Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:16:47] (ordfører for saken): I dag behandler vi endringer i lov av 11. juni 1976 om kontroll med produkter og forbrukertjenester, altså den såkalte produktkontrolloven.

Bakgrunnen for endringene er EU-parlamentets og Ministerrådets direktiv om alminnelig produktsikkerhet. Hensikten med endringene er å sikre norske næringsaktører og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse som i resten av EØS-området. Dette mener vi er gjort med den loven som i dag ligger til behandling. Men ettersom den norske loven og EU-direktivet er noe forskjellige i det de omfatter, vil jeg knytte noen kommentarer til dette.

Den norske produktkontrolloven er videre i sitt anvendelsesområde enn direktivet. Dette gjelder bl.a. hvilke produkter som omfattes av loven og direktivet. Direktivet omfatter også kun sikring mot helseskadelige virkninger, mens produktkontrolloven omfatter både helseskade og miljøforstyrrelse. Jeg vil i det følgende redegjøre for mindretallets syn, som er SVs og Arbeiderpartiets syn.

Når vi gjør endringer i norsk lov som følge av EU-direktiver, er det viktig at vi ikke svekker verken lovens bokstav eller intensjon. I dette tilfellet ligger norsk lov foran EU, og en tilpasning til EU-direktivet innebærer derfor i våre øyne en reell mulighet for at intensjonen i produktkontrolloven svekkes. Vi har registrert at departementet har tatt hensyn til innsigelser fra miljømyndighetene og har foreslått endringer som langt på vei går innsigelsene i møte.

På ett punkt mener vi imidlertid at man ikke har gått langt nok, og det gjelder informasjonsplikten. Vi har nylig endret produktkontrolloven §§ 9 og 10 som følge av den nye miljøinformasjonsloven. Disse sier at enhver på forespørsel har rett til å få informasjon om produkters risiko for miljøforstyrrelse. Samtidig lovfester informasjonsplikten informasjon om et produkts eller en tjenestes eventuelle fare for helseskade. Dette kan etter vår mening skape tvil om hvilke regler som gjelder for informasjon om miljøforstyrrende virkninger, og det kan gi et inntrykk av en nedprioritering av plikten til å informere om miljøeffekter av produkter og tjenester. Dette mener vi i så fall vil være svært uheldig. Vi tror at dette kan løses ved at informasjonsplikten om miljøforstyrrende virkninger utløses ved meldeplikt om det samme. Dette har ikke våre to partier fått flertall for i merknadene, men vi har registrert at flertallet ber departementet utrede nærmere hvordan dette kan implementeres i loven på et senere tidspunkt, og vi imøteser derfor en videre utvikling av informasjonsplikten om mulig miljøskade senere.

Utover dette har vi ingen kommentarer.

Ingjerd Schou (H) [14:19:45]: Denne proposisjonen inneholder forslag til endringer i produktkontrolloven. Endringene gjennomfører Europaparlamentets og Rådets direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet. Endringene vil sikre norske næringsaktører og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse som i resten av EØS-området.

En ny formålsbestemmelse gjør det klart at produktkontrolloven har som formål å forebygge helseskade og miljøforstyrrelse. Det stilles krav til at de som har befatning med forbrukerprodukter og forbrukertjenester, pålegges en aktsomhetsplikt og en plikt til å treffe forebyggende tiltak for å forhindre helseskade og/eller miljøforstyrrelser.

Produsenter og importører av forbrukerprodukter og eiere og ledere av virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, pålegges å gi forbrukerne relevante opplysninger som setter dem i stand til å vurdere og sikre seg mot helseskadelige virkninger som er forbundet med produktet. Det foreslås å innføre en adgang for myndighetene til å nedlegge eksportforbud for forbrukertjenester som utgjør en uakseptabel risiko for helseskade.

Terskelen for når meldeplikten til myndighetene inntrer, foreslås senket fra der produktet medfører en betydelig risiko for helseskade og miljøforstyrrelse, til der det foreligger en uakseptabel risiko for en slik virkning.

EU-direktivet omfatter kun produkters helseskadelige virkning og ikke eventuelle negative miljømessige effekter. Som en følge av dette er forslaget til ny bestemmelse om kriterier for vurdering av sikkerheten ved forbrukerprodukter og forbrukertjenester tilsvarende begrenset. Det samme er forslaget til ny bestemmelse om informasjonsplikt.

Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet ønsker å utvide disse bestemmelsene til også å omfatte produkters og tjenesters eventuelle negative miljømessige effekt. Høyre er enig i at det er et behov for dette. Når Regjeringen ikke har fremmet forslag om dette i denne omgang, skyldes det at dette reiser en rekke spørsmål som må utredes nærmere. Flertallet ber imidlertid departementet om å utrede dette, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovbestemmelse så raskt som mulig.

Negative miljømessige effekter kan ramme på tvers av landegrensene. Av den grunn hadde det vært ønskelig at dette var omfattet av direktivet, slik at hele EU-området ble omfattet av en slik informasjonsplikt. Når Sosialistisk Venstreparti i flere saker som omhandler gjennomføring av EU-direktiver, har innsigelser, finner jeg grunn til å påpeke at det er synd at Sosialistisk Venstreparti fremdeles ikke ønsker å bli medlem av EU, som jo vil være den sikreste måten å få være med og påvirke reguleringer som har konsekvenser for alle europeiske land, på.

Med dette anbefaler jeg flertallsinnstillingen.

Statsråd Odd Einar Dørum [14:23:16]: På det norske markedet finnes det som kjent flere hundre tusen ulike produkttyper og forbrukertjenester. Forbrukerne forventer at disse produktene og tjenestene har et akseptabelt sikkerhetsnivå.

I Regjeringens lovforslag presiseres pliktene som påligger næringsaktørene. Dette gjelder informasjonsplikten overfor brukere og mottakere av forbrukerprodukter og forbrukertjenester, samt plikten til å melde fra til myndighetene om farlige produkter og forbrukertjenester. Samtidig innføres helt nye plikter knyttet til meldeplikt for tiltak som næringsaktørene selv har iverksatt for å forebygge eller begrense at et forbrukerprodukt eller en forbrukertjeneste medfører risiko for forbruker. Det foreslås også krav om oppbevaring av dokumenter for sporing av forbrukerprodukter.

Endringene i produktkontrolloven gjennomfører EUs direktiv om alminnelig produktsikkerhet i norsk rett. De nye kravene i loven er således et resultat av Norges EØS-forpliktelser.

Sentralt i lovforslaget står hensynet til forbrukeren og dennes tillit til at frambudte produkter og tjenester innehar et akseptabelt sikkerhetsnivå. Samtidig skal loven bevirke at næringsaktørene gjøres kjent med hvordan dette sikkerhetsnivået kan oppnås. I lovforslaget legges det opp til at forbrukerprodukter skal anses å være sikre mot helseskadelige virkninger dersom de oppfyller kravene i harmoniserte standarder. Standardene gjør det lettere for næringsaktørene å bedømme om sikkerhetskravene i produktkontrolloven er oppfylt. En bedrift som legger harmoniserte standarder til grunn for produksjonen, er sikret markedsadgang i hele EØS-området. Standardene vil altså være et viktig hjelpemiddel ved framstilling av forbrukerprodukter, samtidig som de er med på å sikre at produktene har et akseptabelt sikkerhetsnivå.

At et forbrukerprodukt er produsert i henhold til harmoniserte standarder, utgjør ikke, og kan heller aldri utgjøre, noen garanti for at produktet er sikkert. Det kan f.eks. vise seg at standardene inneholder feil. For å ta høyde for slike situasjoner foreslås det derfor en bestemmelse som gir myndighetene anledning til å gripe inn med regulerende tiltak, til tross for at et produkt er utført i henhold til harmonisert standard. Jeg anser denne sikkerhetsklausulen som svært viktig for å sikre at fagmyndighetene fortsatt skal ha anledning til å foreta en konkret vurdering av sikkerheten ved forbrukerprodukter.

Når det gjelder produkter, legger forslaget til endringer i produktkontrolloven opp til en direkte gjennomføring av direktivet om alminnelig produktsikkerhet. Forebyggelse av miljøforstyrrelser omfattes ikke av de nye bestemmelsene. Miljøvernmyndighetene har vurdert at hensynet til miljøet allerede er godt ivaretatt gjennom dagens regelverk. En ytterligere vurdering av spørsmålet har for øvrig heller ikke vært mulig i lys av gjennomføringsfristen for direktivet.

Jeg har merket meg at justiskomiteen ønsker at produktkontrollovens formål om å forebygge skade på helse og miljø videreføres så langt det er mulig. Jeg har også merket meg at komiteen ber om at departementet snarest mulig kommer tilbake til Stortinget med et forslag til ny lovbestemmelse om aktiv informasjonsplikt som også omfatter miljøhensyn.

Det er et mål at forbrukere og andre skal kunne gjøre bevisste og informerte valg, med hensyn til både et produkts risiko for helseskade og dets miljøforstyrrende egenskaper. Miljøverndepartementet, som har ansvar for å ivareta miljøhensynene i loven, stiller seg i utgangspunktet positivt til komiteens anmodning om å utvide bestemmelsen om aktiv informasjonsplikt og vil foreta nødvendige utredninger og vurderinger av dette spørsmålet.

Miljøverndepartementet vil også vurdere om meldeplikten for selvregulerende tiltak også skal gjøres gjeldende ved melding av produkter som medfører risiko for miljøet.

Presidenten: : Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.