Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til sakens ordfører fra Arbeiderpartiet og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Aud Gaundal (A) [22:09:22] (ordfører for saken): Innst. O. nr. 61 til Ot.prp. nr. 28 for 2004-2005, om skogbruksloven, viser at det er et stort flertall som ønsker at skogen skal være en viktig næringsvirksomhet også i framtida.

Behandlinga i komiteen viser at det stort sett er stor enighet om loven og lovens intensjon. Komiteens flertall er noe uenig når det gjelder behovet for en egen miljøforskrift, men det vil jeg komme nærmere tilbake til seinere i mitt innlegg.

Komiteen viser til at det i Ot.prp. nr. 28 blir foreslått at eksisterende lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern ikke lenger skal gjelde, og at den nye loven skal erstatte denne. I proposisjonen foreslås det også å oppheve lov av 9. juni 1939 om husbruksskog og lov av 9. november 1956 om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket. Komiteen understreker at dette er en oppfølging av St.meld. nr. 17 for 1998-99, jf. Innst. S. nr. 208 for 1998-99.

Komiteen er helt enig i at det er behov for å endre loven, både i forhold til innhold og i forhold til språk. Loven blir også klarere i forhold til saksbehandling og forvaltning. Og det er bra, da vi vil ha forenklinger på områder der det er mulig å få det til.

Slik departementet har utarbeidet loven, mener komiteen at til tross for lovens omfattende innhold er den både god og oversiktlig beskrevet.

Komiteen understreker at skognæringa fortsatt skal være en næring med frihet under ansvar, men ser at næringa har flere hensyn å ta – i hovedsak er det skogen som næringsgrunnlag og skogen som rekreasjon.

Komiteen er bekymret for fornying av skogen. Det er bekymringsfullt at skogplantinga har gått så sterkt tilbake. Skog er langsiktig investering for høsting til neste generasjoner. Det er ikke bra at omfanget av tilplantet areal i 2002 var på nivå med tilplanting midt på 1950-tallet. Vi er helt avhengig av at vi gjør en god våronn før vi høster, og slik er det også i skogbruket. Derfor må vi ha som mål å få større tilplanting.

I og med at skogen er en så stor leverandør av råstoff til vårt næringsliv, som i aller høgste grad også betyr distriktspolitikk, er det ønskelig at vi får større avvirkning. Over lang tid har vi ligget på en avvirkning på ca. 10 mill. kubikk, men er nå nede i 7-8 mill. kubikk. Det er komiteens klare ønske at en burde få til større uttak, ikke minst for å sikre næringsvirksomheter råstoff.

Komiteen er sjølsagt klar over at det må være lønnsomt for skogeieren å drive skogen, både som driver og som miljøforvalter. Framtidas skogeiere vil være både kvinner og menn. Organisasjonen «Jenter i Skogbruket» påpeker at det må legges til rette for at både kvinner og menn kan ha arbeid i og inntekt fra skogen. Komiteen slutter seg til den intensjonen. Det skulle bare mangle, vil noen si, men prosjektet «Jenter i skogen» viser at det lønner seg å jobbe bevisst i en næring som så langt er dominert av mannskultur.

Komiteen har merket seg at departementet mener at den nye loven vil gi en helhetlig tilnærming til de skogpolitiske utfordringene og klarere rammer for eierens forvaltningsansvar og være et bedre verktøy for skogbruksmyndighetene.

Komiteen har kommet med en del innspill under behandlinga av loven. Alle partier har vært enige om at formålsparagrafen ble noe endret. Det er derfor lagt vekt på at formålsparagrafen må gjenspeile et ønske om at skognæringa fortsatt skal ha en vesentlig plass i verdiskapinga av råstoffet som skogen gir. Det å sikre aktiv, lokal og nasjonal verdiskaping har derfor vært vesentlig, og komiteen tilrår § 1 endret i tråd med dette.

Komiteens flertall er enig i at det må legges til rette for forynging innen tre år etter at hogsten har skjedd, slik departementet foreslår. Komiteen har imidlertid sagt at denne fristen kan utvides til fem år hvis det ut fra klimatiske og lokale forhold er forsvarlig.

Jeg sa innledningsvis at det var stor enighet om loven, men da med ett unntak, og det gjelder behovet for en egen miljøforskrift. Her har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet et annet syn. Vi viser til at alle de som gjennomfører skogsdrifter og tømmeromsetning, er miljøsertifisert etter ISO 14001-standarden. Levende Skog-standarder for bærekraftig skogbehandling er lagt til grunn. Det er også slik at alt tømmer som skal omsettes via offentlige kanaler, må ha utarbeidet miljørapport før hver eneste skogsdrift.

Alt i alt mener vi som er i dette flertallet i komiteen, at det vil gi et dobbeltbyråkrati å innføre en slik miljøforskrift, likeså at en kan komme i den situasjon at enda mindre avvirkning blir resultatet.

I merknaden fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er det sagt at miljøforskrift ikke må føre til økt byråkrati. Etter mitt syn blir dette svært vanskelig, da en må forutsette at hensikten med å innføre miljøforskriften er å få en strengere praksis enn i dag. Da må jo forskriften medføre en eller annen søknad eller en melding med bekreftelse på et eller annet, og at en får en oppfølging med kontroll og rapportering. Da blir det etter min mening økt byråkrati.

Dette flertallet, som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet representerer, ønsker at vi kan bruke det allerede eksisterende byråkrati til å videreutvikle næringsmulighetene innenfor skogbruket, ikke til passiv kontroll, men aktiv næringsveiledning. Da vil det være en mulighet for at mange distriktsarbeidsplasser blir opprettholdt og kanskje videreutviklet med bakgrunn i råstoff fra norske skoger.

Med dette tar jeg opp komiteens tilråding.

Ivar Kristiansen (H) [22:15:49]: Jeg tillater meg å ta opp mindretallsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, som er gjengitt i innstillingen.

Det er en virkelig perspektivrik næring vi har til behandling i dag. Selv om dette har vært en næring som de siste år har vært preget av en betydelig stagnasjon, ser vi tendenser til at svært mange piler nå peker oppover. Det skal vi tross alt være glad for. Det blir meldt om betydelig hugstaktivitet i norske skoger for tiden. I enkelte svært drivverdige områder ser vi faktisk en rekordavvirkning, og man må tilbake til 1950-tallet for å finne lignende aktivitet. Det skyldes mange forhold, bl.a. de generelt økonomisk forbedrede rammevilkår, som også skogbruksnæringen tar del i, det skyldes økte priser, og vi ser også et kraftig fall i virkesimport fra Baltikum. Dette er en positiv tendens, som jeg synes vi er nødt til å gripe fatt i, noe jeg mener vi gjør gjennom behandlingen av denne saken.

Det er rimelig opplagt for alle at norsk skogbruksnæring har et betydelig uutnyttet potensial. Vi får ta innover oss at det uutnyttede potensialet må vi fokusere kraftigere på. Det er mye å ta fatt i. Det er selvfølgelig en næring som preges av svært mange spredte og små eiendommer. Av de 119 000 skogeiendommer i Norge er bare et fåtall av såkalt drivverdig størrelse, og det er altfor få eiendommer som er store og robuste nok til å levere avvirkning. Det tyder på at vi må ta den næringsmessige biten rundt skogbruksnæringen enda mer på alvor og i større grad stimulere næringen slik at den kommer opp på et svensk/finsk nivå når det gjelder avvirkning. Vi kan langt fra si oss tilfreds med å være nede på et nivå på mindre enn 50 pst. uttak i forhold til den tilmålte tilvekst, når vi ser at våre naboland, som virkelig er stormakter på dette området, ligger på et prosenttall rundt 75.

Saksordføreren var inne på miljøforskriften som tema. Jeg likte veldig mye av det jeg hørte, om fare for økt byråkrati når man fremmer forslag om forskrifter og nye lover, og de virkninger dette kan få. Jeg går ut fra at dette er en holdning som vil være gjeldende også på andre områder, hvor man ikke sjenerer seg for å fremme en serie med slike forslag. Nå tror jeg ikke det er noen stor grunn til bekymring i dette tilfellet. Dette må anvendes på en positiv måte, og jeg tror at en konkurranseutsatt næring som preges av krav til miljømerking og opprinnelsesmerking, som er vant til å leve i og rundt Levende Skog-vignetten, er godt forberedt på å leve i harmoni med miljøbegrepet, føre var-prinsippet osv. Jeg tror, og har også statsrådens løfte om, at dette skal bli en forskrift som skal utarbeides i nær kontakt og forståelse med de berørte organisasjoner og næringer, og som sannsynligvis vil kunne fremstå som et pre for norsk skogbruksnæring.

Vi ser også tendenser til at forbedringen av skogavgiftsordningen gir resultater. Jeg tror også det er nødvendig at både Treprogrammet og mer aktivt arbeid rundt bioenergiutvikling innenfor skog- og landbruk må få en mer sentral plass også i behandlingen av jordbruksavtalen og i dialogen mellom stat og de berørte parter. Vi ser eksempelvis hvordan bioenergisektoren er blitt virkelig en gigant i utnyttelse i våre naboland, og potensialet i Norge er langt på vei det samme. Vi ser også hvordan skogbruksnæringen er blitt svært flink til å få på plass alternativ utvikling og attåtnæringer som er betydelige innslag i inntektsbildet i norsk skogbruksnæring.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslag han refererte til.

Øystein Hedstrøm (FrP) [22:21:17]: Stortinget og Regjeringen har ved flere anledninger de siste årene uttrykt bekymring for den lave aktiviteten i skogbruket. Ved behandlingen av skogmeldingen ble det uttrykt bekymring for de siste årenes lave aktivitet i næringen over lengre sikt. Investeringene faller bl.a. på grunn av lavere avvirkning, reduserte inntektsmarginer og usikkerhet om fremtidige inntekter, samtidig som konkurransen øker, het det da. Dette følges opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, der utfordringen i skognæringen beskrives slik:

«Den største utfordringen i skogbruket videre framover er å bedre lønnsomheten. Produkter og tjenester fra skogbruket må gi større avkastning, og det krever høyere foredling og økt markedsorientering i hele verdikjeden.»

For å nå målet om økt aktivitet som ikke har en midlertidig karakter – tilfeldig oppsving – er det viktig å videreføre prinsippet om frihet under ansvar og i størst mulig grad unngå ytterligere offentlige reguleringer som kan virke aktivitetshemmende. Derfor er det gledelig at et flertall i komiteen, alle partier utenom Sosialistisk Venstreparti, ønsker å spisse formålsparagrafen slik at den i sterkere grad gjenspeiler den næringspolitiske verdiskapingen som skogen representerer.

Fremskrittspartiet vil motsette seg enkelte bestemmelser i lovforslaget som kan svekke mulighetene for rasjonell drift. Lovforslaget gir bl.a. i § 4 hjemmel for en miljøforskrift. I innstillingen til skogmeldingen viste flertallet i komiteen, som den gangen også inkluderte Høyre, ved siden av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, til samarbeidsprosjektet Levende Skog og de gode resultater dette frivillige opplegget allerede da hadde medført. Disse partier ville at departementet skulle vurdere resultatet av en videreføring av dette frivillige prosjektet etter to år, og så ta stilling til om det var behov for en miljøforskrift i samband med en fullstendig gjennomgang av saksfeltet i forbindelse med en ny skoglov. I tiden som har gått etter dette, har miljøarbeidet fortsatt. Det har blitt supplert med Landbruksdepartementets prosjekt Miljøregistreringer i skog og videre implementert i sertifiseringsordninger som følges opp av Nemko og Veritas. Dette er nå utgangspunktet for sertifiseringen av all organisert tømmeromsetning i Norge.

Fremskrittspartiet kan ikke se at det er tilkommet argumenter som skulle tilsi at standpunktene burde endres. Å innføre en miljøforskrift vil være å underkjenne næringens massive miljøsatsing. Vi ønsker å støtte opp om en videreføring av skognæringens aktive miljøarbeid fremfor å innføre en miljøforskrift.

I forslaget til ny skoglov foreslås også en innskjerping av foryngelsesplikten. I § 6 første ledd heter det at nødvendige tiltak for å legge til rette for forynging skal settes i gang innen tre år etter at hogsten er skjedd. Fremskrittspartiet mener at en skjerping av foryngelsesplikten er å bevege seg bort fra prinsippet om frihet under ansvar. Heldigvis går hele komiteen inn for å utsette fristen til fem år. Selv om de øvrige partier setter visse betingelser for fristen, er det et langt skritt i riktig retning.

Fremskrittspartiet fremmer et forslag om å gjøre femårsfristen generell. Det finnes faglige grunner for å avvente foryngelse i fem år. Gransnutebille, som er en sterk skadegjører på granplanter, trekkes eksempelvis mot lukten av hogstavfall. I utsatte områder venter man gjerne om lag fem år med å plante for å unngå biller. Nå som sprøytemiddelet som brukes i planteskolene for å gi planter beskyttelse mot slike biller, ikke lenger blir tillatt, har man få andre muligheter enn å la hogstflaten ligge noen år før tilplanting. Andre tilfeller kan være at man forventer naturlig foryngelse på noe lengre sikt enn tre år. Dette kan ikke trekkes i tvil rent faglig, fordi det ikke finnes fasitsvar. Da må det være opp til den enkelte skogeier basert på vitenskap og erfaring å forvalte egen eiendom slik han mener er forsvarlig.

Når det gjelder meldeplikten, har alle partier, utenom SV, gått inn for å sette en tidsbegrensning for å avbryte planlagte tiltak som hogst eller foryngelse og stell av skog. Dette er svært positivt fordi det bedrer næringens handlefrihet og fleksibilitet. Hadde Regjeringens lovforslag gått igjennom, ville det sterkt redusert skogeiernes og skogentreprenørenes muligheter for raske tilpasninger til endringer i tømmermarkedet eller driftsforhold.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Inge Ryan (SV) [22:26:39]: SV er et parti som i likhet med andre er opptatt av skogen, men i tillegg holder to av våre store forbilder til i skogen. Den ene er Ole Brumm, som holder til i Hundremeterskogen, og den andre er Robin Hood, som holder til i en annen skog. Det gjør at vi har lang tradisjon og god innsikt i forhold til den betydningen skogen har på mange områder i samfunnet. Og det er egentlig det denne saken handler om. Den handler om at skogen har en verdi på veldig mange områder, noe som krever at man har en bred tilnærming til hvordan man behandler en så viktig ressurs.

Konflikten man da møter, er konflikten mellom næring og miljø. Jeg syns at departementets forslag til ny skoglov ivaretar dette på en veldig god måte. Vi i SV syns det er veldig positivt at man har fått inn en miljøforskrift. Vi syns også det er veldig bra at den kommer ut på høring, slik at de som blir berørt av en slik miljøforskrift, får sjansen til å være med på å utforme den. For på den måten kan vi unngå at man får konflikter i ettertid, ved at folk faktisk har sjansen til å være delaktig og til å få lov til å si sin mening om hvordan dette skal utformes.

Sjøl om representanten Hedstrøm pekte på at SV ikke var så opptatt av næringsbiten, er vi opptatt av at det må drives næring i skogen. Vi har i alle år tatt ut betydelige ressurser fra skogen – ressurser som har blitt brukt både til å produsere papir, til å produsere tømmer og andre ting. Derfor er det også viktig at man fortsetter med det i framtiden. Men vi må innse at en del av de uttakene som har foregått, har foregått på en slik måte at det har skadet miljøet. Derfor er det nødvendig at man skjerper inn dette med meldeplikt, slik at de som er berørt av det, har sjansen til å protestere og si fra dersom det foregår uttak som ikke er bra i forhold til de miljøutfordringene som vi har i skogen.

Jeg tror at skogen i framtiden fortsatt vil bidra til viktig næringsvirksomhet, sjøl om vi antakelig vil få en dreining etter hvert. Jeg tror at vi vil få mer og mer bioenergi ut av skogen. Vi vet jo at det er ett av de områdene der vårt naboland Sverige har vært veldig flinke. Jeg tror også at vi i Norge etter hvert vil finne måter å ta ut bioenergi på som gjør at vi får aktiv bruk av skogen på det området.

Avslutningsvis vil jeg si at når man nå skal begynne å praktisere nye miljøforskrifter, er vi i SV opptatt av at den dialogen som på en måte er intensjonen bak disse forskriftene som skal ut på høring, videreføres. Vi ser altfor ofte at vi kommer i en konflikt mellom næring på den ene siden og miljø på den andre siden som ofte kan være unødvendig. Dersom man da legger til rette for en dialog i en tidlig fase, er det lettere å unngå unødvendige konflikter.

Jeg tar opp de forslagene som SV har fremmet.

Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp de forslagene han refererte til.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:30:31]: I dag blir ei ny lov om skogbruk vedteken til erstatning for ei lov heilt frå 1965, ei lov frå 1939 og ei frå 1956.

Skogen er ei kjelde til verdiskaping og sysselsetjing og ein heilt sentral faktor for å ta vare på jord- og vassressursar og biologisk mangfald. Skogen byr på verdiar for rekreasjon og friluftsliv, som er viktig for helse og trivsel. Skogen inneheld også mange kulturminne og er ein viktig del av landskapsbiletet. Trevirke er ein fornybar ressurs. Skog og treprodukt bind store mengder karbon. Auka utnytting av skogen ved bruk av varige treprodukt kan erstatte produkt som har større klimagassutslepp i produksjon eller bruk. Innafor rammene for berekraftig forvalting er det også eit potensial for å auke utnyttinga av skogen til energiformål. Dette synest Kristeleg Folkeparti er viktig.

Formålet med lova skal vere å gi eit viktig signal til dei som driv næringsverksemd i skog, og til styresmakter på ulike nivå, om at skogbruksverksemd handlar om å få til ein balanse mellom økonomiske verdiar, miljøverdiar og sosiale og kulturelle verdiar. I komiteinnstillinga har ein kome med ei tilføying i formålsparagrafen der ein presiserer den verdiskapinga som skogen representerer.

Lova legg opp til at skogeigar skal ha fridom under ansvar. Skogeigaren har såleis ansvaret for at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med føresegnene i skogbrukslova og forskriftene som blir gitt i medhald av lova. Skogeigaren skal etter forslaget også ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Departementet foreslår ein heimel for forskrift om kva som ligg i skogeigaren sitt miljøansvar. Dette får i dag fleirtal med støtte frå SV. Det er eg glad for.

Eg er noko overraska over at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje vil vere med og få ei miljøforskrift. Ein må ikkje undervurdere det miljøarbeidet som næringa har gjort. Eg vil her vise til merknadene som fleirtalet har i innstillinga, og også til innlegget frå Ivar Kristiansen og representanten frå SV, som nettopp gav sine kommentarar til denne miljøforskrifta. Forskrifta skal, som normalt, ut på høyring, slik at ein får inn synspunkt, og slik at ein kan ha ein dialog, som også representanten Ryan var inne på.

Skogeigaren vil få plikt til å sørgje for forynging av ny skog etter hogst. Departementet foreslår ein frist på tre år for at skogeigaren skal leggje til rette for nødvendige tiltak for fornying av skog. Dette blir vedteke i dag, men med ei presisering om at fristen for forynging kan utsetjast til fem år der det ut frå klimatiske og lokale forhold er forsvarleg. Departementet foreslår at forskriftsheimelen for frø- og planteforsyninga i skogbruket blir ført vidare i den nye lova.

Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig at det blir lagt godt til rette for verdiskaping og produksjon av varer og tenester med basis i skogressursane. Det er viktig med ein langsiktig strategi for denne viktige næringa.

Odd Roger Enoksen (Sp) [22:34:53]: Som flere allerede har vært inne på, står norsk skognæring for både betydelig sysselsetting og en stor verdiskaping. Det er viktig med et lovverk som både bidrar til å opprettholde en høy aktivitet i skogbruket og sørger for at nødvendige miljømessige forhold ivaretas.

Jeg mener det lovforslaget som Odelstinget har til behandling i dag, i tilstrekkelig grad ivaretar begge disse hensynene. Loven er lagt fram på en ryddig måte. Med de presiseringer som et flertall i komiteen har gjort på en del vesentlige punkter, ivaretar loven disse hensyn på en god måte.

Det er ingen tvil om at aktiviteten i skogbruket kan økes betydelig. Skogplantesalget er redusert, og omfanget av tilplantet areal i 2002 er dessverre på nivå med det man hadde midt på 1950-tallet. Tilveksten i skogen er omtrent tre ganger så høyt som uttaket. Nå har aldri uttaket vært så høyt som tilveksten, men det er muligheter for en betydelig økning i uttak. Dagens nivå på uttak av tømmer er betydelig lavere enn det var for noen få år siden.

Jeg er hjertens enig med dem som sier at det er nødvendig at det blir tatt tilstrekkelig miljøhensyn i forhold til skogsdrift. Men jeg er uenig i det som det sannsynligvis kommer til å bli flertall for her i salen i dag, at det er nødvendig med en egen miljøforskrift. Det arbeidet som er gjort fra næringens side på selvstendig grunnlag, er etter min oppfatning tilstrekkelig. Det er helt nødvendig både i forhold til markedsadgang og i forhold til den troverdighet som denne næringen skal ha, at man ivaretar miljøhensyn på en god måte. Det mener jeg i hovedsak blir gjort i næringen. Selvsagt kan det finnes unntak, og selvsagt kan ting alltid bli gjort bedre. Det er også et ansvar som næringen har. Men det har over de siste årene skjedd store forbedringer på dette området. Derfor ser ikke Senterpartiet behov verken for en egen miljøforskrift eller en hjemmel til å gi en slik forskrift på dette tidspunktet.

Et flertall i komiteen, et mindretall i Stortinget, ønsker også å gjøre endringer i forhold til det loven sier om fornying, hvor det normalt skal være tre år. Senterpartiet mener på linje med Arbeiderpartiet at det ville være en fordel om man kunne ta større hensyn til klimatiske og lokale forhold enn det som ligger til grunn i loven.

Jeg er også fornøyd med at et stort flertall i komiteen begrenser kommunenes mulighet til å avbryte tiltak i forbindelse med planlagte prosjekt i skogen.

For øvrig slutter jeg meg til det som saksordføreren redegjorde for, der Senterpartiet og Arbeiderpartiet står sammen i innstillingen.

Asmund Kristoffersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Lars Sponheim [22:38:30]: Regjeringen Bondevik I la fram skogmeldingen, St.meld. nr.17 for 1998-99, Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren, og regjeringen Bondevik II legger fram proposisjonen om en ny skogbrukslov. Jeg er glad for at vi har fått anledning til å sikre en viktig kontinuitet i dette arbeidet. Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 tok Stortinget stilling til hvordan skogbrukspolitikken skulle være i årene som kommer. Når Stortinget i dag behandler ny skogbrukslov, er dette en oppfølging av den politikken som ble lagt til grunn, en oppfølging som etter min mening representerer en viktig milepæl i norsk skogpolitikk. Lovgivning er uttrykk for langsiktige veivalg, og dagens lov trådte i kraft for 40 år siden. Det bør være et mål for den loven som behandles i dag, at også den vil vise seg livskraftig i mange år.

Gjeldende skogbrukslov tar sikte på langsiktig ressursforvaltning. Beregninger viser at skogsektoren samlet sett har levert verdier til det norske samfunn som langt overstiger verdien av dagens oljefond. Utnytting av skogressursene har potensial for å skape større verdier enn i dag. Den nye loven må derfor ta sikte på at skogressursene og skogsektoren også framover bidrar til næringsvirksomhet og velferd for både oss og dem som kommer etter oss. Loven må følgelig ikke unødig hindre næringsvirksomhet med basis i skogressursene, men den må samtidig, i samspill med andre skogpolitiske virkemidler, sikre et fundament for helhetlig bærekraft som ivaretar både næringsmessige og miljømessige forhold. Forslaget til nye regler bygger på Stortingets merknader til skogmeldingen, og det er lagt hovedvekt på skogressursenes betydning for verdiskaping og miljø.

Jeg er glad for merknadene fra næringskomiteen viser at det også i dag er bred enighet om hovedlinjene i skogpolitikken. Jeg deler komiteens bekymring for det lave aktivitetsnivået i skogbruket, og jeg er enig med komiteen i at innpassing av miljøbestemmelser, enten dette gjøres i lov eller i forskrift, byr på vanskelige avveininger.

Jeg merker meg at det er ulike meninger i komiteen om å fastsette en slik miljøforskrift. Etter min vurdering bør loven suppleres med en miljøforskrift som danner et sikringsnett og setter minimumsrammer for miljøhensynet i virksomheten. Som det framgår av proposisjonen, skal imidlertid en slik forskrift ikke medføre nye byrder på skogeiere som aktivt følger opp skogbruksnæringens eget arbeid med miljøsertifisering. Forskriften om dette – om hjemmelen faller på plass i Odelstinget i dag – tar jeg i så fall sikte på å sende ut på høring før sommeren. Den skal ikke svekke motivasjonen for næringens frivillige miljøinnsats, og de som er tilsluttet dagens sertifiseringsordning, vil tilfredsstille kravene i denne kommende forskriften. Jeg vil også legge vekt på å få fram et nytt regelverk om skogfond, det som i gjeldende lov heter skogavgift, slik at dette kan tre i kraft fra 2006.

Jeg er, som nevnt, glad for at vi har en bred oppslutning om dagens skogpolitikk. Dette gir et godt grunnlag for langsiktig og miljøvennlig næringsvirksomhet basert på et fornybart, miljøvennlig og i mange tilfeller vakkert råstoff. Slik utnytting av ressursene vil være til beste for landet og distriktene, og for dem som driver i næringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.