Kjell Engebretsen (A) [21:57:38] (ordfører for saken): Stortinget vedtok en ny valglov i 2002. Denne nye loven regulerte valgene til kommunestyrer og fylkesting i 2003. Kommunaldepartementet har gjennomført en evaluering av disse valgene, med særlig oppmerksomhet rettet mot den praktiske gjennomføringen.

I Ot.prp. nr. 44 foreslår Regjeringen visse endringer i loven basert på de erfaringer og de funn de har gjort gjennom sin evaluering. Det dreier seg om en del områder. Det dreier seg om registrering av politiske partier. Det dreier seg om velgere med nedsatte sjelsevner eller nedsatt bevissthet, assistanse ved avgivelse av stemme, stenging av valglokale, uttrekk av listestemmer, mandatfordeling på valgdistriktene når det er samme fordelingstall, osv. En del slike ting er lagt inn her. Det dreier seg også om utdypninger, forklarende bestemmelser og presiseringer.

Hvis jeg får lov til å komme med et par stikkord for enkelte av disse områdene, vil jeg nevne at når det gjelder registrering av politiske partier, foreslås det nå å ta denne registreringen ut av Enhetsregisteret. Grunnen til det er at de fordeler man trodde lå i en slik registreringsform, ikke slo til. I stedet gjenopprettes partiregisteret.

Når det gjelder mennesker med svekkede sjelsevner eller nedsatt bevissthet som kommer til valglokalene, foreslår vi nå at bestemmelsen om behandling av stemmer avgitt av disse, som man altså antar lider av nedsatte sjelelige evner eller nedsatt bevissthet, blir opphevet.

Når det gjelder stenging av valglokalene, gjelder, som i dag, at de skal stenges på et gitt tidspunkt, men at velgere som befinner seg utenfor lokalet, som står i kø og venter på å komme inn, og som er der på det tidspunktet, skal slippe inn og stemme. Da blir det vel slik at en av valgfunksjonærene går ut og markerer hvor køen slutter på det aktuelle tidspunktet.

Dersom det etter et valg skulle oppstå den situasjon, ved fordeling av mandater eller utjevningsmandater, at det er samme fordelingstall, samme stemmetall eller samme kvotient, foreslås det at dette skal avgjøres gjennom loddtrekning.

Når det gjelder klageorgan, skal Stortinget være klageinstans når det gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme, mens Riksvalgstyret er klageinstans for de øvrige klagene. Kommunaldepartementet vil forberede sakene for Riksvalgstyret og påse at Riksvalgstyrets vedtak blir oversendt til Stortinget.

Når det gjelder stryking av kandidater ved stortingsvalg, er det en ordning som har eksistert ganske lenge, men etter dagens bestemmelser kan dette kun skje gjennom at man stryker over navnet, noe som ikke lar seg registrere av optiske lesere, som nå er tatt i bruk. Derfor finner man altså grunn til å foreslå en ordning hvor man eksempelvis kan sette et kryss ved siden av navnet, eller noe annet som kan registreres av slike lesere. Det som blir bestemt, kommer til å framgå som en anvisning på stemmeseddelen, og så får folk gjøre det som denne anvisningen sier.

Nå er det slik at loven gir ingen presis anvisning når det gjelder konsekvensen av disse strykningene. Men det er en sikker forståelse at dersom en kandidat blir strøket av mer enn 50 pst. av stemmegiverne på den aktuelle listen, gir dette et utslag. Rent teoretisk, om en kandidat skulle blir strøket av eksakt 50 pst. av stemmegiverne, antar vi at loddtrekning vil være en rimelig forståelse av Stortingets mening med denne bestemmelsen.

Ved siste valg til kommunestyrer og fylkesting ble loven endret slik at kumuleringer også kunne gjøres på fylkestingslistene. Kommunaldepartementets undersøkelser viser at 98, 8 pst. av fylkestingsrepresentantene ble valgt inn i den orden de var satt opp fra partienes side. Nå betyr ikke dette at ordningen var uten interesse for velgerne. Det er relativt mange – hele 23 pst., har departementet funnet ut – som foretok rettinger på listene. Men effekten av disse rettelsene ble svært liten.

En enstemmig komite mener at de resultatene vi kan se av den foreløpige evalueringen, er interessante, og vi imøteser den endelige rapporten. På grunn av den korte tiden det er igjen til kommende stortingsvalg, og at det fremdeles er begrenset erfaring med personstemmer, anbefales det at behandlingen av spørsmål om personstemmer ved stortingsvalg skal utsettes til etter fylkestingsvalget 2007.

Til slutt: Det er en enstemmig komite som står bak denne meget kompliserte innstillingen.

Statsråd Erna Solberg [22:03:33]: Bare noen korte merknader.

Jeg har lyst til å understreke at jeg er glad for at kontroll- og konstitusjonskomiteen er enig i at erfaringene fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003, evalueringen av valgene og høringsrunden har vist at det er nødvendig å justere valgloven på enkelte punkt. Det var mye støy i etterkant av 2003-valget, med nye lovregler, nye systemer. Jeg husker sågar at en av mine tidligere universitetslærere mente at vi nå burde innføre en ordning med valgobservatører i Norge, på grunn av det.

Jeg er også glad for at komiteen deler departementets syn på viktigheten av at valgordningen holdes mest mulig stabil, av hensyn til både den enkelte velger og de mange valgmedarbeidere som skal stå for gjennomføringen av valget. Mye av sårbarheten, viser det seg, dreier seg om endringer i valgreglement og valgsystem. Man må sørge for at de som skal gjennomføre valget, kan reglementet godt nok. Det er altså ikke mangel på retningslinjer som først og fremst gjorde at det ble noen problemer med både valglister og annet, men kanskje at retningslinjene ble fulgt opp. Det er mengden av endringer på én gang som av og til medfører et problem. Derfor er jeg også glad for at vi får disse endringene som nå skal tre i kraft, i gang så raskt at vi får dem med i opplæringen av valgmedarbeiderne, for vi har skjønt at opplæring av valgmedarbeidere er viktig.

Når det gjelder spørsmålet om velgerpåvirkning, viser jeg bare til saksordførerens innlegg. Vurderingen så langt viser at det ble ikke noen særlig store prioritetsendringer på fylkestingslistene. Ved kommunestyrevalgene har personstemmer betydning, selv om det er slik at de i hovedsak bare får betydning hvis partiene tillater dem å ha betydning, det vil si hvis partiene avstår fra å kumulere så mange at det reelt sett opphever muligheten til velgerpåvirkning.

Jeg er enig i at vi ikke skal komme tilbake igjen med spørsmål om personstemmer ved valg til Stortinget før etter fylkestingsvalget i 2007, men personlig er det min oppfatning at det ville styrket det norske demokratiet betydelig. Jeg tror det ville endret politikken på en del områder, og det ville krevd en annen type aktivitet fra enkeltrepresentanter – fra den innadvendte partiaktiviteten til den utadvendte aktiviteten – og kanskje også gjort noe med maktforholdene i politiske partier, noe som jeg ikke ville synes var unaturlig. Derfor har jeg alltid vært varm tilhenger av personvalg. Det er også avhengig av hvor tersklene er, før det slår inn, før det reelt sett vil ha virkninger som i fremtiden kommer til å være betydningsfulle.

Når det gjelder evalueringen av valget i 2003, ser jeg at komiteen har tatt til etterretning våre merknader om evalueringen. Det gjelder både oppslutning av forhåndsstemming og vurdering av de nye, enkle reglene om forkasting og godkjenning av stemmesedler, og at vi bør avvente Lokaldemokratikommisjonens tilrådning vedrørende lovendringer på områder knyttet til valgdeltakelse. Så vil vi også gjøre det vi tidligere har snakket om i Stortinget, sørge for en sterkere fokusering på gjennomføringen av valget også for ulike sårbare grupper, i form av informasjonstiltak knyttet til valget nå til høsten og også i fremtiden. Siden det er første gang at valg til Stortinget og Sametinget foregår etter et nytt regelverk i år, kommer vi også til å lage en husstandsbrosjyre som skal oversettes til flere språk, i tillegg til tv- og radiospots og annonser, for å nå frem. I tillegg legger vi opp til en informasjonskampanje som særlig er rettet mot førstegangsvelgerne, og vi samarbeider med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om brosjyrer til elevene i videregående skole i forbindelse med skolevalgene. Vi håper at det skal bidra til å øke valgdeltakelsen blant unge velgere, samtidig som jeg nok mener at det først og fremst er vi som politikere som har den viktigste oppgaven i å engasjere folk til å gå og stemme på oss, og ikke at det er departementets informasjonstiltak som kommer til å mobilisere massene til urnene til høsten. Der tror jeg det først og fremst er evnen til å gjøre politikken interessant og relevant som er den største utfordringen for oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.