalingsevne, jf. dekningsloven § 2-7.
§ 20
Trekkpliktiges opplysningsplikt
Innkrevingssentralen kan kreve at arbeidsgiveren eller annen
trekkpliktig gir opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold.
§ 21
Opplysningsplikt for andre
Innkrevingssentralen kan kreve at likningsmyndighetene
gir opplysninger om inntekts- og formuesforholdene til bidragspliktige
så vel etter tidligere likninger som etter siste
selvangivelse, og også om hvordan ansettelsene
er framkommet. Innkrevingssentralen kan videre kreve at skattefogdene
gir opplysninger om arv og gaver som det skal gis melding om etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver.
Innkrevingssentralen kan kreve at forsikringsselskaper,
banker og andre som har formuesverdier til forvaring eller
forvaltning, skal gi Innkrevingssentralen opplysninger om midler
som tilhører en bidragspliktig.
Bidragspliktiges nærstående
som det iverksettes innkreving mot etter § 11
tredje ledd, kan pålegges å gi Innkrevingssentralen
opplysninger om sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold.
Innkrevingssentralen kan i slike tilfelle også kreve
opplysninger om nærstående etter reglene
i første og andre ledd.
Rikstrygdeverket kan også kreve
opplysninger som nevnt i paragrafen her.
Kapittel 4. Saksbehandling og klage
§ 22
Saksbehandling
Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse etter
loven her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-6
til 5-15, §§ 5-17 til 5-19, § 7-9 og §§ 7-11
til 7-28 om gjennomføring av utleggsforretningen så langt
de passer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Motregning etter § 14 gjennomføres
ved at Innkrevingssentralen gir pålegg til den som skal
foreta utbetalingen på det offentliges vegne om å overføre
det aktuelle beløpet til sentralen. Samtidig skal skyldneren
gis underretning om motregningen og om klagefristen etter § 23 andre
ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet av de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.55.48)Videre var innstillet:
§ 23
Klage over tvangsfullbyrdelse og motregning
Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 om
klage gjelder tilsvarende for beslutninger om tvangsfullbyrdelse etter
loven her.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Klageadgangen etter første
ledd gjelder også beslutning om motregning etter § 14.
Klagefristen er en måned etter at motregning
er foretatt.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.56.16)Videre var innstillet:
Dersom det er grunn til å anta
at en nærmere begrunnelse for beslutningen kan føre
til at klagen blir trukket tilbake, kan Innkrevingssentralen, uten
hinder av reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 andre
ledd andre punktum, gi klageren begrunnelsen med spørsmål
om klagen opprettholdes.
§ 24
Klage over andre vedtak mv.
Avgjørelser som treffes av Innkrevingssentralen
og som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse,
kan påklages til Rikstrygdeverket for så vidt
de etter sin art er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 3
første ledd.
Tilbud om eller endring
av betalingsordning etter § 10 kan ikke
påklages.
Kapittel 5. Tilbakekreving
av bidrag og bidragsforskott mv.
§ 25 Tilbakekreving
ved dobbeltheving av betalingsanvisning
Dersom en anvisning for utbetaling av bidragsforskott eller
bidrag for en termin er kommet bort, og det er utstedt en ny anvisning
mot erklæring fra mottakeren om å returnere den
tidligere anvisningen dersom den skulle komme til rette, skal det
som er for meget utbetalt på grunn av at mottakeren hever
begge anvisninger, motregnes i senere utbetalingstermin.
Dersom det for meget utbetalte ikke
kan gjøres opp som nevnt i første ledd,
kan beløpet innkreves etter reglene i loven her.
§ 26
Tilbakekreving ved feilutbetalinger
Beløp som Innkrevingssentralen har
utbetalt til personer som ikke hadde krav på utbetalingen,
skal kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen
forsto eller burde ha forstått at den skyldtes
en feil.
Bestemmelsen i første ledd
gjelder tilsvarende for underholdsbidrag til ektefelle eller
barn som bidragspliktige har betalt direkte til bidragsmottaker etter
at bidragspliktige er gjort kjent med at betaling skal skje til
Innkrevingssentralen. Som betaling direkte til bidragsmottaker regnes også betaling
til tredjeperson etter oppfordring fra bidragsmottaker.
§ 27
Oppgjør ved betaling av bidrag til andre enn
Innkrevingssentralen
Bidragspliktig som er gjort kjent med at bidraget
skal betales til Innkrevingssentralen, kan pålegges å betale
beløpet på nytt dersom bidragspliktige likevel
betaler bidraget til andre. Dette gjelder likevel bare
i den utstrekning bidraget ikke blir krevd inn fra mottakeren etter § 26
andre ledd.
§ 28
Innkrevingsmåten
Beløp som kreves tilbake etter § 26 eller etter
pålegg om å betale på nytt etter § 27,
kan innkreves av Innkrevingssentralen etter reglene i
loven her. Ved tilbakebetalingskrav som retter seg mot bidragsmottaker,
kan det likevel foretas trekk i løpende terminer eller
i etterbetaling av bidragsforskott eller bidrag.
§ 29
Saksbehandling og gjennomføring av vedtaket
Vedtak om tilbakekreving etter §§ 25
og 26 og pålegg etter § 27 treffes av
bidragsfogden. Vedtaket kan påklages til fylkestrygdekontoret.
Innkreving etter §§ 26
og 27 kan ikke iverksettes før eventuell
klage er avgjort.
Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser
§ 30
Uerholdelige bidragskrav
Et bidragskrav anses som
uerholdelig når Innkrevingssentralen har forsøkt
innkreving etter reglene i loven her uten at det er registrert
innbetalinger de siste to årene.
I saker med uerholdelige bidragskrav
kan innkrevingstiltak begrenses til regelmessig maskinell kontroll
mot tilgjengelige registre, og slike krav skal tas ut av det ordinære
bidragsregnskapet.
Bidragskrav som har vært
ansett som uerholdelige i minst åtte år,
skal ikke lenger innkreves etter loven her. Offentlige
bidragskrav skal da slettes. Den delen av kravet som
tilfaller en privat part skal overføres vedkommende for
privat innkreving. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke
dersom det fortsatt er løpende bidrag i saken.
§ 31
Innkrevingssentralens partsstilling
Innkrevingssentralen utøver statens
partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig
behandling i forbindelse med innkreving og sikring av
krav som inndrives etter loven her.
Innkrevingssentralen kan herunder begjære
konkurs og generelt opptre som fordringshaver i saker om gjeldsforhandling,
gjeldsordning, behandling av dødsbo, tvangsakkord og konkurs
for å ivareta folketrygdens krav på refusjon
i bidrag for dekning av utlagt bidragsforskott. I den utstrekning
det er private krav i slike saker, opptrer Innkrevingssentralen også på vegne
av bidragsmottaker.
Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen
av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.
§ 32
Ettersøking
Når bidragspliktiges oppholdssted ikke
er kjent, kan Innkrevingssentralen kreve vedkommende ettersøkt
gjennom politiet.
§ 33
Straffebestemmelser
Den som forsettlig eller uaktsomt
unnlater å betale løpende bidrag eller
bidragsgjeld som innkreves etter denne lov, selv om vedkommende
har eller har hatt midler til å betale eller evne
til å skaffe seg midler, straffes med bøter eller
med fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder likevel ikke
tilfeller der farskapet er omtvistet og bidrag innkreves før
det foreligger rettskraftig dom i farskapssak.
Trekkpliktig som forsettlig eller
uaktsomt unnlater å foreta trekk eller betale
videre trukne beløp, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22,
straffes med bøter.
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer opplysningsplikten etter § 10, § 12
første ledd eller §§ 19
til 21 ved å unnlate å gi opplysninger eller
gi uriktige opplysninger, straffes med bøter eller
med fengsel i inntil tre måneder.
Overtredelser som nevnt i første
til tredje ledd regnes som forseelser.
Foreldelsesfristen for adgangen til å reise
straffesak etter loven her er fem år.
§ 34
Utbetalingsmåten
Utbetalinger som foretas av Innkrevingssentralen
skjer ved overføring til en bankkonto her i landet dersom
mottakeren har eller oppretter en slik konto. Innkrevingssentralen
kan kreve opplysninger om mottakerens kontonummer fra annet offentlig
organ.
Dersom mottakeren ikke har bankkonto
her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til
mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet må mottakeren
dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto
i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.
§ 35
Revisjon mv.
Reglene om revisjon i folketrygdloven § 20-8
og reglene om plikt til å holde folketrygdens midler skilt
fra øvrige midler mv. etter folketrygdloven § 23-11
første og andre ledd gjelder tilsvarende.
§ 36
Forskrifter
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen
av bestemmelsene i loven her, herunder om
a) innkreving og regnskapsmessig behandling
av uerholdelige bidragskrav mv. etter § 30,
herunder regler om når et krav skal anses uerholdelig og
om opphør av innkreving og sletting av krav,
b) rekkefølgen mellom offentlige krav
og bidragsberettigedes krav ved fordelingen av innkrevd underholdsbidrag,
c) renter eller gebyr ved forsinket innbetaling
av bidrag,
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil så ta opp forslag
nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
til § 36 bokstav d. Forslaget lyder:
Ǥ 36
bokstav d skal lyde:
Ileggelse av
gebyr i forbindelse med innbetaling og utbetaling av underholdsbidrag,
som i tilfelle blir å innkreve av Innkrevingssentralen
sammen med bidraget eller ved avregning i utbetalinger
av bidrag.»
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti
ble med 41 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.57.01)Videre var innstillet:
d) gjennomføringen av bestemmelsene
i § 34 om utbetalingsmåten for bidrag mv. Det
kan herunder bestemmes at visse saker eller typer av saker
skal unntas fra paragrafen,
e) hvordan trekkpliktige skal innbetale trukne beløp
til Innkrevingssentralen og om trekkpliktiges myndighet til å råde
over trukne beløp.
§ 37 Ikraftsettings- og
overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 9. desember 1955 nr. 5 om
innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven).
Loven får virkning også for
saker der innkreving er igangsatt eller begjært
igangsatt før lovens ikraftsetting, likevel slik
at straffebestemmelsene i § 33 bare gjelder for overtredelser
som finner sted etter lovens ikraftsetting.
Forskrift om avgjørelsesmyndighet
mv. for Statens innkrevingssentral i saker om innkreving av underholdsbidrag,
fastsatt av Sosialdepartementet 18. juni 1993 med hjemmel
i bidragsinnkrevingsloven § 1 tredje ledd og § 16 første
ledd og barneloven § 10 siste ledd, skal fortsatt gjelde.
§ 38
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
(2) Regelen i første ledd
gjelder ikke namsutlegg for krav på skatt og
offentlig avgift. Det samme gjelder namsutlegg
for underholdsbidrag etter bidragsinnkrevingsloven § 13.
§ 78
Gjennomføring av avgjerder om tilskot og gebyr. Tvangsgrunnlag.
Fostringstilskot krevjast
inn av Innkrevjingssentralen for fostringstilskot etter
reglane i bidragsinnkrevjingslova.
Avgjerd i tilskotssak er tvangsgrunnlag for
utlegg. Avgjerda har rettsverknader og kan fullførast før
ho er endeleg, om ikkje anna er fastsett. Oppfyllingsfristen
er tre dagar, om ikkje annan frist er fastsett.
Ei skriftleg avtale om
tilskot er tvangsgrunnlag for utlegg når tilskot etter
avtala vert kravd inn etter reglane i bidragsinnkrevjingslova.
Det same gjeld ei avgjerd om gebyr som nemnd i § 70
andre stykket.
Vert tilskot som er gjort opp, sett ned etter § 74 andre ledd eller § 76, kan
den tilskotspliktige krevje at Innkrevjingssentralen for fostringstilskot
gjer frådrag i pålagt lønnstrekk
m.m. på den måten og for dei terminane som sentralen
finn rimeleg.
§ 8 Tilbakekreving
m.v.
For meget utbetalt forskott tilbakekreves etter
bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven §§ 25
til 29.
Bidraget skal betales
på forskudd for hver måned, fra og med den måned
kravet oppstår og ut den kalendermåned retten
til bidraget faller bort, dersom ikke annet er avtalt eller
fastsatt.
I § 9-2 første og andre
ledd erstattes ordet "oppfostringsbidrag" med ordet "underholdsbidrag".
§ 9-2 femte ledd skal
lyde:
Underholdsbidrag innkreves
av Trygdeetatens innkrevingssentral etter bidragsinnkrevingsloven.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.